Svein Flåtten (H) [11:22:15]: Mitt spørsmål til finansministeren er slik:
«Stagnasjonen i boligmarkedet medfører nå at i tillegg til problemer med
mellomfinansiering kan personer som har kjøpt ny bolig, risikere ikke å få
solgt den gamle, eller at salget tar over ett år. Ved flytting til ny bolig før
salg av gammel kan det bety at gevinstbeskatning inntrer også for boliger som
har vært eiet og bebodd i mange år, jf. bestemmelsen om botid i skatteloven §
9-3.
Vil statsråden i lys av dette vurdere lettelser i bestemmelsen om å ha bodd ett
av de to siste år før salg i boligen?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:06]: Den samlede beskatningen av bolig i Norge er svært lav, både sammenlignet med
andre land og i forhold til andre kapitalobjekter. Det skyldes fritak for
inntektsbeskatning av bruken av egen bolig, lave ligningsverdier for
formuesskatteformål, og ikke minst regler som i stor grad fritar for
gevinstbeskatning.
Motstykket til denne gunstige gevinstbeskatningen er tilsvarende begrenset
mulighet til tapsfradrag ved salg av egen bolig. Det gjelder her et
symmetriprinsipp. Ved eier- og brukstid over ett år faller både
gevinstskatteplikt og fradragsrett for tap bort.
Gevinstbeskatning på boligsalg har i utgangspunktet gode fordelingsvirkninger.
Det har sammenheng med at boligformuen i stor grad samsvarer med husholdningens
økonomi. Beskatningen skjer på omsetningstidspunktet og er direkte knyttet til
den likviditeten som salget frambringer. Gevinstfritaket for bolig innebærer et
brudd med prinsippet om nøytralitet i beskatningen, og medfører
overinvesteringer i boligkapital i forhold til annen type realkapital.
Hensynet til mobilitet og likviditet i boligmarkedet har imidlertid gått foran
hensynet til et ensartet og symmetrisk skattesystem. Da hovedregelen om
gevinstbeskatning ble endret i 1974, var det et mål å fange opp gevinst på
utleid boligeiendom, mens egen bolig fremdeles skulle behandles liberalt.
Tidligere var det en regel om fritak for gevinstbeskatning bare når gevinsten
ble brukt til å reinvestere i ny bolig innen en bestemt frist. Bestemmelsen var
ligningsteknisk komplisert, samtidig som få ble skattlagt.
Det gjeldende gevinstfritaket er utformet med et absolutt krav til eiertid og
botid. Dette er generelt vel kjent og lett å orientere seg om. Urimelige utslag
i enkelttilfeller er forsøkt dempet ved reglene om brukshindring, hvor man gjør
unntak fra brukstidskravet. Unntaket går ut på at en eier som ikke kan bruke
boligen på grunn av arbeid, sykdom, skilsmisse e.l., likevel kan opptjene botid
og komme innenfor skattefritaket. Det er ikke anledning til å gjøre
individuelle unntak på bakgrunn av skjønn. Begrunnelsen er bl.a. at reglene
skal være enkle å forholde seg til både for skattyterne og for
ligningsmyndighetene. Når reglene er utformet med absolutte krav, kan noen som
ikke omfattes av reglene, føle at det er urimelig. Utformingen er imidlertid
helt nødvendig for å sikre likhet i beskatningen ved at like tilfeller
behandles likt. Det ligger også i det alminnelige systemet for
gevinstbeskatning at hele gevinsten skattlegges når man faller utenfor de
aktuelle fritaksreglene.
Når man har et smalt område for gevinstskatteplikt på egen bolig, må man
generelt leve med at også fradragsretten for tap er tilsvarende smal. Jeg
avviser ikke at disse reglene i skatteloven § 9-3 kan forbedres, og jeg tar med
meg synspunktet i det videre arbeidet med å utvikle et godt skatteregelverk.
Svein Flåtten (H) [11:26:18]: I statsrådens svar til den forrige spørreren sier hun at det var «nye
argumenter for gamle standpunkter». Jeg er fristet til å si at jeg hører gamle
argumenter for gamle standpunkter når det gjelder boligbeskatningen. Nå pynter
statsråden litt på det i sine siste to setninger, og det er jeg for så vidt
glad for.
Vi er inne i en tid da omsetningen på boligmarkedet er treg, veldig treg,
kanskje nærmest umulig. Når det gjelder beskatning av boliger som ellers ville
vært fritatt for skatt – det er jo det vi snakker om, for én gangs skyld
snakker ikke Høyre om skattelette, for disse boligene ville vært skattefrie –
kommer man, ved å flytte, i en skatteposisjon.
Ser ikke statsråden at akkurat den tiden vi er inne i, kunne tilsi at man i
hvert fall kanskje suspenderte denne regelen for en periode? Det ville jo
hjelpe på omsetningen, hjelpe folks sikkerhet i bankene osv.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:23]: Jeg ser at situasjonen på boligmarkedet er anstrengt, for å si det slik. Vi har
et betydelig fall i boligprisene, gjennomsnittlig 10 pst. i løpet av ett år, og
vi har en halvering av omsetningshastigheten. Så det er helt opplagt at
boligmarkedet nå ikke fungerer normalt, og at det er mange utfordringer for
enkeltpersoner som kjøper og selger bolig i disse tider.
Det er nettopp bakgrunnen for avslutningen i mitt svar – de synspunktene, eller
standpunktene, som representanten Flåtten har, vil jeg ta med meg og se på. Men
jeg har ikke noen signaler å komme med nå om hvordan de konklusjonene blir.
Svein Flåtten (H) [11:28:15]: Det er jo ofte slik at spørsmålene i denne spørretimen ender med dette – at man
tar det med seg, men ikke har noen signaler. Men jeg har lyst til å understreke
at jeg tror det er en – la meg si – billig investering for Regjeringen å se på
dette. Det kan myke opp boligmarkedet, få fart i omsetningen, løse en del
mellomfinansieringsproblemer og ikke bidra til at bankene får en dårligere
sikkerhet. Når de som har sittet i 20 år med et hus som har den og den verdien,
kanskje har lånt opp på det, og så får 28 pst. skatt på det, er det klart at
sikkerheten faller for bankene. Og med referanse til den muntlige spørretimen
vi har hatt tidligere i dag, er jo dette noe av kjernespørsmålene i den tiden
vi er inne i.
Jeg tar gjerne imot en ytterligere understrekning fra finansministeren om at
dette er noe som man ikke bare tar med seg, men som man også tar opp fra
dokumentvesken når man kommer tilbake til Finansdepartementet.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:19]: Jeg har jo ukentlige møter med representanten Flåtten i Stortinget, med ulike
spørsmål. Jeg setter pris på det, for det er viktig å bruke Stortinget og
spørretimen og den muligheten det gir til å sette søkelyset på ulike
problemområder i det norske samfunnet. Flåtten er iherdig med det, og på mange
områder har det også gitt undertegnede noe å tenke på, selv om jeg ikke
utkvitterer over bordet med akkurat det som spørreren gjerne skulle ønske.
Jeg tar med meg de problemstillingene som Flåtten har tatt opp i dette
spørsmålet, og kommer tilbake til dem. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å
ønske ham en riktig god jul, og så møtes vi til ny dyst på nyåret.
Svein Flåtten (H) [11:30:04]: Takk – og det samme til statsråden.
Presidenten: Vi går da til spørsmålene 13 og 14.