Thomas Breen (A) [10:03:10] (ordfører for saken): Aller først vil jeg takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i denne saken.

Billighetserstatningsordningen er Stortingets egen ordning hvor enkeltpersoner som har kommet særskilt uheldig ut, kan søke om en skjønnsmessig kompensasjon for det. Ordningen er basert på sedvane og er ikke nærmere regulert i formelle regler.

Vi har i de siste årene fått et økt antall saker som har ligget på vent for behandling i utvalgene, her på huset. Dette har vært en uheldig situasjon, fordi mange da måtte vente for lenge på avgjørelser i sin sak.

Vi fikk en betydelig økning i saker da Stortinget utvidet ordningen i forbindelse med erstatningsordning for krigsbarn, romanifolk og samer som har blitt utdanningsskadelidende. Det er derfor gledelig at vi nå ser at antallet behandlede saker er større enn antallet søknader. Grunnen til det er at det i 2007 har vært to utvalg i virksomhet hele året, mens det i 2006 store deler av året bare var ett utvalg. Utvalgene behandlet til sammen 2 244 saker og utbetalte til sammen 134 mill. kr. Vi har nå fått enda et utvalg i drift, slik at vi nå får bygget ned restansen. Det er komiteen veldig tilfreds med.

I forbindelse med opprettelsen av utvalg nr. 2 mente Presidentskapet at det er grunn til å se på den framtidige organiseringen av ordningen. Dette synet støttes både av Regjeringen og komiteen. Det er grunn til å se på om ordningen burde tatt inn andre grupper enn de som i dag har fått utvidet adgang. Det er også grunn til å se på denne ordningens plass i forhold til de generelle velferdsordningene. Så gjennomgangen bør også ha en prinsipiell tilnærming.

Til slutt: Det framlagte forslaget har en enkeltsak, hvor det er foreslått å gi en erstatning på 300 000 kr. Dette er 100 000 over beløpet til fullmakten for utvalgene og må derfor behandles i Stortinget i plenum. Søkeren det gjelder, har oppgitt en rekke årsaker til sin vanskelige situasjon, og komiteen støtter forslaget med å gi kompensasjon på 300 000 kr. Komiteen tilrår derfor Stortinget å støtte det framlagte forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett, og anser det for vedtatt.