Stortinget - Møte onsdag den 25. februar 2009 kl. 10

Dato: 25.02.2009

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 14

Kenneth Svendsen (FrP) [12:40:04]: «Mangel på strøm hindrer fiskebedriften Modolv Sjøset Pelagic på Træna å utnytte sin produksjonskapasitet. Strømmangel hindrer også Træna å bygge ut boligfelt. Fiskeribedriften er en hjørnesteinsbedrift, og mangelen på strøm truer eksistensen til øysamfunnet. Træna er helt avhengig av større kapasitet på strømleveransene for å overleve som et levedyktig samfunn.

Vil statsråden følge opp lovnaden fra Sps leder om at strømkabelen skal være på plass før høstens valg i 2009?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:40:37]: Det er i utgangspunktet nettselskapenes ansvar å sikre tilstrekkelig leveringskvalitet på strøm til kundene i sine områder. Dette er de pålagt gjennom det generelle regelverket for regulering av nettvirksomheten og de krav om leveringsplikt av strøm som stilles der.

Overføringsnettet skal utvikles på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Nå er det slik at f.eks. avstanden til land kan gjøre etablering av nye eller forsterking av eksisterende overføringsforbindelser veldig dyre – som tilfellet er på Træna, Værøy og Røst.

Jeg har stor forståelse for hvor vanskelig situasjonen er for disse øysamfunnene når strøm blir et knapphetsgode. Elektrisitet er en forutsetning for kystbasert næringsutvikling og næringsvirksomhet, som igjen er grunnlaget for regional utvikling og bosetting.

Det var for å avhjelpe den typen regionale forskjeller i nettselskapenes kostnader at Regjeringa doblet tilskuddet til utjevning av nettleien i 2009. Det bevilges derfor 60 mill. kr over statsbudsjettet til dette formålet i år. Utjevningsordninga bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukerne i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Rødøy-Lurøy Kraftverk, Træna, får støtte fra ordninga i dag, mens Lofotkraft, Værøy og Røst, ikke er blant dem som for tiden har høyest nettleie.

Regjeringa arbeider videre for et overføringsnett med tilstrekkelig kapasitet over hele landet. Overføringsnettet er en del av den kritiske infrastrukturen. Regjeringa vurderer derfor mulige løsninger – uten at jeg kan gå nærmere inn på detaljene i dette nå. Men jeg er optimistisk med hensyn til at vi skal finne en god løsning også på denne saken.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:42:24]: Jeg takker for svaret, selv om det ikke var mye å takke for. Jeg er redd for at forståelse for problemet langt ifra er nok. Her må det en praktisk løsning til. Nå har jo allerede hjørnesteinsbedriften på Træna varslet at de vurderer å flytte fra Træna. Det betyr en direkte avfolking av Træna-samfunnet, og det vil selvfølgelig ramme hele samfunnet veldig, veldig hardt.

Så er det slik at det er mange som har lovet noe. Jeg forstår at statsråden ikke vil følge opp det Senterpartiets leder, Navarsete, sa på årsmøtet i Nordland Senterparti om at kabelen skulle være på plass før valget i 2009. Træna-samfunnet trenger en avgjørelse, at det blir tatt et valg, de trenger å arbeide mot et mål, slik at de kan opprettholde samfunnet der ute, produksjonen av fisk og den utenlandske kapitalen de drar inn til Norge.

Vil ikke statsråden komme med en lovnad om at de skal få en løsning på problemet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:43:30]: Det jeg sa – og som jeg mener er en viktig melding – er at jeg og vi jobber med konkrete, mulige løsninger på dette problemet. Som jeg også sa i mitt første svar, er utgangspunktet her at dette er et ansvar som tilligger nettselskapene. Men jeg ser – og jeg deler virkelighetsbeskrivelsen slik den blir framstilt av spørreren her – at en her har en ekstraordinær sak som slik sett også krever at en ikke bare holder seg til det formelle i forhold til at det er et lokalt ansvar. Det betyr at det jobbes med saken, og jeg er, som jeg også sa, optimistisk med hensyn til at det skal være mulig å finne en løsnning på den.

Slik sett mener vel jeg at dette er et svar som representanten Svendsen ikke nødvendigvis ser på som et negativt svar.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:44:24]: Det er ikke nødvendigvis et negativt svar, og det at det jobbes med saken, er jo bra. Problemet er at det har vært jobbet med saken i syv år, under Odd Roger Enoksen både i hans første og andre periode som olje- og energiminister, under Åslaug Haga og nå under Terje Riis-Johansen. De har vært godt orientert om saken, og det har altså vært jobbet i syv år. Det nytter ikke for et samfunn å kutte ned på strømforbruket til befolkningen for at produksjonen ved bedriften skal gå for fullt, eller at produksjonen ved bedriften må kuttes ned for at befolkningen skal kunne varme opp husene sine. Det er ikke en framtid, og derfor må løsningen komme raskt. Når lederen i Senterpartiet så klart har slått fast at den skal komme før valget, er min oppfordring og mitt spørsmål på nytt igjen: Vil statsråden love at det Senterpartiets leder har sagt, vil skje?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:45:18]: Igjen så deler jeg den beskrivelsen som her ble gitt av alvoret i situasjonen, og at en i disse øysamfunnene har en spesiell situasjon. Det er en av grunnene til at jeg har hatt møter med representanter for disse områdene.

Så kan ikke jeg svare for hva som har skjedd i de seks og et halvt årene av de sju som representanten her omtaler. Men det jeg kan si, er at jeg har jobbet med denne saken i de månedene jeg har vært statsråd, og jeg har en ambisjon om å jobbe videre med dette for å se på mulighetene for å finne sin løsning. Når jeg sier at jeg er optimistisk med tanke på det, er det fordi jeg mener at saken bør finne sin løsning. Vi kan ikke leve lenge videre med den situasjonen som er nå. Jeg mener også generelt at det å sikre energitilgangen i små, sårbare utkantsamfunn er en viktig politisk sak.

Presidenten: Det var det siste spørsmål i dagens spørretime.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Ønsker noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.