Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.
Erling Sande (Sp) [14:50:26] (ordførar for saka): Vasskrafta har gjennom dei siste 100 åra betydd svært mykje
for norsk velstandsutvikling. Frå vasskrafta har vi skapt industriarbeidsplassar,
og energi har gjeve kraft til dei tusen heimar og dermed auka levestandard. Bruk
av energi i transport, til varme og til elektriske apparat er svært viktig, for
ikkje å seie avgjerande for at dagens samfunn skal fungere. Det er umogleg å sjå
føre seg landet vårt i dag utan stabil tilgang på energi.
I motsetnad til mange andre land hentar vi mesteparten av denne energien frå
fornybare energikjelder, og spesielt frå vasskraft. Dette gjev oss verdfull
kraftproduksjon i ei tid då vi veit at utsleppa av klimagassar må ned dersom vi
skal unngå dramatiske endringar i klimaet og artsmangfaldet på kloden vår.
Komiteen gjev i innstillinga uttrykk for nettopp den verdien som ligg i dei
fornybare vasskraftressursane våre, samtidig som ein viser til den verdfulle
vassdragsnaturen vi har i landet vårt, og ansvaret vi har for å forvalte denne på
ein god måte. Mange av dei store vassdraga våre er allereie utbygde, men samtidig
ligg det eit stort uutnytta potensial i opprusting av eksisterande kraftverk og
ikkje minst i bygging av småkraftverk og mini- og mikrokraftverk.
Delar av dette potensialet held no på å bli utnytta som følgje av at fleire mindre
elvar blir bygde ut med mindre kraftverk. Sidan 2005 utgjer ny produksjon frå
denne siste gruppa ca. 1 TWh, dessutan vart det gjeve løyve til 0,8 TWh i 2007, og
det er meldt og søkt om ytterlegare 5 TWh. Dette er gledeleg, ikkje minst med
tanke på kor viktig denne energiproduksjonen er for landet vårt, og kva han betyr
for miljøet på sikt. Opprustings- og utviklingsprosjekt i eksisterande kraftverk
utgjer også eit vesentleg potensial i åra som kjem.
Det har heilt klart vore knytt utfordringar til sakshandsamingskapasiteten i
Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE – som følgje av den aukande pågangen
av nye energiprosjekt. Denne er vesentleg styrkt dei siste åra.
Stortingsrepresentantane Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien og Kåre Fostervold fremmar
i det representantframlegget vi handsamar no, ynske om ein heilskapleg plan for
vasskraftsatsing. Eg legg til grunn at andre parti vil gjere grundig greie for
mindretalet sitt syn og eventuelle framlegg i innlegga som kjem seinare i
debatten.
Fleirtalet viser til at Regjeringa har betra rammevilkåra vesentleg for produksjon
av ny vasskraft. Ikkje minst fører den auka kapasiteten for sakshandsaming hjå NVE
til at stadig fleire prosjekt vil kunne bli realiserte. I framlegget til
statsbudsjett for 2009 blir det lagt inn nye 35 mill. kr til sakshandsaming, og
totalt vil sakshandsamingskapasiteten i NVE verte dobla sidan 2005.
Det er etter fleirtalet sitt syn no fyrst og fremst behov for nye prosjekt som kan
framskaffe ny fornybar energi, og ikkje fleire planar. Og det må vere lov å seie
at representantar frå Framstegspartiet dei to siste åra har lagt fram forslag i
dette huset om planverk for omtrent alt av tiltak ein kan tenkje seg innanfor
energisektoren. Skulle partiet fått gjennomslag for denne måten å tenkje på, hadde
departementet stort sett vore sysselsett utelukkande som ei planavdeling og ikkje
som iverksetjar av viktig politikk for ny fornybar energi-produksjon. Det hadde
vore lettare å forhalde seg til konkrete forslag frå partiet.
På den andre sida vil eg likevel frå Senterpartiet si side gje ros for at partiet
lyftar debatten om vasskraftproduksjon opp – ikkje berre på bakgrunn av den
historiske betydinga denne produksjonen har hatt for landet vårt, men fordi det
kan sjå ut som enkelte iblant gløymer kor viktig kraftproduksjon er, og fordi
verdien av rein kraftproduksjon blir ytterlegare styrkt med klimakrisa som
bakteppe.
All produksjon av energi fører til inngrep i naturen. Som politikarar er det vår
oppgåve å bidra til at vi finn den rette balansen mellom å vareta naturverdiane og
samtidig sikre miljøet gjennom produksjon av fornybar energi.
Delar av norsk naturvernrørsle ser ikkje ut til å ha fått med seg at produksjon av
fornybar energi fører til naturinngrep. Samtidig med at ein kritiserer
styresmaktene for ikkje fort nok å leggje tilhøva til rette for auka fornybar
energi-produksjon for å berge miljøet, er ein ute og demonstrerer mot om lag alle
former for ny fornybar produksjon. Dette heng ikkje saman. Vi må også av og til
gjere eit val mellom miljøvern og naturvern. Langs denne konfliktlina er den
norske debatten enno ikkje moden. Men kanskje må vi våge å drøfte balanselina
mellom naturvern og miljøvern på nytt med bakgrunn i dei klimautfordringane vi
står framfor, for det vil i yttarste konsekvens også ramme naturen om vi ikkje
klarar å få redusert utsleppa av klimagassar i atmosfæren.
Marianne Marthinsen (A) [14:55:52]: Ingen kan trekke i tvil betydningen av norsk vannkraft. Utbygging av
vannkraftressursene har gitt oss en energiforsyning som i all hovedsak er basert
på utslippsfri fornybar energi. Det vil bare bli mer verdifullt i årene som
kommer, med stadig økende etterspørsel etter CO2-fri kraft.
Samtidig har det offentlige eierskapet til vannkraften gjort at kraftproduksjonen
har blitt vekslet direkte inn i velferd rundt omkring i norske kommuner.
Behandlingen av hjemfallssaken sikret at vannkraften forblir i folkets eie, og det
er etter min mening en av de viktigste operasjoner denne regjeringen har gjort.
Forslagsstillerne påpeker hvordan den høye andelen vannkraft gjør oss sårbare for
tørrår. Det er selvfølgelig helt riktig. Samtidig gir vannkraften oss stor
fleksibilitet, fordi den kan reguleres. De neste årene har vi ambisjoner om å få
på plass store mengder ny fornybar energi. Det har vi diskutert i det vide og det
brede tidligere i denne salen i dag. Det ligger i framtiden store muligheter i
vannkraftproduksjon i kombinasjon med andre måter å produsere kraft på som ikke
lar seg regulere. Vi har f.eks. flere store vindprosjekter på gang, og en
målsetting om 3 TWh vind innen 2010, som det er all grunn til å tro at vi vil nå.
Det er ingen tvil om at vannkraften vil kunne øke sin verdi gjennom å fungere som
et batteri i kombinasjon med den nye fornybare kraften som vi skal ha på plass.
Får vi til den satsingen på havvind som vi nå jobber med, gir dette veldig
spennende perspektiver.
Så er det faktisk viktig at vi får til en ordentlig balanse mellom bruk og vern av
naturressurser. Noen større vassdrag må også tas vare på for ettertiden og dem som
kommer etter oss. Det har vi plikt til.
Det finnes et betydelig potensial i å ruste opp og utvide eksisterende
vannkraftverk, og det fins også et visst utbyggingspotensial i ikke-vernede
vassdrag. Det bygges kontinuerlig ut nye vannkraftprosjekter – både småkraft, nye
kraftverk over 10 MW og opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk – til
sammen 2,4 TWh siden 2005, og med tillatelser til ytterligere 1,2 TWh. Ny
teknologi som gjør at vannkraften kan utnyttes flere ganger, er også veldig
lovende, og jeg har lagt merke til at statsråden har latt seg begeistre av disse
mulighetene.
Det har vært viktig for de rød-grønne partiene å sikre NVEs kapasitet innenfor
konsesjonsbehandling. Det har vært en propp i systemet i lang tid. Det er
uakseptabelt med en konsesjonsbehandlingstid som strekker seg over flere år når vi
skal ha på plass de store mengdene ny fornybar energi som vi ønsker oss.
I 2009 kommer det ytterligere 35 mill. kr til NVEs kapasitet innenfor
konsesjonsbehandling. Det er viktig, og det betyr at vi vil ha doblet NVEs
kapasitet for saksbehandling siden 2005. Da får vi bukt med en viktig flaskehals
for utbygging av ny fornybar energi.
Jeg tror alle er enige om at god konsesjonsbehandling er viktig for å sikre
forsvarlig ressursutnyttelse og at utbygging skjer på en miljømessig god måte. Vi
må ikke la saksbehandlingskapasiteten gjøre at vi begynner å kompromisse med det.
Så er det viktig, jf. den forrige debatten om nett, at man har med seg
nettsituasjonen når man snakker om utbygging av ny energi, inkludert ny vannkraft,
og det er ingen tvil om at vi har store utfordringer. Jeg mener at det er veldig
fornuftig at NVE nå legger opp konsesjonsbehandlingen sin slik at
produksjonsprosjekter og nettutbygging vurderes samtidig. Det er veldig bra. Men
som det kom fram i forrige debatt, og som vi alle er enige om, er nettsituasjonen
pr. i dag en barriere for ny fornybar energi, inkludert småskalavannkraft, og jeg
er glad for at Regjeringen nå vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig
gjennomgang av nettpolitikken i forbindelse med at energiloven evalueres.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:00:04]: Først vil jeg si takk til representanten Sande, som anerkjenner at
Fremskrittspartiet og for så vidt opposisjonen for øvrig har fremmet en rekke
omfattende forslag på alle politikkområder innenfor Energidepartementets
ansvarsområde. Det er jo verdt å ta med seg for alle de gangene en har fått kjeft
fra Regjeringen for at en bare klager, og ikke leverer alternativ politikk. Erling
Sande har altså opplevd at vi gjør det. Det er godt.
Når Fremskrittspartiet fremmer så mange forslag – nesten 30 representantforslag i
tallet i inneværende periode – er det ikke fordi vi liker byråkrati og mener at
det i seg selv er et mål å ha en melding. Det er fordi vi ønsker å få avklart
rammebetingelsene, slik at energibransjen kommer ned fra gjerdet og begynner å
investere, istedenfor å sitte på gjerdet å kikke på de rød-grønnes energikrangel.
Vi snakker altså ikke om en rød-grønn regjering som ivrer etter å være en
«iverksetjar», som representanten Sande sa, men vi observerer en regjering som
stort sett bruker tiden på å krangle, slik som i Politisk kvarter i dag morges.
Jeg vil be statsråden viderebringe en takk til sine folk i departementet for
veldig gode og omfattende svar på de spørsmål som komiteen hadde om potensialet
for vannkraft. Det var fyldige svar, som viste at det er et potensial for
vannkraft, selv om man verner en del områder.
Som energinasjon startet Norge med vannkraften, som ble bygd ut av industrien. Vi
hadde en hjemfallsdebatt i sommer, der en manglet et fullstendig
industriperspektiv, vannkraftperspektiv eller energiperspektiv. Det dreide seg kun
om eierskap. Vannkraften var starten for oss som energinasjon. Deretter har vi
gått til olje og gass. Vi har gått til fornybar energi. Men vi må i den
forbindelse ikke glemme vannkraften, som blir utelatt i stort sett alle
målsettinger som en vedtar på Stortinget. En har målsettinger for vindkraft, for
bioenergi og fjernvarme, men man har altså ingen målsetting for vannkraft. Det
synes jeg er trist, for bransjen viser evne og vilje til å løfte fram nye,
betydelige prosjekter stadig vekk – oppgradering og opprustning av eksisterende
vannkraftverk, nye utbygginger, småkraftutbygginger. De viser evne til å tilpasse
prosjektene til moderne miljøkrav og til friluftsinteresser. Det er en helt annen
vannkraftbransje vi snakker om i dag, enn det en gjorde under Alta-utbyggingen.
Men dessverre er det premissene for Alta-utbyggingen som fortsatt ligger fast når
en diskuterer dette.
Bransjen blir stemoderlig behandlet. Det bekrefter også NIVAs prosjektleder,
Haakon Thaulow i Teknisk Ukeblad nr. 40 fra i år, der han sier at vannkraften blir
stemoderlig behandlet i arbeidet med å få fram fornybar energi. Han sier også:
«Men i mange tilfeller kan inngrep og verneinteressene kombineres.»
Det sier en som jobber med dette, og har miljøinteressene for hånden. Han sier at
med dagens teknologi er det fullt mulig å få til ting.
En stortingsmelding kan gi de avklaringene en trenger. Den kan ta opp
problemstillingene til debatt og bringe bransjen ned fra gjerdet ved at en sikrer
at virkemiddel, mål og myndighetssystem koordineres. Det er ingen som er uenig i
at NVE er blitt styrket med saksbehandlingskapasitet, slik denne regjeringen har
gjort. Men det er heller ingen her som har vært imot det. Det viser at denne
regjeringens fortreffelighet – gjennom å styrke NVE – ikke er et politisk poeng
som sådan, for alle har vært enige, men det har ikke vært nok. Det er problemet.
Det tar altså ikke Regjeringen inn over seg.
Det er en leverandørindustri i Norge som kan blomstre videre i et hjemmemarked og
i tillegg bli med SN Power og andre ut i verden. En stortingsmelding kan også
prøve å skille på de store og små prosjektene, slik at en lettere får realisert de
store og de små ved å gi dem ulike konsesjonskrav, som gjør at papirmølla blir
litt ulik for de mindre prosjektene.
Jeg ble veldig optimistisk i sommer da jeg kunne lese i VG at topper i
Arbeiderpartiet varslet kraftkamp og ville snu på Jens Stoltenbergs vannkraft-nei.
De tok til orde for mer utbygging, også i nye vassdrag.
Jeg ble også imponert da jeg så at representanten Erling Sande gav full støtte til
kraftentusiastene i Arbeiderpartiet og sa at vi må «ha en diskusjon om mer
vannkraft». Så opplever vi at en ikke vil ha en stortingsmelding om det. En skal
bare diskutere det.
Behovet for en slik melding er åpenbart når en ser at representanten Tore Nordtun
reiser til Jørpeland og tror at han har gode nyheter, mens Aftenbladet den 19. mai
2008 kan fortelle at han nærmest ble pepet ut fordi det ikke var det bransjen
trengte. Da er det gjerne behov for å få en stortingsmelding som avklarer behovene
for bransjen, og politikken som en skal levere.
Jeg tar hermed opp forslaget som Fremskrittspartiet er med på.
Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Ivar Kristiansen (H) [15:05:30]: Det er litt skuffende at stortingsflertallet i dag avviser forslaget som er
fremmet av Fremskrittspartiet. Sett i lys av den finanskrisen vi er i starten på,
burde det kanskje være bedre konjunkturer til å revurdere en del standpunkt.
Det er i høyeste grad behov for å få belyst flere av de områdene som
forslagsstillerne berører, og tar opp i sitt forslag, ikke minst det potensial vi
har innenfor vannkraft. Det er de lavest hengende fruktene som på den billigste
måten, kan gi de beste og raskeste resultatene i leveranser av fremtidig ny
fornybar energi. Det er behov for en bred, omfattende og grundig stortingsmelding
om fremtidig satsing på vannkraft i Norge. Ikke minst er det behov for å få
nedfelt gjennom en stortingsmelding hva slags potensial vi har, både når det
gjelder uutnyttet potensial, og hva som ligger innenfor opprusting og utvidelse, i
hvert fall slik at vi har klart for oss hva vi sier nei til i en situasjon der
konsumet av energi i Norge øker ganske dramatisk, som det tidligere har vært
henvist til i en annen debatt i dag. Når man sier nei til de lavest hengende
fruktene vi har foran oss, hva slags alternativ er vi da nødt til å ta i bruk?
Jeg hadde trodd at når det gang på gang har vært henvist til en kommende
energimelding, skulle vi få en sak som berørte disse forhold. Vi har nå fått
klarhet i at den energimeldingen aldri kommer. Derfor er det Høyre velger å støtte
Fremskrittspartiets forslag.
Det er jo ikke sånn som saksordføreren sier, at hadde det vært sånn i Stortinget
at alle Fremskrittspartiets – og for den saks skyld også alle Høyres – forslag
hadde blitt vedtatt, så ville Olje- og energidepartementet blitt omgjort til en
planavdeling. Stort sett ingenting er blitt vedtatt av våre forslag, men det har
ikke betydd at det er noen utbredte leveranser av politikk fra det samme
departement. Snarere tvert imot. Derfor er det behov for å få frem nå, hvis det
ikke allerede er for sent: Hva slags ambisjoner er det denne regjeringen har på
dette området? Vi får på mange måter dette anskueliggjort – kanskje som en ny
rød-grønn sportsgren – at politikken fremmes på én arena, og det er via utspill
gjennom diverse pressekonferanser. Det holder ikke for opposisjonen i alle fall,
som ønsker å få på plass en aktiv politikk som kan gi referanser til de aktørene
som skal stå for fremtidig utbygging av vannkraft i Norge.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:08:50]: I en kjent norsk sangstrofe heter det:
«Me bur oppå ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu.»
Vi har bosettinger rundt omkring i landet der vi ikke skulle tro at man kunne bo,
men vannkraften har gjort det umulige mulig. Vi har store vannressurser i landet.
Vi har brukt dem. Vi har brukt dem på en fornuftig måte, vi har forvaltet
ressursene våre godt, og det skal vi også gjøre i framtiden. Vi skal ha
vannkraftutbygging på en skånsom måte i forhold til miljøinngrep. Vi må også satse
på opprustning og utbygging av eksisterende vannkraftverk. Det er det ikke tvil
om.
Vi har et overordnet mål når det gjelder de klimautfordringene vi står overfor: at
temperaturen ikke skal stige med mer enn 2 grader. Skal vi nå dette målet, ja, så
må mange tiltak på plass som er direkte rettet inn mot dette målet. Da må det være
slik at de som ønsker å satse på fornybar vannkraft, møter den røde løperen og
ikke spikermatten i forhold til offentligheten. Det gjelder f.eks. tilgang til
nettet, som vi har diskutert tidligere i dag, det gjelder konsesjonsbehandling i
NVE, som det skjer en forbedring av, det gjelder anketiden ved en eventuell anke
til Olje- og energidepartementet, og det gjelder også konsesjonssøknaden – hvor
detaljert denne skal være.
Dem vi snakker om i forbindelse med mikro-, mini- og småkraftverk, er gründere.
Det er ofte jeg møter – om det er i Valdres, Telemark eller Østfold – en bonde som
sier: Jeg gjør disse investeringene fordi jeg ønsker å investere for framtiden,
for neste generasjon.
Skal vi klare å ha med slike mennesker – som vi må – på klimadugnaden, ja, så må
de møte den røde løperen fra det offentliges side.
Vi har som land en god ressurs, og den skal vi bruke på en fornuftig og effektiv
måte. Fra Kristelig Folkepartis side mener vi at det er et gode som vi også skal
kunne eksportere ut av landet for å kunne fase ut kullkraft eller annen
forurensende kraft og slik være med på den store internasjonale klimadugnaden som
vi alle må ta del i.
Gunnar Kvassheim (V) [15:11:38] (komiteens leder): Venstre ser ikke behov for en egen stortingsmelding om
vannkraftpolitikk på det nåværende tidspunkt. Selv om en kan diskutere mangelfull
støtte og mangelfullt system og debattere behovet for å få en raskere
saksbehandling, er de ytre rammene, de arealmessige avklaringene, på dette området
gjort. Grunnlaget som er lagt, er velegnet for å drive politikk på når det gjelder
vannkraftutbygging.
Verneplanen har slått fast hvilke vassdrag som skal vernes, og hvilke det er mulig
å foreta utbygging i. Bondevik II-regjeringen la senest helt på slutten av sin
virketid fram en verneplan der 50 nye vassdrag fikk vernestatus. Men selv om mye
er bygd ut, og selv om mange vassdrag skal vernes, er det fortsatt et betydelig
potensial for økt utnyttelse av vår vannkraft. Skånsom utbygging kan gi nye
prosjekter. Opprustning og utvidelser av eksisterende vannkraftprosjekter har også
et betydelig potensial. Jeg viser til det som er sagt tidligere i dag om utbygging
av mikro-, mini- og småkraft, hvor det er meldt og søkt om prosjekter på 7,5 TWh,
og at opprustning og utvidelse av eksisterende prosjekter kan gi 2,5 TWh. Da er
småkraftprosjekter inkludert. I sum gir dette et potensial som er vesentlig større
enn det en ser for seg på landjorda når det gjelder f.eks. vindkraft i den samme
perioden. Her er det altså muligheter for en stor økt energiproduksjon, samtidig
som en legger til grunn den vernepolitikken som det har vært bred enighet om i
Stortinget.
Det har vært oppmerksomhet knyttet til saksbehandlingsressursene i NVE. Der har
Regjeringen plusset på. Det kommer ytterligere nye stillinger i 2009. Det som er
viktig her, er at en på områder hvor det blir mye anker, også setter ankeinstansen
i stand til å ta unna dette i samme grad som en gjør NVE i stand til å ta unna
prosjekter. For eksempel blir dette fort et problem knyttet til vindkraft, hvor
nær sagt alle prosjekter blir anket. En ser også innenfor andre områder at dette
er en problemstilling.
Vannkraften vår er en unik ressurs som er av svært stor verdi. Alt tyder på at
denne verdien og betydningen vil øke i årene som kommer. Ren kraft vil få økt
betydning i en situasjon hvor det blir knapphet på akkurat det og behov for å fase
ut forurensende energiproduksjon. Den andre faktoren som kan bidra til å gjøre
vannkraften vår enda mer verdifull, er et samspill med marin energiproduksjon,
hvor en kan få økt effekt på vannkraftsiden. Dette samspillet kan gi økt verdi av
denne viktige ressursen.
Jeg har lyst til avslutningsvis å se litt på den debatten som den senere tid har
vært rundt vannkraftpolitikken. For det er skapt det inntrykk av enkelte også med
tilknytning til regjeringspartiene at de var klare for en ny runde med hensyn til
å se fordomsfritt på vassdrag som var vernet, og åpnet for at det kunne bli
utbygging i dem. Blant annet har Ola Borten Moe sikret seg mange gode avisoppslag
med den type tenkning. Jeg oppfatter det som nå ligger som en innstilling fra
komiteen, som en klar beskjed om at vannkraftpolitikken vår i Norge baserer seg på
den avklaringen som er gjort gjennom verneplanene, og at det ikke er aktuelt med
en omkamp i forhold til de beslutningene.
Statsråd Terje Riis-Johansen [15:16:00]: Selv om jeg synes komiteens leder sa mye fornuftig i sitt innlegg, tror jeg jeg
skal holde mitt eget her, ikke minst fordi jeg synes at spørsmålene knyttet til
vannkraft er viktige, og både jeg og Regjeringa er opptatt av at vi skal få den
nye fornybare og miljøvennlige energien fram. Det blir jo da i forslags form her,
og etter det også underbygd gjennom debatten, gitt inntrykk av at det er
spørsmålet om man er for eller mot vannkraft som er oppe her, og at det er en
melding som er det som nå mangler. Det er jo for øvrig interessant at et
mindretall i Stortinget, som mener å være uenig med et flertall, mener at det
flertallet det er uenig med, skal legge fram en melding som er til gunst for det
mindretallet som er uenig i politikken til dem som skal legge fram meldinga. Men
det er nå en annen sak.
Det som er rammen for Regjeringas virke på dette område i forhold til småkraft,
som har blitt tatt opp nå av mange, er at vi i Soria Moria-erklæringa sier tydelig
at vi skal ha mer småkraft og bedre bruk av eksisterende vannkraft. Det er
innenfor det at jeg bl.a. jobber med konkretisering i forhold til regelverk,
f.eks. opp mot revisjon av eksisterende avtaler som ligger på enkelte verk.
For meg er det slik at vannkraften har vært et viktig grunnlag for velferd og
verdiskaping i over 100 år, og også i framtida vil være den sentrale energikilden
i forhold til kraftforsyninga på land i Norge. Vi ser at verdien av vannkraft kan
komme til å øke framover, fordi den på sett og vis er indrefileten i forhold til
kraft på grunn av at den er så lett regulerbar. Pumpekraftverk er et potensial
framover som vi bare har sett begynnelsen på, så det kommer til å bli mer
attraktivt enn det allerede er. Det er høy aktivitet innenfor vannkraftsektoren,
så jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som skisseres i representantforslaget.
Og jeg synes representanten Sande hadde et godt innspill her med hensyn til rent
fysisk å reise rundt om i landet og se på alt det som nå skjer. Det er ingen
fiktiv verden en der møter, det er en reell situasjon, hvor konkrete prosjekter
blir realisert, enten det er småkraftprosjekter på gårdsbruk rundt om i landet
eller det er opprustnings- og utviklingsprosjekter for de virkelig store
prosjektene og vannkraftanleggene vi har i landet her.
Så viser representantene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i innstillinga
til hva som ble gitt av tillatelser til vannkraftprosjekter under Bondevik
II-regjeringa, og jeg bifaller hva som ble gjort i den perioden. Jeg ønsker også å
legge til en kommentar i forhold til hva som skjer nå. Vi har så langt i denne
perioden gitt konsesjon til 146 prosjekter. Det er i antall mer enn hva som ble
gitt under forrige regjeringsperiode, hvor det ble gitt konsesjon til 126. Det
viktige dog er for meg at en her ser over en lengre periode at det er aktivitet og
interesse for vannkraftprosjekter, og det er ikke bare urealistiske prosjekter vi
her snakker om, det er konkrete prosjekter som blir gjennomført.
Aktiviteten på dette området gjenspeiles i NVEs statistikk. Om lag 7,5 TWh med
vannkraftprosjekter er enten omsøkt eller meldt til NVE, i 2007 gav Olje- og
energidepartementet og NVE til sammen tillatelse til å bygge ut 1,2 TWh med ny
produksjon, og fra 2005 er det altså satt i gang produksjon tilsvarende 2,4 TWh.
Til sammen ser vi at nye vannkraftprosjekter bidrar til ny fornybar
energiproduksjon i Norge. Det er bra, og det skal vi fortsette med.
Så vil jeg bare til slutt knytte noen få kommentarer til det som gjøres innenfor
NVE. Jeg er glad for at så mange i Stortinget vektlegger det arbeidet som vi har
gjort den siste tida i forhold til NVE. Jeg mener det har vært helt nødvendig å
tilføre mye mer penger til NVE enn det som har vært tilfellet tidligere. Køen har
vært for lang. Den er fortsatt for lang, og jeg forventer at de ressursene NVE nå
får, skal bidra til at den blir kortere. Så er det også sant, som vel
representanten Kvassheim sa, at skal det ha den tilsiktede effekten, må også
f.eks. mitt departement styrkes, og det gjør vi nå. Jeg nevnte i et av mine første
innlegg i dag at vi er i ferd med å innrede biblioteket, nettopp for å være i
stand til å møte også, jeg får vel si, eventuelle ankesaker. Men realiteten er at
særlig for vindkraftprosjekter behøver vi nesten ikke å bruke ordet «eventuelt»
heller.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:21:20]: Innlegget fra statsråden vitner om at der selvinnsikten mangler, er
selvtilfredsheten en god erstatning. Jeg har tidligere referert, og vil gjøre det
igjen, Trond Ryslett, leder i Småkraftforeningen, som sier at her realiseres det
vannkraft og energi i Norge på tross av og ikke på grunn av Regjeringens
energipolitikk.
Så forsøker statsråden å gjøre et billig poeng av at det er et mindretall i salen
som ønsker en stortingsmelding om vannkraftpolitikk. Dette forslaget kom jo fordi
vi ser at også i de rød-grønne partiene er det et stort antall
stortingsrepresentanter som i media har gått ut og sagt at vi må ha en debatt, vi
må få nye retningslinjer, vi må satse mer enn det Regjeringens politikk har lagt
opp til. Og da er det jo helt naturlig at en gjerne ber om å få en
stortingsmelding, slik at en får en avklaring. Er det Miljøverndepartementets
bastante nei, slik som statssekretær Heidi Sørensen skrev i media i sommer, som
gjelder, eller er det synspunktene til alle dem som ønsker ja? Da er en
stortingsmelding naturlig å ta opp, og spørsmålet er: Hvilken av disse sidene er
det statsråden lytter til? Er det regjeringsmedlemmene som sier nei, eller er det
stortingsrepresentantene som sier ja?
Statsråd Terje Riis-Johansen [15:22:26]: Min tenkning rundt vannkraftutbygging går på viktigheten av å klare å balansere
ulike hensyn. Det er en ledetråd jeg har for politikk generelt, og jeg mener det
absolutt i forhold til vannkraft.
Det er veldig bra når vi klarer å finne vannkraftprosjekter som lar seg realisere
uten at det er store konflikter i forhold til særlig miljøinteressene. Det er
samtidig sånn at det vil være vannkraftprosjekter som ikke kan gjennomføres
nettopp av de samme årsaker.
Så det er ikke noe enten–eller, det er ikke noe ja eller nei i forhold til verken
mindre eller større vannkraftprosjekter. Her må en foreta en vurdering i de
enkelte sakene, og for meg er det veldig bra når vi klarer å konkludere med at
vannkraftprosjekter lar seg realisere innenfor en ramme hvor ikke minst
miljøhensyn blir tatt vare på.
Gunnar Kvassheim (V) [15:23:33]: Utbygging av Vefsna har vært en av de store vannkraftsakene de siste årene. Der
har Regjeringen avklart sin posisjon i Soria Moria-erklæringen. Det er sagt at en
skal legge fram en vernesak for Stortinget, og det har tidligere vært sagt at den
ville komme i 2008.
Kan statsråden fortelle hva som er framdriften i arbeidet med Vefsna-saken? Og kan
han bekrefte at på dette området ligger Soria Moria-løftene fast, at vi får en sak
til Stortinget som sikrer verneinteressene knyttet til Vefsnavassdraget?
Statsråd Terje Riis-Johansen [15:24:21]: Jeg kan gi et svar som jeg tror vil berolige representanten Kvassheim. Det ligger
ikke noen revurdering av Soria Moria-tekst i det at saken ikke er blitt presentert
for Stortinget. Men det er en del jobb som skal gjøres i forhold til rent praktisk
å lage et regime på dette som er bra, holdbart og langsiktig. Så saken kommer til
Stortinget.
Det er ikke veldig lenge til det skjer. Det kommer til å skje i særdeles god tid
til at Stortinget skal få behandlet saken i løpet av våren. Om den kommer før
eller etter nyttår, vil ikke jeg være helt bastant på nå, men uansett snakker vi
ikke om lang tid før den saken blir presentert for Stortinget.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:25:15]: For å prøve å være litt mer presis i spørsmålet, sånn at jeg får et svar: Alle er
enige om at en skal balansere miljøhensyn, krafthensyn og sånne ting. Dette er
ikke snakk om anarki på den ene siden og fullstendig bastant nei til alle prosjekt
på den andre siden. Men Miljøverndepartementet, ved statssekretær Heidi Sørensen,
hadde en omfattende leserbrevrunde i sommer som reaksjon på utspillene fra
Arbeiderpartiet pluss Senterpartiets representanter Erling Sande og Ola Borten
Moe, der man sa at man ikke skal revurdere vannkraftpolitikken, tiden for store
utbygginger er definitivt forbi, man skal være restriktive.
På den andre siden står altså de som mener at man må se på dette med nye øyne, på
linje med det Fremskrittspartiet sier. Og da er poenget: Hvilke signal er det
bransjen skal lytte til? Er det de som kommer fra regjeringsmedlemmer, eller er
det de som kommer fra stortingsrepresentanter? Man kan ikke lytte til begge to,
for da har man ingen sammenhengende politikk.
Statsråd Terje Riis-Johansen [15:26:15]: Jeg synes jeg gav et godt svar i stad som var verdt å lytte til. Jeg kan gjerne
utdype det, og be om at også dette svaret blir lyttet til.
Det er jo ikke sånn at en her kan gi ett generelt svar. Det jeg mener om dette, og
som er i tråd med det jeg sa i stad, er at gode prosjekter som det er ønske om å
realisere der ute, vil få en seriøs og skikkelig behandling. Og hvis det viser seg
at det er mulig å gjennomføre vannkraftprosjekter med tilstrekkelig miljøhensyn,
skal de gjennomføres.
Senest på fredag hadde jeg gleden av å presentere Tyin-utbyggingen for Kongen i
statsråd, og det gikk bra. Vi har nå gitt konsesjon og mulighet til å bygge ut 74
GWh knyttet til Tyinvassdraget. Det er veldig bra fordi det er et prosjekt som lar
seg realisere, også innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Og det er den type
konsesjoner jeg ønsker flere av.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Peter Skovholt Gitmark (H) [15:27:37]: Det var en polemisk diskusjon til å begynne med i dagens debatt knyttet til alle
opposisjonens forslag. Nå viser det seg jo gjennom debatten at det er høyst
betimelig at opposisjonen setter frem forslag, fokuserer på saker og etterlyser
standpunkt fra Regjeringen, ettersom Regjeringen nok en gang ikke leverer hva
Stortinget ønsker og har behov for.
Vi har dessverre en regjering som spesielt innenfor fornybar energi fullstendig
mangler ambisjoner. Vi ser også, slik det har kommet frem i denne debatten, at når
Småkraftforeningen, som burde være en av Senterpartiets nærmeste allierte, går så
til de grader ut og kritiserer Regjeringen, så er det nettopp fordi man gjennom
dagens politikk ikke klarer å utnytte det potensialet som ligger der for fornybar
kraft, og spesielt for vannkraft.
Saken gjelder egentlig hva som finnes av potensial, for så å få på plass tiltak
for å utnytte det potensialet. Det mener Høyre er en god idé. Vi trenger
rammevilkår, vi trenger opprustning, vi trenger utvidelse av eksisterende
vannkraftinstallasjoner, og vi trenger en konsesjonsbehandling som er betydelig
smidigere enn dagens. Og vi trenger ny småkraft, ikke minst. Det er spesielt
skuffende, sett fra et distriktssynspunkt, at vi ikke klarer å utnytte det
småkraftpotensialet som åpenbart finnes, bedre.
La meg også si at verneplanen ligger fast, også for Høyre. Likevel er det et stort
potensial for skånsom nyutbygging og opprustning. La meg som avslutning bruke mitt
eget fylke som eksempel, som egentlig ikke er noe annet enn et småkrafteldorado:
Sørlandet opplever dessverre, i likhet med resten av landet, lang
saksbehandlingstid i NVE. Jeg er glad for at statsråden har tatt grep i forhold
til NVE, men det kommer lovlig sent, og det er ikke gitt at dette er kraftig nok
for å få ned saksbehandlingstiden betydelig. Vi ser innenfor beskatning – og la
meg nevne grunnrentebeskatningen spesielt – at vi har en beskatning som gjør det
lønnsomt for utbygger å bygge ut mindre kraftverk enn det det egentlig var
mulighet til innenfor vassdraget, noe som også ville ha minimal betydning for
miljøet.
La meg også nevne at vi innenfor konsesjonsbehandling og innenfor hele
søknadsprosessen finner både lokale myndigheter, fylkeskommune, fylkesmann og NVE.
For Høyres del er det en selvfølge at man kutter ut fylkeskommunen, og at
fylkesmannen gjøres om til en ren lovlighetskontroll.
Det står og faller på politisk vilje. Foreløpig faller vi dessverre ned på «vil
ikke». Men – igjen – en ny regjering vil nok se på dette med helt andre øyne, og
vi trenger en helhetlig satsing for å utnytte potensialet som finnes.
Tore Nordtun (A) [15:30:57]: Mye skjer innenfor vannkraftpolitikken, og det er ikke få søknader om utbygging
som ligger på bordet til NVE. Meg bekjent er det flere hundre søknader – opp mot
350. Dette skal saksbehandles, og det gjøres i stor stil. Derfor forsterker vi
det. Mye kan også gjøres med allerede utbygd vannkraft – fornying, utbedring osv.
Slik som det har vært, har vi med andre ord hatt store potensialer, da hele
velferdssamfunnet vårt på mange måter er bygd på denne energien.
Det som fikk meg til å ta ordet, var Ketil Solvik-Olsens innlegg, der han
refererte til at jeg ble pepet ut på et møte på Jørpeland. Så har aldri skjedd!
Det er mye rart en skal høre i denne salen. Jeg har vært en tilhenger av
Jørpelandsutbyggingen fra dag én, og jeg har hatt samtaler med utbyggeren på
Jørpeland gang på gang, nemlig Lyse/Stålverket. Denne utbyggingen er kommet i gang
fysisk, og jeg kan også si til Ketil Solvik-Olsen hvilke entreprenører som står
ved gravemaskinene. Han bør sette seg bedre inn i sakene før han står på denne
talerstolen og henger ut folk.
Vi var uenige i begynnelsen når det gjaldt Jørpelandsutbyggingen og hvilke
skattemessige tiltak som skulle gjøres. Hva gjorde Regjeringen? Jo, den la om
skattepolitikken nettopp for å imøtekomme en del av disse utbyggingene, på samme
måte som man har gjort på norsk sokkel. Det ble lagt om. Da startet
Jørpelandsutbyggingen. Vi leverte et godt prosjekt som skal produsere i dette
området.
Når man bruker så sterke uttrykk fra denne talerstolen, bør det være litt innhold
– litt gehalt – i det. Jeg syntes det var riktig å bemerke det.
Erling Sande (Sp) [15:33:07]: Representanten Skovholt Gitmark følgjer opp den elendeskildringa som
Framstegspartiet også hadde tidlegare i dag med omsyn til småkraftutbygging,
vasskraftutbygging. Oppmodinga må jo bli den same, at dersom ein vil vete kva som
skjer, må ein ut der. Dersom ein ikkje trur på det som blir sagt frå statsråden,
får ein reise ut der, og så får ein sjå på desse anlegga og ta og føle på dei.
Til no har Regjeringa sytt for at det har blitt gjeve konsesjonar til 146
prosjekt. Det er meir enn det blei gjeve i løpet av dei fire åra som Høgre sat i
Bondevik-regjeringa. Ein har altså i forhold til det nivået som representanten
Skovholt Gitmark sitt parti og dei andre partia i regjeringa i førre periode hadde
på NVE, dobla sakshandsamingskapasiteten.
Og så må ein jo gjerne seie at det ikkje er nok. Men det er mykje meir fair å gje
ros til Regjeringa for det ein har gjort, og seie at ein burde gjort meir, enn å
prøve å framstille det som om det ikkje skjer ting når det gjeld utbygging av
småkraftverk rundt om i dette landet.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:34:37]: Jeg skal innrømme at jeg ikke har sitat på at representanten Nordtun ble pepet ut,
men reaksjonen fra Lyse Energi ville hatt den samme effekt – og det ville
sannsynligvis vært det som skjedde hvis en var på en fotballkamp. Da ville en
brukt anledningen til å pipe ham ut.
For i Stavanger Aftenblad, 19. mai 2008, står det i en artikkel:
«Stortingsrepresentant Tore Nordtun trodde han kom med gladnyheter. Men
Jørpeland Kraft ble skuffet. (…)
– Ganske skuffet. Vi hadde håpet på en forbedring i forhold til den alvorlige
skatteskjerpelsen som kom i fjor høst, sukker Arne Aamodt, administrerende
direktør for Lyse Produksjon.»
Det er ikke helt det samme som å pipe ut, med mindre han har stort mellomrom
mellom tennene, men det uttrykker ingen stor glede over den politikken som
Regjeringen på det tidspunktet førte.
Så har det blitt gjort forbedringer. Mange av oss er glade for at Jørpeland Kraft
har blitt igangsatt som prosjekt. Men poenget mitt med å vise til den artikkelen
var jo at Regjeringen gir inntrykk av at dette går så inderlig vel, mens
industrien, bransjen, opplever så mange ulike signaler at de ofte ikke tør
investere. Det har vært så mye endringer innenfor dette politikkområdet fra
Regjeringens side at en har skapt betydelig usikkerhet.
Og så er en heldig fordi bransjen kommer med så mange prosjekter at en del uansett
blir gjennomført. Men det er altså ikke Regjeringen som har vedtatt at
naturressursgrunnlaget finnes. Det er Regjeringens politikk som gjør at mange av
dem ikke klarer å bli realisert. Det er det vi diskuterer og prøver å få gjort en
endring på.
Tore Nordtun (A) [15:36:13]: Til Solvik-Olsen: Han kan utlegge på mange måter det som stod i Stavanger
Aftenblad, men jeg hadde jo håpet at Solvik-Olsen kunne uttrykke litt glede etter
at dette møtet fant sted, over at vi fikk dette utmerkede prosjektet i gang. Men
ikke engang det greide han å glede seg over. Det er helt ufattelig.
Jeg må si at det er kommet i gang en rekke andre utbygginger, men vi kan jo ikke
sette utbyggere i gang med småkraftverk og minikraftverk når det ikke finnes en
kabel til å henge strømmen på. Man må jo også tenke helhet, og det går an å ha to
tanker i hodet samtidig.
Jeg synes det er betydelige ting å glede seg over når det gjelder
vannkraftproduksjonen i Norge. Det er det framover også. Det ligger prosjekt etter
prosjekt på beddingen. Men det vi gjør, krever også en viss saksbehandlingstid, en
viss seriøsitet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 915)
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Dokument nr. 8:134 (2007–2008) – om representantforslag fra
stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Kåre
Fostervold om helhetlig vannkraftsatsing – bifalles ikke.