Borghild Tenden (V) [12:03:22]: «Stortinget har over tid prioritert drift og vedlikehold på jernbanen.
Allikevel opplever vi store problemer, spesielt i Oslo-området. Dette året
ligger an til å bli et nytt rekordår i antallet innstillinger i
persontrafikken. I 2001 ble det brukt omtrent like mye til drift og vedlikehold
som det legges opp til for 2009, omregnet til 2007-kroner.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å snu den negative trenden og
intensivere arbeidet med å få orden på driftsproblemene på jernbanen?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:04:07]: Eg viser til mitt svar på skriftleg spørsmål nr. 330 frå
stortingsrepresentanten Borghild Tenden i brev av 2. desember d.å. og til mitt
svar på spørsmål frå stortingsrepresentanten Arne Sortevik i spørjetimen onsdag
den 19. november d.å., der eg gir svar på nokolunde same spørsmål.
Det høge talet på innstillingar i persontrafikken i 2009 kjem m.a. av
toginnstillingar for å kunne gjennomføre naudsynt vedlikehald på jernbanelina.
Dette gjeld særleg i Oslo-området på grunn av arbeidet med opprusting av
Oslotunnelen og det store anleggsarbeidet som går føre seg i Vestkorridoren.
Auka kapasitetsutnytting, særleg i rushtrafikken der kapasiteten fleire stader
er fullt utnytta på jernbanenettet, har òg gjort det vanskelegare å gjennomføre
naudsynt vedlikehald på jernbanelina på ein effektiv måte utan at dette skapar
problem for togtrafikken. Eg har god tru på at driftsstabiliteten i
togtrafikken vil verte betre etter kvart som utbetringsarbeida i Oslotunnelen
vert ferdige, og ikkje minst når anleggsarbeidet i Vestkorridoren er avslutta i
2011.
Dessverre har ikkje skiftande storting og regjeringar over tid hatt prioritet
på drift og vedlikehald av jernbana i tilstrekkeleg grad. Det gjer at store
delar av jernbanenettet har gamle tekniske anlegg som det er krevjande å
vedlikehalde for å kunne sikre driftsstabiliteten i togtrafikken. Dette er òg
årsaka til at eg har vore nøydd til å prioritere løyvingar til drift og
vedlikehald høgare i planperioden 2006–2009 enn det var lagt opp til i den
vedtekne planramma.
Som eg sa i mitt innlegg i budsjettdebatten i samband med handsaminga av
2009-budsjettet, er den største utfordringa å få orden på den daglege drifta
som kan sikre ein betre og meir driftsstabil togtrafikk. Den høge alderen på
dei tekniske anlegga betyr at det framleis er behov for å ha høg prioritet på
vedlikehald og fornying av det eksisterande jernbanenettet, noko eg vil kome
tilbake til i samband med Nasjonal transportplan 2010–2019.
Eg har merka meg at stortingsrepresentant Borghild Tenden i sitt spørsmål viser
til at løyvinga til drift og vedlikehald i 2009 er om lag på same realnivå som
ho var i 2001. Eg veit ikkje kor Tenden har tala sine frå, men denne regjeringa
har i statsbudsjettet for 2009 auka satsinga på drift og vedlikehald av
jernbanenettet med om lag 550 mill. kr samanlikna med Bondevik II-regjeringa
sitt framlegg i 2006-budsjettet omrekna til 2009-kroner. Løyvinga i 2009 er
dermed om lag 500 mill. kr høgare enn ei jamn fordeling av planramma i Nasjonal
transportplan 2006–2009. Eg er likevel særs glad for at representanten Tenden
og fleirtalet i Stortinget har slutta seg til denne naudsynte auken i
Jernbaneverket sitt drifts- og vedlikehaldsbudsjett.
Borghild Tenden (V) [12:06:47]: Jeg takker statsråden for svaret. Når det gjelder tallene, er de faktisk hentet
fra Regjeringens egne dokumenter.
Så til oppfølgingsspørsmålet. Venstre er opptatt av å få mer vei og jernbane
for pengene, og uten at dette skal gå ut over de ansatte – for å ha sagt det,
så slipper jeg å bli møtt med det igjen.
Ser samferdselsministeren for seg at man kan legge banestrekninger ut på
funksjonskontrakter, slik som det er gjort for vedlikeholdet innenfor vei, for
på den måten å kunne stille strengere krav til bl.a. oppetider, slik at man kan
få klare ansvarsforhold for de ulike banestrekningene? Jeg vet at man bl.a. på
Gjøvikbanen er opptatt av nettopp dette.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:07:42]: Fyrst: Dersom det er slik at vedlikehaldsbudsjettet til Jernbaneverket er det
same i 2009 som i 2001, betyr det i så fall at eg har brukt dei siste tre åra
på å rette opp att dei kutta som Bondevik II-regjeringa gjorde på sitt drifts-
og vedlikehaldsbudsjett i perioden 2003–2006. Den tabellen eg har, kan vel vise
at det er riktig. I 2001 var det 3 349 mill. kr, og i 2009 var det 3 801 mill.
kr – for å vere nøyaktig på tala, omrekna til 2009-kroner.
Funksjonskontraktar på veg har vore ein blanda suksess. Frå landet rundt har me
fått melding om at ein er misnøgd med vedlikehaldet på veg etter at ein starta
med funksjonskontraktar, og at standarden har gått ned. Det ser vi no nærare
på. Før eg har fått svaret på om inngåing av funksjonskontraktar har ført til
dårlegare vedlikehald på veg, ynskjer eg ikkje å gå den vegen med jernbanen.
Men no er det òg slik at vedlikehaldskontraktar, ein stor del av dei, òg er på
anbod i Jernbaneverket sitt system.
Borghild Tenden (V) [12:08.51]: Jeg takker igjen for svaret. I mitt siste spørsmål ønsker jeg å se framover i
tid.
I dagens spontanspørretime ble statsministeren utfordret på den krisepakken som
det nå jobbes med i Regjeringen. Statsministeren nevnte bl.a. at det kunne bli
aktuelt med grønne strakstiltak for jernbane og kollektivtrafikk. Min bekymring
er stor knyttet til Oslotunnelen, som også statsråden var inne på. Bekymringen
min knytter seg til at det der jobbes bare 3,5 timer pr. natt, og at de
kollektivreisende stadig blir forhindret i å komme til jobb og barnehage på
grunn av signalfeil. Samferdselsministeren sier at vi må vente til 2012 for at
det skal skje en bedring. Men da tenker jeg: Kunne dette være en del av
krisepakken, slik at anleggsbransjen kan sette inn alt de har, for å gjøre noe
med Oslotunnelen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:10:01]: Det er rett at gjeldande ruteplanar gir prosjektet normal sportilgang på 3,5
timar i løpet av døgnet. Nettopp derfor sette eg ned ei eiga prosjektgruppe der
både NSB og andre som driv på jernbanen saman med Jernbaneverket har sett på
korleis ein kan få ytterlegare tilgang på tid. Derfor har eg no lagt om
ruteplanen, som er bindande mellom partane, og som ikkje var tilpassa effektiv
framdrift, slik at ein har fått tilgang til meir tid. Den same gruppa vurderer
fortløpande korleis ein skal gi meir tilgang til Jernbaneverket for å kunne få
opp farten på utbetringane.
Når det gjeld økonomien i dette, har me tilført alle dei midlane Jernbaneverket
har etterspurt. Dei har altså fått 100 pst. av dei ynska dei har hatt for
nettopp dette prosjektet, som eg ser på som det aller viktigaste for å få gjort
noko med dei innstillingane som me har hatt i dette området.