Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen

• statsråd Bjarne Håkon Hanssen

• statsråd Terje Riis-Johansen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:03:03]: Jeg vil få lov til å stille et spørsmål til helse- og omsorgsministeren.

I disse dager sitter landets kommunepolitikere og skal vedta budsjetter i sine respektive kommuner. Nesten daglig får vi oppslag om at de samme kommunene må kutte i sine pleie- og omsorgstjenester grunnet dårlig økonomi. Det er forslag om redusert bemanning, avhjemling av sykehjemsavdelinger etc. I tillegg til dette advares det nå også mot hvilke konsekvenser finanskrisen vil kunne få for Kommune-Norge og dermed for tilbudet innenfor pleie- og omsorgstjenesten, som sammen med skolen tar den største delen av kommunebudsjettene. Dette får en konsekvens som følge av at vi nå ligger an til å få en betydelig lavere skatteinngang, samtidig som høyere utgifter til sosialhjelp vil slå inn for kommunene.

Dette gir grunn til bekymring. Mitt spørsmål til statsråden blir da følgende: Hva vil statsråden foreta seg, gjerne i samarbeid med kommunal- og regionalministeren, for å sikre at pleie- og omsorgssektoren i kommunene får det løftet som både er nødvendig, og er lovet fra Regjeringens side? Eller vil man også på dette området bare følge situasjonen nøye?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:04:38]: I det budsjettet som skal vedtas nå snart, har kommunesektoren fått et betydelig løft fra Regjeringen. Min opplevelse er at kommunepolitikerne rundt omkring i de norske kommunene er opptatt av å prioritere helse- og sosialsektoren, og særlig pleie- og omsorgssektoren.

Så tror jeg situasjonen er forskjellig i ulike kommuner, og derfor er det all grunn til å være observant, som representanten Nesvik sier. Nå gjenstår det å se hvilke utslag finanskrisen vil ha på det samlede økonomiske opplegget i året som kommer. Regjeringens strategi er at vi følger situasjonen, som Nesvik var inne på, følger med på det som skjer, observerer utviklingen. Det er klart at Regjeringen hele tiden har en beredskap for å møte en negativ utvikling med aktive tiltak. Det har vi dokumentert så langt med tiltak overfor bankene, tiltak overfor eksportindustrien, og vi har selvfølgelig også på agendaen å følge situasjonen og utviklingen i kommunene.

I løpet de årene den nåværende regjeringen har styrt Norge, har vi hatt en betydelig vekst i antallet ansatte i pleie- og omsorgssektoren, og jeg er ganske sikker på at når vi er ferdig med 2008, vil vi se at vi ligger langt over det som var utgangspunktet for denne fireårsperioden, altså 10 000 nye årsverk. Jeg tror vi kan få en årsverksvekst i pleie- og omsorgssektoren også i 2009, men vi må følge med på konsekvensene av finanskrisen, slik at man eventuelt kan korrigere dersom finanskrisen fører til at utviklingen ikke går i den retningen kommunene og vi ønsker oss.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:06:35]: I Kommunal Rapport 27. august 2008 kunne vi lese om en diskusjon om hvorvidt Regjeringens tall om nye hender innenfor pleie- og omsorgssektoren er korrekte. Statsministeren har selv sagt at man overoppfyller målet om 10 000 nye hender i sektoren, mens KS selv henviser til at i henhold til de tall de har når de ser gjennom sitt lønns- og personalregister – det er der vi ser hvem som jobber i kommunene våre – er det 7 300 nye som har kommet til.

Hvordan vil statsråden da framlegge dokumentasjon på at det er 10 000, slik det hevdes, mens KS, som fører lønns- og personalregister, i sine dokumenter henviser til 7 300?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:07:27]: Man skulle egentlig tro at det skulle være mulig å telle dette på en fornuftig måte, men det viser seg gjentatte ganger i norsk samfunnsdebatt at noe av det vi diskuterer aller mest, er tall og størrelser – hvor mye, av hva, når?

Jeg mener at vi etter hvert har ganske gode tradisjoner i Norge for å prøve å finne noen uavhengige aktører som har stor faglig tyngde, og som vi kan ha tillit til beregninger fra. De tallene som gjør at jeg opererer med 11 000 årsverk i pleie- og omsorgssektoren, er tall fra Statistisk sentralbyrå. Jeg vet ikke om det er sånn at Fremskrittspartiet mener at Statistisk sentralbyrå ikke kan regne, men jeg har jo sett at eksempler fra Statistisk sentralbyrå har blitt brukt ivrig av partiet i andre sammenhenger. Det er dette som er utgangspunktet for mitt anslag.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Inge Lønning.

Inge Lønning (H) [10:08:42]: Før valgkampen i 2005 krevde Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann – han het tilfeldigvis Bjarne Håkon Hanssen – en dobling av antall legeårsverk i norske sykehjem, og han forlangte en nasjonal minstestandard.

Det første Arbeiderpartiet gjorde etter at man overtok regjeringsmakten, var å glemme kravet om nasjonal minstestandard og senke ambisjonene til 50 pst. økning. Nå viser statistikken at i løpet av de tre første årene av regjeringsperioden har økningen vært 16 pst. Ambisjonsnivået er altså senket med 84 pst., fra 100 pst. til 16 pst. – og dette er rimelig enkel regning.

Hva akter statsråden å gjøre det siste året for å komme i nærheten av det man lovet velgerne i 2005 når det gjelder en forsvarlig legedekning i norske sykehjem?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:09:47]: Hvis jeg skal bruke representanten Lønnings tall, har denne regjeringen levert 16 pst. bedre legedekning i sykehjemmene enn det den forrige regjeringen gjorde, da Høyre styrte helsepolitikken. I så måte har vi i hvert fall greid å gjøre det bedre enn det Høyre gjorde.

Jeg er enig med representanten Lønning i at det er ingen tvil om at både legedekningen i norske sykehjem – og legedekningen i norske kommuner generelt – og fagligheten i kommunehelsetjenesten er for dårlig.

Som representanten Lønning er vel kjent med, jobber jeg nå for tiden under høytrykk med en samhandlingsreform. Denne samhandlingsreformen får mer og mer karakter av en stor og omfattende kommunehelsereform, der jeg ser behovet for å styrke kommunehelsetjenester i forhold til legedekning i sykehjem, i forhold til psykisk helsevern og i forhold til rus – forebyggende arbeid på et bredt område. I april vil jeg komme med et forslag på dette området.

Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:11:00]: Det er riktig at kommunene i disse dager signaliserer kutt i antall stillinger, bl.a. i eldreomsorgen, og de ser for seg langt lavere skatteinntekter enn det som Regjeringen har lagt opp til i sitt budsjett. De eldre trenger i dag langt flere sykehjemsplasser enn de 1 000 plassene Regjeringen vil gi stimuleringstilskudd til neste år. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett 3 000 sykehjemsplasser neste år. Jeg ser med bekymring på en situasjon i landets kommuner der man ser ut til å måtte kutte i viktige velferdsgoder.

Helseministeren sier som svar til representanten Nesvik at situasjonen er forskjellig i de ulike kommuner, og at Regjeringen skal følge med, men det gir jo ingen forutsigbarhet, og det tar tid å bygge sykehjemsplasser.

Så mitt spørsmål er om helseministeren vil bidra til at Regjeringen garanterer for skatteinntektene i budsjettforslaget som de selv har lagt fram, slik Kristelig Folkeparti har tatt til orde for.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:12:02]: Med all respekt velger helseministeren ikke å kommentere Regjeringens politikk med hensyn til kommuneøkonomien og hvilken profil Regjeringen skal ha på skatteopplegget for kommunene. Det er det andre statsråder som har ansvaret for, og jeg vil ikke uttale meg om disse temaene på deres vegne fra Stortingets talerstol.

Men jeg kan kommentere spørsmålet om utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i kommunene. Det er slik at vi har en tilsagnsramme på 1 000 plasser i år og en tilsagnsramme på 1 000 plasser neste år. Det betyr at i året som kommer, skal det i Kommune-Norge bygges et betydelig antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser, for man får utslag både fra tilsagnsrammen i år og i fjor. Så får vi fortløpende vurdere om det er nok

Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:13:13]: Regjeringa har hatt ganske høg sigarføring og sagt at kommuneøkonomien og eldreomsorga skal skine. Det har skapt skyhøge forventningar hos lokalpolitikarar og ikkje minst i befolkninga.

Kvardagen ute i kommunane skin lite for tida. I alle aviser vi les kvar dag, er det kutt og nedskjeringar som er melodien.

Mitt spørsmål til statsråden er: Ser ikkje statsråden at det skaper problem når det ikkje i det heile er samsvar mellom det biletet Regjeringa teiknar, og den faktiske kvardagen som kommunepolitikarane opplever?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:14:02]: Jeg mener at jeg selv prøver å bidra til et veldig nøkternt bilde av situasjonen i helsetjenesten generelt og i kommunehelsetjenesten spesielt. Jeg er veldig klar på at kommunehelsetjenesten har klare mangler, og at det er mye som skal gjøres for at vi kan være fornøyd med en samlet kommunehelsetjeneste, inkludert pleie- og omsorgssektoren.

Vi har ført en politikk som har ført til at det er 11 000 flere som jobber i pleie- og omsorgstjenesten i Norge i dag enn det var da vi tok over. Ser vi på utviklingen i forrige periode, da Venstre satt i regjering, var det knapt nok årsverksvekst i det hele tatt. Da er det ganske naturlig, synes jeg, at Regjeringen sier at det kan godt hende at det trengs enda flere årsverk, men det faktum at 11 000 flere jobber der, er faktisk et ganske viktig bidrag. Bare lønnsutgiftene til de 11 000 nærmer seg vel 5 milliarder kr. Så det er et godt bidrag, men det har ikke ført oss i mål.

Presidenten: Vigdis Giltun – til oppfølgingsspørsmål

Vigdis Giltun (FrP) [10:15:13]: Jeg er opptatt av dagens situasjon ute i Kommune-Norge. Dagens situasjon tilsier at det er planlagt veldig mange kutt i året som kommer. Når statsråden sier at han er klar over de store manglene som allerede er der, er det grunn til alvorlig bekymring.

Så vil jeg tilbake til sykehjemsplassene og byggingen av omsorgsboliger som ble nevnt. Fremskrittspartiet har også lagt inn 3 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i neste års budsjett, tre ganger så mange som Regjeringen.

I løpet av en periode på tre måneder i sommer kom det 2 800 søknader fra kommunene, fra alle fylkene i landet, om å få mulighet til å bygge med tilskudd. Da kan det ikke være bra nok at Regjeringen svarer: Ja, tusen av dere skal få et ja. Vi vet ikke hvor mange søknader som er inne nå, men det er kanskje doblet igjen. Ser ikke statsråden at det allerede nå er på tide å justere tallet opp og sørge for å få hjulene i gang og bygge, slik at kommunene kan tilby innbyggerne det de mener er riktig, og eldre og pleietrengende kan få et ordentlig botilbud?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:16:18]: Det som ikke overrasket meg da jeg så Fremskrittspartiets forslag til alternativt budsjett, var at man foreslo å bevilge mer enn Regjeringen. Det ville vel ha skjedd uavhengig av hva Regjeringen hadde foreslått.

Som jeg sier: Når det gjelder spørsmålet om antallet omsorgsboliger og sykehjemsplasser, har vi i utgangspunktet en målsetting om at vi, så vidt jeg husker, skal bygge 12 000 enheter fram til 2015. Den ambisjonen står fast. Så skal vi fortløpende vurdere om behovet er større enn de 12 000. Regjeringen har kommet i gang på den måten at vi har en tilsagnsramme i år på 1 000 og en tilsagnsramme for neste år på 1 000. Det mener vi er en god igangsetting, og så vil vi fortløpende vurdere situasjonen med sikte på at vi i 2015 skal nå de målsettingene som er skissert i omsorgsmeldingen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Jan Petersen (H) [10:17:30]: Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.

Et moderne forsvar er helt avhengig av en sterk IKT-sektor. Stortinget har drøftet dette mange ganger og har vært veldig tydelig. Stortinget ønsker et samlet miljø for IKT-sektoren. Det medfører også ledelse. Dette miljøet er lagt til Jørstadmoen, og ledelsen er definert veldig tydelig i den instruksen som er gitt til lederen. De skal stå for en helhetlig styring og ledelse av Forsvarets informasjonsinfrastruktur, og de skal stå for en helhetlig utvikling av Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Dette ble bekreftet av Stortinget i juni i år ved behandlingen av langtidsprogrammet.

Finlesing av budsjettet, og ikke minst det man leser i diverse avisoppslag, tyder på at statsråden arbeider med planer som er i strid med Stortingets klare oppfatning, ved at det bygges opp parallelle strukturer til det jeg viste til, i Oslo. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor arbeider statsråden med planer som er i strid med Stortingets klart uttrykte vilje?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:18:58]: Det arbeides ikke med noe annet enn det som er sagt, både i langtidsplanen og det det er orientert om i St.prp. nr. 1, nemlig at vi skal samle all IKT-virksomhet i Forsvaret under én sjef, INI, som ikke er opprettet ennå, men som kommer til å bli opprettet. Det har vært slik at det kompetansesenteret som det vises til, på Jørstadmoen, ble opprettet i forbindelse med St.prp. nr. 42 for 2003–2004.

Det har vært en veldig stor suksess, for det står for en viktig del av den IKT-virksomheten som hører til den operative virksomheten i Forsvaret – infrastruktur og samband i forbindelse med det som er viktig for forsvarsgrenene.

Men det dreier seg ikke om all IKT-virksomhet i Forsvaret. Det dreier seg om det som hører til det operative. Alt som går på det administrative, de vanlige administrative systemene som vi alle bruker til daglig, som mail-systemer – all den infrastrukturen – hører inn under FLO. Av de stillingene som nå blir lagt under en ny sjef, INI, som vil bli ca. 1 200–1 300 stillinger, hører 285 til FK KKIS-miljøet på Jørstadmoen og skal fremdeles gjøre det. Det skal ikke tas en eneste stilling fra Jørstadmoen. Jørstadmoen og det miljøet skal opprettholdes. Det skal virke som det gjør. Det har også noen satellitter rundt om i Norge, som det fremdeles skal ha. Tvert imot er det slik at i dag rapporterer dette miljøet inn til sjef Fellesstab i Forsvarsstaben. Nå vil det bli rapportert til en sjef, INI, som skal være overordnet all IKT-virksomhet i Forsvaret.

Jan Petersen (H) [10:21:02]: Det er helt åpenbart at statsråden ikke forholder seg til Stortingets ønske. Det er også tydelig at ledelsen av virksomheten skulle ligge på Jørstadmoen, ifølge denne ideen om en samlet ledelse. Når Stortinget bruker ordet «samlet», mener Stortinget samlet. Da er mitt spørsmål: Hva tror statsråden at Stortinget har ment når man har brukt ordet «samlet».

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:21:30]: Jeg kan jo bare vise til hva som står i merknaden som ble skrevet i innstillingen til St.prp. nr. 42 for 2003–2004, hvor det står:

«Komiteen har merket seg at det foreslås opprettet et kompetansesenter for Forsvarets kommandokontroll- og informasjonssystemer.»

Det er de systemene som dreier seg om den operative virksomheten i Forsvaret. Det dreier seg ikke om administrative systemer, økonomisystemer og den type virksomhet – alt det som har ligget under FLO IKT i disse årene. Det som nå skal skje, er at ingenting skal tas fra Jørstadmoen. De skal ha sitt fagområde, som er svært viktig for at fly, fregatter og stridsvogner skal kunne snakke sammen. Men her skal alt underordnes én sjef, i stedet for at det, som i dag, rapporteres til en sjef Fellesstab. Det blir ingen endring, verken i kompetansemiljø, stillinger på Jørstadmoen eller nivået som denne organisasjonen er på.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Per Ove Width.

Per Ove Width (FrP) [10:22:46]: Til tross for det statsråden har sagt i dag, mener jeg at dette kan være et eksempel, et stygt eksempel, på at Forsvarets ledelse tar seg til rette på tross av stortingsvedtak, eller foretar f.eks. flyttinger uten å ha et stortingsvedtak i ryggen. Jeg er redd dette som er avdekket, kan utløse flere lignende eksempler i tiden som kommer. Jeg bør ikke gå lenger enn til mitt eget fylke, hvor Befalsskolen for Sjøforsvaret stille og rolig forsvant fra Horten for en god tid tilbake. Vedtaket om flytting ble fattet i forbindelse med langtidsproposisjonen i juni i år. Da var skolen allerede forsvunnet til Bergen, nesten i nattens mulm og mørke.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Gjøres dette med statsrådens vitende og vilje? Er dette vanlig praksis, eller har hun ikke oversikt over hva forsvarsledelsen driver med?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:23:39]: Jeg har oversikt over de flyttinger som det ble snakket om, og de endringer i organisasjonen som gjøres. Men det er ingen flyttinger som foregår som Stortinget ikke er orientert om. Befalsskolen ble ikke flyttet før langtidsplanen ble vedtatt. Befalsskolen ble endret i sin form, fordi veldig mye av virksomheten gikk på å operere på et seilskip istedenfor å være lokalisert på land, som den var tidligere.

Når det gjelder det kompetansemiljøet som er på Jørstadmoen, og den delen av IT-miljøet, utgjør det i underkant av 300 stillinger av de totalt 1 200–1 300 som vil komme inn under en sjef INI. Det ligger helt klart spesifikt i det som ble opprettet i 2003–2004, hvilken del av IKT-virksomheten det gjelder. Det er en stor og viktig del for den operative delen av Forsvaret, noe som vi overhodet verken kan unnvære eller unnlate å bygge på og styrke. Det er helt spesifikt hva det er.

Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:24:50]: Et enstemmig storting har i to langtidsplaner vedtatt å samle Forsvarets IKT-miljøer på Jørstadmoen. Forsvarsministeren sier nå at ingenting flyttes. Nei, men det brytes opp, forsvarsminister.

Mitt spørsmål er følgende: Er forsvarsministeren uenig i at ledelsen av INI-funksjonene har skjedd fra Jørstadmoen fra høsten 2004? Eventuelt hva slags dokumentasjon foreligger som viser at disse funksjonene har vært lokalisert andre steder?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:25:29]: Det har ikke vært en samling av alle typer av IKT-virksomhet i Forsvaret, men det har vært en samling av et kompetansemiljø innenfor den operative del av Forsvaret. Det har vært på Jørstadmoen. Det skal være på Jørstadmoen. Dette miljøet har rapportert til sjef Fellesstab i Forsvarsstaben i Oslo. Det skal nå rapportere til sjef INI, som skal ha hele IKT-virksomheten i Forsvaret, også den som hører til de administrative systemene, bl.a. drift i FLO.

IKT-virksomheten i Forsvaret er fordelt over hele landet. Den kan ikke være bare på ett sted. For eksempel er driftsmiljøet helt avhengig av at den er lokalisert alle steder hvor Forsvaret har en base.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:26:21]: Forsvarskomiteen sier i forbindelse med langtidsplanen:

«Komiteen er opptatt av at man på denne måten i størst mulig grad samler IKT-ressursene i Forsvaret.»

Man viser til Jørstadmoen.

Videre heter det i instruks for sjefen for Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer:

«Sjefen er forsvarssjefens rådgiver innen Forsvarets informasjonsinfrastruktur og er på vegne av forsvarssjefen utøvende myndighet innen sitt ansvarsområde.»

Det handler i grunnen ikke om hvorvidt man skal ta noe fra Jørstadmoen. Det handler om hvorvidt man på andre områder nå bygger opp aktiviteter, slik at man i neste runde, når noen kommer med en omkamp, plukker Jørstadmoen. Jeg skulle gjerne sette ord på min uro. Jeg skal ikke snakke på vegne av andre. Vi som kjenner Stortinget, vet at forsvarssjefen er en meget intelligent og pågående forsvarssjef, men han har også en betydelig evne til omkamper. Vi vil gjerne vite at det er forsvarsministeren som styrer dette, og ikke forsvarssjefen. Vi vil gjerne vite at det ikke er forsvarssjefens evne til omkamper, på intelligent og lojalt vis, som i praksis undergraver Stortingets vedtak. Vi vil vite at forsvarsministeren følger opp Stortingets vedtak, slik at vi kan stole på at Jørstadmoen blir det kraftsenteret som det er ment å være.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:27:26]: Selvsagt skal Stortinget stole på at forsvarsministeren følger opp Stortingets vedtak. Det ser jeg som selvsagt, og det skal jeg sette min ære i å gjøre.

Her er det altså snakk om et miljø som er svært viktig, og som har et viktig kompetansemiljø for den operative delen av Forsvaret. Men det dreier seg ikke om alle arbeidsplasser. Man kan jo bare se på tallet, så ser man det. FK KKIS, altså miljøet på Jørstadmoen, som vi selv i vår langtidsplan har gått inn for å videreføre, består totalt sett av 285 stillinger. De aller fleste er på Jørstadmoen, men noen er også i andre deler av landet, fordi det er helt nødvendig å ha den type stillinger der. I tillegg har f.eks. FLO mange hundre driftsstillinger. Totalt skal det inn i den nye organisasjonen ca. 1 200–1 300 mennesker. Antallet stillinger på Jørstadmoen skal ikke reduseres, for vi trenger nettopp en styrking og en rendyrking av det miljøet som er så avgjørende for Forsvarets operative virksomhet.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:28:38]: Jeg hører forsvarsministeren til stadighet kommer tilbake til antallet stillinger på Jørstadmoen. Det er i virkeligheten ikke det dette handler om.

Det det handler om, er den historie som vi nå har sett når det gjelder Jørstadmoen, og hva som åpenbart har vært de sterke interesser i Forsvaret for å flytte virksomhet tilbake til Oslo. Det handler om den tillit man har til de politiske prosessene, at de henger sammen med det som Forsvaret i virkeligheten gjennomfører.

Vi har sittet med en sterk følelse av at forsvarssjefen har hatt ønsker om nye omkamper om Jørstadmoen, og vi har sett tilløp til det. Når vi da ved første korsvei, nemlig i forbindelse med budsjettet, etter behandlingen av denne saken i juni ser at det dukker opp en sak hvor det er en åpenbar forskjellig forståelse av innholdet, er ikke det særlig tillitskapende. Kan vi vente nye omkamper om Jørstadmoen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:29:43]: Jeg la merke til at representanten brukte ordene «sterk følelse». «Sterk følelse» er ikke det samme som å vite eller ikke vite at man har en historie generelt om å flytte fra distriktet eller fra andre deler av landet og inn til Oslo. Jeg har tvert imot prøvd å stå for det motsatte. Men jeg kan altså ikke dele opp et kompetansemiljø mer enn det er delt opp i dag. Det er viktig at vi også innenfor dette området får samlet miljøene.

Det betyr ikke at vi endrer miljøet på Jørstadmoen. FK KKIS har i dag 285 stillinger fordelt mest på Jørstadmoen, men også på andre deler av landet. Det skal de fortsatt ha. Ikke én av de stillingene skal flyttes til Oslo.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:30:42]: Vår tids største utfordring er global oppvarming, så mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Siden den rød-grønne regjeringen tiltrådte, har vi hatt tre olje- og energiministre. De nye ministerne har skrinlagt forgjengernes prosjekter. Den siste skrinleggingen var energimeldingen. Resultatet av skrinlegging og statsrådsskifte er en total stillstand i utvikling og utbygging av fornybar energi i Norge. Statsbudsjettet for 2009 endrer ikke på dette bildet.

Norge har pr. i dag Europas dårligste rammebetingelser for utbygging av fornybar energi. Investorene rømmer landet. De investerer i Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland, bare for å nevne noen land. Spørsmålet vi må stille oss, er: Hvorfor gjør de dette? De gjør det vel, som de sier selv, fordi de finner det mer lønnsomt å investere i disse landene. Senest i går snakket jeg med en stor industrileder som vurderer å satse stort i Storbritannia. Enovas storsatsing fra Regjeringens side endrer heller ikke på dette bildet.

Men så er det slik at verden trenger mer energi, og den må være fornybar. Dessverre er ikke Norge med på å dra dette lasset. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa at det er typisk norsk å være god. Nå tror jeg vi kan skrive det om og si at det er typisk norsk å stå helt i ro. Til tross for dette har Regjeringen et mål om at Norge skal være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi.

Mitt spørsmål blir så enkelt: Mener statsråden at Norge er ledende når det gjelder utvikling og utbygging av fornybar energi i Norge?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:32:36]: Jeg kunne svart veldig enkelt på det og sagt ja. Men for å utdype det noe vil jeg først starte med den faktiske situasjonen.

Vi har en stor debatt i Europa, og EU har satt seg et mål om at andelen fornybar energi skal være 20 pst. i 2020. Det betyr en 80 pst. fossil andel. Norge har i dag en fossil andel på 40 pst. og en fornybar andel på 60 pst. Norge er det ledende landet i Europa på fornybar energi, men det er ikke nok. Jeg er helt enig med representanten i at vi må videre for å løse klimautfordringene.

Én av løsningene er å bygge ut mer fornybar energi. Derfor bruker vi mer penger på Enova enn noen gang tidligere – mye mer penger på Enova enn det f.eks. den forrige regjering gjorde. I år har Enova bortimot 2 milliarder kr til disposisjon, og det legges opp til å tilføre nye 1,4 milliarder kr til Enova neste år. Enova er Regjeringas viktigste virkemiddel for å få ny energi opp og fram.

For å ta noen eksempler: Når det gjelder varme, som er et betydelig område innenfor fornybarsatsinga, har altså investeringene, som er initiert gjennom Enova-systemet, snart passert 8 milliarder kr i løpet av de siste årene. Så det satses mye. Det bygges mye for å få fornybar varme fram til husholdningene i Norge.

Når det gjelder vind, har det i år vært flere søknader til Enova. Enova har bortimot 1 milliard kr til disposisjon for å bygge ut vind. Jeg er i gang med å lage et regelverk for offshore vind, som jeg mener er det nye, store, hvor vi virkelig kan ta det store skrittet for å få en ny, stor fornybar energikilde på plass.

For øvrig tror jeg det er bra at norske selskaper engasjerer seg i utvikling av fornybar energi i andre land.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:34:31]: Statsråden snakker om Enova som Regjeringens viktigste redskap. Men det hjelper ikke med viktige redskap når det ikke fører til utbygging. Hvis vi ser på NVEs liste over konsesjoner på vindkraft, er det like mange som har fått konsesjon, og som ikke starter å bygge, som det er som har fått konsesjon, og som starter å bygge. Det bør være tankevekkende med vårt vindkart! For vi kan være Europas fornybare batteri i Norge, med våre fornybare ressurser. Men vi er altså en sinke når det gjelder utbygging på fornybarområdet.

Finanskrisen som vi nå står oppe i med begge beina, åpner for nye muligheter for å investere på fornybar energi. Spørsmålet er om vi vil bruke denne muligheten som nå åpner seg.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Hva vil han gjøre det kommende året for å sette fart på utbyggingen av vindkraft, bølgekraft, småkraft, saltkraft og solenergi i Norge?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:35:36]: Det konkrete svaret på spørsmålet er å bruke penger på Enova. Det er det selskapet, den institusjonen, vi bruker for å få de nye prosjektene opp å stå.

Jeg brukte et eksempel som tydeligvis ikke nådde fram til representanten Holten Hjemdal når det gjelder hva som skjer på varme, som er en formidabel satsing og endring. Når det gjelder vind, har vi gjort endringer. Det er helt korrekt, som representanten sier, at det har vært få vindprosjekter som har kommet opp å stå. Nettopp derfor ble taket på støtten i prosent av investeringsbudsjettet til vindkraftselskapene endret nå i år. Enova har vært ute i markedet og snakket med selskapene, og har fått informasjon om hva som må til for å få investeringsstøtten mer relevant for å få prosjektene opp å stå. Begrensninga på 25 pst. er tatt bort. Det betyr at de søknadene som nå blir vurdert av Enova, blir vurdert etter andre kriterier enn det som har vært gjort tidligere. Vi skal få til mer på vind, men vi må heller ikke glemme det som skjer på småkraft, og det som skjer på varme.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.

Presidenten vil opplyse at det er lov å svare kun ja eller nei på spørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:36:52]: Alle bransjeorganisasjonene i energibransjen sier at Regjeringens virkemiddel ikke er tilpasset Regjeringens mål. Regnskapet for påbegynte kraftprosjekt under denne regjeringen viser det. Det er svært få nye prosjekter som er igangsatt av denne regjeringen. Bransjen er derimot svært villig til å investere, noen de mange hundre prosjektene som ligger på venteliste, viser. Men de venter på rammebetingelser som fungerer, og de påpeker at Regjeringen stadig velger feil system. Vindkraftbransjen er et eksempel. På tre år har vindkraftbransjen hatt tre ulike systemer å forholde seg til. Det gir ikke tillit.

Grønne sertifikater er det foretrukne støttesystemet for bransjen, men Regjeringen har ikke der klart å levere og skylder på svenskene. Men svenskene sier at det er Norge, ved å være uklar om hva slags ordning en ønsker, som ikke kommer gjennom, bl.a. fordi Regjeringen sier at småkraftverk ikke skal være med i støttesystemet.

Vil Regjeringen inkludere småkraftverk i et grønt sertifikatmarked?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:37:57]: Når det gjelder forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater, ber jeg om forståelse for at vi fører de forhandlingene med Sverige nå, med sikte på å få fram gode løsninger. Vi har sagt i de forhandlingene som så langt er ført, at etter at EUs fornybardirektiv er på plass, skal vi få på plass et rammeverk for det norsk-svenske samarbeidet. Målet er å ha det på plass i oktober 2009, og det jobber vi etter. Vi var seinest i kontakt og hadde møte med svenske myndigheter for kort tid tilbake om det. Jeg tror at vi skal få på plass et grønt sertifikatmarked, men vi snakker om å integrere to energimarkeder som er ganske ulike i sin form, så det er ikke noe «quick fix» for dette – det er en krevende prosess som skal gås.

Når det så gjelder ulike støttesystemer som er krevende for industrien å forholde seg til, mener jeg at nettopp det er en veldig god grunn til nå å satse på investeringsstøtte, som vi har gjort de siste årene. Det er forutsigbart, og det gir muligheter til å tilpasse (presidenten avbryter) …

Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [10:39:11]: Svaret er Enova, hva var spørsmålet? synes å være Regjeringens autopilotsvar på disse meget viktige spørsmålene som er stilt her i dag. Bare for å gjenta spørsmålet: Når skal det gå opp for Regjeringen at Norges beste krefter – de med kapital, kunnskap og engasjement – på grunn av manglende rammevilkår i Norge heller velger å investere sine krefter, sine penger og sin kunnskap i utlandet på fornybarsektoren? Når skal det gå opp for dagens regjering at manglende rammevilkår her hjemme går ut over satsing hjemme, men selvfølgelig gleder Storbritannia, Tyskland og andre nasjoner?

Det Regjeringen har levert på dette området av politikk, er fire sider i form av en stortingsmelding. Tar vi godt i, har man altså levert én side pr. år. Skjønner ikke statsråden nå at det er på tide at det skapes rammevilkår i Norge som gjør at en kan levere på disse områdene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:40:13]: Punkt 1: De rammevilkårene som nå gis til fornybarbransjen i Norge, er mye bedre enn hva de var da denne regjeringa tok over. Det bevilges mye mer penger til støtte til fornybarprosjekter. Vi ser også at vi særlig på varmesida får opp prosjekter i en helt annen størrelsesorden enn tidligere.

Punkt 2: Jeg er litt overrasket over representanten Kristiansens bagatellisering av det at vi faktisk satser på fornybarprosjekter, f.eks. på den andre sida av grensa mellom Norge og England. Jeg mener at det å ha et selskap som f.eks. Statkraft, som er Europas største på fornybar energi, gir både en mulighet og et ansvar for å være i det europeiske markedet og utnytte og utvikle den fornybare energien. Storbritannia har en fornybarandel på 2 pst., så det at det iverksettes vindkraftprosjekter også på engelsk side av Nordsjøen, er veldig bra med hensyn til å nå de klimamålene vi har satt oss.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:41:24]: Denne runden i Stortinget bekrefter det som mange opplever som et stort problem i norsk energipolitikk, at vi har en selvtilfreds statsråd som mangler energi, handlekraft og den nødvendige viljen. Det er feil når han sier at den forrige regjering hadde et mindre kraftfullt opplegg når det gjelder fornybar energi. Deres alternativ var grønne sertifikater, som ville kanalisert mye mer ressurser til dette området.

Energimeldingen er nå avlyst og skrinlagt fordi intern uenighet i Regjeringen gjør at en ikke kommer av flekken. Miljøbevegelsen, energibransjen og en samlet opposisjon kritiserer nå Regjeringen for stillstand og handlingslammelse på dette viktige området. Har ikke statsråden i det hele tatt forståelse for denne massive kritikken som nå framføres med stadig større tyngde?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:42:21]: Jeg har stor forståelse for miljøbevegelsens utålmodighet. Jeg har ingen forståelse for representanter for den forrige regjeringa som står her og framhever satsinga som da ble gjort.

Eksemplet med grønne sertifikater ble trukket fram. Jeg må innrømme at da denne regjeringa inntok regjeringskontorene, lå det ikke et opplegg der for grønne sertifikater. Det er noe som det fortsatt er blitt forhandlet om. Det var ingen avtale på plass om grønne sertifikater som gjør at vi har gått bort fra noe som har vært gjort av andre.

Det som har skjedd siden, er en satsing på bruk av penger på fornybar energi. En kan gjerne snakke om meldinger og antall sider som Stortinget får levert. Min mening er at det som trengs, er penger til støtte til prosjekter. Det gis det mye mer av nå enn før.

Presidenten: Ola T. Lånke – til oppfølgingsspørsmål.

Ola T. Lånke (KrF) [10:43:19]: Jeg synes jeg hørte statsråden si at han tror vi får på plass grønne sertifikater. Her tror jeg ikke det nytter med tro eller håp; jeg tror vi trenger noe mer enn det.

Det ble sagt her at investorene rømmer landet. Hvorfor gjør de det? Jeg står her med et utklipp fra nettsiden til Norwea, som er et vindkraftselskap, hvor det står at et selskap under Fred. Olsen «har tatt opp et milliardlån for å bygge vindmøllepark i Skottland» – et lån på 3,2 milliarder kr. Det har skjedd i en tid da det hersker uro også i finansverdenen. Det viser jo at her forsøker man seg andre steder fordi det ikke fungerer.

Det blir vist til Enova; det er liksom det verktøyet man har. Men hva når verktøyet ikke fungerer? Jeg må spørre: Når kan vi nå få et klart signal fra denne regjeringen om at man vil komme med forutsigbare rammebetingelser for utbygging av fornybar energiproduksjon i Norge?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:44:27]: Det er forutsigbare rammevilkår for utbygging av fornybar energiproduksjon i Norge. Vi har et støttesystem gjennom Enova. Det er helt korrekt at det er svaret på veldig mange av spørsmålene som blir stilt her. Det er fordi Regjeringa har valgt å kanalisere betydelige pengesummer inn til Enova, som ut fra en faglig vurdering skal bruke pengene der hvor de gir størst avkastning for å få ny energi opp og fram. Jeg kan vanskelig se at det er en kritikkverdig prioritering.

Så nye prosjekter er ønsket velkommen, vi ser at de kommer. Så er det helt korrekt, som representanten Lånke og andre har tatt opp, at av de ulike sektorene som vi utvikler fornybarsatsing på i Norge, har det gått seinest på vind. Det er helt åpenbart. Mange vindkraftprosjekter er kostbare. Vi ser at det har vært lettere å realisere f.eks. varmeprosjekter og småkraftprosjekter, og vi ser at andre land med en betydelig lavere fornybarandel enn Norge har gått lenger i å gi eksplisitt støtte til vindkraftprosjekter. Men igjen, i forhold til de målene vi har på klimasiden, kan jeg vanskelig se at det (presidenten avbryter) …

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:45:39]: Mens Venstre har vært opptatt av å fokusere på fornybar energiproduksjon og energieffektivisering, har flere av statsrådens regjeringskolleger over lang tid vært opptatt av å bygge gasskraftverk i Norge. Jens Stoltenberg var den fremste pådriveren for gasskraftverket på Kårstø. Han felte en regjering for å få bygd det gasskraftverket. Han var villig til å sette til side forurensningsloven for å bygge det gasskraftverket, og entusiasmen har fortsatt i Regjeringen med å gi gratiskvoter til dette gasskraftverket, som bidrar til forurensing andre plasser, selv om det står stille.

Gasskraftverket ble åpnet i fjor. Da var daværende næringsminister Dag Terje Andersen til stede, og han kalte dette for et viktig prosjekt for kraftforsyningen – den største kraftutbyggingen i Norge på 14 år, sa næringsministeren. Erik Solheim, en annen av statsrådens kolleger, uttalte at gasskraftverket er en skandale, og en bør vurdere å droppe rensingen på dette anlegget. Jeg ser at også olje- og energiministeren nå er inne på den tanken, at anlegget antakelig ikke bør renses, stikk i strid med det som er lovet i Soria Moria-erklæringen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilken holdning har han og Regjeringen til gasskraftverket på Kårstø? Hvilken grunnholdning til dette anlegget preger Regjeringens arbeid, både til anlegget og til renseprosessen? Er det et viktig prosjekt for kraftforsyningen i Norge, eller er det en skandale som en skal basere seg på at ikke skal være i drift?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:47:21]: Naturkraft har en konsesjon på å drive kraftverket, så beslutninga om å drive det eller ikke er en kommersiell beslutning som tas av eieren. Når det gjelder hvorvidt en skal gå inn og bygge renseanlegg, er det riktig som representanten Kvassheim sier, at det er klart definert i Soria Moria-erklæringa at en ønsker – og vi vil – rense utslipp fra Kårstø. Så har den situasjonen dukket opp at det, som representanten Kvassheim korrekt påpeker, i praksis står stille på Kårstø nå. Derfor har jeg kommunisert til Stortinget, gjennom St.prp. nr. 1 for 2008–2009 fra Olje- og energidepartementet, om at vi må ta en vurdering ut fra den driftsmessige situasjonen på Kårstø når endelig investeringsbeslutning om rensing skal tas. Jeg mener vi skal rense utslipp på Kårstø. Hvis det ikke er utslipp å rense, har vi en utfordring i den forbindelse.

Gunnar Kvassheim (V) [10:48:16]: Statsråden har rett i at anlegget på Kårstø, i likhet med Regjeringens energipolitikk, står stille. Men spørsmålet mitt er: Den grunnholdningen som Regjeringen har til dette, må være enten den som miljøvernministeren har, at det er en skandale som en skal basere seg på ikke skal være i drift, eller den grunnholdningen som næringsministeren hadde da han åpnet anlegget og sa at det er et viktig energianlegg, et viktig anlegg for norsk kraftforsyning. Tar vi den siste konklusjonen, må det jo være åpenbart at det skal renses. Hvis en tar den første konklusjonen, at en baserer seg på at anlegget ikke skal være i drift, er det klart at rensing er et problem. Så her trengs det en avklaring fra Regjeringens side på et område hvor en allerede har brutt Soria Moria-løftet om at det skal være rensing innen 2009. Det er en god illustrasjon på hvor dårlig kvalitetssikring det var på løftene i energipolitikken i Soria Moria-erklæringen.

Mitt spørsmål er: Er det en aktuell problemstilling å se rensing av gasskraftverket på Kårstø i sammenheng med de øvrige utslippene på anlegget, og få en helhetlig løsning?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:49:20]: Det siste har jeg bedt Gassco se på, så vi jobber med ulike scenarioer knyttet til rensing av de store punktutslippene, bl.a. på Kårstø. Vi har mange store punktutslipp i Norge som fortjener oppmerksomhet, og som med fordel kunne vært renset. Når det gjelder beskrivelsen av situasjonen på Kårstø og kraftverket nå, er ikke det en annen enn den som jeg har beskrevet til Stortinget i St.prp. nr. 1, hvor jeg sier at en må gjøre en vurdering ut ifra den driftsmessige situasjonen på Kårstø. Det mener jeg er en ansvarlig og god posisjon å ha når vi skal ta en endelig investeringsbeslutning knyttet til det prosjektet i løpet av 2009.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:50:19]: Regjeringens CO₂-renseprosjekt på Kårstø er nok et eksempel på hvordan Regjeringen tviholder på politiske vedtak gjort for mange år siden, selv om virkeligheten har endret seg og viser at prosjektet er fullstendig feilslått. Det er ingen tvil om at en kunne fått mye mer igjen for pengene om man hadde skrinlagt CO₂-rensingen på Kårstø, et gasskraftverk som ikke er i drift, og brukt pengene på miljø- og energitiltak andre steder i Norge. Det har norsk industri sagt, det har energibransjen sagt. Mange forskere som jobber med CO₂-rensing, har vært enige. Fremskrittspartiet og Greenpeace har sammen gått ut og tatt til orde for dette, men Regjeringen velger likevel å bruke hundretalls millioner kroner over statsbudsjettet år etter år på et prosjekt som sannsynligvis ikke blir, og ikke bør bli, realisert. Det finnes mange alternative plasser der de pengene kunne vært brukt i Norge, både på Husnes, i Midt-Norge og andre steder.

Vil statsråden ta til orde for å flytte CO₂-renseprosjektet på Kårstø?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:51:19]: Jeg syns jo begrepet «tviholder» på løsninger som ikke har livets rett, eller hva representanten Solvik-Olsen brukte, er ganske på sida av det som er kommunisert fra meg til Stortinget. Som jeg sa til representanten Kvassheim: Jeg har sagt at vi skal ta en vurdering for å se på den driftsmessige situasjonen på Kårstø. Det er å forholde seg til den virkeligheten vi ser på Kårstø, når en investeringsbeslutning eventuelt skal tas.

Når det gjelder eventuelt å stoppe all planlegging nå, mener jeg det vil være ekstremt dumt. Det som er situasjonen, er at vi har et utredningsarbeid knyttet til rensing som vi er i ferd med å avslutte. Det arbeidet bør vi avslutte. Vi bør ikke stoppe det på oppløpssida. Når konklusjonene kommer, får vi vurdere hvor vi bruker det arbeidet videre. Men arbeidet er satt i gang med sikte på å finne en løsning på Kårstø. Men som sagt, vi har en situasjon der nå som er litt annerledes enn hva den var da det ble satt i gang.

Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve – til oppfølgingsspørsmål.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:52:36]: I Møre og Romsdal har Industrikraft Møre søkt om konsesjon til et gasskraftverk som kan sikre tilfredsstillende kraftforsyning til Midt-Norge i årene framover. Kraftverket vil bli lokalisert i det mest kritiske området med tanke på kraftbehov i landsdelen og i tilknytning til en kraftkrevende industri som er avhengig av en tilfredsstillende kraftforsyning. Mye tyder på at gasskraftverket i Fræna vil ha et bedre økonomisk utgangspunkt enn Kårstø og dermed ha bedre driftsregularitet. Med lagringsmuligheter på sokkelen utenfor Møre og Romsdal vil det også egne seg godt for fangst og lagring av CO₂ samt elektrifisering av nye felt på sokkelen.

Dersom Gassco i sin kommende rapport skulle fastslå at driftsregulariteten på Kårstø skulle være for dårlig til å kunne forsvare investeringer i CO₂-rensing der, vil statsråden da kunne vurdere et demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering knyttet til et eventuelt gasskraftverk i Fræna i Møre og Romsdal?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:53:47]: Saken vedrørende et eventuelt gasskraftverk på Mørekysten ligger som en ankesak i departementet. Jeg finner det ikke riktig å gå inn på en vurdering knyttet til den saken her i Stortinget nå.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:54:10]: Jeg er ikke helt sikker på om det er særlig relevant om et gasskraftverk står i 2008 eller i 2009, siden renseanlegget først er på plass i 2011–2012. Men hvis vi skal få på plass et CO₂-fangst- og lagringssystem, tror jeg det må være politisk vilje til det, at det kanskje er en av de viktigste drivkreftene. Skal vi også få til teknologiutvikling i selskapene, må det være et marked der, og det er det politiske vedtak som må være med på å skape.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvordan vil Regjeringen følge opp sine politiske målsettinger, politisk uttalte enkeltutsagn og holde det den har lovet, at det skal bli et fullskala renseanlegg på Kårstø så raskt som det lar seg gjøre?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:55:05]: Jeg får jo nå samme spørsmålet, men med helt forskjellig inngang, fra Venstre og Kristelig Folkeparti på den ene siden og Fremskrittspartiet på den andre. Mitt svar er det samme, uansett hvilken vinkel spørsmålet kommer fra.

Jeg ønsker å få til – det er det jeg har sagt – en rensing på Kårstø, men vi trenger noe å rense hvis vi skal bygge et renseanlegg. Derfor har jeg sagt det jeg har sagt i St.prp. nr. 1, at vi vil vurdere den driftsmessige situasjonen rundt det når den beslutninga skal tas.

Når det gjelder resten av resonnementet til representanten, er jeg helt enig. Vi trenger industriprosjekter i Norge knyttet til rensing, for å bygge opp kompetanse og for å få et fagmiljø rundt det. IEA har selv sagt at CCS kan stå for opp til 14 pst. av det som trengs for å redusere klimautslippene for å nå 2-gradersmålet. Norge skal ta sin andel av det. Derfor har jeg også i Stortinget presentert et forslag på bort imot 2 milliarder kr i år når det gjelder tiltak på dette området.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:56:18]: Det er knapt ett år siden Stortinget arbeidet på spreng med å få på plass en innstilling til klimameldingen, som gav en bred samling, en kraftkonsentrasjon for å få til en ny energipolitikk, for det trenger Norge, og det trenger verden. Det var faktisk på grensen til litt entusiasme i denne salen for å få til noe spennende på energiområdet.

Statsråden har bare hatt noen måneder i denne stolen, og det kreves tid for å ta tak i et nytt fagfelt. Men aldri har en energiminister hatt en større mulighet til å kunne få til noe og fått et klarere oppdrag og en større oppslutning om et nytt oppdrag innenfor energipolitikken. Et samlet storting, miljøbevegelsen, ja, folk flest krever at Norge bruker denne muligheten for å få det til. Men det skrikes etter politisk ledelse. Energipolitikken krever ledelse.

Jeg synes denne runden i spørretimen har vist at vi ikke har fått det ennå. Har statsråden noen ambisjoner om å bruke sine siste måneder som energiminister til å ta denne ledelsen som Norge trenger og roper etter?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:57:21]: Når det gjelder det som forventes av Norge ute – og i alle fall i de møtene jeg har med kolleger fra andre land – er det på ett område det særlig forventes at Norge tar ansvar, og det er på CCS, altså renseteknologi og det å gjøre noe for å håndtere klimaspørsmål opp mot fossil energi.

Der tar jo Norge og Regjeringa nettopp det lederskapet. Vi bruker i 2009, hvis budsjettet blir vedtatt, bort imot 2 milliarder kr på det. Vi har et prosjekt på Mongstad som er interessant i global sammenheng. Jeg har ikke møtt én energipolitiker fra andre land som ikke forholder seg til det Norge gjør knyttet til Mongstad og nettopp lederskapet opp mot de 14 pst. som IEA sier skal tas på klimasida, opp mot CCS og opp mot rensing. Så lederskap er nødvendig, og Regjeringa tar det – ja!

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål – Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:58:38]: Norsk næringsliv, industri og husholdninger har hatt gleden av en effektiv og visjonær energipolitikk fra mange tiår tilbake. Utbyggingen av vannkraft sikrer oss god tilgang til rimelig og ikke minst miljøvennlig energi. For industrien, som i stor grad stod for mange av utbyggingene, gav det en konkurransefordel på det globale markedet. Vi har fått utviklet en stor, verdiskapende og eksportrettet metallproduksjon, som både er energigjerrig og miljøvennlig i globalt perspektiv, men for husholdningene gav det velstand og komfort for en penge som alle kunne ha råd til.

I Europa derimot er mye av kraftproduksjonen basert på kull. De får nå en ekstrakostnad, basert på at det er innført et CO₂-kvoteregime. Denne ekstrakostnaden løfter kraftprisene i Europa, og vi ser at EU nå er bekymret over hva det betyr for industriens konkurranseevne.

På bioenergikonferansen i Skien i forrige uke uttalte energiministeren håp om at CO₂-kvoteprisene ville komme opp på 500–600 kr pr. tonn. Det vil gi et utslag i strømprisen på mellom 30 og 50 øre pr. kWh. Økt oppkobling til kraftmarkedet i Europa gjør òg at dette prisnivået slår inn over Norge. Det beriker kraftselskapene i Norge på bekostning av nettopp industrien og husholdningene. Industrien frykter nå veldig for sin framtid ved at dette øker kostnadsnivået deres, og ved at de industri- og metallbedriftene de konkurrerer mot, i stor grad er utenfor Europa, der de ikke får disse kostnadene. Politisk kan en motvirke denne utviklingen ved å redusere elavgiftene, som vil bedre husholdningenes situasjon, og ved å innføre et industrikraftregime for industrien.

Vil statsråden jobbe i den retningen, slik at vi kan sikre at ren, norsk vannkraft faktisk gir en fordel til norske kraftkunder?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:00:37]: Når det gjelder det konkrete spørsmålet om industrikraft, har jo jeg presentert et opplegg rundt det i forbindelse med framlegginga av statsbudsjettet, hvor vi tar industriens innspill på alvor i forhold til det å jobbe for en løsning i Norge i tråd med det som bl.a. Frankrike har valgt.

Når det gjelder utviklinga av energipris framover og kvotepris knyttet til det, er det nok noe upresist det som representanten Solvik-Olsen her kom med fra bioenergikonferansen i Skien. Det jeg gjorde der, var å referere fra det foredraget jeg hadde hørt tidligere den dagen fra IEA, som framskriver det som et sannsynlig scenario. Konsekvensen av det er, som representanten sier, en høyere energipris enn i dag.

Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet er bekymret for å la markedet håndtere klimaspørsmålene. Det er to måter å håndtere dette på. Den ene er at markedet ordner det, og da er jo fornybare sertifikater en del av det, kvoteregimet en annen del. Den andre er å bruke budsjettpenger mer på støttesida. Det som jeg nå oppfatter som en orientering fra Fremskrittspartiet, er en bekymring over å bruke markedsmekanismene.

Jeg tror ikke vi har en sjanse til å løse klimaproblemene hvis vi ikke får et effektivt marked som prissetter energi på et riktig nivå i forhold til miljøkostnad, og at det kommer til å bli svært vanskelig i en europeisk og også en global sammenheng å løse klimaproblemene kun gjennom budsjettbevilgninger i de enkelte land.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:02:15]: Som økonom kan jeg gjøre statsråden oppmerksom på at elavgiften som Stortinget innfører, ikke er en markedsbasert ordning som markedet selv har innført. Det som er problemet er at når en del av et marked innfører politiske restriksjoner i et CO₂-kvoteregime som andre deler av markedet som en konkurrerer mot, ikke gjør, må en sikre at de aktørene som konkurrerer i begge markedene, har like konkurransevilkår. Hvis ikke vil konsekvensen av den politikken statsråden tar til orde for, være at en flytter metallproduksjonen ut av Europa og til de landene som ikke har kostnaden.

Når det gjelder elavgiften, som også var en del av spørsmålet, men som ikke ble berørt, er det slik når staten eier stort sett all vannkraftproduksjon i Norge og vil få de økte inntektene av høyere strømpris, at elavgiften vil kunne redusere belastningen for strømkundene uten at en tar vekk markedsmekanismen i forhold til hvor en investerer. Fornybar energi vil få den økte stimulansen med høyere strømpris, men kostnadene blir ikke lempet over på forbrukerne i samme grad.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:03:23]: For å svare kort og presist når det gjelder spørsmålet om elavgift, er jo Regjeringas forslag til statsbudsjett for 2009 vel kjent. Det ligger ikke noe forslag der om å redusere elavgiften, og vi jobber heller ikke med noe tilsvarende forslag utenom den ordinære budsjettprosessen.

Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgingsspørsmål, først Peter Skovholt Gitmark.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:03:52]: Problemet innenfor kraftmarkedet generelt, og fornybar spesielt, er at vi ser at norske selskaper velger å produsere ute og ikke hjemme, fordi rammevilkårene hjemme er for dårlige. Et enkeltmoment av det ser vi innenfor småkraft. Jeg så med egne øyne i går, i Sirdal, et av Norges største og et av Norges vakreste småkraftanlegg. Det største kunne vært både større og bedre. Problemet er at grunnrentebeskatningen slik den er i Norge, slår inn ved 5,5 MW, og for hele anlegget. Med andre ord vil det være mer lønnsomt å bygge ut anlegget for utbygger med 5,5 MW, i stedet for med 8 MW, som var potensialet.

Det andre er at saksbehandlingstiden i NVE nå er på flere år, og Høyre har fulgt opp gjennom forslag i Stortinget for å få den ned betydelig.

Og det siste momentet er i forhold til fylkesmannen og den ekstreme maktutøvelse fylkesmenn over hele landet har når det gjelder å frata lokalmyndighetene og NVE muligheten for mer kraft.

Ser ikke statsråden at det er god politikk å få økt småkraft?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:05:02]: Jo, det ser jeg definitivt. Tilfeldighetene var slik at representanten Skovholt Gitmark og undertegnede var i samme område i går. Jeg var også i Sirdal, og jeg hørte nok et litt annet budskap enn det som kom fra representanten her når det gjelder hva som nå skjer på energisiden knyttet til vann i dette området. De som står bak Sira-Kvina-prosjektet, ser for seg mange gode og fornuftige opprustings- og utviklingstiltak knyttet til den ordinære Sira-Kvina-utbygginga, som gjør at vi kommer til å få mer kraft fra den sektoren og fra det området.

Når det gjelder det som jeg hører flere fra Høyre tar opp her i dag, problemet med at det satses ute av norske energiselskaper, må jeg bare innrømme at jeg er litt forundret over den kritikken. Jeg synes at det er bra at norske selskaper bidrar til å få ned utslipp og til å bedre klimasituasjonen i verden. Og om det da investeres f.eks. i vindkraftprosjekter på andre siden av grensen mellom Norge og England, mener jeg er av underordnet betydning. Det viktige nå er å få opp de gode prosjektene, og det ser vi jo også at skjer.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [11:06:18]: I energipolitikken er alle mulige, og – jeg hadde nær sagt – umulige synspunkt representert i Regjeringen og i regjeringspartiene. Det er åpenbart hovedårsaken til at energimeldingen er skrinlagt. En ser også at det er høyst ulike oppfatninger i regjeringspartiene når det gjelder prispolitikken, som var tema for Solvik-Olsens spørsmål. Her spriker synspunktene i alle retninger. Senterpartiets Ola Borten Moe vil gå drastisk til verks, har han fortalt. Han vil kutte kablene til utlandet, og komme tilbake til politisk styrte priser. Er dette et synspunkt som deles av statsråden? Er han enig med sin partikollega? Eller er han enig med Venstre i at det å ha oppkobling mot det europeiske strømmarkedet er god miljøpolitikk og god ressursutnyttelse?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:07:20]: For det første er jeg helt enig med representanten Ola Borten Moe i at det viktigste når det gjelder energisektoren i Norge, er å sørge for stabil og sikker tilgang på energi til det norske folk og det norske næringsliv. Derfor er det viktig at vi jobber med utvikling av nettet, beredskapsspørsmål og f.eks. Midt-Norge-problematikken, som er en stor utfordring når det gjelder den innenlandske situasjonen. Det er sak nr. 1.

Hvis vi skal gå på de nye, store energiprosjektene, eksemplifisert gjennom offshore vind, er det helt åpenbart at vi snakker om et energipotensial som går langt utover det som kan brukes fornuftig i Norge. Så det å ta de store skrittene videre, mener jeg ikke er mulig uten at det samtidig ses på et samarbeid mellom Norge og andre europeiske land.

Presidenten: Vi går til siste hovudspørsmål.

Inge Lønning (H) [11:08:23]: Jeg antar at helseministeren nå er uthvilt og klar for et comeback!

Akuttmedisinen er blitt bedre og bedre i Norge, og vi redder stadig flere liv etter trafikkulykker, hjerteinfarkt og slagtilfeller. Men når blålysene er skrudd av, er det svært mange pasienter som blir glemt. På grunn av manglende rehabiliteringsopphold opplever bl.a. trafikkskadd ungdom at det er ren Lotto om de får plassering i en opptreningsinstitusjon for at de skal kunne mestre hverdagen.

Therese på 26 år, som ble alvorlig skadd i en trafikkulykke, var blant de 50 pst. som ikke fikk noe opptreningstilbud. Hun havnet på et sykehjem sammen med sin bestemor på 96 år. Først etter årelang kamp fra foreldrenes side fikk hun et rehabiliteringsopphold i Danmark.

I valgkampen i 2005 lovet daværende helsepolitisk talsmann Bjarne Håkon Hanssen at den neste store helsepolitiske satsing skulle være rehabilitering. I Soria Moria-erklæringen lover Regjeringen rehabilitering til alle som trenger det. Fasiten etter tre år er at det er kuttet i private opptreningsinstitusjoner med 53 700 behandlingsdøgn. Det er ikke satt av én krone i satsing på rehabiliteringsområdet. Friskvernklinikken i Asker gir et rehabiliteringstilbud til den gruppen som topper sykefraværs- og uførestatistikken, pasienter med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser. Klinikken må redusere sitt tilbud istedenfor å øke det.

Høyre har fremmet forslag om en opptrappingsplan for rehabilitering. Regjeringspartiene stemte imot. 40 pasientorganisasjoner har demonstrert mot Regjeringens løftebrudd på rehabiliteringsområdet.

Mitt spørsmål er: Hva er begrunnelsen for at en regjering som har historiske muligheter både i kraft av sitt flertall og gjennom tidenes største statsbudsjett, ikke vil prioritere et rehabiliteringstilbud som vil være en god samfunnsmessig investering og gi mennesker en bedre hverdag?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:10:31]: Jeg er uenig med representanten Lønning i at vi ikke prioriterer rehabiliteringsfeltet. Det er jeg fordi det er ingen tvil om at når vi nå får til det statsbudsjettet vi får til, får vi til en samlet økonomi i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som gjør at vi vil få betydelig flere tjenester og tilbud også innenfor rehabiliteringsfeltet. Det er ikke sikkert at alle kommer akkurat der representanten Lønning skulle ønske at de vil komme. Blant annet har det skjedd en betydelig oppbygging av rehabiliteringsvirksomheten i helseforetakene, og jeg tror det er riktig. Vi skal ha private innslag på rehabiliteringsfeltet, men det er for dårlig at vi ikke har hatt rehabiliteringstilbud ved norske sykehus. Derfor har vi nå brukt ressurser på å bygge opp det.

Jeg mener at det som representanten Lønning her tar opp, er akkurat de temaene vi nå jobber med i samhandlingsreformen. De eksemplene som representanten Lønning bruker, handler om pasienter som får en god akuttjeneste, som Lønning selv sier. Når de kommer på sykehus, får de et godt akuttmedisinsk tilbud, de blir reparert i forhold til de skadene en ulykke eventuelt har påført dem. Men så kan det svikte i overgangen fra sykehus til rehabilitering. Det vi ser i Helse-Norge, er at det er altfor mye av at vi ikke greier å få til et helhetlig pasientforløp. Hver for seg fungerer helsesektoren bra, men samlet, og ikke minst overfor de pasientene som nettopp er avhengige av et samlet, helhetlig pasientforløp, er vi for dårlige. Det er hele motivasjonen bak å si at vi må få en helsesektor med større fokus på juridiske og økonomiske system som sikrer samhandling, særlig for de pasientene som trenger det.

Inge Lønning (H) [11:12:35]: Jeg takker for svaret.

Problemet med oppbyggingen i offentlig regi er at rehabiliteringsplassene som regel blir tre–fire ganger dyrere, dvs. at man får en tredjedel eller en fjerdedel så mye igjen for pengene som man ville ha fått ved å bruke den etablerte kapasitet ved faglig gode institusjoner.

Komiteen har gjennomført budsjetthøringer, og vi har hatt de fleste rehabiliteringsorganisasjonene inne. Det er ikke én av disse organisasjonene som har vært i stand til å finne spor i budsjettforslaget av det statsråden kaller en prioritering av rehabilitering. Jeg tror de ville sette pris på statsrådens veiledning når det gjelder å finne hvor i budsjettet det er spor av en slik prioritering.

Til sist vil jeg advare statsråden mot å legge seg til den vane å svare på alle spørsmål ved å vise til april neste år. Det kan skape en betydelig fallhøyde, og det kan bli av de mindre heldige former for aprilspøk!

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:13:42]: Ja, jeg tror jeg skal prøve å passe på å styre unna 1. april når jeg skal legge dette fram, og jeg takker i og for seg for rådet.

Det er riktig at det er andre spørsmål i helsesektoren enn bare samhandling, men når det gjelder det temaet som Lønning nå tar opp, altså manglende sammenheng – fra den medisinske behandlingen er ferdig i et sykehus, til de pasientene som har behov for det, får tilbud om rehabilitering – er det en svært viktig del av det prosjektet vi nå jobber med. Så finnes det andre temaer som skal ha andre svar enn at man viser til samhandlingsreformen.

Hvis representanten Lønning leser statsbudsjettet, ser han at vi nå har sørget for at helseforetakene i Norge har tidenes økonomiske budsjett. Så jobber vi nå med oppdragsdokumentet, og innenfor de økonomiske rammene som helseforetakene nå har fått, vil de få en veldig klar føring fra helseministeren på at noe av den veksten man nå har fått i budsjettene, skal gå til at man får et styrket tilbud på rehabiliteringsfeltet.

Presidenten: Presidenten vil gi høve til to oppfølgingsspørsmål – først Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:14:57]: Helsevesenet består av mange forskjellige komponenter. Vi har tidligere hatt oppe spørsmål knyttet til 10 000 nye årsverk innenfor pleie- og omsorgssektoren. Vi har det som skal skje på sykehjemmene, og ikke minst det vi skal se på på rehabiliteringssiden. Jeg er også helt enig med statsråden, og ser fram til at vi skal få gjort noe med samhandlingen, for da kan vi få gjort noe med helheten i det og med betalingssystemet og finansieringssystemet.

Men det er i hvert fall særlig ett område som statsråden kan gripe fatt i uten å måtte henvise til samhandlingsreformen, og det gjelder anbudskriterier og lengden på anbudene som de private skal kunne jobbe innenfor. Der er det mulig – det har vi sett på den avtalen som Norsk Luftambulanse har – å gi en anbudsperiode på 6+2 +2 år, slik at man har en forutsigbarhet.

Vil statsråden sørge for at helseforetakene gir rehabiliteringsinstitusjonene mer forutsigbare rammer?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:16:03]: Tro det eller ei, men her er jeg faktisk veldig enig med representanten Harald Tom Nesvik. Jeg tror at Nesvik her peker på noe som er for dårlig, nemlig måten vi organiserer kontraktsforholdene på mellom de regionale helseforetakene og ulike tilbydere på ulike felt. Det gjelder rehabilitering, men det gjelder også i forhold til private sykehus, som jeg vil tro Nesvik er engasjert i. Det gjelder i forhold til russektoren – altså på mange områder.

Jeg skal nå møte direktørene og styrelederne i de regionale helseforetakene til uken, og da er hovedbudskapet fra meg til dem at vi er nødt til å bli bedre i forhold til måten vi lager kontrakter på. For det første kan vi ikke ha ulike kontraktsbetingelser mellom ulike helseregioner, og vi kan ikke håndtere én sektor på én måte og en annen sektor på en helt annen måte. Så jeg starter nå et arbeid i retning av å bli en mye mer forutsigbar kontraktspart for viktige samarbeidsaktører i Helse-Norge.

Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [11:17:17]: Jeg har også et lite forslag som kan løses hvis helseministeren tar initiativ.

Forleden fikk vi bekreftet at for mange ruspasienter her i Oslo er rehabilitering og ettervern noe de ser lite eller ingenting til. Er de så heldige å få en avrusningsplass her i Helse Sør-Øst-området, er det ingen automatikk i at de får en rehabiliteringsplass etterpå, og mange settes på venteliste. Der går ventetiden opp, og vi vet at den i dag er 65 dager i gjennomsnitt i Helse Sør-Øst. Hva skal disse ruspasientene da gjøre?

Flere ganger har Kristelig Folkeparti foreslått at rettighetspasienter innen rus bør få rett til en plass umiddelbart etter avrusning, i påvente av videre behandling. Der ville de kanskje også kunne få en del behandling. Og det er jo ledig kapasitet, ikke minst i de ideelle rusinstitusjonene her i dette området.

Hvorfor kan ikke helseministeren ta et slikt grep og rett og slett pålegge helseforetakene å gi ruspasienter en ledig plass, framfor at de står på venteliste og kanskje faller utpå igjen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:18:23]: Det er et stort og omfattende spørsmål representanten Dåvøy nå tar opp, og som jeg har ett minutt på å besvare. Men det som er utgangspunktet mitt, er at jeg mener at det viktigste på rusfeltet er at vi har hatt svikt i alle ledd. Derfor tror jeg det er stor tverrpolitisk enighet om at rusfeltet er et felt som vi må løfte i årene som kommer. Da handler det først og fremst om, også der, å få til et helhetlig pasientforløp. Man kan alltids diskutere kapasiteten til rusorganisasjonene, men det store problemet i dagens Rus-Norge er at når man er ferdig med behandling i rusinstitusjon, kommer man ut til et ofte nesten ikke-eksisterende kommunalt system. Så går det tre–fire dager, så sprekker man, og så er det på'n igjen. Det kan ikke være en målsetting å få flest mulig gjennom en døgninstitusjon, og så sprekker man etter at man er ferdig der. Man må få flere helhetlige forløp på plass. Det er krevende å prioritere slik, men jeg tror at det er helt nødvendig at vi nå gjør det.

Presidenten: Den munnlege spørjetimen er no over, og vi går over til den ordinære spørjetimen.