Bent Høie (H) [11:30:30]: «Det mest konkrete resultatet av den såkalte regionsreformen, overføring av
ansvaret for hoveddelen av riksvegene til fylkene, er nå også i ferd med å skli
ut i sanden. Oppgaven blir overført uten økonomisk kompensasjon, ansatte og med
fortsatt sterk statlig styring.
På hvilke områder mener statsråden at reformen har overført beslutninger av
vesentlig betydning til lokaldemokratiet?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:30:56]: Prosessane omkring forvaltningsreforma har vore krevjande. Det har eg aldri
lagt skjul på.
Eg er nøgd med det som no ligg i reforma. Eg har tru på at reforma vil fremja
vekstkraftige regionar baserte på regionale fortrinn. Reforma gjev
mogelegheiter for god regional utvikling under regional folkevald styring.
Fylkeskommunane får ei forsterka utviklarrolle i sitt fylke. Dei får nye
verkemiddel og oppgåver knytte til utforming og gjennomføring av den regionale
og nasjonale næringspolitikken, bl.a. gjennom 49 pst. eigarskap i Innovasjon
Norge. Etablering av regionale forskingsfond med 6 milliardar kr i kapital er
ei stor satsing frå Regjeringa si side. Det er ei nyskaping som er meint å
sikra regional kunnskapsutvikling og betre samspel med høgre
utdanningsinstitusjonar.
Fylkeskommunane får òg ansvar for fagskuleutdanninga, riksvegnettet elles med
tilhøyrande ferjer, regional vassforvaltning, delar av akvakultur- og
havressursforvaltninga, kulturoppgåver – og dessutan oppgåver som i dag ligg
hjå fylkesmannen på miljø- og landbruksområdet.
Fylkeskommunane vert styrkte. Slik får dei høve til å sjå fleire ulike sektorar
som ein heilskap innanfor den enkelte region. Regional samhandling mellom den
enkelte fylkeskommunen og andre offentlege og private aktørar – og med andre
fylkeskommunar – vil sjølvsagt vera nødvendig for å få til gode resultat.
Så til samferdselsoppgåvene: Det er ikkje rett at fylka overtek hovuddelen av
vegnettet utan kompensasjon. Når staten legg oppgåver til kommunar eller
fylkeskommunar, skal staten følgja opp i budsjettsamanheng slik at sektoren får
dekt dei meirutgiftene som følgjer av nye oppgåver.
Regjeringa har lagt prinsippet om at ressursar skal følgja oppgåver, til grunn
for forvaltningsreforma.
Forslag om eit samla økonomisk opplegg for reforma vil koma i
kommuneproposisjonen i mai. Frå mi side er det viktig at dette vert eit opplegg
som set fylkeskommunane i stand til å ivareta det ansvaret dei får etter 2010.
Bent Høie (H) [11:33:31]: Med det svaret må kommunal- og regionalministeren mene at fylkeskommunene og
hennes egne fylkespolitikere har misoppfattet Regjeringens forslag til hvordan
og under hvilke vilkår dette skal skje totalt. Deres beskrivelse av
Regjeringens forslag til overføringer av riksveier har følgende overskrift:
«Mistillit, uakseptabelt, ansvarsfraskrivelse, lovstridig». Kommunenes egen
organisasjon, KS, skriver:
«Samferdselsdepartementets forslag (…) uttrykker klar mistillit til
fylkeskommunene som samferdselsmyndighet.»
Hvis statsråden har rett i at dette skal kompenseres fullt ut – også det enorme
etterslepet som er når det gjelder vedlikehold og istandsetting av riksveier –
vil det være helt unødvendig å gjøre det som samferdselsministeren har
foreslått, nemlig å sette veilovens § 7 til side i disse spørsmålene.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:34:35]: Eg forstår jo at dette er overskrifter som Bent Høie set stor pris på. Me veit
jo kva holdning Høgre har til den nye forvaltningsreforma. Men lat meg
understreka: Dei overskriftene er no komne som reaksjon på eit høyringsnotat
som hadde frist 12. februar. Eg står fast ved det eg har sagt tidlegare og som
eg har understreka her i dag: Det vil koma, som varsla i høyringsnotatet, ei
nærmare avklaring, fyrst i Nasjonal transportplan når han vert lagd fram, og så
eit endeleg økonomisk opplegg i kommuneproposisjonen for 2010.
No var det representanten Bent Høie som brukte uttrykket «fullt ut». Det kan eg
ikkje bruka på dette tidspunktet. Det er fordi me veit at her er det eit svært
etterslep. Det skal noko til å rekna det inn og kompensera for det på eitt år.
Bent Høie (H) [11:35:45]: Den sportsgrenen som denne regjeringen har utmerket seg i, er jo politisk
mageplask. Det største mageplasket er regionsreformen. Det viser også
håndteringen av de oppgavene som er overført til fylkene.
Hele reformen viser en total manglende tillit til lokaldemokratiet og til
lokale beslutninger og vurderinger. Et godt eksempel er
Administrasjonsdepartementets brev til fylkesmennene angående overføringer av
viltarter og innlandsfisk til fylkene. La meg sitere:
«Kanadagås og stripegås overføres. Grågås og kortnebbgås overføres ikke».
Videre:
«Gnagere: Hare, sørhare, bever, beverrotte og bisam overføres FK.
Viltlevende kanin er en fremmed art og resultat av ulovlige utsettinger. Den
krever særskilt oppfølging og overføres ikke.»
Grensen for denne regjerings tillit til fylkeskommunene går ved forvaltningen
av villkaniner. Der har ikke fylkeskommunene tilstrekkelig tillit.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:36:53]: Eg må seia at det var eit interessant stykke prosa Bent Høie refererte. Det som
gjeld hovudspørsmålet hans, om forvaltingsreforma betyr eit styrkt
lokaldemokrati, reknar eg likevel for noko langt meir enn karakteristikken ei
sportsgrein. For Høgre sitt alternativ her – anten vi går til Rogaland, til
Nordland eller til Hedmark – er ei utvikling der det er respektive Stavanger,
Bodø eller Hamar som skal vere den regionale utviklaren. Og då er min påstand,
som eg meiner eg har godt belegg for, at det betyr eit heilt annleis styrkt
lokaldemokrati å la folkevalde frå eit heilt fylke ta ansvar for både regional
utvikling og mange andre oppgåver som gjeld dette området.