Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa, innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Erling Sande (Sp) [13:12:42] (ordførar for saka): Vi er i denne debatten bedne om å ta stilling til eit framlegg frå representantane Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk Nørve, Øyvind Halleraker og Ivar Kristiansen om å be Regjeringa utgreie ein nasjonal marknad for grøne sertifikat.

Det er eit stort engasjement frå eit breitt politisk fleirtal i denne salen om å etablere ein grønt sertifikat-marknad saman med Sverige. Ein slik marknad vil kunne gje gode stimuli til få opp ny produksjon av fornybar energi og i eit endå høgare tempo enn i dag.

Samtidig er komiteen samla om at å sikre produksjon av fornybar energi til å dekkje eige forbruk og til framtidig eksport er blant dei viktigaste bidraga Noreg kan gje for å redusere dei globale klimagassutsleppa.

Mange var skuffa då det fyrste forsøket på å etablere ein slik marknad ikkje førte fram i starten av denne stortingsperioden. Denne hausten melde statsråden i brev til komiteen at Regjeringa no har etablert ei forståing med Sverige om utviklinga av ein felles marknad for elsertifikat, og at ein tek sikte på å ferdigstille arbeidet innan 1. oktober neste år. Dette arbeidet har brei politisk støtte, noko som er yttarlegare understøtta i klimaforliket mellom regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Høgre.

Medan mindretalet meiner ein bør starte arbeidet for ein nasjonal marknad for grøne sertifikat samstundes som ein har samtalar med den svenske regjeringa, meiner fleirtalet at vi bør halde fast på den strategien den norske regjeringa har lagt til grunn og anbefalt Stortinget for det vidare arbeidet. Eg legg til grunn at mindretalet sjølv kjem til å gjere greie for sitt syn og fremje dei forslaga som dei meiner er turvande i oppfølginga av innstillinga.

Fleirtalet i komiteen gjev full støtte til Regjeringa i arbeidet med å etablere ein norsk-svensk sertifikatmarknad. Fram til denne er på plass, viser fleirtalet til at den viktigaste reiskapen for å fremje produksjon av fornybar energi er Enova. I avtala mellom staten og Enova av 2008 er det lagt til grunn at det skal utløysast 18 TWh ny miljøvenleg energiproduksjon og energisparing innan utgangen av 2011. Basisåret er 2001.

Minimum 4 nye TWh vassboren varme frå fornybarkjelder og 3 TWh ny energi som følgje av vindkraft skal vere kontraktfesta innan utgangen av 2010. I komande budsjettår har Enova ei ramme på nærare 1,5 milliardar kr, noko som gjev eit vesentleg bidrag for å nå dei offensive måla ein har teke på seg.

Etter Senterpartiet og resten av fleirtalet sitt syn er auka produksjon av fornybar energi både rett og viktig. Det er viktig ikkje berre for å sikre eigen produksjon, men fordi fornybar kraft frå vårt land på sikt kan erstatte ureinande kraftproduksjon i Europa, og på den måten kan vi vere med og bidra til å redusere utsleppa av CO₂. Arbeidsplassar og kompetanseutvikling er viktige tilleggseffektar av ei slik satsing. Fleirtalet meiner vi når målet om auka produksjon av fornybar energi best gjennom å halde fram satsinga på Enova og arbeide vidare med etableringa av ein norsk-svensk sertifikatmarknad.

På denne bakgrunn rår fleirtalet til at framlegget blir lagt ved protokollen.

Marianne Marthinsen (A) [13:16:24]: Det begynner å nærme seg et år siden vi kom fram til en enighet blant samtlige partier, med unntak av Fremskrittspartiet, om et forlik om klimapolitikken i Stortinget. Det var et viktig veiskille og et bevis på at Stortinget er i stand til å samle seg om noen viktige, langsiktige mål og virkemidler på et politikkområde av en sånn alvorlighetsgrad at det krever at vi klarer å legge partipolitisk spill til side for å finne fram til de gode løsningene.

Jeg tror oppriktigheten er stor i alle partiers engasjement for å få til mer utbygging av ny fornybar energi i Norge. Det gjelder både posisjons- og opposisjonspartiene. Vi er alle opptatt av å få på plass en avtale med Sverige om et felles grønt sertifikat-marked så fort som mulig, og vi er opptatt av at prosessene rundt EUs fornybardirektiv skal gå så raskt som mulig og ikke legge nye hindringer i veien for det. I mellomtiden må vi ha støtteordninger som sørger for at det faktisk bygges ut fornybar energi. Navnet på ordningen er ikke viktig – det viktige er at det bygges.

Forslagsstillerne er selvfølgelig ikke de første som har tenkt tanken om et nasjonalt sertifikatmarked. Da gassmeldingen ble lagt fram i 2004, hadde man også en bred behandling av spørsmålet om grønne sertifikater. Den gangen var det Høyre som hadde energiministeren, et interessant poeng i seg selv, og da skrev man om et nasjonalt sertifikatmarked at et sertifikatmarked for elektrisitet neppe vil fungere etter hensikten dersom det legges opp til kun et nasjonalt marked i Norge. Man fryktet bl.a. at det i et slikt marked ville blitt store prissvingninger og liten forutsigbarhet for aktørene. Man skriver videre at dette må ses i sammenheng med at man i Norge i mange år vil ha et lite volum i omsetningen av de typene elproduksjon som eventuelt ville inngått i et slikt marked. Lange overgangsordninger vil trolig også være nødvendig, skrev departementet den gangen.

Dette har vært diskutert før og fått liten støtte blant eksperter. Det er jo fordi at et slikt marked vil bli veldig smalt. Det er antakelig ikke nok volum på ny fornybar energi i Norge til å få et marked med nok aktører opp å stå, og hvor prisdannelsen skjer på en god måte.

Et markedsbasert virkemiddel er avhengig av et marked som faktisk fungerer. Det ekspertene frykter, er selvsagt at markedet blir ustabilt med store variasjoner i sertifikatprisen. Det vil ikke være spesielt heldig i en situasjon hvor vi alle er opptatt av å få til mer langsiktighet og mer forutsigbarhet i rammebetingelsene.

Det er heller ingen tvil om at de virkelig store gevinstene i et sertifikatmarked ligger i internasjonal handel, hvor landene kan utnytte sine fortrinn, hvor volumet er større, og hvor det er mindre markedsmakt.

Forslagsstillerne viser til Sverige. Der lå fornybar-produksjonen på i overkant av 6 TWh i 2003 da markedet ble innført. Nå er de oppe i snart 13 TWh. Så det er ingen tvil om at sertifikatmarkedet har fungert, men de startet faktisk med et annet volum enn det vi gjør. Selv om bredden og mangfoldet blant tilbyderne er viktig, er volumet i markedet helt avgjørende for en fornuftig prisdannelse.

Jeg er glad for at olje- og energiministeren og den svenske næringsministeren før sommeren ble enige om et samarbeid for å få på plass et felles elsertifikatmarked. Jeg tror det er fornuftig å følge det hovedsporet med full tyngde. Det er tilforlatelig å foreslå en utredning av nasjonalt sertifikatmarked, men det er selvfølgelig slik at alle utredninger, alle meldinger og alle planer tar fokus bort fra å få tiltakene på plass.

Fram til et felles norsk-svensk marked er på plass, er det som sagt viktig at det bygges. Regjeringen har altså doblet Enovas midler til energiformål, og vi er oppe i over 1,4 milliarder kr. Det er et vesentlig bidrag til å nå målet om å øke investeringen i og produksjonen av fornybar energi. Så er det åpnet for et høyere støttenivå gjennom Enova ved at taket på investeringsstøtte til vindkraft på 25 pst. er fjernet. Det viser seg å fungere. Flere vindkraftprosjekter har fått klarsignal de siste månedene – Tysvær vindkraftpark i Rogaland, Havsul I vindkraftverk, som er et veldig spennende prosjekt, Haram vindkraftverk i Møre og Romsdal – og nå sist, for bare noen dager siden, gav Olje- og energidepartementet konsesjon til å bygge ut en vindmøllepark i Karlsøy kommune i Troms. Det er med andre ord all grunn til å tro at vi vil klare å nå målet om 3 TWh vindkraft innen 2010. Det er faktisk det viktigste.

Jeg er enig med dem som mener at investeringsstøtte ikke er det optimale. Det er mer fornuftig å belønne faktisk produksjon og utnytte markedskreftene på den måten som grønne sertifikater gjør. Men den økte investeringsstøtten fungerer. Den gjør at prosjektene kommer opp. Det er en overgangsordning, så jeg mener at det nå er viktig at vi jobber med, og har fullt fokus på, å få det felles grønne sertifikatmarkedet, som vi alle er enige om at vi vil ha, på plass.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:21:28]: I denne debatten, som i den forrige, ble vi presentert for av Regjeringen at det er viktigere med handlekraft enn å levere utredninger. Ja, jeg er helt enig. Problemet er når det blir fravær av handlekraft fra Regjeringens side – en leverer målsettinger, men aldri virkemidler.

Da har opposisjonen kun to alternativer. Det ene er statskupp, det andre er å be Regjeringen komme med sakene til Stortinget. Vi foretrekker det siste fordi vi stoler på at 2009 åpner for det vi egentlig ønsker.

Denne saken handler om systemer. Det handler om å velge grønne sertifikater eller subsidiesystem gjennom Enova. Regjeringen har dessverre valgt det siste, til tross for at en høring i energi- og miljøkomiteen i 2006 – det er jo to statsråder siden i departementet – viste at samtlige høringsorganer, alle 14, var enige om at grønne sertifikater var langt å foretrekke framfor det som Regjeringen foreslo i sin omfattende stortingsmelding på fire sider. Samtlige 14 anbefalte grønne sertifikater, men fra den stortingsmeldingen er stort sett samtlige virkemidler skrinlagt. Det viser jo at her endres rammebetingelser stadig vekk. Bransjen vet ikke hva den skal forholde seg til, og en får ikke utløst det potensialet som er i norsk energibransje. Det er nettopp å utløse potensialet som er det viktige her. En kan stå og skryte til en blir blå i trynet av hvor flink en er til å bevilge penger til Enova, men når systemet ikke gir den utløsningen av prosjekt som en ønsker, har en altså ikke nådd målene. Da bør vi ta en diskusjon: Har vi valgt rett system? Bransjen, miljøbevegelsen og opposisjonen har sagt nei, en har ikke valgt rett system. Det sa heller ikke regjeringspartiene da de selv satt i opposisjon, for da var grønne sertifikater det saliggjørende. Men da de kom i posisjon, valgte de bort systemet. Det finnes mange grunner til at det skjedde. Regjeringen sier at det var fordi en ikke fikk en avtale med Sverige som ivaretok norske interesser, byrdefordelingen ble skjev, og antakelig ville all kapitalen gå til Sverige. Det er veldig mange som setter spørsmålstegn ved hvordan en kommer til det. Econ hadde i 2004 en rapport som viste at i et felles grønt sertifikat-marked med Sverige ville Norge hatt bedre vannressurser igjen, vi hadde bedre vindressurser, og vi hadde bedre bioenergiressurser. På samtlige prosjektområder var Norge det landet som kapitalen kom til. Hvis vi da får en byrdefordeling der kapitalen går den andre veien, må jo det være fordi denne regjeringen har valgt teknologikrav som gjør at det ikke er interessant å investere i Norge. Det tyder alt på når en ser hva Soria Moria-erklæringen sier, nemlig at småkraftverk ikke skal være med i ordningen med grønne sertifikater. Ergo: Det energivirkemidlet som ville gitt mest kraft med minst mulig behov for subsidier, er tatt ut av Regjeringen. Da er det ikke rart at en får den konklusjonen en får, nemlig at grønne sertifikater ikke virker. Derfor er det så utrolig viktig i det arbeidet som Regjeringen gjør videre, at en går vekk fra den teknologismale ordningen man har hatt, legger opp til en teknologinøytral ordning på linje med Sverige, sikrer at ulike prosjekt i landene likebehandles, og at ikke SV her får sabotere fornybarsatsingen i ytterligere ett år.

Det er helt klart at et svensk-norsk system ville være langt å foretrekke framfor et som var bare norsk. Det tror jeg heller ikke Høyre har problemer med å innrømme. Men dette er et skritt på veien. Dette er et skritt på veien for å få til et system som virker, et system som bransjen også kan begynne å forholde seg til, vel vitende at om ett år eller to år, når både Norge og Sverige har fått på plass sine krav når det gjelder EUs fornybardirektiv, kan de samkjøre resten. Men da kan en få utløsninger i investeringene i dag, fordi en vet en har en ordning å forholde seg til i morgen. Da er det veldig trist å se at de signalene som kommer fra Regjeringen når EUs fornybardirektiv omtales, er negative. Vi viser jo hele veien til at vi kan ikke gjøre noe med svenskene før de vet hvilke forpliktelser de har med Sverige. Men alt tyder jo på at Norge vil få like forpliktelser, og da kan en fort ende opp med den tilnærmingen Regjeringen har, at når svenskene har fått avklart sitt, må de sitte og vente på at Norge skal avklare sitt med EU. Når vi på vår sedvanlige måte skal gjøre ting på særnorsk vis, går det fort et par år ekstra. Det har vi sett på CO₂-kvoteregimet – som ett eksempel. Med de dunkle signalene Regjeringen kommer med, at vi i Norge prøver å redusere våre forpliktelser til EUs fornybardirektiv, samtidig som vi lager en politisk debatt som om vi skulle være verdensmester i å satse, burde man absolutt kunne si at ok, vi skal ta målsettingene til EU og gjennomføre det de har, så lenge vi har krav som er på linje med andre. Derfor er det så viktig å få på plass et grønt sertifikat-marked i Norge nå, slik at vi kan begynne den prosessen og få tillit innenfor bransjen.

Jeg tar med dette oppe forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [13:26:50]: Først til representanten Marianne Marthinsen, som sa mye fornuftig i sitt innlegg. La meg bare si at det har skjedd veldig mye siden 2004. Det var svenskene som da bad om mer tid. Vi er nå fem år fremover i tid, og både kart og terreng har på mange måter endret seg ganske kraftig siden den tid.

Faktum er at Sverige innførte et nasjonalt støtteregime for fornybar energi 1. mai 2003. I Norge har dagens regjering innført en slags vente-og-se-holdning. Svaret som kom for et halvt år siden fra statsråden, var Enova. For øvrig står det at Olje- og energidepartementet ikke ser behov for å utrede saken, og det er ikke spesielt overraskende. Men utgangspunktet var det samme i Sverige som dagens norske ståsted, altså å erstatte et eksisterende subsidiesystem som ikke fungerer etter hensikten, med et mer kostnadseffektivt markedsbasert system som gir incentiver for etablering av ny fornybar energi.

Den svenske ordningen ble vedtatt i Riksdagen i 2003 og satt i drift samme år. En av hovedutfordringene for det da etablerte svenske regimet var å få sikret en tilstrekkelig likviditet i markedet, slik at prisbildet kunne sikres fra dag én, slik vi ser muligheten for i Norge i år 2008 og 2009. Dette ble ivaretatt ved å inkludere en mindre del av eksisterende fornybar energi-produksjon fra starten av. Det svenske elsertifikatmarkedet var fra starten dominert av biokraftprodusenter, typisk skogindustri og kommunale varmekraftprodusenter. Dette er relativt store produsenter med det vi kan kalle for en mer eller mindre betydelig markedsmakt innenfor det svenske elsertifikatmarkedet. Dette har bedret seg noe etter hvert, med innslag av noe vindkraft samt noe produksjon av vannkraft. Med andre ord var og er det svenske elsertifikatmarkedet konsentrert om en mindre antall produsenter, og derfor har det vært av interesse også fra svensk side å knytte til seg norske produsenter og norske kjøpere.

I Sverige er antallet kjøpere, dvs. forhandlere av kraft og industrikunder, betraktelig lavere enn i Norge. Om man ser for seg en ren norsk sertifikatløsning, vil den sammenlignet med den nasjonale svenske ordningen ha et bedre utgangspunkt. Antallet aktører, dvs. produsenter og kjøpere, vil være høyere i Norge først og fremst fordi det på produsentsiden er små aktører på norsk side. Dette er gunstig og betyr at et rent norsk marked lettere vil kunne stille en riktig markedspris sammenlignet med det svenske markedet. Dette forutsetter i prinsippet kun en prinsipielt viktig beslutning, som jeg på mange måter anser ligger klar for storting og regjering, nemlig den vedtatte målsettingen om at småskala vannkraft og vindkraft som hadde byggestart senere enn januar 2004, skulle inkluderes i ordningen, altså at den vedtatte anmodningen måtte selvfølgelig ligge til grunn. Dette var en del av forslaget til regelverk som departementet la frem i forrige stortingsperiode, som så vidt ble berørt fra Marthinsens side, i forbindelse med en norsk-svensk sertifikatordning, som selvfølgelig også er Høyres primære ønske, gjerne også etter hvert en nordisk og kanskje en nordeuropeisk løsning. En slik regel vil medføre at et rent norsk sertifikat-marked vil ha en startlikviditet som sikrer at markedet fungerer fra dag én. Med andre ord: Et norsk grønt sertifikat-marked vil være mer likvid enn det svenskenes system var når vi går tilbake til 2003, altså for fem–seks år siden.

Høyre ønsker ikke lenger en vente-og-se-holdning. Klimaforliket innebar at hvis ikke en norsk-svensk løsning var på plass 1. juli 2008, skulle Regjeringen komme med løsning som skulle medføre støtteordninger for omlegging til fornybar energi-produksjon som var meget god. Dette er ikke kommet. Nå sies det fra saksordføreren at det kanskje kommer en løsning med Sverige i oktober 2009. Dette er for lang tid å vente. I en situasjon hvor Norge kanskje skal implementere EUs fornybardirektiv, går vi altså med åpne øyne inn i tapte år. Det er en situasjon Høyre ikke ønsker å være med på.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:32:14]: For oss i SV er det avgjørende at vi får på plass bedre ordninger for fornybar energi, inkludert varme. Vi legger stor tyngde i å få på plass et grønt sertifikat-marked med Sverige, og vi ser EUs fornybardirektiv som et viktig verktøy på veien. Regjeringa har fått på plass en forståelse med Sverige om utviklinga av et felles marked for elsertifikater. Det er vi veldig fornøyd med. Dette arbeidet er berammet ferdigstilt innen 1. oktober 2009.

Vi er sjølsagt enige med forslagsstillerne i at det er viktig å øke produksjonen av ny fornybar energi. Produksjon av fornybar energi til eget bruk og til framtidig eksport er blant de viktigste virkemidlene Norge kan bidra med i arbeidet med klimagassutslippene. Åslaug Haga sa da hun var statsråd, at Norge kan bli Europas grønne batteri. Forhåpentligvis kan vi også bruke de vindmøllene som vi nå skal bygge framover, til å fylle de batteriene som skal forsyne den moderne bilparken, som bl.a. representanten Lien og jeg snakket om i stad, den elektrifiserte eller del-elektrifiserte bilparken.

Regjeringas viktigste redskap i arbeidet med å øke produksjonen av fornybar energi er, som det er sagt her, Enova. Men vi i SV ønsker oss et velfungerende marked både for elektrisitet og for varme. Det er det mest effektive. Likevel vil jeg trekke fram at overgangsordninga fram til dette skjer, er at vi har fått en oppheving av taket for investeringsstøtte for vindkraft, sammen med en sterk økning i Enovas rammer og en kraftig styrking av saksbehandlingskapasiteten i NVE. Dette er viktige grep.

Enova skal gjennom sin virkemiddelbruk utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011. Basisåret er 2001. Innen utgangen av 2010 skal de bidra til minimum 4 TWh/år økt tilgang på vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper, og minimum 3 TWh/år skal være økt produksjon av vindkraft. Regjeringas forslag til statsbudsjett for 2009 vil gi Enova til sammen 1 426 mill. kr til energiformål, som er en sterk økning.

Jeg forstår for så vidt argumentene for å utrede et nasjonalt sertifikatmarked, men vi mener det er mer hensiktsmessig å bruke tida på de virkemidlene vi har skissert i innstillinga ikke minst knyttet til vind, arbeidet med fornybardirektivet og forhandlingene med Sverige. Det er nok å gjøre framover i det året som kommer, og vi kommer til å presse på for at arbeidet skal bli forsert. Jeg regner også med at statsråden vil være knalltøff framover for å sikre at vi får opp langt mer produksjon av ny fornybar energi enn det vi har til nå. Det er vi alle sammen på regjeringssida enige om at vi trenger. Grunnen til det er at vi nå er blitt presentert for fakta som viser at verdens avhengighet av fossil energi representerer en direkte trussel mot jordas framtid. Det internasjonale energibyrået karakteriserte i Dagens Næringsliv for noen uker siden referansescenarioet og de konsekvensene det ville innebære, som ragnarok. Det er klart at vi er nødt til å bidra med vårt i Norge med de energiressursene vi har, for at vi skal kunne være en del av løsninga og ikke en del av problemet framover.

I tillegg, som jeg også påpekte i en tidligere debatt, er det lurt at vi omstiller oss. Det er lurt å satse på det som er framtidas løsninger, det som er de moderne løsningene. Jeg brukte eksemplet Think versus General Motors. Jeg mener at det er et godt eksempel. De som satser på fortidas løsninger ved ensidig å satse på fossilløsninger, og ikke minst lite energieffektive løsninger, kommer til å gå ut som tapere, mens de som satser på de miljøvennlige og framtidsrettede løsningene, kommer til å gå ut som vinnere. Så dette handler ikke bare om at vi skal redde verden, det handler også om at vi skal posisjonere oss i et marked som i framtida kommer til å se ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Da er det klart at norsk konkurransekraft også er avhengig av at vi klarer å levere på de områdene som representerer framtida, for å si det sånn.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:36:58]: Jeg vil begynne mitt innlegg med å skru tiden seks dager tilbake og sitere statsråd Riis-Johansen i denne salen:

«Jeg må innrømme at da denne regjeringa inntok regjeringskontorene, lå det ikke et opplegg der for grønne sertifikater.»

Statsråden var heller ikke snauere enn at han i Dagens Næringsliv nå på fredag ønsket opposisjonen velkommen etter når det gjaldt å få etablert et felles grønt sertifikat-marked med Sverige.

Statsrådens uttalelser er ikke bare freidige og oppsiktsvekkende. Han taler også mot bedre vitende. For det er kjent, og har vært kjent lenge, at Bondevik II-regjeringen arbeidet aktivt med å etablere et felles grønt sertifikat-marked med Sverige i tiden før den gikk av. Representanten Marthinsen har jo selv sitert fra St.meld. nr. 47 for 2003–2004 tidligere i denne debatten.

Vi hadde altså en plan om å legge fram et lovforslag i løpet av 2005, med sikte på oppstart av sertifikatmarkedet i 2006. I statsbudsjettet for 2005, som ble forberedt av Bondevik II-regjeringen, og senere overtatt av den rød-grønne regjeringen, var det også betydelige midler for å etablere et grønt sertifikat-marked på NVEs driftsbudsjett og også andre steder i budsjettet. Det lå altså et opplegg for grønne sertifikater på bordet da de rød-grønne overtok. Men opplegget ble forkastet av olje- og energiminister Enoksen, fordi han mente det ble for dyrt for de norske forbrukerne. Resultatet av Enoksens beslutning er tre års bortkastet tid i forhold til fornybarsatsing.

I klimaforhandlingene for ganske nøyaktig ett år siden ble Regjeringen presset av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre til å gjenoppta forhandlingene med Sverige. Det var vel i seg selv en innrømmelse av at det var en uklok beslutning Regjeringen tok da de skrinla forhandlingene med svenskene i 2006.

I klimaforliket lovet Regjeringen å komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet dersom det ikke skulle lykkes å komme fram til et resultat for grønne sertifikater innen 1. juli dette år. Avtalen var at støtteordningen skulle innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av fornybar kraft i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville ha gitt.

Regjeringen har dessverre ikke levert på dette punktet. Det har vært en ensidig satsing på investeringsstøtte til vindkraft før 1. juli 2008, det avtaletidspunktet vi hadde. Andre teknologier, som småkraft, bølgekraft, solenergi og saltkraft kan foreløpig se langt etter forutsigbare og bedre rammebetingelser.

I lys av dette er det for meg uforståelig at olje- og energiministeren inntar den holdningen som han gjør i forhold til opposisjonens arbeid med grønne sertifikater. Han snakker mot bedre vitende, og det synes jeg han burde holde seg for god til. For det er slik at vi har en statsråd som sier at vi er ledende når det gjelder utvikling og utbygging av fornybar energi. Han viser til vår fornybarandel på 60 pst., og at vi derfor er et ledende land i Europa på fornybar energi. Jeg vil kalle dette et retorisk triks.

Sannheten er at vi har et av Europas dårligste støttesystemer i forhold til utbygging av fornybar energi. Derfor er grønne sertifikater så viktig å få på plass. Når norske investorer velger å investere milliarder av kroner i Storbritannia eller Tyskland i stedet for å gjøre det i Norge, er det på grunn av at vi har dårlige rammebetingelser. Norges store andel av fornybar energi skyldes storstilt vannkraftutbygging i perioden 1917–1980. Statsråden bruker denne tiden og det arbeidet som ble gjort da, som argument for å si at vi er best i klassen.

Jeg har respekt for politikere som har gått foran. Jeg har respekt for Gunnar Knudsen, konsesjonslovens far og oldefar til dagens statsråd. Ja, jeg har respekt for det arbeidet som han og hans generasjon gjorde. Men dagens politikere kan ikke hvile på laurbærene for det arbeidet han og hans generasjon gjorde. Derfor støtter Kristelig Folkeparti fullt ut dagens forslag om å utrede et nasjonalt marked for grønne sertifikater, fordi de siste års stagnering i endringene av rammebetingelsene for fornybar energi tilsier at det nå er viktig å finne en stabil overgangsordning fram til vi har klart å etablere det norsk-svenske sertifikatmarkedet.

Gunnar Kvassheim (V) [13:42:08] (komiteens leder): Status i dag er at det legges fram tall som viser at klimagassutslippene i fjor økte med 3 pst., etter to år med reduksjon. Det går altså feil vei. Samtidig er det slik at man må langt inn i regjeringskontorene, langt inn i regjeringspartiene, for å finne noen som synes at Regjeringens politikk når det gjelder fornybar energi, er verd å juble for.

En samstemt bransje mener at et mangelfullt og dårlig støtteregime har bidratt til at man ikke har kunnet utnytte potensialet på dette området. I denne situasjonen framstår det som stadig mer beklagelig at Regjeringen droppet samarbeidet med Sverige om grønne sertifikater. Det ville vært et kraftfullt system som hadde utløst betydelig produksjon.

Den forrige regjering ville ha grønne sertifikater. Det kan godt diskuteres hvor ferdig systemet var. Men det var hevet over tvil at den forrige regjering gikk inn for det opplegget. Dagens regjering valgte det bort. Derfor er det fullstendig feil når dagens regjering sier at man satser mer enn forgjengerne på fornybar energi-produksjon, fordi det den foregående regjering ville, var å ha et grønt sertifikatsystem i kombinasjon med Enova. Det ville gitt mer kraft i opplegget, og det ville blitt kanalisert mer midler til fornybar energi enn det dagens regjering legger opp til.

Det som er problemet med dagens system, selv om rammene er utvidet for hvert enkeltprosjekt, er at man er avhengig av å nå fram i søknadsprosessen, og man er avhengig av at det mates inn nok penger til at tilstrekkelig mange prosjekter kan få klarsignal. Det gjenstår å se hva som blir resultatet av dette. Det vi vet med sikkerhet, er at det virker forsinkende på mange positive prosjekter.

Det var viktig at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk Regjeringen med på å gjenoppta forhandlingene med Sverige, til tross for at man gjentatte ganger i denne sal stod fast på at grønt sertifikatmarked var en dårlig løsning, en lite treffsikker løsning, og at et støtteregime var mye bedre. Mange ganger i denne sal, med stor entusiasme, sa statsministeren og statsråder for denne regjering at de hadde et system som var bedre enn grønne sertifikater. Derfor var det viktig at vi fikk sannhetens øyeblikk i klimaforhandlingene, og fikk på plass et forhandlingsopplegg med Sverige.

Jeg er usikker på om dagens regjering vil nå fram denne gangen. Jeg håper det, men jeg er ikke sikker. Derfor er det en god idé å utrede parallelt et nasjonalt sertifikatmarked som en overgangsordning, selv om det har sine åpenbare svakheter. Men det kan være et alternativ om en ikke skulle nå fram overfor Sverige, eller om det drar ut.

En av de andre grunnene til at jeg er svært utålmodig på dette området, er at de næringsmessige mulighetene som er knyttet til fornybar energi-produksjon, ikke er betont sterkt nok. Jeg mener vi kan bygge opp en sterk norsk industri knyttet til fornybar energi-produksjon både til havs og på land. Og det kan bygges opp en næringsklynge av underleverandører her som kan få stor betydning over store deler av landet. Så den satsingen som har uteblitt fra Regjeringens side, har hatt energipolitiske følger, men har også ført til at en ikke har utnyttet et næringspotensial som vi kunne hatt god bruk for i de tider vi nå er inne i.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:46:40]: Jeg ønsker et felles grønt sertifikat-marked med Sverige. Jeg mener det er en god løsning hvis vi klarer å få avsluttet de forhandlingene som vi har startet på. Jeg mener at et grønt sertifikat-marked som fungerer, vil være et forutsigbart system for næringslivet. Og det vil være et markedsbasert system som har veldig mange gode sider ved seg. For meg er budskapet det samme nå som det var den dagen jeg tiltrådte, da jeg sa at det var en av de viktigste sakene som lå på mitt bord. Det er det fortsatt. Det som er bra, er at vi fra den datoen og fram til nå har hatt møter både på politisk nivå – jeg har hatt møter med Maud Olofsson, min svenske kollega på dette området, om det – og administrativt for konkret å jobbe med framdriften rundt det. Ønsket om å få til noe her, høres det ut som er jevnt fordelt i denne salen, og jeg skal gjøre mitt for at et grønt sertifikat-marked kommer på plass.

Så synes jeg at den påpekinga som representanten Kvassheim kom med når det gjaldt innlegget fra representanten Holten Hjemdal, var på sin plass, ut fra hva som er forskjellene rundt dette. Realiteten er at de begrepene som blir brukt her, at det har vært arbeidet aktivt også fra andre regjeringer, og at det ikke lå et ferdigspikret opplegg på bordet som ble skjøvet til side, er en grei beskrivelse av dette, og slik sett et bidrag til at det ikke er det vi behøver å bruke tid på å diskutere videre framover.

Når det gjelder spørsmålet om et nasjonalt sertifikatmarked, mener jeg debatten om det er interessant med hensyn til hvordan det ville kunne fungert. Det er mulig å se for seg løsninger basert på det, selv om jeg nok tror at representanten Kristiansen tar feil når han sier at ting er veldig annerledes nå i forhold til hva Høyre og Høyre-statsråden i min stol mente om dette for noen år tilbake. Det ligger noen åpenbare utfordringer her.

Det jeg synes er et annet ganske vesentlig poeng i den forbindelse, er det som opposisjonen selv har tatt opp med meg utallige ganger. Det går på forhold knyttet til forutsigbarhet. Det jeg oppfatter at opposisjonen i Stortinget mener, er at det er viktig for energinæringa å ha forutsigbarhet når det gjelder støtteordning og rammebetingelser, og at en også fra opposisjonens side mener at det har vært forsøkt å få til et grønt sertifikat-marked, at det har vært forsøkt å få en feed in-ordning til å fungere, og at det at en nå har et investeringsstøttesystem og et mulig grønt sertifikat-marked i vente, er en utfordring med tanke på å få nye energiformer opp og fram. Hvis en skal følge det resonnementet, mener jeg den eneste logiske konklusjonen nå er å si at vi holder fast på det opplegget vi har, mens vi jobber med et sertifikatmarked. Det betyr at man bruker midler inn mot investeringsstøtte samtidig med et grønt sertifikat-marked skal på plass.

Så kan vi diskutere nivået. Det er fullt mulig å mene at vi bør bruke mer penger på det i 2010 enn hva det er lagt opp til i 2009, og at markedet er klart til å absorbere mer investeringsstøtte enn det som er nå. Det går an å sette av mer penger til Energifondet. Det mener jeg er helt nøkterne, saklige debatter i forhold til å utvide en ordning som næringa nå kjenner til, og som er kommunisert utad i påvente av at grønne sertifikater skal komme.

Så må jeg si til representanten Holten Hjemdal, når ordet retorikk blir brukt om mine uttalelser om at Norge er et ledende land på fornybarsiden, fordi vi har en andel på 60 pst. av fornybar energi, mens f.eks. England har 2 pst., at jeg synes det er en oppsiktsvekkende uttalelse. Jeg mener det er et faktum at vi har lyktes i å utvikle den fornybare energien på en helt annen måte enn hva de fleste andre land har gjort. Så kan vi godt si at vi har vært heldige som har hatt såpass mange fossefall å ta av, men det handler jo om å prioritere. Det handler om en politikk for å utnytte de naturressursene vi har, og på den måten sørge for at elektrisitet i det alt, alt vesentlige blir produsert gjennom fornybar energi. Så betyr ikke det at vi ikke skal gå videre, men vi må da kunne være stolte av å ha kommet tre ganger så langt som det EU har satt som mål.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:51:48]: Det blir retorikk når statsråden gang på gang tar æren for Norges store fornybarandel som om det er noe denne regjeringen er ansvarlig for, når en vet at svært lite av det som er realisert i dag av fornybar energi, ble realisert under denne regjeringen. Potensialet utløses ikke.

I Politisk kvarter i går ble dette debattert. Der påstod statsråden at investeringsstøttesystemet som Regjeringen nå bruker, er et godt system. Samtidig vet en at både Statkraft og StatoilHydro tar sine vindkraftinvesteringer ut av landet. Kapitalen flyter ut av landet, ikke til Norge. Fred. Olsen flytter ut av landet. Da er spørsmålet: Når en så inderlig i Politisk kvarter favnet om investeringsstøtten og sa at dette var et godt system – en fikk inn det siste ordet i debatten også og sa at dette var et godt system – håper jeg ikke det betyr at vi kan tolke det som at statsråden faktisk foretrekker dette framfor grønne sertifikater. Kan han avkrefte det?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:52:50]: For å gjøre historien kort kan jeg bare si at det kan jeg avkrefte og slik sett bekrefte det som er spørrerens ambisjoner å få fram, at grønne sertifikater vil være et positivt bidrag i det norske energimarkedet. Jeg ønsker det grønne sertifikat-markedet velkommen og mener, det jeg nettopp sa her på talerstolen, at vi har et investeringsstøttesystem som et viktig virkemiddel mens vi jobber med et grønt sertifikat-marked.

Ivar Kristiansen (H) [13:53:25]: I argumentasjonen for investeringsstøtte sammenlignet statsråden også i dag tallene fra Storbritannia og Norge når det gjelder andel fornybar energi. Jeg tror at uansett vil vi kunne registrere, som forrige replikant var inne på, at i påvente av grønne sertifikater legger Fred. Olsen, REC-gründer Bjørset, Hammerfest Energi og Statkraft sine viktigste kort i utlandet.

Statsråd Riis-Johansens forgjenger, Åslaug Haga, uttalte for vel et år siden følgende:

«Jeg blir urolig når jeg registrerer at de store investeringene innenfor fornybar energi skjer utenfor Norge. Det kan vanskelig forstås på annen måte enn at de ordninger vi har i Norge er for dårlige.»

Jeg håper at jeg har sitert Åslaug Haga korrekt. Hva er det statsråd Riis-Johansen her har forstått som Åslaug Haga da ikke i det hele tatt forstod?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:54:32]: Mitt poeng er at vi nå har utviklet på energiområdet – også inn mot el – det samme som på olje- og gassområdet, store norske selskaper som opererer europeisk, og vi kan vel også si globalt. Og på samme måte som StatoilHydro har utviklet seg til å bli et stort selskap som foretar store investeringer på norsk sokkel, gjennom også å være god på andre lands markeder, tror jeg at Statkraft, som jo er stor på fornybar energi, henter kompetanse også ved å investere ute.

Så jeg mener at det at Statkraft f.eks. er til stede på britisk sokkel, britisk sektor, og er med på den satsinga som der blir gjort nå, kan være et viktig bidrag til at Statkraft blir god når vi skal utvikle norsk sektor, når vi skal få fram f.eks. offshore vind i Nordsjøen, Norskehavet og eventuelt nordover derfra.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:55:46]: Statsråden prøver å tillegge meg meninger som jeg ikke har, og som jeg heller ikke uttalte i mitt innlegg, om å ha ferdig spikrede opplegg når det gjelder grønne sertifikater. Det har aldri tidligere vært i min munn, men jeg måtte nå sitere statsråden på dette.

Jeg har lyst til å gå til brevet som statsråden skrev til komiteen 28. august: «(…) høyere støttenivå for å utløse nye prosjekter». På hvilke områder har statsråden lagt til rette høyere støttenivå når det gjelder småkraft, bølgekraft, solenergi og saltkraft, i forhold til det signalet som statsråden sendte til komiteen 28. august?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:56:43]: Det er et todelt svar på det.

På de områdene som er nevnt utenom vind, har Enova sittet og vurdert hva som skal til for å få lønnsomme prosjekter opp å gå. Når det gjelder vind, har vi hatt en diskusjon rundt 25 pst.-grensen på støtte, som nå er tatt bort, fordi vi så at ved forrige tildelingsrunde ble støtte gitt uten at prosjekter ble realisert. Så det er helt åpenbart at en støtteandel på 25 pst. var for lite for å realisere de store vindkraftprosjektene.

Nå har Enova fått sju søknader når det gjelder vind. Det er søknader som er basert på mulighet for høyere støtte enn 25 pst. Jeg forutsetter at det også bidrar til at vi får opp vindkraftprosjekter som ellers ikke ville kommet opp som følge av det regelverket vi hadde tidligere.

Gunnar Kvassheim (V) [13:57:47]: Det er ikke grunnlag for å si at forrige replikant og jeg hadde ulik tilnærming når det gjelder grønne sertifikater. Det jeg sa, var at det kan diskuteres hvor langt prosjektet hadde kommet. Men det viktigste er å slå fast at den forrige regjeringen ønsket et opplegg med grønne sertifikater. Denne regjeringen valgte det bort.

I klimaforliket står det at en skal ta opp forhandlinger med Sverige om et grønt sertifikat-marked. Hvis ikke det er på plass sommeren 2008, skal en få et alternativ som er like kraftfullt. Det Regjeringen har kommet med, er et påfyll av Energifondet med 10 milliarder kr, som gir økt avkastning i 2010. Kan statsråden forklare meg hvordan en avklaring med Sverige sommeren 2008, som ville gitt forutsigbarhet for dem som venter på å ta en investeringsbeslutning, kan erstattes av et system som gir mer penger i 2010?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:58:47]: Det som er gjort for å få bedre incitamenter for å få opp enkeltprosjekter, er at begrensninga på støtte til prosjekter er tatt bort. Sånn sett gir det altså mulighet for bedre økonomi i det enkelte prosjekt enn tidligere, ved at en har hatt den begrensninga på 25 pst. Det er det konkrete som er gjort for å få bedre lønnsomhet i det enkelte prosjekt.

Når det gjelder nivået på støtte totalt, er det riktig som representanten Kvassheim sier, at vi nå har lagt et løp med avsetninger via Energifondet. Det betyr at det kommer til å være en gradvis økning av den totale støtten også framover.

Tord Lien (FrP) [13:59:32]: I januar 2006 ble det skrevet i Montel Powernews at svenske forhandlere som hadde forhandlet med den norske regjeringen ved første forsøk, hadde inntrykk av at de norske forhandlerne egentlig ikke ville ha noen løsning, og de tolket det som det handlet om at man i Norge ønsket en veldig teknologispesifikk grønt sertifikat-ordning. Dette er et prinsipp som det kan være greit at statsråden avklarer for Stortinget. Det handler for så vidt om et ja eller et nei til småkraft. Det handler også om et ja eller et nei til bioelkraft basert på bioenergi i industrien. Men det er først og fremst et prinsipp dette handler om.

Er det slik at statsråden i disse forhandlingene som pågår nå, vil legge til grunn et mål om mest mulig teknologinøytralitet i ordningen med grønne sertifikater?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:00:35]: Som vi både i dag og tidligere har vært inne på gjentatte ganger, er forhandlingene nå i gang – og i en tidlig fase knyttet til det som skjer rundt EUs fornybardirektiv. Som jeg sa i Stortinget også sist onsdag, mener jeg det blir helt feil av meg nå å begynne å gå inn og kommentere/vurdere enkeltelementer i forhold til en forhandlingssituasjon og en forhandlingsløsning.

Min ambisjon er å få på plass et opplegg som er så bra som overhodet mulig med hensyn til det vi ønsker å få på plass knyttet til å få fram ny fornybar energi i Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Peter Skovholt Gitmark (H) [14:01:26]: Det er en betydelig presset statsråd som nå går bort fra forrige ukes feilaktige påstander om at denne regjeringen har gjort svært mye innenfor grønne sertifikater, og at den forrige regjeringen ikke hadde gjort noe som helst. Jeg er glad for at statsråden nå presiserer sine påstander, for saken er den at Bondevik II-regjeringen gjorde svært mye for å ha et grønt sertifikat-marked på plass, noe som ville ha gitt et helt annet støttesystem og en helt annen kraftutbygging innenfor fornybar energi.

Jeg synes det er en god idé å begynne slik som representanten Kvassheim gjorde, nemlig med at klimagassutslippene i Norge øker, Norge går i feil retning, og vi ser at vi ikke gjør nok. Vi ser at store norske selskaper, som Statkraft og Fred. Olsen Renewables, faktisk investerer betydelige summer ute, men unnlater å investere like mye hjemme. Det er nettopp fordi støttesystemet i Norge er langt fra så godt som det man finner ute. Man kan sågar si at Norge har et av de dårligste støttesystemene for fornybar energi sammenlignet med resten av Europa. Regjeringens svar er utelukkende Enova. Man kommer i debatt etter debatt tilbake med Enova som svar og nærmest sier: Hva er spørsmålet?

Da grønne sertifikater ble vraket av Regjeringen, ble dette storting lovet minst like gode støttesystemer som det grønne sertifikater ville ha gitt. Da er det jo pussig å se at ni av ti planlagte vindkraftprosjekter etter vrakingen av grønne sertifikater ligger i en skuff. Det er en samlet opposisjon som ivrer for grønne sertifikater, og ser at det vil være betydelig bedre enn det som så langt har kommet fra Regjeringen. Det er også grunnen til at dagens opposisjon står sammen om å foreslå et nasjonalt grønt sertifikat-marked, som vi alle er innforstått med er en overgangsordning, og som ikke er å foretrekke framfor et internasjonalt sertifikatmarked.

Norge kommer til å bli innbefattet i EUs fornybardirektiv, og det vil være svært viktig at Norge allerede nå gjør seg klar til å få utnyttet det på best mulig måte. Vi har mye å gjøre nasjonalt.

La meg bare avslutningsvis gi statsråden noen gode forslag, for det tror jeg statsråden trenger: Bruk penger på saksbehandling innenfor NVE – gjør også den saksbehandlingen betydelig mer ja-orientert! Fjern fylkesmannen og fylkeskommunen i saksbehandlingen, og overfør mye til lokaldemokratiet! Og: Se på avkastningskravet i Enova – også med hensyn til støtteandel!

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Erling Sande (Sp) [14:04:47]: Lat meg begynne med å nemne at eg synest det er passeleg freidig for så vidt av Venstre, men i alle fall av Høgre å vise til dei auka CO₂-utsleppa som vi no har fått, når vi veit kvar dei CO₂-utsleppa kjem frå, og når vi veit kva politikk som blei ført i førre perioden når det gjaldt å avgrense utslepp.

Debatten i dag handlar om fornybar energi og om grøne sertifikat. Det blir hevda at planane var lagde då den nye regjeringa tok over. Tidlegare olje- og energiminister Odd Roger Enoksen svara bekreftande då vi spurde han om det: Ja, planane var lagde – dei var lagde i ein skuff.

Vi har etter kvart teke tak i mange av dei feila som den førre regjeringa gjorde i sin energipolitikk, og vi har rydda opp etter den førre regjeringa. Det gjeld også med omsyn til NVE, som var nemnt her.

Så kan eg ha respekt for at vi har ulike syn når det gjeld ordninga med grøne sertifikat. Men det som eg må ta avstand frå, er den elendigheitsbeskrivinga som særleg Framstegspartiet kjem med frå talarstolen når det gjeld fornybar-produksjon. Det er altså slik at i den avtaleperioden ein er inne i når det gjeld fornybar-produksjon, er det kontraktsfesta med Enova 18 TWh. Berre for vasskraft, som vi skal snakke om seinare her i dag, var det i fjoråret gitt klarsignal for 1,2 TWh, og det er meldt inn og søkt om 7,5 nye TWh med dagens regime. Så er det sjølvsagt lov å ynskje seg meir, men eg trur det er på tide at Framstegspartiet tek ein runde rundt i landet og ser på det som skjer i dag på fornybar energi-området, og på den produksjonen som er i gang. Ein har jo frå Framstegspartiets side i denne salen til og med gjort forsøk på å prate seg vekk frå eigne programformuleringar – turbinar, rørgater, vindparkar og biovarmeanlegg kan ein ikkje snakke seg vekk frå. Ein kan reise ut og ta og kjenne på dei, og i delar av dette landet handlar faktisk debatten om nett – ein debatt som vi riktignok skal ha seinare her i dag – om å byggje ein kapasitet for nett som gjer at den nye energiproduksjonen som er under oppsegling, kan førast ut av dei områda der han blir produsert.

Som sagt: Det er lov å ynskje seg meir, men eg trur det hadde tent Framstegspartiet til ære å vere noko meir nyansert med omsyn til kva som er realitetane når det gjeld produksjon av fornybar kraft i landet vårt.

Marianne Marthinsen (A) [14:08:03]: Ketil Solvik-Olsen viste til at samtlige 14 høringsinstanser foretrekker grønne sertifikater. Ja, det er vi enige om, alle sammen. Dette forslaget handler om om man skal bruke ressurser og tid på å utrede noe som uansett bare skal være en overgangsordning som man har tenkt på, som man har vurdert før, og som ekspertene på sertifikater mener vil fungere dårlig. Det mente de ikke bare i 2004, som representanten Kristiansen hevdet, det har blitt uttalt senest som en kommentar til det forslaget vi diskuterer i dag. Vi er i samtale med Sverige, det finnes en tidsplan. Det må da være fornuftig å bruke kreftene og fokuset på å få til det. Man kan godt kalle dette et skritt på veien. Men det er ikke slik at et nasjonalt sertifikatmarked kan koples på et internasjonalt marked over natta. Det må jobbes med å få på plass felles markedsplasser, opprinnelsesgarantier osv. som fornybardirektivet kommer til å kreve. Man kan få inntrykk av at dette er en helt ukomplisert prosess.

Opposisjonen har brukt mye tid i denne sal på å klage over uforutsigbarhet og flere omfattende endringer i rammebetingelsene over kort tid. Tatt i betraktning den betydelige satsingen som man faktisk har hatt gjennom å doble Enovas rammer på dette området, har den klagesangen til tider nådd høyder som det er litt vanskelig å forstå. Men jeg skal gi opposisjonen rett i at det vi først og fremst trenger nå, er forutsigbarhet. Et sertifikatmarked med for lite volum blir fort noe av det mest ustabile, mest uforutsigbare man kan tenke seg, gjennom en prissetting som ikke fungerer. Jeg tror alle forstår at det å gjøre en investeringsbeslutning når man ikke aner hva sertifikatprisen kommer til å bli, er rimelig håpløst. Poenget med grønne sertifikater er ikke å fjerne all risiko fra utbygger. Det er ikke å eliminere markedskreftene, men det er å sørge for lønnsomhet over tid i ellers usikre fornybar-prosjekter. Det oppnår man ikke i et ustabilt marked, man oppnår det fundamentalt motsatte.

Skovholt Gitmark gav råd til statsråden om å tilføre mer ressurser til NVE. Det er rimelig freidig all den tid saksbehandlingskapasiteten i NVE er blitt doblet siden 2005 og nye 35 mill. kr kommer på plass i 2009-budsjettet. Forslaget som er lagt fram i dag, er et forslag som vil koste mye mer enn det gagner. La oss holde fokus på det som er hovedmålet vårt, det er det eneste fornuftige.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:10:52]: Det er snodig retorikk når Regjeringen kjefter på Høyre for at det ikke er et grønt sertifikat-marked, når en på tre år selv ikke har klart å levere et grønt sertifikat-marked. Det er meningsløs debatt.

Så registrerer jeg at representanten Sande prøver å misforstå det jeg sier. Jeg har ikke kjeftet på bransjen for at de ikke leverer prosjekt. Jeg har kjeftet på at det politiske systemet ikke klarer å realisere prosjektene. Da kan en godt se på dem som jobber i bransjen selv. Trond Ryslett, styreleder i Småkraftforeningen, sa til bladet Energi at det må være ergerlig for Regjeringen eller rød-grønne politikere å se at kraftprosjekt realiseres på tross av og ikke på grunn av Regjeringens politikk.

Dette er en av dem som jobber i bransjen, som altså opplever at de ikke får støtte fra Regjeringen, men at Regjeringen jobber mot dem. Det betyr heldigvis ikke at bransjen fullstendig legger seg på rygg og ikke gjør noe. Men det er altså en propp i politikk, i rammebetingelser og i myndighetsorgan som gjør at en ikke får realisert mer. Da kan en godt glede seg over de 1,2 eller 1,7 TWh som en gir konsesjon til, men potensialet er så uendelig mye større. Hele poenget med disse debattene vi har i dag, er at alternativet til Regjeringens politikk ikke er et vakuum, men at andre politiske valg hadde gjort at en hadde fått større og bedre resultater og brukt mindre penger på det.

Representanten Marthinsen synes det er bortkastet tid å utrede et opplegg der vi håper på fusjonering med Sverige, altså at et norsk grønt sertifikat-marked kan slås sammen med en svensk ordning. Isteden skulle det altså være en langt bedre tilnærming å utvikle en investeringsstøtteordning som alle er helt enige om skal skrinlegges. Det er det meningsløse her. Hvis en skal utvikle et norsk system, må jo poenget være å utvikle et system som en senere drar nytte av når en kommer inn i et større marked, ikke noe som en legger vekk og som gjør at bransjen fullstendig må omstille seg i forhold til virkemiddelbruk og hvordan ordningen fungerer. Et norsk grønt sertifikat-marked med sine svakheter ville uansett være et skritt i retning av at bransjen forstod hva de møtte når de skulle inn i et svensk marked. Jeg vil derfor gjerne at representanten Marthinsen forklarer logikken i dette.

Til slutt: I replikkordskiftet nekter statsråden fortsatt å kommentere Soria Moria-erklæringens punkt om grønne sertifikat og at småkraftverk ikke er med. Jeg har full respekt for at en under en løpende forhandling ikke går rundt og sier hva status er. Men her snakker vi om en prinsippavklaring før en begynner med detaljforhandlingene, der en samlet energi- og miljøkomité i innstillingen til budsjettet nå sier at òg småkraftverk er en del av det en bør satse på. I fjorårets innstilling var det ikke med, nå er det med. Da synes jeg at Regjeringen bør oppklare for Stortinget om en nå tar med småkraftverk i forhandlingene med svenskene, framfor å gjemme seg bak en slags informasjonsgreie. Hvis det er så problematisk for Regjeringen å si det åpent i Stortinget, kan en heller få taushetserklæring fra samtlige i komiteen, og si hva en vil gjøre med det. Det er feigt å gjemme seg bak dette og skjule sin dårlige politikk når det gjelder småkraftverk.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:14:11]: For Kristelig Folkeparti er det å være gode forvaltere å bruke de ressursene vi har. Norge har mye vannkraftressurser og de har vi brukt. Derfor har vi en høy fornybar- andel på over 60 pst. Men at vi har en høy fornybarandel på 60 pst. vil ikke si at vi i dag er ledende når det gjelder utvikling og utbygging av fornybar energi. Å trekke parallellen fra de 60 prosentene til dagens situasjon er for meg et retorisk triks som statsråden prøvde seg på i forrige uke i denne sal, og det står jeg på.

I min replikk til statsråden utfordret jeg ham på det svaret han har gitt i komiteen, at han vil ha høyere støttenivå for å utløse nye prosjekter. Statsråden brukte da 45 sekunder av svarreplikken på å snakke om vindkraft. Jeg nevnte ikke vindkraft, men småkraft, bølgekraft, solenergi og saltkraft og hvilke høyere støttenivå disse fire områdene har fått som en overgangsordning til vi kommer dit vi vil alle sammen: det felles grønne sertifikat-markedet med Sverige, som forhåpentligvis bare er første start på et større sertifikatmarked sammen med andre land.

Presidenten: Marianne Marthinsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marianne Marthinsen (A) [14:15:58]: Representanten Solvik-Olsen etterlyser logikken i mitt innlegg. Logikken handler om ikke å begi seg ut på å utrede et nytt rammeverk for fornybar-bransjen samtidig som vi er i dialog om et felles sertifikatmarked. Dette vil være to forskjellige ting. Vi bruker ikke krefter på å utvikle et nytt overgangssystem, slik som representanten Solvik-Olsen hevder. Vi styrker en ordning som vi allerede har, gjennom å oppheve taket på investeringsstøtten til vindkraft på 25 pst. Det er forutsigbarhet, og det er det opposisjonen har etterlyst – her får de det. Det er logikken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.