Sak nr. 7 og 8 ble behandlet under ett. Se behandlingen av sakene på formiddagsmøtet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:01:39]: Det er et faktum at til tross for en rekke tiltak over lang tid, tiltak som har redusert mulighetene for fangst betraktelig, har nedgangen i laksebestanden over tid vært påtagelig.

Tanavassdraget har i dag mer enn 40 laksestammer og har stått for 40–45 pst. av den totale fangst av villaks i Norge etter krigen. Tanaelva alene har ca. 10 pst. av alle norske villaksstammer og vil således være et ypperlig sted for etablering av et lokalt klekkeri og utsetting av smolt basert på lokale laksegener.

At det er årlige variasjoner i fisket, er naturlig, men uavhengig av variasjoner har laksebestanden gått ned. Årsaken til en nedgang over tid er sammensatt. Det er liten tvil om at hvis man ønsker å ivareta Norges forpliktelser overfor villaksbestanden, ville en løsning med et smolt- og klekkerianlegg for Tanaelva være en riktig vei å gå. Foruten fordelen med å styrke villaksstammene i Tana, ville det vært et godt bidrag til lokalsamfunnene i Tana og Karasjok og Utsjok kommune i Finland med en elv som har en rik laksebestand, og som ville kunne sikre gode forhold lokalt, og vekst i turistnæringene.

All erfaring nasjonalt og internasjonalt tilsier at klekkerier basert på lokale stammer er blitt en suksess, uavhengig av at forskere kan dokumentere at litt flere smolt som naturlig har vokst opp i en elv, overlever enn smolt fra et klekkeri. I Norge kan man vise til Altaelva, som for hvert år som går, klatrer høyere og høyere når det gjelder vassdrag med størst fangst, og Altaelva har smoltanlegg – eller det kan være utsetting av brunørret fra smoltanlegg i Pasvikelva. I Canada har dette vært innført for lenge siden, og det har vært en ubetinget suksess.

Vern av villaks er viktig, men så langt har ikke dette ivaretatt våre laksestammer på en god nok måte. Det er på høy tid at man foruten fredningstiltak kommer med proaktive tiltak for å styrke de gjenværende villaksstammene.

Både Norge og Finland har et forpliktende ansvar. Derfor er det gledelig at Miljøverndepartementet har tatt initiativ til forhandlinger med Finland om et felles regelverk for fiske i Tanaelva, et initiativ som ble utløst av dette representantforslaget.

At Regjeringen ønsker å bruke en fiskeforenings oppfatning til å fraskrive seg sitt ansvar for villaksbestanden i Tana, er trist. Det er synd at man ikke heller ser på alle de steder der smoltanlegg har vært en suksess. At forslaget som sådant innebærer nye ting hva angår forvaltning for Tanaelva, er riktig. Og som vi alle vet: Ting tar tid, og for noen tar ting litt lengre tid enn for andre.

Vera Lysklætt (V) [18:05:20]: Villaksen er en juvel i vår natur, og det skal og må den også være i framtiden. Den er også en svært viktig ressurs, både for lokalbefolkningen langs kysten og for folk som bor i innlandet. Spesielt viktig er den for befolkningen i Finnmark, da Finnmark er verdens viktigste region for atlantisk villaks. Laksefisket i Tanaelva har alltid inngått som svært viktig både i den elvesamiske kulturen i Tanadalen, for lokalbefolkningen med tilknytning til hele det langstrakte Tanavassdraget og for de sjøsamiske laksefiskerne langs kysten. Derfor er det svært viktig for oss å kunne ta vare på villaksen, slik at våre barn og barnebarn skal kunne drive med ulike former for laksefiske i framtiden.

Det er ulike årsaker til at villaksen er truet. På finsk side av Tanaelva er det allerede i dag ca. 400 hytter som ligger svært nær elva, og som i stor grad brukes av tilreisende finske lakseturister. Det foreligger nå storstilte planer om bygging av 400 nye fritidsboliger langs denne gode lakseelva. På norsk side har vi en svært restriktiv linje når det gjelder hyttebygging langs elva. I våre to naboland har vi med andre ord ulike lover og regler om hyttebygging langs en felles grenseelv. Dette bekymrer lokalbefolkningen på norsk side av Tanadalen, og det bekymrer også meg. Denne bekymringsmeldingen tok jeg opp med utenriksminister Jonas Gahr Støre i august i år, og jeg gjentar den her i dag. Jeg håper at så vel utenriksministeren som miljøvernministeren tar denne saken på største alvor og engasjerer seg. Det er svært viktig å ha et tett samarbeid med finske myndigheter om regulering av laksefisket i Tanavassdraget. Vi har en felles villaksbestand å forvalte i denne grenseelva.

Jeg er derfor en forsiktig optimist når en samlet energi- og miljøkomite skriver at det vil være riktig å påpeke at en aktiv samhandling med Finland bør utvikles, slik at man får regulert uttaket av fisk tilpasset bestanden i vassdraget.

Miljøverndepartementet oppnevnte i juni i år et utvalg som skal utrede lokal forvaltning av fiske i Tanavassdraget. Utvalget skal bl.a. vurdere behovet for endringer i regelverket og overenskomstene med Finland og eventuelt foreslå slike endringer. Jeg håper at dette utvalget får til en avtale med Finland, slik at vi får på plass en bærekraftig forvaltning av villaksen i Tanavassdraget.

Som flere har tatt til orde for før i dag, er forvaltningen av norsk villaks veldig komplisert, men kompleksiteten må ikke få stå i veien for at vi klarer å få på plass en helhetlig forvaltning av den nordatlantiske villaksen.

Vi her i landet har et spesielt stort ansvar for å sikre en bærekraftig forvaltning av laksen. Ansvaret for og årsakene til at villaksbestanden står i fare, er fordelt på flere sektorer. Derfor må samarbeidet innen lakseforvaltningen styrkes og tiltakene favne bredt. (Presidenten klubber.) Derfor er jeg også svært skuffet over (presidenten klubber igjen) at ikke samtlige partier kan støtte vårt forslag her i dag om en helhetlig handlingsplan for bevaring av villaksen. (Presidenten klubber igjen.) Det vi har aller mest behov for nå, er en samordning av forvaltningen av villaksen, og det haster.

Presidenten: Presidenten er i julemodus.

Tord Lien (FrP) [18:08:48]: President, det kan hende at det kommer godt med.

Statsråden la til grunn at Fremskrittspartiet vil bygge ut alle elver. Det stemmer ikke. Fremskrittspartiet mener derimot at ny teknologi og muligheter for å ta sterkere og større miljøhensyn enn tidligere gjør at det kan være fornuftig å se på noen elver på nytt.

Så må jeg berømme komitéleder Kvassheim for det han sa om lakselus. Oppdrettsnæringen har kommet langt og jobber meget godt med rømningsspørsmålet, men har ikke kommet like langt når det gjelder lakselus, som fortsatt er en stor utfordring for villaksen. Der har næringen helt åpenbart et ansvar som jeg tror den er veldig bevisst på og jobber med, men også staten har et ansvar for å bidra. Vi kan bidra gjennom forskrifter som pålegger samordnet avlusing, vi kan bidra til å forske på bekjempelsesmidler, og vi kan ha et mål om å frambringe en laks som er immun mot lakselus.

Jeg tok ordet en gang til for å svare på spørsmålet om hvorfor Fremskrittspartiet ikke støtter forslaget. I mitt første innlegg viste jeg til den enorme mengden med planer som vi faktisk har, og prøvde heller å peke på behovet for å få gjennomført de planene vi har, før vi bruker mer energi på å lage nye planer. For selv om vi skulle ønske at det ikke var sånn, så har Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning en begrenset mengde av både budsjettmidler og det man kan kalle hjernekraft. Da tror ikke Fremskrittspartiet at det som skal til for å redde villaksen, er å øke papirmengden i Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning, men at det er å sette mer inn på rotenon, kalking, rømning, lakselus osv. osv.

Så håper jeg at statsråden, når han nå har spart noen millioner kroner og noen arbeidstimer på ikke å lage en helhetlig forvaltningsplan, klarer å finne midler nok til å få på plass en sperre i Driva i 2009.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [18:11:16]: Ved en inkurie har Kristelig Folkeparti falt ut av en merknad i dagens innstilling. Derfor tar jeg ordet. Det er den merknaden som går på at når det skal gjennomføres konsesjonsrevisjoner i eksisterende vannkraftverk i lakseførende vassdrag, bør det stilles krav til minstevannføring som er tilpasset laksen i forskjellige livsstadier. Dette er en merknad som Kristelig Folkeparti stiller seg fullt ut bak, og vi er også enig i resten av denne merknaden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 7 og 8.