Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [10:02:56]: Dette dreiar seg om den såkalla slumpfiskeordninga, som er ei ordning der havfiskebåtar kan overføra restkvotar –«slumpar» – mellom båtar i ulike reiarlag. Ordninga vart etablert for å gi moglegheit til å driva eit meir rasjonelt fiske. Ein skal sleppa å gå ein ekstra tur for å ta ein liten slump av kvoten, og kan i staden la ein annan båt ta denne. Slumpfiskeordninga er regulert i forskrift om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten. Ordninga har hittil gitt høve til å overføra inntil 20 pst. av dei fleste fiskeslaga til eit anna fartøy som tilhøyrer same eigar, etter ein skjeringsdato som er sett til 1. oktober.

Næringa har tidlegare i år komme med forslag til endringar i ordninga, og viste da spesielt til utfordringane med høge bunkersprisar, noko som gjorde det ekstra naudsynt å kunna driva eit rasjonelt fiske.

Som forslagsstillarane syner til, vil auka fleksibilitet òg kunna ha gunstige verknader på miljøet, da eit meir rasjonelt fiske vil redusera utslepp av skadelege miljøgassar frå fiskeflåten.

Dette er ei sak som departementet har jobba med i lengre tid. Allereie i mars vart det sett ned ei gruppe som skulle identifisera teknologiske, logistiske og forvaltningmessige faktorar som kunne bidra til å redusera klimagassutslepp frå fiskeflåten og eit meir miljøvennleg fiske. Næringa har i samband med dette vore oppteken av at slumpfiskeordninga må justerast slik at dei tildelte kvotane kan utnyttast betre og meir effektivt.

Departementet har òg andre omsyn som dei har vore opptekne av, t.d. stabilitet i kvotefordelinga mellom dei ulike gruppene, kostnader knytte til auka omsetnad av kvotar, og dei omsyna kvotetaket i strukturordninga skal taka i vare.

Det har vore viktig å tilpassa den langsiktige flåtestrukturen i høve til det ressursgrunnlaget og kostnadsnivået fiskeflåten står framfor, samstundes som det på meir lang sikt er viktig å unngå at ulike kvoteordningar undergrev formålet med sjølve strukturordninga. Ulike alternativ har vore vurderte, men i september sende departementet ut på høyring forslag til ei enklare og forbetra slumpfiskeordning. Dei foreslåtte endringane fekk brei støtte, og endringane i ordninga vart vedtekne 17. oktober 2008, og har trede i kraft. Denne saka har derfor funne si løysing, i tråd med intensjonane i representantforslaget.

Det er ein samla komité som sluttar seg til dei endringane som no har vorte gjorde, unnateke Høgre og Framstegspartiet. Eg reknar med at dei sjølve vil gjera greie for sitt syn.

Det at me no har fått på plass ei ordning som skal føra til betre fleksibilitet og gjera fisket meir rasjonelt, lønnsamt og miljøvennleg, er veldig gledeleg. På vegner av saksordføraren, Steinar Gullvåg, legg eg med dette fram Innst. S. nr. 39 for 2008–2009, om å betra kvotefleksibiliteten for havfiskeflåten, og rår Stortinget til å støtta fleirtalet si tilråding.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:06:37]: Forrige taler redegjorde for årsaken til at forslaget ble fremmet. Det ble vel fremmet i mai i år, så det har gått en tid siden forslaget ble fremmet til det blir behandlet i salen. Siden den gang er det også kommet endringer når det gjelder slumpfiskeordningen – en endring som Regjeringen gjorde i oktober i år.

Det som er gledelig, er at vi har lyktes i å presse Regjeringen i riktig retning i denne saken. Men det også vi i Fremskrittspartiet tar opp i forslaget, er at Regjeringen burde ha muligheten til å gå lenger. Vi registrerer at næringen også ønsker denne endringen. Norges Fiskarlag ønsker det, FHL ønsker det og Innovasjon Norge ønsker det, og da er det greit at vi får fram forslaget, og så får vi votert over det i salen i dag.

Dermed tar jeg opp forslaget i innstillingen.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torbjørn Hansen (H) [10:08:09]: Gode og forutsigbare rammebetingelser for fiskeflåten er en hovedsak for Høyre i fiskeripolitikken. Selv om fiskerinæringen er viktig for å sikre «lys i husan», må fiskerne ha rammebetingelser som andre konkurranseutsatte næringer. Distriktspolitiske formål må altså ikke overskygge det faktum at fiskerinæringen, som andre næringer, må ha gode rammebetingelser for å produsere sunn mat til folket, økonomisk overskudd til eierne, skatteinntekter til samfunnet, trygge arbeidsplasser og aktivitet og bosetting langs kysten.

Situasjonen til fiskerinæringen har vært krevende. Høye drivstoffpriser og konkurranse om til dels statssubsidiert arbeidskraft har vært en del av hverdagen. NO_x-avgiften, et av Regjeringens virkelig store feilgrep på fiskeriområdet, gjorde heller ikke situasjonen bedre.

Effekten av et høyt kostnadsnivå er at fiskeriene får svekket lønnsomheten. Resultatet er at kvoter ikke blir fisket opp, og at industrien ikke får tak i det råstoffet den trenger. Antall sysselsatte i hvitfiskeindustrien har dermed gått ned med ca. 3 000 årsverk, eller 46 pst., i perioden 1995–2005. Det er selvfølgelig flere faktorer som har spilt inn, men lønnsomheten i fisket er en del av dette.

Selve reguleringen av måten fisket foregår på, er avgjørende. Dess mer effektivt fiske, dess større verdiskaping og dess mindre bruk av drivstoff. I Dagens Næringsliv 26. april kunne man lese at det stod fiskekvoter for en halv milliard kroner ufisket i 2007. Ifølge Fiskebåtredernes Forbund stod tilsvarende mengde kvoteverdier ufisket igjen etter 2005-sesongen bare når det gjaldt torsk, hyse og sei. Dette er i stor grad tapt aktivitet for fiskerinæringen og tapte muligheter for kystnæringslivet vårt.

Hvis et fartøy kan avgi en gjenstående rest av en kvote, såkalt slump, til et annet fartøy som uansett skal ut på tokt, vil man kunne spare både drivstoff og miljøutslipp. Den såkalte slumpfiskeordningen skal dermed bidra til fleksibilitet i havfiskeflåten. Dette handler om å finne gode løsninger for det praktiske fisket til havs. Ordningen har imidlertid hatt en del ganske firkantede krav som har begrenset bruken. Høyres forslag av 22. mai i år gikk derfor ut på å bedre slumpfiskeordningen, slik at fisket kunne bli mer effektivt og kvotene bedre utnyttet. Det er positivt at Regjeringen har respondert på forslaget og tilsvarende krav fra fiskerinæringen.

Endringene i slumpfiskeforskriften av 17. oktober nå i høst er, som saksordførerens talsperson konstaterte, i tråd med intensjonene i vårt forslag. Høyre støtter derfor endringene, som innebærer at

• kravet om at enbåtsrederi må inngå tre års kontrakt om samarbeid for å kunne benytte slumpfiskeordningen, blir fjernet

• enbåtsrederi gis anledning til å samarbeide med flerbåtsrederi, og omvendt

• fartøy som overfører kvote til et annet fartøy, ikke lenger må tas ut av annet fiske og

• skjæringsdatoen for slumpfiskeordningen, 1. oktober, er fjernet for alt fiske bortsett fra torsk

Videre kreves det at fartøy som avgir kvote, må ha fisket halvparten av kvoten før det fartøy som mottar kvoten, kan starte fisket. Dette kom fra Fiskarlaget og skal hindre at fartøy som ikke hadde planer om å delta i fisket, likevel skal kunne selge 20 pst. av kvoten under slumpfiskeordningen.

Komiteen har merket seg at fiskeriministeren vurderer ytterligere tiltak for å bedre kvotefleksibiliteten, bl.a. å endre kvoteåret og etablering av en kvotebank for overføring av kvote fra et år til et annet. Dette er positive skritt fra Regjeringen som vi slutter oss til.

Vi må likevel ta hensyn til at en nesten samlet fiskerinæring ved Fiskarlaget, FHL og Innovasjon Norge vil gå lenger enn Regjeringen. Det viktigste forslaget de står fast på, er å øke prosentandelen for maksimalt slumpfiske fra 20 pst. til 30 pst. Dette er et sterkt virkemiddel, da det i realiteten betyr en 50 pst. økning i forhold til dagens opplegg.

Videre mener næringen at skjæringsdatoen også må fjernes for torsk. Disse forslagene blir fremmet på nytt av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Jeg kan ikke se noen god grunn til å si nei til forslagene når signalet fra næringen er så tydelig.

Regjeringen begrunner motstanden mot 30 pst. med at dette – i motsetning til 20 pst. – ikke er en slump som ikke ville bli fisket på grunn av manglende eller marginal lønnsomhet. Jeg synes ikke denne argumentasjonen er spesielt overbevisende eller klargjørende.

Jeg tror mange fiskere kan øke lønnsomheten, spare drivstoff, øke kvoteuttaket og øke volumet til fiskeindustrien dersom denne grensen økes videre til 30 pst.

Det går et skille i norsk fiskeripolitikk mellom dem som er glad i reguleringer, og dem som er opptatt av et robust og framtidsrettet fiske med god lønnsomhet og trygge arbeidsplasser. Høyre tilhører definitivt den siste gruppen, og derfor ønsker vi ytterligere forbedringer i slumpfiskeordningen for å bedre effektiviteten og lønnsomheten i norsk fiskerinæring.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:13:14]: Slumpfiskeordninga er neppe eit tema for samtalen rundt kaffebordet i dei fleste norske heimar. Men det er eit viktig tema, for dette dreiar seg om fornuftig ressursuttak innanfor det fisket som er bestemt i kvotetildelingane. Ressursuttak betyr sjølvsagt mykje for fiskarane som er avhengige av nettopp desse ressursane for å skaffa inntekter. Men ressursuttak betyr òg ressurstilgang for fiskeindustribedrifter og for andre aktørar både i foredlings- og omsetningskjeda. Dette dreiar seg igjen om busetnad langs kysten, det at me kan ha busetnad i heile landet vårt. Dette dreiar seg om produksjon av mat, og det er eit tema som vert viktigare og viktigare, ikkje minst i eit globalt perspektiv.

Regjeringa har gjort noko, og det er positivt. Me har ikkje problem med å seia at det som er gjort, er positivt. Det har auka fleksibiliteten, men meir kan gjerast. Kristeleg Folkeparti stiller seg bak det som står i forslaget, at meir kan gjerast. For å hjelpa Regjeringa vidare på veg har me støtta forslaget både om å fjerna skjeringsdatoen også for torskekvotar og om at prosentsatsen for det som kan avgjevast, vert auka til 30 pst.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:15:02]: Venstre er glad for at Regjeringa i denne saka har gjort ei rekkje nødvendige endringar for å betre kvotefleksibiliteten i havfiskeflåten, på bakgrunn av forslaget frå Høgre.

Venstre meiner at det omfattande regelverket som fiskerinæringa ligg under, i mange tilfelle har ført til dårleg utnytting av dei tilgjengelege fiskeressursane. Det er også gledeleg at Fiskeri- og kystdepartementet vil sjå på ordningar som kvotebank og endringar i kvoteåret. Eg er klar over at å gjere endringar her kan stå i kontrast til internasjonale avtaler Noreg har inngått, men såframt endringane i kvoteåret og innføringa av ei kvotebankordning ikkje strir mot internasjonale avtaler, er Venstre positiv til slike endringar. Venstre forventar at Regjeringa vil informere Stortinget på eigna måte når utgreiinga om dette ligg føre.

Venstre står ikkje saman med resten av opposisjonen om å oppheve skjeringsdatoen og om at prosentsatsen som kan bli avgitt, blir auka til 30 pst. når det gjeld fiske etter torsk – dette fordi vi meiner at torsken er svært sårbar, og at bestanden av torsk har vore svært variabel dei siste åra. Å innføre ordningar som kan medføre eit ytterlegare overfiske av torsk og ytterlegare truge torskens eksistens, meiner Venstre er feil, og vi stør derfor Regjeringa og regjeringspartia på dette punktet.

Statsråd Helga Pedersen [10:16:49]: Regjeringen er opptatt av at regulerings- og strukturordningene for fiskeflåten legger til rette for et mest mulig effektivt, rasjonelt og miljøvennlig fiske. Etter å ha vurdert ulike løsninger kom jeg fram til at endring i slumpfiskeordningen ville kunne bidra til å oppnå dette og til å bedre kvotefleksibiliteten. Vi sendte derfor 18. september i år ut et forslag om forenkling og forbedring av slumpfiskeordningen for havfiskeflåten, i stor grad i tråd med forslagene i Dokument nr. 8-forslaget. Endringene ble vedtatt 17. oktober i år, og trådte i kraft straks.

Endringene innebærer at kravet om at enbåtsrederier må inngå treårskontrakt om samarbeid for å utnytte ordningen, faller bort, at enbåtsrederier kan samarbeide med flerbåtsrederier og omvendt, og at fartøy det overføres kvoter fra, ikke lenger må tas ut av annet fiske. Skjæringsdatoen for når slumpfiskeordningen kan tas i bruk blir fjernet, med unntak for kvoter av torsk, for Regjeringen mener at det av hensyn til tilførsel av råstoff til landindustrien også mot slutten av året er viktig å opprettholde skjæringsdatoen 1. oktober.

Endringene representerer en forbedring og forenkling av slumpfiskeordningen som næringen har etterspurt, og som bidrar til å gjøre fisket mer rasjonelt og lønnsomt. Formålet er at man skal slippe å gå på siste tur for sesongen for å ta en liten, gjenstående slump av kvoten. I stedet kan denne overføres til en annen båt. Dermed kan det samlede fisket på slike rester av flere fartøys kvoter bli mer rasjonelt. På samme måte vil slumpfiskeordningen nå gi en viss effekt på utslipp av klimagasser, og slik sett også en miljøgevinst.

Samtidig vil jeg benytte anledningen til å påpeke at reguleringssystemet bygger på at kvoter tildeles av myndighetene for fiske med det fartøy som er tildelt kvoten. Det går en grense et sted for hvor stor grad av fleksibilitet vi ønsker å ha for fiskekvoter, fordi denne fleksibiliteten også innebærer økt grad av omsettelighet for kvoter. Ønsket om å legge til rette for ytterligere fleksibilitet kan dermed støte opp mot grunnleggende prinsipper for vår fiskeripolitikk. Dette skal man være oppmerksom på når man diskuterer det som på overflaten framstår som tilforlatelige forslag til ytterligere fleksibilitet. Den overordnede politiske diskusjonen om privatisering og omsettelighet bør ikke miste sin betydning gjennom stadige små endringer som gjennomføres uten at man på noe tidspunkt tar nettopp denne overordnede politiske diskusjonen.

Jeg har for øvrig merket meg de merknadene som komiteen har, og kan opplyse at vi allerede har innført kvotefleksibilitet mellom reguleringsårene 2008 og 2009 i fisket etter norsk vårgytende sild for ringnot- og trålgruppene. Når det gjelder komiteens merknader om endring av kvoteåret, vil jeg komme tilbake til dette på egnet måte, slik komiteen ber om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:19:54]: Jeg er glad for at Regjeringen har gjort endringer i denne saken tidligere. Det er vel og bra.

Nå er det slik at deler av opposisjonen har fremmet et forslag for å bedre ordningen ytterligere. Der har vi også fått støtte fra FHL, Norges Fiskarlag og Innovasjon Norge, for å nevne noen. Det er altså et bredt ønske i næringen om å foreta disse endringene.

Statsråden var for så vidt litt inne på argumentasjonen i sitt innlegg for ikke å foreta denne endringen, men jeg kan stille spørsmålet: Hvorfor lytter ikke statsråden mer til næringen og de ønskene som næringen og organisasjonene kommer med? For også de tenker helhet i fiskeripolitikk og fiskeriforvaltning.

Statsråd Helga Pedersen [10:20:57]: I denne saken må man veie hensynet til ytterligere fleksibilitet opp mot andre hensyn som vi også skal ta i fiskeripolitikken.

Når det gjelder forslaget fra opposisjonen om å øke slumpfiskekvoter fra 20 pst. til 30 pst., mener vi at da er det ikke lenger snakk om en slumpfiskeordning. Utgangspunktet for slumpfiskeordningen og de endringene Regjeringen har foretatt, er nettopp at man på en lettvint måte skal ta restene av kvoter i stedet for at de blir stående ufisket, eller i stedet for at de blir tatt med en veldig høy kostnad både i form av kroner og i form av klimautslipp. 30 pst. er en tredjedel av kvoten. Da snakker vi ikke lenger om slumper, men om økt omsettelighet i kjøp og salg av kvoter. Den retningen ønsker ikke Regjeringen og regjeringspartiene å gå i.

Torbjørn Hansen (H) [10:21:56]: Vi har allerede skrytt av Regjeringens nye forskrift, så det trenger vi ikke gjenta. Nå er det forskjellen mellom opposisjonen og posisjonen som er temaet, disse 20 pst. og 30 pst.

Vi hørte i sted at Venstre argumenterte med at en slik økning ville føre til ytterligere overfiske, men jeg registrerer at statsråden her argumenterer på en annen måte, at 30 pst. ikke lenger er en slump, og at det støter borti viktige andre hensyn.

For Høyre er det et viktig hensyn at næringen er ganske tydelig og samlet i dette ønsket om å øke fleksibiliteten. Det kunne vært interessant å høre statsrådens oppfatning av hvilke praktiske konsekvenser det ville få å øke slumpfiskeandelen fra 20 pst. til 30 pst., og litt om hvilke andre hensyn statsråden mener er så viktige at man ikke kan gå inn for en slik ordning som hele næringen ønsker.

Statsråd Helga Pedersen [10:22:53]: Som jeg nettopp har gjort rede for, mener Regjeringen at 30 pst. ikke dreier seg om rester. Det er faktisk snakk om en tredjedel av kvoten.

La meg også kommentere den diskusjonen som har vært rundt skjæringsdatoen 1. oktober, og hvorfor vi har valgt å beholde den. Det har sammenheng med at fiskeindustrien ønsker tilgang på fersk fisk hele året, og vi ønsker å sikre at det kommer fisk på land også i løpet av høsten.

Når man snakker om fiskerinæringen, må man også høre på hva arbeidstakerne her sier. Fra Sjømannsforbundets side har man vært opptatt av at en økt omsettelighet, det å øke prosenten fra 20 til 30, betyr at mannskapet risikerer å miste lottinntekter. Det ligger også til grunn for de vurderingene som Regjeringen har gjort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.