Per Roar Bredvold (FrP) [12:40:20]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:
«Vedfyring utgjør ca. 50 pst. av total bruk av bioenergi. Bare i Østfold,
Akershus, Oslo og Hedmark er det en enorm vedressurs å ta av, nemlig 12,5
millioner kubikkmeter, samt at lauvskogarealene øker for hvert år over hele
landet. Det virker som Regjeringen ikke ser disse ressursene og stimulerer
heller ikke til økt bruk av ved til oppvarming.
Vil statsråden bidra til at det stimuleres til mer bruk av ved som
oppvarmingskilde?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:40:48]: Jeg støtter representantens syn på at ved er en viktig og fornybar energikilde.
Vedfyring er en tradisjonell kilde til oppvarming i Norge. Veden utgjorde i
Norge i 2006 om lag 7 TWh av et totalt forbruk av bioenergi på 14,5 TWh.
Vedfyring er en kjent og lett tilgjengelig teknologi, og omsetningen fungerer
tilfredsstillende. I byområder har det imidlertid vært en ulempe at vedfyring
har vært en stor bidragsyter til lokal luftforurensning. Ansvaret for lokal
luftkvalitet ligger hos kommunene. I dag har vi rentbrennende ovner som gir
bedre utnyttelse av veden og mindre lokal luftforurensning. For å forbedre
luftkvaliteten og for å fremme energiomlegging har enkelte kommuner etablert
støtteordninger for utskifting av gamle vedovner med nye og mer rentbrennende
ovner.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 41 pst. av veden som ble brukt i 2007,
ble brent i rentbrennende ovner. Dette er en økning på 23 pst. siden 2002.
Det er grunn til å tro at vedforbruket øker i år som det er kaldt – som i 2005.
Dette viser at vedfyring er en viktig kilde til oppvarming for mange, og at ved
bidrar til fleksibilitet i energisystemet. Det er viktig.
Vi har etablert tilskuddsordninger for å stimulere til økt bruk av fornybar
varme. Disse er ment å bidra til at modne teknologier som i dag ikke er utbredt
på markedet, blir mer tilgjengelig. Dette er støtteprogrammer som er rettet mot
etablering av fjernvarme og lokale varmesentraler, pelletskjeler og
varmepumper. Ved er en konkurransedyktig energibærer og har derfor ikke fått
tilskudd under Enovas programmer.
Olje- og energidepartementet og Landbruks- og matdepartementet har begge ansvar
for bioenergipolitikken. Sistnevnte gir gjennom Innovasjon Norges
bioenergiprogram støtte til etablering av varmeanlegg på landbrukseiendommer.
Dette kan bl.a. være fyrkjeler som bruker ved som brensel. Satsingene på dette
er nå styrket.
Markedet for ved er modent. Det er lønnsomt å bytte til rentbrennende ovner, og
ved er en lett tilgjengelig energikilde. Jeg mener derfor det er viktigere nå å
bruke støtten til energiomlegging til andre tiltak enn vedfyring, tiltak som
ikke ville blitt gjennomført uten offentlig støtte.
Når det gjelder spørsmålet til representanten Bredvold knyttet til stimulering
til bruk av ved, mener jeg at tilbydersiden her er viktig. Det er viktig at vi
har en seriøs og oppegående vedprodusentbransje. I så måte mener jeg at en
generelt god skogpolitikk og en generelt god landbrukspolitikk er viktig. Uten
det kommer vi ikke til å ha et tilbud av ved gjennom at bønder og skogeiere har
ved som en del av sitt næringsgrunnlag. Sånn sett mener jeg at de bidragene som
denne regjeringen har kommet med i både skogpolitikken og landbrukspolitikken,
har vært viktige for å sørge for at ved er et attraktivt produkt å bruke til
oppvarming også i framtida.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:43:59]: Jeg takker statsråden for svaret, som var et godt svar – helt til jeg falt av
litt på slutten. Hvis jeg forstod statsråden riktig, var det andre tiltak enn
støtte til vedfyring som nå var aktuelle. Jeg forstod det slik. Og så falt jeg
av litt da han sa seriøs vedbransje. Antyder statsråden at vedbransjen har vært
eller er useriøs? De to tingene vil jeg ha svar på.
Når man ser på en statistikk over støtte til pelletsanlegg, er det gitt til 1
800, hvis mine tall er riktige. For eksempel i Hedmark er det gitt til 221. I
Hedmark bor det ca. 180 000 mennesker. Det vil si at det er ikke så mange som
har brydd seg så mye om støtten til pelletskaminer, og det kan jo bl.a. ha å
gjøre med at en pelletskamin er dyr i innkjøp, vesentlig dyrere enn en vedovn.
I tillegg til selve pelletsen er man avhengig av strøm for å få en pelletskamin
til å fungere. En vedovn kan brukes når som helst på døgnet, og den trenger
ikke strøm, f.eks. i en krisesituasjon.
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:45:05]: Jeg kan ikke argumentere bedre for dagens politikk enn det representanten
Bredvold gjorde nå. Det er nettopp de argumentene som Bredvold her framfører,
som er grunnen til at vi har det støttesystemet vi har i dag.
Når det gjelder hvorvidt vedbransjen er seriøs eller ikke, var mitt poeng å
legge til rette for at den utvikler seg, basert på nettopp seriøs vedomsetning.
Det er viktig og riktig, og jeg har ikke noen annen oppfatning enn at det er
tilstanden pr. i dag.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:45:38]: For øvrig handler dette en del om klima også. Man hevder at ved forurenser, men
ved forurenser like mye når den ligger og råtner i skogen som den gjør når den
brukes til fyring for å gi varme. Dermed sparer man selvfølgelig mye på strøm
som f.eks. blir importert fra kullkraftverk. Så også der bør det være en
gulrot, for å si det sånn. Vi er med og bidrar til at det blir et bedre klima.
Mitt håp er at statsråden og hans departement ser på enda flere ting som kan
gjøres for å stimulere folk til å bruke ved som oppvarmingskilde.
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:46:18]: Jeg må bare gjenta det jeg sa i mitt første innlegg, at jeg mener at bruk av
ved er fornuftig. Jeg er enig med representanten Bredvold i at klimamessig er
ved bra. Det er CO2-nøytralt. Vi har bedre teknologi når det gjelder
vedovner enn vi har hatt tidligere, og vi ser at privathusholdninger både
bruker ved og bytter til mer rentbrennende ovner. Så min vurdering er at det
skjer veldig mye bra og positivt innenfor vedomsetning og vedbruk, og det er
noe som jeg er glad for. Som jeg sa: Ikke minst i den tiden jeg var landbruks-
og matminister, var jeg opptatt av å bidra til at tilbydersiden skal stimuleres
ved å ha en god skogpolitikk og en god landbrukspolitikk.