Presidenten: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida,

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Kari Lise Holmberg (H) [23:16:14] (ordfører for saken): I 2004 ble det opprettet et kulturfond for romanifolket, eller taterne. Det skulle være en kollektiv kompensasjon for den uretten som ble begått av den norske staten – det hører historien til. Hensikten med denne kollektive kompensasjonen var å bevare og utvikle taternes språk, kultur og historie.

Det ble besluttet at det bare var organisasjoner som er godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet som kan være representert i fondets styre. Og pr. i dag gjelder det to foreninger. Det er Taternes Landsforening, og det er Landsorganisasjonen for Romanifolket, dvs. at disse to organisasjonene hver har tre representanter i styret – seks representanter til sammen. I tillegg har staten én representant i styret som er uten stemmerett.

Ved nedsettelsen av dette styret oppstod det etter hvert en del uro i tatermiljøet. Den uroen var særlig blant de 90 pst. – det er det tallet jeg har fått oppgitt – som er uorganiserte. Den aller største delen av taterne er uorganiserte og ikke representert i styret. Det har utviklet seg slik at det har blitt en mistillit til fondets styrerepresentanter, og dette ble slått nokså stort opp i VG for noen måneder siden. Det er bakgrunnen for at denne saken er til behandling her i dag.

Fremskrittspartiet står bak dette Dokument nr. 8-forslaget. Forslagsstillerne ønsker på bakgrunn av den uroen som er ute i miljøet, et helt nytt, uavhengig og bredt sammensatt styre til å forvalte romanifolkets fond.

Nå er det ikke så enkelt at det er opp til Stortinget å foreta konkrete innspill eller fatte vedtak om fondets styre, fordi dette er en stiftelse, og det er stiftelsen selv som må ta opp denne saken. På den bakgrunn ønsker vi fra opposisjonens side å gå videre og henstille til stiftelsens styre om selv å ta et grep om saken, slik at vi kan få mer ro rundt fondets styresammensetning. Opposisjonspartiene, med subsidiær tilslutning fra Fremskrittspartiet, ønsker at statens representant i styret skal få stemmerett. Det vil nemlig gjøre problemet noe mindre fordi noe av problemstillingen rundt dette, er at ved stemmelikhet i styret, vil lederen ha dobbeltstemme. Her er det mye misnøye når det gjelder inhabilitet og familiære situasjoner.

Saksordføreren har i denne saken vært ganske tålmodig og håpet på at regjeringspartiene og statsråden også kunne tenke seg å ta et skritt i retning av å henstille til styret selv om å gjøre endringer. Det har ikke lyktes, og vi skiller derfor lag i denne salen. Det er Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som står bak det forslaget, som subsidiært blir støttet av Fremskrittspartiet.

Så med det tar jeg opp forslaget.

Presidenten: Da har representanten Kari lise Holmberg teke opp det forslaget ho refererte til.

Tore Hagebakken (A) [23:20:47] (komiteens leder): Flertallet går mot forslaget om å opprette et nytt styre for Romanifolkets fond. Forslagsstillerne er bekymret for habiliteten til fondets styre, og ønsker at Stortinget griper inn og setter inn et nytt og uavhengig styre. Vi, altså flertallet, mener det er bedre at departementet har en nær dialog med styret i det videre, ettersom styret for fondet nettopp har startet sitt arbeid. De har ennå ikke foretatt noen disposisjoner av fondets avkastning. Da velger vi som utgjør flertallet, å ha tillit til at fondets styre foretar disposisjoner i henhold til de vedtekter og formål som er nedfelt i stiftelsesdokumentet for Romanifolkets fond, og at de gjør dette på en måte som skaper tillit til hele folkegruppen.

Ifølge stiftelsesdokumentet skal avkastningen brukes til tiltak som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets kultur, språk og historie.

Jeg vil også benytte anledningen til å minne om bakgrunnen for at romanifolkets/taternes fond ble opprettet. Vi vet at romanifolkets kulturelle utvikling er blitt vanskeliggjort av statens fornorskingspolitikk gjennom nesten hele det forrige århundret. Ja, faktisk så sent som på slutten av 1970-tallet ble det stadig gjennomført overgrep mot medlemmer av denne folkegruppen. Dette er handlinger vi i dag ikke ønsker å være bekjent av.

Statens politikk på dette området har medvirket til at romanifolkets språk og kultur er blitt undertrykket og ikke fått utvikle seg.

Dette var en av årsakene til at fondet ble opprettet, og at det ble lagt til grunn at det var romanifolket sjøl som skulle forvalte avkastningen av fondet. Med bakgrunn i dette velger flertallet å avvise forslaget, og vi vil også stemme mot forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Kenneth Svendsen (FrP) [23:22:53]: Saksordføreren redegjorde godt for saken, og det begynner å gå mot natt, så jeg skal være kort.

I VG lørdag den 23. februar 2008 kunne man lese at et brødrepar, med sterk støtte fra familien, sikret seg vetorett i styret for romanifolket, som skal utbetale den årlige avkastningen av fondet som er på ca. 4 mill. kr fra 2008. Fordi fondet ble opprettet flere år før stiftelsen kom i virksomhet, er det samlet opp en betydelig millionpott som skal deles ut allerede nå. Romanifolkets fond er ifølge VG på ca. 12 mill. kr i oppsamlet avkastning siden 2004.

At én familie har fått et godt grep om den nyopprettede stiftelsen, er svært uheldig. Jusprofessor Geir Woxholth som i sin tid ledet stiftelsesutvalget, sier til VG at han er meget skeptisk til at én familie har fått slike fullmakter, og han stusser over at arbeids- og inkluderingsministeren ikke har sikret bredere rekruttering av styremedlemmer.

Taternes landsforening, som forvalter Romanifondet opprettet av Regjeringen, framstår i dag som et rent familieforetak, hvor én familie sitter med flertall og vetorett i styret. En slik utvikling kan skade romanifolket og er med på å sette fondet i miskreditt, og kan, hvis det får utvikle seg, skade saken som fondet var ment å løfte.

Vi foreslår derfor at Regjeringen oppnevner et nytt, uavhengig og bredt sammensatt styre til å forvalte Romanifolket/taternes kulturfond.

Jeg tar da opp dette forslaget og vil subsidiært støtte forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Dag Terje Andersen [23:24:38]: I artikkel 15 i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter er det slått fast at myndighetene skal skape de forutsetninger som er nødvendig for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem.

For å bidra til en løsning som en tilfredsstillende kollektiv kompensasjon for de overgrep romanifolket er utsatt for, vedtok Stortinget i 2004 opprettelse av Romanifolkets/taternes kulturfond. Romanifolkets organisasjoner skulle være representert i stiftelsen, og vedtektene skulle utarbeides av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med romanifolkets organisasjoner.

Det tok tre år fra Stortinget vedtok opprettelse av fondet til stiftelse og vedtekter var på plass. Departementet la vekt på at vedtektene ble til gjennom en prosess der departementet og romaniorganisasjoner i størst mulig grad drøftet seg fram til enighet. Det var i den perioden uenighet mellom organisasjonene – etter departementets syn ville det virke veldig uheldig å presse gjennom en løsning om organisering av stiftelse som organisasjonene ikke var innforstått med. Det måtte derfor ta noe tid. Videre tok det tid å få godkjent registrering av stiftelsen i Brønnøysundregistrene.

I tillegg til å angi fondets formål og forvaltning av fondets avkastning slår vedtektene fast at det er representanter fra de av romanifolkets organisasjoner som er godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet som berettiget til grunnstøtte, som kan sitte i styret. Ved opprettelsen i 2007 var dette Taternes Landsforening, Landsorganisasjonen for Romanifolket og Foreningen Roma. Foreningen Roma søkte ikke om grunnstøtte fra departementet i 2008, og foreningen er følgelig ikke aktuell for styret i dag.

I henhold til vedtektene har staten én representant i styret med tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. I tillegg har departementet hatt en observatør som bl.a. har bidratt med å føre referat fra møtene.

Endringer i vedtektene vedrørende f.eks. stemmerett for statens representant kan bare foretas av stiftelsens styre med trefjerdedels flertall.

Alle praktiske forhold er nå avklart, og midlene er lyst ut. I denne situasjonen mener jeg det er uheldig å foreslå endringer i den løsningen som er valgt. Styret bør nå gis mulighet til å virke som forutsatt.

Til sist vil jeg bare nevne at Stortinget gjennom stiftelsesdokumentet er sikret orientering om forhold som kan ha noe å si for vurderingen av utbetaling av framtidig avkastning. Dessuten gjelder stiftelseslovens bestemmelser om kontroll og oppfølging.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.

(Votering, sjå side 1574)