Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Erling Sande (Sp) [14:50:26] (ordførar for saka): Vasskrafta har gjennom dei siste 100 åra betydd svært mykje for norsk velstandsutvikling. Frå vasskrafta har vi skapt industriarbeidsplassar, og energi har gjeve kraft til dei tusen heimar og dermed auka levestandard. Bruk av energi i transport, til varme og til elektriske apparat er svært viktig, for ikkje å seie avgjerande for at dagens samfunn skal fungere. Det er umogleg å sjå føre seg landet vårt i dag utan stabil tilgang på energi.

I motsetnad til mange andre land hentar vi mesteparten av denne energien frå fornybare energikjelder, og spesielt frå vasskraft. Dette gjev oss verdfull kraftproduksjon i ei tid då vi veit at utsleppa av klimagassar må ned dersom vi skal unngå dramatiske endringar i klimaet og artsmangfaldet på kloden vår.

Komiteen gjev i innstillinga uttrykk for nettopp den verdien som ligg i dei fornybare vasskraftressursane våre, samtidig som ein viser til den verdfulle vassdragsnaturen vi har i landet vårt, og ansvaret vi har for å forvalte denne på ein god måte. Mange av dei store vassdraga våre er allereie utbygde, men samtidig ligg det eit stort uutnytta potensial i opprusting av eksisterande kraftverk og ikkje minst i bygging av småkraftverk og mini- og mikrokraftverk.

Delar av dette potensialet held no på å bli utnytta som følgje av at fleire mindre elvar blir bygde ut med mindre kraftverk. Sidan 2005 utgjer ny produksjon frå denne siste gruppa ca. 1 TWh, dessutan vart det gjeve løyve til 0,8 TWh i 2007, og det er meldt og søkt om ytterlegare 5 TWh. Dette er gledeleg, ikkje minst med tanke på kor viktig denne energiproduksjonen er for landet vårt, og kva han betyr for miljøet på sikt. Opprustings- og utviklingsprosjekt i eksisterande kraftverk utgjer også eit vesentleg potensial i åra som kjem.

Det har heilt klart vore knytt utfordringar til sakshandsamingskapasiteten i Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE – som følgje av den aukande pågangen av nye energiprosjekt. Denne er vesentleg styrkt dei siste åra.

Stortingsrepresentantane Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien og Kåre Fostervold fremmar i det representantframlegget vi handsamar no, ynske om ein heilskapleg plan for vasskraftsatsing. Eg legg til grunn at andre parti vil gjere grundig greie for mindretalet sitt syn og eventuelle framlegg i innlegga som kjem seinare i debatten.

Fleirtalet viser til at Regjeringa har betra rammevilkåra vesentleg for produksjon av ny vasskraft. Ikkje minst fører den auka kapasiteten for sakshandsaming hjå NVE til at stadig fleire prosjekt vil kunne bli realiserte. I framlegget til statsbudsjett for 2009 blir det lagt inn nye 35 mill. kr til sakshandsaming, og totalt vil sakshandsamingskapasiteten i NVE verte dobla sidan 2005.

Det er etter fleirtalet sitt syn no fyrst og fremst behov for nye prosjekt som kan framskaffe ny fornybar energi, og ikkje fleire planar. Og det må vere lov å seie at representantar frå Framstegspartiet dei to siste åra har lagt fram forslag i dette huset om planverk for omtrent alt av tiltak ein kan tenkje seg innanfor energisektoren. Skulle partiet fått gjennomslag for denne måten å tenkje på, hadde departementet stort sett vore sysselsett utelukkande som ei planavdeling og ikkje som iverksetjar av viktig politikk for ny fornybar energi-produksjon. Det hadde vore lettare å forhalde seg til konkrete forslag frå partiet.

På den andre sida vil eg likevel frå Senterpartiet si side gje ros for at partiet lyftar debatten om vasskraftproduksjon opp – ikkje berre på bakgrunn av den historiske betydinga denne produksjonen har hatt for landet vårt, men fordi det kan sjå ut som enkelte iblant gløymer kor viktig kraftproduksjon er, og fordi verdien av rein kraftproduksjon blir ytterlegare styrkt med klimakrisa som bakteppe.

All produksjon av energi fører til inngrep i naturen. Som politikarar er det vår oppgåve å bidra til at vi finn den rette balansen mellom å vareta naturverdiane og samtidig sikre miljøet gjennom produksjon av fornybar energi.

Delar av norsk naturvernrørsle ser ikkje ut til å ha fått med seg at produksjon av fornybar energi fører til naturinngrep. Samtidig med at ein kritiserer styresmaktene for ikkje fort nok å leggje tilhøva til rette for auka fornybar energi-produksjon for å berge miljøet, er ein ute og demonstrerer mot om lag alle former for ny fornybar produksjon. Dette heng ikkje saman. Vi må også av og til gjere eit val mellom miljøvern og naturvern. Langs denne konfliktlina er den norske debatten enno ikkje moden. Men kanskje må vi våge å drøfte balanselina mellom naturvern og miljøvern på nytt med bakgrunn i dei klimautfordringane vi står framfor, for det vil i yttarste konsekvens også ramme naturen om vi ikkje klarar å få redusert utsleppa av klimagassar i atmosfæren.

Marianne Marthinsen (A) [14:55:52]: Ingen kan trekke i tvil betydningen av norsk vannkraft. Utbygging av vannkraftressursene har gitt oss en energiforsyning som i all hovedsak er basert på utslippsfri fornybar energi. Det vil bare bli mer verdifullt i årene som kommer, med stadig økende etterspørsel etter CO₂-fri kraft.

Samtidig har det offentlige eierskapet til vannkraften gjort at kraftproduksjonen har blitt vekslet direkte inn i velferd rundt omkring i norske kommuner. Behandlingen av hjemfallssaken sikret at vannkraften forblir i folkets eie, og det er etter min mening en av de viktigste operasjoner denne regjeringen har gjort.

Forslagsstillerne påpeker hvordan den høye andelen vannkraft gjør oss sårbare for tørrår. Det er selvfølgelig helt riktig. Samtidig gir vannkraften oss stor fleksibilitet, fordi den kan reguleres. De neste årene har vi ambisjoner om å få på plass store mengder ny fornybar energi. Det har vi diskutert i det vide og det brede tidligere i denne salen i dag. Det ligger i framtiden store muligheter i vannkraftproduksjon i kombinasjon med andre måter å produsere kraft på som ikke lar seg regulere. Vi har f.eks. flere store vindprosjekter på gang, og en målsetting om 3 TWh vind innen 2010, som det er all grunn til å tro at vi vil nå.

Det er ingen tvil om at vannkraften vil kunne øke sin verdi gjennom å fungere som et batteri i kombinasjon med den nye fornybare kraften som vi skal ha på plass. Får vi til den satsingen på havvind som vi nå jobber med, gir dette veldig spennende perspektiver.

Så er det faktisk viktig at vi får til en ordentlig balanse mellom bruk og vern av naturressurser. Noen større vassdrag må også tas vare på for ettertiden og dem som kommer etter oss. Det har vi plikt til.

Det finnes et betydelig potensial i å ruste opp og utvide eksisterende vannkraftverk, og det fins også et visst utbyggingspotensial i ikke-vernede vassdrag. Det bygges kontinuerlig ut nye vannkraftprosjekter – både småkraft, nye kraftverk over 10 MW og opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk – til sammen 2,4 TWh siden 2005, og med tillatelser til ytterligere 1,2 TWh. Ny teknologi som gjør at vannkraften kan utnyttes flere ganger, er også veldig lovende, og jeg har lagt merke til at statsråden har latt seg begeistre av disse mulighetene.

Det har vært viktig for de rød-grønne partiene å sikre NVEs kapasitet innenfor konsesjonsbehandling. Det har vært en propp i systemet i lang tid. Det er uakseptabelt med en konsesjonsbehandlingstid som strekker seg over flere år når vi skal ha på plass de store mengdene ny fornybar energi som vi ønsker oss.

I 2009 kommer det ytterligere 35 mill. kr til NVEs kapasitet innenfor konsesjonsbehandling. Det er viktig, og det betyr at vi vil ha doblet NVEs kapasitet for saksbehandling siden 2005. Da får vi bukt med en viktig flaskehals for utbygging av ny fornybar energi.

Jeg tror alle er enige om at god konsesjonsbehandling er viktig for å sikre forsvarlig ressursutnyttelse og at utbygging skjer på en miljømessig god måte. Vi må ikke la saksbehandlingskapasiteten gjøre at vi begynner å kompromisse med det.

Så er det viktig, jf. den forrige debatten om nett, at man har med seg nettsituasjonen når man snakker om utbygging av ny energi, inkludert ny vannkraft, og det er ingen tvil om at vi har store utfordringer. Jeg mener at det er veldig fornuftig at NVE nå legger opp konsesjonsbehandlingen sin slik at produksjonsprosjekter og nettutbygging vurderes samtidig. Det er veldig bra. Men som det kom fram i forrige debatt, og som vi alle er enige om, er nettsituasjonen pr. i dag en barriere for ny fornybar energi, inkludert småskalavannkraft, og jeg er glad for at Regjeringen nå vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av nettpolitikken i forbindelse med at energiloven evalueres.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:00:04]: Først vil jeg si takk til representanten Sande, som anerkjenner at Fremskrittspartiet og for så vidt opposisjonen for øvrig har fremmet en rekke omfattende forslag på alle politikkområder innenfor Energidepartementets ansvarsområde. Det er jo verdt å ta med seg for alle de gangene en har fått kjeft fra Regjeringen for at en bare klager, og ikke leverer alternativ politikk. Erling Sande har altså opplevd at vi gjør det. Det er godt.

Når Fremskrittspartiet fremmer så mange forslag – nesten 30 representantforslag i tallet i inneværende periode – er det ikke fordi vi liker byråkrati og mener at det i seg selv er et mål å ha en melding. Det er fordi vi ønsker å få avklart rammebetingelsene, slik at energibransjen kommer ned fra gjerdet og begynner å investere, istedenfor å sitte på gjerdet å kikke på de rød-grønnes energikrangel. Vi snakker altså ikke om en rød-grønn regjering som ivrer etter å være en «iverksetjar», som representanten Sande sa, men vi observerer en regjering som stort sett bruker tiden på å krangle, slik som i Politisk kvarter i dag morges.

Jeg vil be statsråden viderebringe en takk til sine folk i departementet for veldig gode og omfattende svar på de spørsmål som komiteen hadde om potensialet for vannkraft. Det var fyldige svar, som viste at det er et potensial for vannkraft, selv om man verner en del områder.

Som energinasjon startet Norge med vannkraften, som ble bygd ut av industrien. Vi hadde en hjemfallsdebatt i sommer, der en manglet et fullstendig industriperspektiv, vannkraftperspektiv eller energiperspektiv. Det dreide seg kun om eierskap. Vannkraften var starten for oss som energinasjon. Deretter har vi gått til olje og gass. Vi har gått til fornybar energi. Men vi må i den forbindelse ikke glemme vannkraften, som blir utelatt i stort sett alle målsettinger som en vedtar på Stortinget. En har målsettinger for vindkraft, for bioenergi og fjernvarme, men man har altså ingen målsetting for vannkraft. Det synes jeg er trist, for bransjen viser evne og vilje til å løfte fram nye, betydelige prosjekter stadig vekk – oppgradering og opprustning av eksisterende vannkraftverk, nye utbygginger, småkraftutbygginger. De viser evne til å tilpasse prosjektene til moderne miljøkrav og til friluftsinteresser. Det er en helt annen vannkraftbransje vi snakker om i dag, enn det en gjorde under Alta-utbyggingen. Men dessverre er det premissene for Alta-utbyggingen som fortsatt ligger fast når en diskuterer dette.

Bransjen blir stemoderlig behandlet. Det bekrefter også NIVAs prosjektleder, Haakon Thaulow i Teknisk Ukeblad nr. 40 fra i år, der han sier at vannkraften blir stemoderlig behandlet i arbeidet med å få fram fornybar energi. Han sier også:

«Men i mange tilfeller kan inngrep og verneinteressene kombineres.»

Det sier en som jobber med dette, og har miljøinteressene for hånden. Han sier at med dagens teknologi er det fullt mulig å få til ting.

En stortingsmelding kan gi de avklaringene en trenger. Den kan ta opp problemstillingene til debatt og bringe bransjen ned fra gjerdet ved at en sikrer at virkemiddel, mål og myndighetssystem koordineres. Det er ingen som er uenig i at NVE er blitt styrket med saksbehandlingskapasitet, slik denne regjeringen har gjort. Men det er heller ingen her som har vært imot det. Det viser at denne regjeringens fortreffelighet – gjennom å styrke NVE – ikke er et politisk poeng som sådan, for alle har vært enige, men det har ikke vært nok. Det er problemet. Det tar altså ikke Regjeringen inn over seg.

Det er en leverandørindustri i Norge som kan blomstre videre i et hjemmemarked og i tillegg bli med SN Power og andre ut i verden. En stortingsmelding kan også prøve å skille på de store og små prosjektene, slik at en lettere får realisert de store og de små ved å gi dem ulike konsesjonskrav, som gjør at papirmølla blir litt ulik for de mindre prosjektene.

Jeg ble veldig optimistisk i sommer da jeg kunne lese i VG at topper i Arbeiderpartiet varslet kraftkamp og ville snu på Jens Stoltenbergs vannkraft-nei. De tok til orde for mer utbygging, også i nye vassdrag.

Jeg ble også imponert da jeg så at representanten Erling Sande gav full støtte til kraftentusiastene i Arbeiderpartiet og sa at vi må «ha en diskusjon om mer vannkraft». Så opplever vi at en ikke vil ha en stortingsmelding om det. En skal bare diskutere det.

Behovet for en slik melding er åpenbart når en ser at representanten Tore Nordtun reiser til Jørpeland og tror at han har gode nyheter, mens Aftenbladet den 19. mai 2008 kan fortelle at han nærmest ble pepet ut fordi det ikke var det bransjen trengte. Da er det gjerne behov for å få en stortingsmelding som avklarer behovene for bransjen, og politikken som en skal levere.

Jeg tar hermed opp forslaget som Fremskrittspartiet er med på.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [15:05:30]: Det er litt skuffende at stortingsflertallet i dag avviser forslaget som er fremmet av Fremskrittspartiet. Sett i lys av den finanskrisen vi er i starten på, burde det kanskje være bedre konjunkturer til å revurdere en del standpunkt.

Det er i høyeste grad behov for å få belyst flere av de områdene som forslagsstillerne berører, og tar opp i sitt forslag, ikke minst det potensial vi har innenfor vannkraft. Det er de lavest hengende fruktene som på den billigste måten, kan gi de beste og raskeste resultatene i leveranser av fremtidig ny fornybar energi. Det er behov for en bred, omfattende og grundig stortingsmelding om fremtidig satsing på vannkraft i Norge. Ikke minst er det behov for å få nedfelt gjennom en stortingsmelding hva slags potensial vi har, både når det gjelder uutnyttet potensial, og hva som ligger innenfor opprusting og utvidelse, i hvert fall slik at vi har klart for oss hva vi sier nei til i en situasjon der konsumet av energi i Norge øker ganske dramatisk, som det tidligere har vært henvist til i en annen debatt i dag. Når man sier nei til de lavest hengende fruktene vi har foran oss, hva slags alternativ er vi da nødt til å ta i bruk?

Jeg hadde trodd at når det gang på gang har vært henvist til en kommende energimelding, skulle vi få en sak som berørte disse forhold. Vi har nå fått klarhet i at den energimeldingen aldri kommer. Derfor er det Høyre velger å støtte Fremskrittspartiets forslag.

Det er jo ikke sånn som saksordføreren sier, at hadde det vært sånn i Stortinget at alle Fremskrittspartiets – og for den saks skyld også alle Høyres – forslag hadde blitt vedtatt, så ville Olje- og energidepartementet blitt omgjort til en planavdeling. Stort sett ingenting er blitt vedtatt av våre forslag, men det har ikke betydd at det er noen utbredte leveranser av politikk fra det samme departement. Snarere tvert imot. Derfor er det behov for å få frem nå, hvis det ikke allerede er for sent: Hva slags ambisjoner er det denne regjeringen har på dette området? Vi får på mange måter dette anskueliggjort – kanskje som en ny rød-grønn sportsgren – at politikken fremmes på én arena, og det er via utspill gjennom diverse pressekonferanser. Det holder ikke for opposisjonen i alle fall, som ønsker å få på plass en aktiv politikk som kan gi referanser til de aktørene som skal stå for fremtidig utbygging av vannkraft i Norge.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:08:50]: I en kjent norsk sangstrofe heter det:

«Me bur oppå ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu.»

Vi har bosettinger rundt omkring i landet der vi ikke skulle tro at man kunne bo, men vannkraften har gjort det umulige mulig. Vi har store vannressurser i landet. Vi har brukt dem. Vi har brukt dem på en fornuftig måte, vi har forvaltet ressursene våre godt, og det skal vi også gjøre i framtiden. Vi skal ha vannkraftutbygging på en skånsom måte i forhold til miljøinngrep. Vi må også satse på opprustning og utbygging av eksisterende vannkraftverk. Det er det ikke tvil om.

Vi har et overordnet mål når det gjelder de klimautfordringene vi står overfor: at temperaturen ikke skal stige med mer enn 2 grader. Skal vi nå dette målet, ja, så må mange tiltak på plass som er direkte rettet inn mot dette målet. Da må det være slik at de som ønsker å satse på fornybar vannkraft, møter den røde løperen og ikke spikermatten i forhold til offentligheten. Det gjelder f.eks. tilgang til nettet, som vi har diskutert tidligere i dag, det gjelder konsesjonsbehandling i NVE, som det skjer en forbedring av, det gjelder anketiden ved en eventuell anke til Olje- og energidepartementet, og det gjelder også konsesjonssøknaden – hvor detaljert denne skal være.

Dem vi snakker om i forbindelse med mikro-, mini- og småkraftverk, er gründere. Det er ofte jeg møter – om det er i Valdres, Telemark eller Østfold – en bonde som sier: Jeg gjør disse investeringene fordi jeg ønsker å investere for framtiden, for neste generasjon.

Skal vi klare å ha med slike mennesker – som vi må – på klimadugnaden, ja, så må de møte den røde løperen fra det offentliges side.

Vi har som land en god ressurs, og den skal vi bruke på en fornuftig og effektiv måte. Fra Kristelig Folkepartis side mener vi at det er et gode som vi også skal kunne eksportere ut av landet for å kunne fase ut kullkraft eller annen forurensende kraft og slik være med på den store internasjonale klimadugnaden som vi alle må ta del i.

Gunnar Kvassheim (V) [15:11:38] (komiteens leder): Venstre ser ikke behov for en egen stortingsmelding om vannkraftpolitikk på det nåværende tidspunkt. Selv om en kan diskutere mangelfull støtte og mangelfullt system og debattere behovet for å få en raskere saksbehandling, er de ytre rammene, de arealmessige avklaringene, på dette området gjort. Grunnlaget som er lagt, er velegnet for å drive politikk på når det gjelder vannkraftutbygging.

Verneplanen har slått fast hvilke vassdrag som skal vernes, og hvilke det er mulig å foreta utbygging i. Bondevik II-regjeringen la senest helt på slutten av sin virketid fram en verneplan der 50 nye vassdrag fikk vernestatus. Men selv om mye er bygd ut, og selv om mange vassdrag skal vernes, er det fortsatt et betydelig potensial for økt utnyttelse av vår vannkraft. Skånsom utbygging kan gi nye prosjekter. Opprustning og utvidelser av eksisterende vannkraftprosjekter har også et betydelig potensial. Jeg viser til det som er sagt tidligere i dag om utbygging av mikro-, mini- og småkraft, hvor det er meldt og søkt om prosjekter på 7,5 TWh, og at opprustning og utvidelse av eksisterende prosjekter kan gi 2,5 TWh. Da er småkraftprosjekter inkludert. I sum gir dette et potensial som er vesentlig større enn det en ser for seg på landjorda når det gjelder f.eks. vindkraft i den samme perioden. Her er det altså muligheter for en stor økt energiproduksjon, samtidig som en legger til grunn den vernepolitikken som det har vært bred enighet om i Stortinget.

Det har vært oppmerksomhet knyttet til saksbehandlingsressursene i NVE. Der har Regjeringen plusset på. Det kommer ytterligere nye stillinger i 2009. Det som er viktig her, er at en på områder hvor det blir mye anker, også setter ankeinstansen i stand til å ta unna dette i samme grad som en gjør NVE i stand til å ta unna prosjekter. For eksempel blir dette fort et problem knyttet til vindkraft, hvor nær sagt alle prosjekter blir anket. En ser også innenfor andre områder at dette er en problemstilling.

Vannkraften vår er en unik ressurs som er av svært stor verdi. Alt tyder på at denne verdien og betydningen vil øke i årene som kommer. Ren kraft vil få økt betydning i en situasjon hvor det blir knapphet på akkurat det og behov for å fase ut forurensende energiproduksjon. Den andre faktoren som kan bidra til å gjøre vannkraften vår enda mer verdifull, er et samspill med marin energiproduksjon, hvor en kan få økt effekt på vannkraftsiden. Dette samspillet kan gi økt verdi av denne viktige ressursen.

Jeg har lyst til avslutningsvis å se litt på den debatten som den senere tid har vært rundt vannkraftpolitikken. For det er skapt det inntrykk av enkelte også med tilknytning til regjeringspartiene at de var klare for en ny runde med hensyn til å se fordomsfritt på vassdrag som var vernet, og åpnet for at det kunne bli utbygging i dem. Blant annet har Ola Borten Moe sikret seg mange gode avisoppslag med den type tenkning. Jeg oppfatter det som nå ligger som en innstilling fra komiteen, som en klar beskjed om at vannkraftpolitikken vår i Norge baserer seg på den avklaringen som er gjort gjennom verneplanene, og at det ikke er aktuelt med en omkamp i forhold til de beslutningene.

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:16:00]: Selv om jeg synes komiteens leder sa mye fornuftig i sitt innlegg, tror jeg jeg skal holde mitt eget her, ikke minst fordi jeg synes at spørsmålene knyttet til vannkraft er viktige, og både jeg og Regjeringa er opptatt av at vi skal få den nye fornybare og miljøvennlige energien fram. Det blir jo da i forslags form her, og etter det også underbygd gjennom debatten, gitt inntrykk av at det er spørsmålet om man er for eller mot vannkraft som er oppe her, og at det er en melding som er det som nå mangler. Det er jo for øvrig interessant at et mindretall i Stortinget, som mener å være uenig med et flertall, mener at det flertallet det er uenig med, skal legge fram en melding som er til gunst for det mindretallet som er uenig i politikken til dem som skal legge fram meldinga. Men det er nå en annen sak.

Det som er rammen for Regjeringas virke på dette område i forhold til småkraft, som har blitt tatt opp nå av mange, er at vi i Soria Moria-erklæringa sier tydelig at vi skal ha mer småkraft og bedre bruk av eksisterende vannkraft. Det er innenfor det at jeg bl.a. jobber med konkretisering i forhold til regelverk, f.eks. opp mot revisjon av eksisterende avtaler som ligger på enkelte verk.

For meg er det slik at vannkraften har vært et viktig grunnlag for velferd og verdiskaping i over 100 år, og også i framtida vil være den sentrale energikilden i forhold til kraftforsyninga på land i Norge. Vi ser at verdien av vannkraft kan komme til å øke framover, fordi den på sett og vis er indrefileten i forhold til kraft på grunn av at den er så lett regulerbar. Pumpekraftverk er et potensial framover som vi bare har sett begynnelsen på, så det kommer til å bli mer attraktivt enn det allerede er. Det er høy aktivitet innenfor vannkraftsektoren, så jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som skisseres i representantforslaget. Og jeg synes representanten Sande hadde et godt innspill her med hensyn til rent fysisk å reise rundt om i landet og se på alt det som nå skjer. Det er ingen fiktiv verden en der møter, det er en reell situasjon, hvor konkrete prosjekter blir realisert, enten det er småkraftprosjekter på gårdsbruk rundt om i landet eller det er opprustnings- og utviklingsprosjekter for de virkelig store prosjektene og vannkraftanleggene vi har i landet her.

Så viser representantene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i innstillinga til hva som ble gitt av tillatelser til vannkraftprosjekter under Bondevik II-regjeringa, og jeg bifaller hva som ble gjort i den perioden. Jeg ønsker også å legge til en kommentar i forhold til hva som skjer nå. Vi har så langt i denne perioden gitt konsesjon til 146 prosjekter. Det er i antall mer enn hva som ble gitt under forrige regjeringsperiode, hvor det ble gitt konsesjon til 126. Det viktige dog er for meg at en her ser over en lengre periode at det er aktivitet og interesse for vannkraftprosjekter, og det er ikke bare urealistiske prosjekter vi her snakker om, det er konkrete prosjekter som blir gjennomført.

Aktiviteten på dette området gjenspeiles i NVEs statistikk. Om lag 7,5 TWh med vannkraftprosjekter er enten omsøkt eller meldt til NVE, i 2007 gav Olje- og energidepartementet og NVE til sammen tillatelse til å bygge ut 1,2 TWh med ny produksjon, og fra 2005 er det altså satt i gang produksjon tilsvarende 2,4 TWh. Til sammen ser vi at nye vannkraftprosjekter bidrar til ny fornybar energiproduksjon i Norge. Det er bra, og det skal vi fortsette med.

Så vil jeg bare til slutt knytte noen få kommentarer til det som gjøres innenfor NVE. Jeg er glad for at så mange i Stortinget vektlegger det arbeidet som vi har gjort den siste tida i forhold til NVE. Jeg mener det har vært helt nødvendig å tilføre mye mer penger til NVE enn det som har vært tilfellet tidligere. Køen har vært for lang. Den er fortsatt for lang, og jeg forventer at de ressursene NVE nå får, skal bidra til at den blir kortere. Så er det også sant, som vel representanten Kvassheim sa, at skal det ha den tilsiktede effekten, må også f.eks. mitt departement styrkes, og det gjør vi nå. Jeg nevnte i et av mine første innlegg i dag at vi er i ferd med å innrede biblioteket, nettopp for å være i stand til å møte også, jeg får vel si, eventuelle ankesaker. Men realiteten er at særlig for vindkraftprosjekter behøver vi nesten ikke å bruke ordet «eventuelt» heller.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:21:20]: Innlegget fra statsråden vitner om at der selvinnsikten mangler, er selvtilfredsheten en god erstatning. Jeg har tidligere referert, og vil gjøre det igjen, Trond Ryslett, leder i Småkraftforeningen, som sier at her realiseres det vannkraft og energi i Norge på tross av og ikke på grunn av Regjeringens energipolitikk.

Så forsøker statsråden å gjøre et billig poeng av at det er et mindretall i salen som ønsker en stortingsmelding om vannkraftpolitikk. Dette forslaget kom jo fordi vi ser at også i de rød-grønne partiene er det et stort antall stortingsrepresentanter som i media har gått ut og sagt at vi må ha en debatt, vi må få nye retningslinjer, vi må satse mer enn det Regjeringens politikk har lagt opp til. Og da er det jo helt naturlig at en gjerne ber om å få en stortingsmelding, slik at en får en avklaring. Er det Miljøverndepartementets bastante nei, slik som statssekretær Heidi Sørensen skrev i media i sommer, som gjelder, eller er det synspunktene til alle dem som ønsker ja? Da er en stortingsmelding naturlig å ta opp, og spørsmålet er: Hvilken av disse sidene er det statsråden lytter til? Er det regjeringsmedlemmene som sier nei, eller er det stortingsrepresentantene som sier ja?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:22:26]: Min tenkning rundt vannkraftutbygging går på viktigheten av å klare å balansere ulike hensyn. Det er en ledetråd jeg har for politikk generelt, og jeg mener det absolutt i forhold til vannkraft.

Det er veldig bra når vi klarer å finne vannkraftprosjekter som lar seg realisere uten at det er store konflikter i forhold til særlig miljøinteressene. Det er samtidig sånn at det vil være vannkraftprosjekter som ikke kan gjennomføres nettopp av de samme årsaker.

Så det er ikke noe enten–eller, det er ikke noe ja eller nei i forhold til verken mindre eller større vannkraftprosjekter. Her må en foreta en vurdering i de enkelte sakene, og for meg er det veldig bra når vi klarer å konkludere med at vannkraftprosjekter lar seg realisere innenfor en ramme hvor ikke minst miljøhensyn blir tatt vare på.

Gunnar Kvassheim (V) [15:23:33]: Utbygging av Vefsna har vært en av de store vannkraftsakene de siste årene. Der har Regjeringen avklart sin posisjon i Soria Moria-erklæringen. Det er sagt at en skal legge fram en vernesak for Stortinget, og det har tidligere vært sagt at den ville komme i 2008.

Kan statsråden fortelle hva som er framdriften i arbeidet med Vefsna-saken? Og kan han bekrefte at på dette området ligger Soria Moria-løftene fast, at vi får en sak til Stortinget som sikrer verneinteressene knyttet til Vefsnavassdraget?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:24:21]: Jeg kan gi et svar som jeg tror vil berolige representanten Kvassheim. Det ligger ikke noen revurdering av Soria Moria-tekst i det at saken ikke er blitt presentert for Stortinget. Men det er en del jobb som skal gjøres i forhold til rent praktisk å lage et regime på dette som er bra, holdbart og langsiktig. Så saken kommer til Stortinget.

Det er ikke veldig lenge til det skjer. Det kommer til å skje i særdeles god tid til at Stortinget skal få behandlet saken i løpet av våren. Om den kommer før eller etter nyttår, vil ikke jeg være helt bastant på nå, men uansett snakker vi ikke om lang tid før den saken blir presentert for Stortinget.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:25:15]: For å prøve å være litt mer presis i spørsmålet, sånn at jeg får et svar: Alle er enige om at en skal balansere miljøhensyn, krafthensyn og sånne ting. Dette er ikke snakk om anarki på den ene siden og fullstendig bastant nei til alle prosjekt på den andre siden. Men Miljøverndepartementet, ved statssekretær Heidi Sørensen, hadde en omfattende leserbrevrunde i sommer som reaksjon på utspillene fra Arbeiderpartiet pluss Senterpartiets representanter Erling Sande og Ola Borten Moe, der man sa at man ikke skal revurdere vannkraftpolitikken, tiden for store utbygginger er definitivt forbi, man skal være restriktive.

På den andre siden står altså de som mener at man må se på dette med nye øyne, på linje med det Fremskrittspartiet sier. Og da er poenget: Hvilke signal er det bransjen skal lytte til? Er det de som kommer fra regjeringsmedlemmer, eller er det de som kommer fra stortingsrepresentanter? Man kan ikke lytte til begge to, for da har man ingen sammenhengende politikk.

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:26:15]: Jeg synes jeg gav et godt svar i stad som var verdt å lytte til. Jeg kan gjerne utdype det, og be om at også dette svaret blir lyttet til.

Det er jo ikke sånn at en her kan gi ett generelt svar. Det jeg mener om dette, og som er i tråd med det jeg sa i stad, er at gode prosjekter som det er ønske om å realisere der ute, vil få en seriøs og skikkelig behandling. Og hvis det viser seg at det er mulig å gjennomføre vannkraftprosjekter med tilstrekkelig miljøhensyn, skal de gjennomføres.

Senest på fredag hadde jeg gleden av å presentere Tyin-utbyggingen for Kongen i statsråd, og det gikk bra. Vi har nå gitt konsesjon og mulighet til å bygge ut 74 GWh knyttet til Tyinvassdraget. Det er veldig bra fordi det er et prosjekt som lar seg realisere, også innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Og det er den type konsesjoner jeg ønsker flere av.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Skovholt Gitmark (H) [15:27:37]: Det var en polemisk diskusjon til å begynne med i dagens debatt knyttet til alle opposisjonens forslag. Nå viser det seg jo gjennom debatten at det er høyst betimelig at opposisjonen setter frem forslag, fokuserer på saker og etterlyser standpunkt fra Regjeringen, ettersom Regjeringen nok en gang ikke leverer hva Stortinget ønsker og har behov for.

Vi har dessverre en regjering som spesielt innenfor fornybar energi fullstendig mangler ambisjoner. Vi ser også, slik det har kommet frem i denne debatten, at når Småkraftforeningen, som burde være en av Senterpartiets nærmeste allierte, går så til de grader ut og kritiserer Regjeringen, så er det nettopp fordi man gjennom dagens politikk ikke klarer å utnytte det potensialet som ligger der for fornybar kraft, og spesielt for vannkraft.

Saken gjelder egentlig hva som finnes av potensial, for så å få på plass tiltak for å utnytte det potensialet. Det mener Høyre er en god idé. Vi trenger rammevilkår, vi trenger opprustning, vi trenger utvidelse av eksisterende vannkraftinstallasjoner, og vi trenger en konsesjonsbehandling som er betydelig smidigere enn dagens. Og vi trenger ny småkraft, ikke minst. Det er spesielt skuffende, sett fra et distriktssynspunkt, at vi ikke klarer å utnytte det småkraftpotensialet som åpenbart finnes, bedre.

La meg også si at verneplanen ligger fast, også for Høyre. Likevel er det et stort potensial for skånsom nyutbygging og opprustning. La meg som avslutning bruke mitt eget fylke som eksempel, som egentlig ikke er noe annet enn et småkrafteldorado: Sørlandet opplever dessverre, i likhet med resten av landet, lang saksbehandlingstid i NVE. Jeg er glad for at statsråden har tatt grep i forhold til NVE, men det kommer lovlig sent, og det er ikke gitt at dette er kraftig nok for å få ned saksbehandlingstiden betydelig. Vi ser innenfor beskatning – og la meg nevne grunnrentebeskatningen spesielt – at vi har en beskatning som gjør det lønnsomt for utbygger å bygge ut mindre kraftverk enn det det egentlig var mulighet til innenfor vassdraget, noe som også ville ha minimal betydning for miljøet.

La meg også nevne at vi innenfor konsesjonsbehandling og innenfor hele søknadsprosessen finner både lokale myndigheter, fylkeskommune, fylkesmann og NVE. For Høyres del er det en selvfølge at man kutter ut fylkeskommunen, og at fylkesmannen gjøres om til en ren lovlighetskontroll.

Det står og faller på politisk vilje. Foreløpig faller vi dessverre ned på «vil ikke». Men – igjen – en ny regjering vil nok se på dette med helt andre øyne, og vi trenger en helhetlig satsing for å utnytte potensialet som finnes.

Tore Nordtun (A) [15:30:57]: Mye skjer innenfor vannkraftpolitikken, og det er ikke få søknader om utbygging som ligger på bordet til NVE. Meg bekjent er det flere hundre søknader – opp mot 350. Dette skal saksbehandles, og det gjøres i stor stil. Derfor forsterker vi det. Mye kan også gjøres med allerede utbygd vannkraft – fornying, utbedring osv. Slik som det har vært, har vi med andre ord hatt store potensialer, da hele velferdssamfunnet vårt på mange måter er bygd på denne energien.

Det som fikk meg til å ta ordet, var Ketil Solvik-Olsens innlegg, der han refererte til at jeg ble pepet ut på et møte på Jørpeland. Så har aldri skjedd! Det er mye rart en skal høre i denne salen. Jeg har vært en tilhenger av Jørpelandsutbyggingen fra dag én, og jeg har hatt samtaler med utbyggeren på Jørpeland gang på gang, nemlig Lyse/Stålverket. Denne utbyggingen er kommet i gang fysisk, og jeg kan også si til Ketil Solvik-Olsen hvilke entreprenører som står ved gravemaskinene. Han bør sette seg bedre inn i sakene før han står på denne talerstolen og henger ut folk.

Vi var uenige i begynnelsen når det gjaldt Jørpelandsutbyggingen og hvilke skattemessige tiltak som skulle gjøres. Hva gjorde Regjeringen? Jo, den la om skattepolitikken nettopp for å imøtekomme en del av disse utbyggingene, på samme måte som man har gjort på norsk sokkel. Det ble lagt om. Da startet Jørpelandsutbyggingen. Vi leverte et godt prosjekt som skal produsere i dette området.

Når man bruker så sterke uttrykk fra denne talerstolen, bør det være litt innhold – litt gehalt – i det. Jeg syntes det var riktig å bemerke det.

Erling Sande (Sp) [15:33:07]: Representanten Skovholt Gitmark følgjer opp den elendeskildringa som Framstegspartiet også hadde tidlegare i dag med omsyn til småkraftutbygging, vasskraftutbygging. Oppmodinga må jo bli den same, at dersom ein vil vete kva som skjer, må ein ut der. Dersom ein ikkje trur på det som blir sagt frå statsråden, får ein reise ut der, og så får ein sjå på desse anlegga og ta og føle på dei.

Til no har Regjeringa sytt for at det har blitt gjeve konsesjonar til 146 prosjekt. Det er meir enn det blei gjeve i løpet av dei fire åra som Høgre sat i Bondevik-regjeringa. Ein har altså i forhold til det nivået som representanten Skovholt Gitmark sitt parti og dei andre partia i regjeringa i førre periode hadde på NVE, dobla sakshandsamingskapasiteten.

Og så må ein jo gjerne seie at det ikkje er nok. Men det er mykje meir fair å gje ros til Regjeringa for det ein har gjort, og seie at ein burde gjort meir, enn å prøve å framstille det som om det ikkje skjer ting når det gjeld utbygging av småkraftverk rundt om i dette landet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:34:37]: Jeg skal innrømme at jeg ikke har sitat på at representanten Nordtun ble pepet ut, men reaksjonen fra Lyse Energi ville hatt den samme effekt – og det ville sannsynligvis vært det som skjedde hvis en var på en fotballkamp. Da ville en brukt anledningen til å pipe ham ut.

For i Stavanger Aftenblad, 19. mai 2008, står det i en artikkel:

«Stortingsrepresentant Tore Nordtun trodde han kom med gladnyheter. Men Jørpeland Kraft ble skuffet. (…)

– Ganske skuffet. Vi hadde håpet på en forbedring i forhold til den alvorlige skatteskjerpelsen som kom i fjor høst, sukker Arne Aamodt, administrerende direktør for Lyse Produksjon.»

Det er ikke helt det samme som å pipe ut, med mindre han har stort mellomrom mellom tennene, men det uttrykker ingen stor glede over den politikken som Regjeringen på det tidspunktet førte.

Så har det blitt gjort forbedringer. Mange av oss er glade for at Jørpeland Kraft har blitt igangsatt som prosjekt. Men poenget mitt med å vise til den artikkelen var jo at Regjeringen gir inntrykk av at dette går så inderlig vel, mens industrien, bransjen, opplever så mange ulike signaler at de ofte ikke tør investere. Det har vært så mye endringer innenfor dette politikkområdet fra Regjeringens side at en har skapt betydelig usikkerhet.

Og så er en heldig fordi bransjen kommer med så mange prosjekter at en del uansett blir gjennomført. Men det er altså ikke Regjeringen som har vedtatt at naturressursgrunnlaget finnes. Det er Regjeringens politikk som gjør at mange av dem ikke klarer å bli realisert. Det er det vi diskuterer og prøver å få gjort en endring på.

Tore Nordtun (A) [15:36:13]: Til Solvik-Olsen: Han kan utlegge på mange måter det som stod i Stavanger Aftenblad, men jeg hadde jo håpet at Solvik-Olsen kunne uttrykke litt glede etter at dette møtet fant sted, over at vi fikk dette utmerkede prosjektet i gang. Men ikke engang det greide han å glede seg over. Det er helt ufattelig.

Jeg må si at det er kommet i gang en rekke andre utbygginger, men vi kan jo ikke sette utbyggere i gang med småkraftverk og minikraftverk når det ikke finnes en kabel til å henge strømmen på. Man må jo også tenke helhet, og det går an å ha to tanker i hodet samtidig.

Jeg synes det er betydelige ting å glede seg over når det gjelder vannkraftproduksjonen i Norge. Det er det framover også. Det ligger prosjekt etter prosjekt på beddingen. Men det vi gjør, krever også en viss saksbehandlingstid, en viss seriøsitet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.