Lodve Solholm (FrP) [10:06:51] (leiar i komiteen): Komiteen legg med dette fram Budsjett-innst. S. nr. 10 for 2008–2009.

Eg er ordførar for kap. 43, Stortingets ombodsmann for forvaltninga, og eg skal kome litt tilbake til det. I den grad dei andre saksordførarane synest det er naudsynt å kome med kommentarar, reknar eg med at dei vil gjere det.

Det er to mindretalsforslag, eitt frå Høgre og eitt frå Framstegspartiet. Frå Framstegspartiet si side vil forslaget bli fremja og grunngjeve av representanten Carl I. Hagen.

Når det gjeld Sivilombodsmannen, vil eg berre kort nemne at ombodsmannen i budsjettforslaget frå departementet har fått ein auke på 11,6 pst., og komiteen føreset at det alt vesentlege blir brukt til å korte ned saksbehandlingstida. Det er særs viktig at når folk har klart å kome over terskelen for å sende ei klage inn til Sivilombodsmannen – som er ein nyttig institusjon i vårt samfunn – at saksbehandlingstida blir så kort som i det heile mogleg, slik at enkeltmennesket får eit relativt raskt svar.

Sivilombodsmannen er, som sagt, ein viktig pilar i vårt demokrati. Det er viktig å ta vare på den pilaren og vidareutvikle han. Komiteen har sett og lært i dei seinare dagane om samfunn og statar som ikkje har utbygd eit demokrati som på våre kantar, der m.a. sivilombodsmannen og ikkje minst riksrevisjonen har ei uvesentleg rolle, men der det er eit behov for å byggje det opp, slik at demokratiet kan vidareutviklast. Vi veit at både riksrevisjonen og for så vidt også sivilombodsmannen er med på demokratibygging elles i verda, i ein del samarbeidsland som Noreg har. Komiteen vil også sjå på det når det gjeld Serbia, på nyåret, og kanskje vere med i deltakinga på det området.

Med desse orda legg eg fram komiteens innstilling.

Per-Kristian Foss (H) [10:09:53]: Jeg har et forslag å ta opp – forslag nr. 2, fra Høyre – og jeg vil gjerne kort begrunne det.

Det er todelt. Det ene er et kutt i Stortingets generelle bevilgning, og der vil jeg vise til begrunnelse i finansinnstillingen. Det annet er et forslag som gjelder bevilgning til Kongsseteren. Tre av medlemmene i komiteen hadde i fjor en merknad hvor vi anmodet departementet om å se på behovet for oppussing av Kongsseteren. Kongsseteren er en folkegave til den norske konge og er i dag dessverre i svært dårlig forfatning – i en så dårlig forfatning at det på mange måter gjør det dyrere etter hvert å pusse opp det hele. Etter vår oppfatning hadde det vært fornuftig om man hadde lagt det inn i bevilgningen og muliggjort en oppussing.

Når det ikke er fulgt opp i år, tyr vi til det litt uvanlige, på dette området iallfall, å ta opp et forslag om at det bevilges 2,5 mill. kr til oppussing av Kongsseteren. Det er Høyres forslag, som da samsvarer delvis med et mer vidtgående forslag fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Per-Kristian Foss har tatt opp det forslaget han refererte til.

Carl I. Hagen (FrP) [10:11:27]: La meg først få lov til å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen, forslag nr. 1, som har en nedskjæring på 12,5 mill. kr i støtten til partigruppene her i Stortinget. Det er jo en vesentlig økning for partigruppene, på tross av at flere av gruppene har betydelig oppsparte midler. Det er fullt rom for å vise litt moderasjon, som var et populært ord i debatten i går, og ikke ha en økning til partigruppene på Stortinget som går langt utover prisstigningen og kostnadsstigningen i samfunnet, altså en reell styrking av partigruppene som vi mener det ikke er behov for. Vi reduserer da i vårt opprinnelige budsjett – det som var i finansinnstillingen – med 30 mill. kr. Våre rammer ble ikke vedtatt, og da må vi holde oss innenfor rammen i denne budsjettinnstillingen. Vi foreslår å kutte 12,5 mill. kr. Vi kutter i likhet med Høyre, som har fremmet et forslag som vi subsidiært vil gi vår tilslutning hvis vårt forslag skulle falle.

Vi har også, i likhet med Høyre, økt bevilgningene til Kongsseteren med 2,5 mill. kr. Jeg deler synspunktet til Per-Kristian Foss, men vil få lov til å legge til at det er vanskelig å ta imot gaver som etter en stund i realiteten medfører behov for vedlikehold som ikke følger med gaven, og da i tilfelle vil måtte bruke av midler som er ment for helt andre formål innenfor Kongehuset, til et minimum av opppussing, slik at ikke bygningen eller deler av den omtrent faller fra hverandre.

Jeg synes det er flaut, når det ett år er en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité som åpner for at det til den private eiendommen Kongsseteren også kan bevilges midler over post 51, som ellers er ment for statlig eide eiendommer og deres vedlikehold som benyttes og bestyres av Kongehuset, og anmoder departementet om å se på om man kan få midler til den helt nødvendige reparasjon og vedlikehold av Kongsseteren, at en regjering neglisjerer et enstemmig ønske fra Stortinget. Kongehuset tok det faktisk på alvor og trodde at Stortinget mente det, og søkte om midler til oppussing og vedlikehold av Kongsseteren. De trodde at når et enstemmig storting hadde gitt uttrykk for det, ville faktisk en regjering tillegge Stortingets anmodning vekt. Det har den sittende regjering ikke gjort. Det påpekte jeg også i fjor. Det samme gjorde vel Per-Kristian Foss. Allikevel har ikke departementet og Regjeringen foretatt seg noe, men har akseptert at Kongen må benytte apanasjemidler som ikke er ment for vedlikehold av bygninger, til iverksetting av helt nødvendig vedlikehold og oppussing av Kongsseteren. Det er flaut at den sittende regjering behandler Kongehuset på den måten. Jeg synes det er leit og kan bare beklage at et stortingsflertall gjør nøyaktig det samme, og sier at det vi sa for noen år siden, mente vi ikke. Man har derved sagt at når det gjelder Kongehuset, må ikke Kongehuset ta på alvor enstemmige merknader fra en komité. Det må man ikke tillegge den vekt at man kan stole på det. Det synes jeg er flaut, og jeg er egentlig skamfull på Stortingets vegne. Det er totalt unødvendig, særlig i en tid da alle snakker om at nå er det behov for arbeidsoppgaver for bygningsarbeidere. Nå ville det vært den perfekte tiden for å fremskynde nødvendig vedlikehold og oppussing av Kongsseteren. Men også her viser den rød-grønne regjeringen sin smålighet, og muligens er det også den gammeldagse – la oss si – mangelfulle oppslutning om monarkiet og det mangelfulle syn på Kongehusets betydning. Jeg er flau.

De øvrige 10 mill. kr vi skjærer ned på i støtten til partigruppene, har vi fordelt på Stortingets kontrollorganer, altså EOS-utvalget, Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen, etter den størrelse det er på bevilgningene til disse. Vi er inne i en tid da det er stadig mer makt samlet i den utøvende forvaltning. Det er stadig flere områder hvor borgere og bedrifter må spørre pent om å få lov til gjøre ting, også med sine egne eiendommer og bedrifter – men i den forstand at de spør ikke om å få lov, slik vi gjorde da vi var små barn. Vi i vår bransje, politikerne, har greid å pakke det inn i helt andre termer, så i stedet for å si at du må spørre politikere og byråkrater pent om å få lov, har vi sagt at du må søke om konsesjon, du må søke om dispensasjon, du må søke om bevilling, du må søke om løyve, og du må søke om tillatelse. Alt sammen betyr å spørre pent om å få lov, og så er det andre som bestemmer. Med denne makten i det offentlige apparat synes vi at behovet for kontroll bare vokser. Vi har tatt det ad notam ved å styrke Stortingets kontrollinstans også for å redusere saksbehandlingstiden hos noen av dem, og for å sørge for at vi får en effektiv kontroll.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Roald Hansen (A) [10:17:09]: Bare noen korte merknader i forbindelse med den dissensen som gjelder forslaget om bevilgning til å starte opp det som måtte være nødvendig å gjøre på Kongsseteren. Det er riktig at det var enighet om å åpne for at det kunne skje også ved bevilgninger direkte og ikke bare via apanasjen, som er vanlig å gjøre når det gjelder de private eiendommene til kongefamilien. Men jeg tror faktisk at det kan være litt klokt å gjøre ting i rekkefølge, fordi det er brukt betydelige midler de siste årene på en nødvendig og riktig oppussing av Slottet, hvor det faktisk gjenstår visse behov, også utenfor, på Slottsplassen, som det er nødvendig å gjøre noe med. Så har vi Bygdø Kongsgård, som er satt i stand. Det var også nødvendig, og man holder på på Oscarshall, hvor man ennå ikke er ferdig.

Jeg tror det er en fordel at dette tas i tur og orden, så det ikke blir et altfor stort volum på for kort tid. Det tror jeg er fornuftig med tanke på kongefamiliens omdømme som en rimelig nøktern kongefamilie når det gjelder forbruk og pengebruk.

Når det gjelder koblingen til aktivitetsskapende tiltak, som representanten Carl I. Hagen pekte på at det kunne være riktig tid for, må det være tillatt å si at jeg synes kongefamilien faktisk yter sin gode skjerv til aktivitetsøkning gjennom ulike hytteprosjekter selv om Kongsseteren kanskje må vente litt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Carl I. Hagen (FrP) [10:19:08]: Jeg tror Svein Roald Hansen må ha misforstått noe, for vedlikeholdsarbeidet på Kongsseteren er jo igangsatt, men finansiert via apanasjen, slik at det er ikke å komme i tur å utsette dette til når Svein Roald Hansen eventuelt mener at man kan bevilge penger til oppussing av Kongsseteren. Da er den muligens ferdig oppusset og vedlikeholdt, og da er det finansiert av private midler. Det er jo det som har vært problemstillingen, at det var en del arbeid som måtte gjøres. Det har komiteen ved selvsyn sett da vi var på befaring for noen år siden på Kongsseteren. Så argumentasjonen til Svein Roald Hansen holder ikke vann i og med at arbeidet har blitt igangsatt og er i gang.

Jeg synes i hvert fall at man nå fremover til revidert nasjonalbudsjett til våren kunne vurdere om ikke en forsering av vedlikeholdsarbeidet, en fremskyndelse av det på grunn av den krisen som i ettertid er dukket opp, ville være meget fornuftig. Da kan man i hvert fall få sørget for at noe av oppussingen finansieres over post 51, og samtidig kan den være en del av den pakken som regjering og storting sikkert vil komme med på nyåret for å bedre aktiviteten i byggesektoren.

Svein Roald Hansen (A) [10:20:16]: Hvis man har satt i gang arbeidet, er i hvert fall argumentet om å skape mer aktivitet svekket. Hvis det har skjedd for private midler, tror jeg det bare viser at det ikke er tvingende nødvendig å gjøre det på noen annen måte enn man hittil har gjort det. Jeg er ganske sikker på at både Slottet, Regjeringen og Stortinget skal bli enige om hvordan det håndteres hvis det i ettertid skulle vise seg å være en for stor belastning.

Carl I. Hagen (FrP) [10:20:47]: Jeg tror heller det i realiteten betyr at kongefamilien og Kongen tar ansvaret for at en bygning ikke blir skadelidende som følge av mangel på vedlikehold, og saumfarer midler som burde gå, slik det egentlig var ment av Stortinget, til andre formål, men som da må gå til vedlikeholdet av Kongsseteren.

Kan ikke Svein Roald Hansen se på dette forholdet også i den forstand at det er litt flaut at det norske folk gir en gave, men det følger heller ikke fra Stortinget, som er representant for folket, med noen midler til å vedlikeholde denne bygningen når det er tvingende nødvendig, selvsagt også for å bevare bygningen, som sikkert er på Riksantikvarens liste og må bevares. Hvorfor kan man ikke ta ansvar for å finne disse få, stakkars millionene for å ivareta ansvaret for den folkegaven som kong Haakon fikk?

Svein Roald Hansen (A) [10:21:42]: At kongefamilien og Slottet tar ansvar for sine private bygninger, synes jeg er veldig bra, og det bare bekrefter at vi har en kongefamilie som er gode forbilder også på det området, for det er noe vi alle bør gjøre.

Jeg føler ikke at det er flaut at man har gjort det man lenge har gjort, nemlig tatt ansvar for det som er private bygninger, selv om dette har en forhistorie som en folkegave. Dette er til syvende og sist en samlet sum hvor man ser apanasje og direkte tilskudd i sammenheng, og jeg tror de fleste vil oppfatte det slik at de ressursene Slottet og kongefamilien har til disposisjon, ser ut til å være av en rimelig størrelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.