Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:14:46] (ordfører for saken): Nærbutikken er en viktig møteplass som ofte har en mer omfattende funksjon enn bare det å skaffe lokalbefolkningen og andre tilgang på dagligvarer. Strategien til mange bygdebutikker er å skaffe seg flere bein å stå på, og mange tilbyr et bredt utvalg av tilleggstjenester.

Forslagsstillerne viser til at butikker som tilbyr tilleggstjenester fra statlige monopolaktører, har fått et konkurransefortrinn overfor andre nærbutikker, og at dette gir en utilsiktet konkurransevridning. Ikke alle butikker som ønsker å tilby spillprodukter fra Norsk Tipping, får lov til dette, og Norsk Tipping har en rekke kriterier i forbindelse med utvelgelse av nye kommisjonærer.

Vinmonopolets nettbutikk tilbyr fraktfri forsendelse og utlevering av varer til kunder i kommuner uten vinmonopolutsalg. Dette gjøres på bakgrunn av en rammeavtale mellom Vinmonopolet og Posten fra 1994. Dette innebærer at nærbutikkene med Post i Butikk i slike kommuner får en ytterligere konkurransefordel, ved at de i tillegg til posttjenester også fungerer som vin- og spritutsalg.

Forslagsstillerne ser for seg at man kan unngå konkurransevridning ved å la norske nærbutikker tilby vinmonopoltjenester etter samme modell som Post i Butikk, og at forslaget bør omfatte enhver annen butikk som omsetter dagligvarer, inkludert bensinstasjoner og store kiosker.

Høyre er enig i at bygdebutikker trenger flere bein å stå på for å overleve i konkurranse med kjøpesentre. Det er derfor viktig at de gis mulighet til å tilby et bredt utvalg av tjenester.

Vi ser også klart at butikker som tilbyr tilleggstjenester fra statlige monopolaktører, får konkurransefortrinn i forhold til andre nærbutikker. Høyre kan allikevel ikke støtte forslagene, som innebærer at alle nærbutikker som ønsker det, skal få mulighet til å tilby Norsk Tippings spilltjenester og drive «minipol» i alle matbutikker, bensinstasjoner og kiosker.

I svarbrev til komiteen fra statsråd Sylvia Brustad datert 27. november 2008 framheves det:

«Kravene til rasjonell drift gjør at Norsk Tippings egne forretningsmessige vurderinger ligger til grunn for valg av kommisjonærer. Det ligger utenfor formålet med Norsk Tipping å benytte kommisjonærstatus som et rent distriktspolitisk virkemiddel. Norsk Tipping er imidlertid opptatt av å yte god service til sine spillere i distriktene. Selskapet tar derfor distriktshensyn når hensynet til forsvarlig forretningsdrift gir rom for det.»

Brevet viser også til at norsk alkoholpolitikk i stor grad baserer seg på tilgjengelighetsbegrensende tiltak på befolkningsnivå, og at en ordning tilsvarende Post i Butikk for salg av alkoholholdig drikk ikke vil være forenlig med monopolordningen.

Høyre mener en ikke kan se bort fra at kriteriene for retten til å bli tippekommisjonær kan medføre utilsiktede konkurransevridende effekter, og at det derfor kan være grunn til å se nærmere på disse kriteriene. På det grunnlag bad Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ved behandlingen av budsjettet Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en sak om å åpne kommisjonærnettverket for andre aktører enn Norsk Tipping AS, forslag om full gjennomgang av rammevilkårene for drift av lotterier og endringer i lotteriloven for å sikre bedre utnyttelse av det potensialet som ligger i lotterivirksomheten.

Jeg vil allikevel påpeke at Høyre mener Norsk Tipping fortsatt må kunne legge forretningsmessige vurderinger til grunn for valg av kommisjonær.

Samtidig som alkohol er et lovlig nytelsesmiddel, mener Høyre at det må ses hen til sosialpolitiske hensyn i utformingen av politikken på området. Det er klart at den norske alkoholpolitikken har bidratt til å holde totalforbruket av alkohol og alkoholrelaterte skader på et mer moderat nivå enn i andre europeiske land.

Høyre vil samtidig understreke betydningen av den kommunale friheten og det lokale ansvaret for alkoholpolitikken, og at oppslutning om alkoholpolitikken krever rimelig tilgjengelighet til kjøp av alkoholholdige varer i hele landet.

En rekke mindre kommuner står uten eget pol, noe de heller ikke vil kunne påregne av hensyn til mangel på lønnsomhet. Høyre ønsker å bidra til at disse kommunene skal få et tilbud om «minipol» i butikk på linje med Post i Butikk, og vi fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med pol i butikk i kommuner uten eget pol.»

Høyre mener også det er viktig å ha en overordnet nasjonal spillpolitikk. Samtidig er det viktig at lokale myndigheter skal ha en betydelig frihet innenfor nasjonale rammer, der den enkelte kommune gis større innflytelse over spillpolitikken innenfor kommunens grenser.

Jeg vil til slutt ta opp forslaget fra Høyre.

Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve har tatt opp det forslaget hun refererte.

Gunvor Eldegard (A) [14:20:03]: Det å forhindra forskjellsbehandling og konkurransevriding mellom nærbutikkar høyrest i utgangspunktet veldig bra ut. Men det representantane frå Framstegspartiet foreslår her, er å opna for «minipol» i matbutikkar, og at alle nærbutikkar som ønskjer det, skal få moglegheit til å tilby Norsk Tipping sine speltenester.

Nærbutikken står heilt sentralt i mange lokalsamfunn, og det er viktig at me legg til rette for at dei skal kunna bestå. Difor er Kommunal- og regionaldepartementet sitt utviklingsprogram for bygdebutikkar, MERKUR, eit godt tiltak. Dette programmet skal leggja til rette for at eit kvalitativt godt tenestetilbod i distrikta kan haldast oppe gjennom vidareutvikling og styrking av eksisterande servicetilbod. Ein god butikk i nærmiljøet er mykje verdt, og han har ofte ei nøkkelrolle i samfunnet.

Norsk Tipping er oppteken av å yta god service til sine spelarar i distrikta. Og sjølv om selskapet tek distriktsomsyn dersom omsynet til ei forsvarleg forretningsdrift gjev rom for det, ligg det utanfor formålet til Norsk Tipping å nytta kommisjonærstatus som eit reint distriktspolitisk verkemiddel. Men ei rekkje kommisjonærar har t.d. vore omfatta av MERKUR-programmet. Og me har merka oss at kulturministeren har bedt Norsk Tipping om å vurdera om krav til omsetning for kommisjonær kan nyanserast «hvis hensynet til tilgjengelighet og kanalisering av folks spillebehov tilsier det».

Men ei avvikling av det norske spelmonopolet kan me ikkje støtta. Det norske spelmonopolet som me har gjennom Norsk Tipping, står etter Arbeidarpartiet sitt syn heilt sentralt i arbeidet med å førebyggja negative konsekvensar av pengespel. Det har òg ei viktig rolle med omsyn til å finansiera lokale idretts- og kulturtiltak.

Framlegget om «minipol» i matbutikkar kan me heller ikkje støtta. Rusmisbruk er eit alvorleg samfunnsproblem, og skadar av rusmisbruk og avhengigheit vedkjem mange. Alkohol er det rusmiddelet som i dag fører til mest sjukdom, flest dødsfall og ulykker. Me må ta arbeidet med å førebyggja alkoholproblem på alvor, og Vinmonopolet er eit alkoholpolitisk verkemiddel som Arbeidarpartiet støttar. Ordninga med vinmonopol avgrensar òg tilgangen til alkohol, noko som etter vårt syn er viktig. Ei ordning tilsvarande Post i Butikk for sal av alkohol vil ikkje vera i samsvar med denne monopolordninga. For å betra tilgjenget til Polet sine tenester på landsbasis har det vorte oppretta ei ordning med fjernsal, som inneber at innbyggjarar i kommunar utan vinmonopol kan få varer tilsendt fraktfritt. Prøveordninga som no er i gang med ni filialar med avgrensa sortiment og avgrensa opningstider, er nok eit døme på at Regjeringa legg til rette for at Vinmonopolet sine tenester skal vera så like som mogleg på landsbasis.

Til slutt vil eg anbefala tilrådinga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV, Venstre og Kristeleg Folkeparti, om at forslaget ikkje vert vedteke.

Ib Thomsen (FrP) [14:23:45]: Jeg hører at representanten fra Arbeiderpartiet ser viktigheten av nærbutikken. Den sittende regjering har ment mye om de små lokalsamfunnene, og den har ment mye om lys i vinduene. Det skulle skinne over alt, ja, det skulle komme vann i svømmebassengene, men virkemidlene uteblir. Man setter ikke inn de tiltak som trengs for å få til det man mener er viktig for å styrke små lokalsamfunn. Mener den rød-grønne regjeringen noe med sin distriktspolitikk?

Flertallet skriver i en merknad hvor viktig det er med nærbutikken, og at det er viktig at nærbutikken har et bredt tilbud. Hele den merknaden synes jeg er sabla god, men det mangler innhold, det mangler forslag, og det mangler virkemidler. Det nærmeste man kommer tiltak er altså denne merknaden, men med representantforslaget fra Fremskrittspartiet kan man komme et skritt videre. Forslaget har noen av de virkemidlene som skal til for å utvikle småsamfunn, i bygdene.

Nærbutikken er en viktig møteplass som ofte har mer omfattende funksjoner enn bare det å skaffe lokalbefolkningen og andre tilgang til dagligvarer. Strategien til mange nærbutikker er å skaffe seg flere ben å stå på, og mange tilbyr et bredt utvalg av tilleggstjenester. Nærbutikken er dagens skysstasjon, med både apotek, kommunalt servicekontor, bakeri og tipping. Det er også vanlig at butikken utfører posttjenester og selger fiskekort, jaktkort og andre lokale produkter, og bensin. Men man vil ikke ha pol i butikk. Der kommer skepsisen inn fra de andre partiene i denne sal, men alkohol er faktisk en lovlig vare i Norge.

Butikker i små samfunn har på lik linje med andre butikker vært preget av store endringer og kraftig omorganisering. Nærbutikken har en viktig rolle i arbeidet med å involvere befolkningen og lokalsamfunnet. Dette gjelder særlig for de minste butikkene og de butikkene som har et bredt tilbud til sine kunder, og som har lagt større vekt på lokalsamfunnsperspektivet. Det viser seg at de gjør det bra. I kundeundersøkelser sies det at kundene opplever nærbutikken som et svært viktig kontaktpunkt for befolkningen i bygda. Ja, mange mener at nærbutikken er viktigere enn skolen for at det fortsatt skal kunne bo folk i bygdene. Svært mange butikkdrivere opplever at flere tjenester og større tilbud til kundene medvirker til å styrke grunnlaget for at deres butikk skal kunne overleve.

En annen utfordring er at de butikkene som tilbyr tilleggstjenester fra statlige monopolaktører, har et konkurransefortrinn overfor andre nærbutikker, og dette mener jeg er en utilsiktet konkurransevridning. Representantforslaget fra Fremskrittspartiet viser til at strategien til mange av bygdebutikkene er å skaffe seg flere ben å stå på, som jeg har vært innom tidligere, og at mange derfor tilbyr et bredt utvalg av tjenester og varer. Det foreslås i forslaget at Regjeringen åpner for at nærbutikker som ønsker det, skal få mulighet til å tilby Norsk Tippings spilltjenester, og at Regjeringen også utreder en ordning med «minipol» i matbutikker, basert på suksessmodellen Post i Butikk. Hvem trodde for ti år siden at en kjøpmann i en bygd i Norge skulle håndtere posttjenester og bli den lokale postmesteren? Det fungerer.

Myndighetene bør legge opp til likeverdige konkurranseforhold for nærbutikkene. Dette er en form for konkurransevridning som rammer mange nærbutikker. Et annet eksempel er praktiseringen av dagens ordning med Post i Butikk, der disse butikkene også fungerer som vin- og spritutsalg etter en avtale om forsendelse og utlevering av varer mellom Posten og Vinmonopolet.

Jeg mener at man kunne unngå denne konkurransevridningen ved å la norske nærbutikker tilby vinmonopoltjenester etter samme modell som Post i Butikk. Noen av oss, og noen av dere som sitter i salen, har vært på Svalbard, og der ser vi at «kooperativen» har et pol i butikk som fungerer veldig bra.

Jeg vil ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:29:09]: Kristeleg Folkeparti står i denne saka i lag med regjeringspartia i tilrådinga om ikkje å støtta forslaget, og eg skal veldig kort grunngje det.

For det første: Kristeleg Folkeparti kan ikkje støtta eit forslag der kursen er sett mot avvikling av det norske spelmonopolet. I tillegg kan omsynet til drifta av Norsk Tipping tilseia at det ikkje er ønskjeleg at butikkane automatisk skal få lov til å tilby speltenester.

For det andre: Vinmonopolet er eit heilt sentralt verkemiddel for å redusera skadeverknadene av bruk av alkohol. Det er jo det viktigaste instrumentet staten har for å utøva sin alkoholpolitikk. Kristeleg Folkeparti kan difor ikkje støtta eit forslag som vil undergrava Vinmonopolet si stilling.

Leif Helge Kongshaug (V) [14:30:22]: Venstre ønsker mest mulig like konkurransevilkår for bedrifter, enten det er nærbutikker eller andre etablissement.

I forbindelse med denne saken vil jeg understreke viktigheten av å ha en overordnet nasjonal spillpolitikk. Samtidig skal lokale myndigheter ha betydelig frihet innenfor nasjonale rammer. Den enkelte kommune må gis større innflytelse over spillpolitikken innenfor kommunens grenser. På samme måte som en kommune kan avgjøre i hvilken form salg av øl skal gjøres, skal en kommune ha betydelig innflytelse også over automater – hvor de skal plasseres, hvem som skal være kommisjonær, osv. Dette forutsetter av hver enkelt kommune utvikler en helhetlig spillpolitisk plan, på samme måte som kommunene i dag har en alkoholpolitisk plan og planer for f.eks. det fysiske miljøet i kommunen.

Det bærende prinsippet for Venstres tilnærming til spillpolitikken er at det offentlige fastsetter en fornuftig balanse mellom kontroll og frihet for borgerne. Jeg mener at et av hovedproblemene med dagens spillpolitikk er mangelen på helhetlig tenkning. Mange av elementene i spillpolitikken ses på som løsrevet fra en større sammenheng, og blir behandlet deretter. Derfor er det riktig som saksordfører Elisabeth Røbekk Nørve nevnte i sitt innlegg, at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ved siste års budsjettbehandling fremmet forslag om å se på en helhetlig gjennomgang av norsk spillpolitikk og framtidige utfordringer knyttet til nettopp det. Vi skal ikke underslå at spilleavhengighet er et voksende problem i dagens samfunn, og derfor bør også Norsk Tipping og andre som har omsetning fra alle typer pengespill, betale et årlig beløp til tiltak mot spilleavhengighet. Hjelpelinjen for spilleavhengige har mottatt et voksende antall henvendelser de senere årene og er etter Venstres mening ett av tiltakene som bør styrkes.

Jeg vil også påpeke i forbindelse med denne saken at mange mindre steder i Norge ikke har vinmonopolutsalg på tross av at kommunene ønsker et slikt utsalg. Det er derfor Venstres oppfatning at kommunene selv må få større innflytelse og bestemme om de ønsker et slikt alkoholutsalg eller ikke.

Vinmonopolet startet en prøveordning sommeren 2007 med å opprette ni filialer. Det var utsalg med begrenset areal, begrenset sortiment og begrenset åpningstid. Denne ordningen skal evalueres av Vinmonopolet og SIRUS. Venstre forventer at Regjeringen vil legge evalueringen fram for Stortinget på en egnet måte når den foreligger. Skulle det vise seg at prøveordningen fungerer godt, bør den bli en permanent ordning, slik at kommuner uten vinmonopol får anledning til å åpne slike filialer.

Så får vi selvfølgelig debatten om økt tilgjengelighet og økt forbruk. Det er jo åpenbart at slik er det, men jeg har aldri klart å se forskjell mellom en innbygger som bor i en storby eller på et tettsted, og en innbygger som bor i en distriktskommune – at det er større behov for en innbygger i en distriktskommune for å bli skånet mot slike tilbud enn om du bor et annet sted. Så det er tid for å revurdere holdninger nettopp på dette området, samtidig som vi arbeider for forebyggende tiltak også når det gjelder alkoholskader.

Til slutt vil jeg bare nevne at vi er med på flertallsinnstillingen når det gjelder dokumentforslaget.

Statsråd Sylvia Brustad [14:34:43]: Regjeringa er opptatt av å legge til rette for nærbutikker og bidra til likebehandling og konkurranse på like vilkår.

Norsk Tipping inngår i dag som kjent kommisjonæravtale med butikker som har så stor omsetning at kommisjonæravtalen vil være økonomisk gunstig for spillselskapet. MERKUR-programmet gjør det i tillegg mulig å inngå kommisjonæravtale med enkelte nærbutikker på mindre steder, sjøl om nærbutikken i utgangspunktet har for lav omsetning til å komme i betraktning.

Dersom Norsk Tipping skulle pålegges å inngå kommisjonæravtaler også med butikker der avtalen ville være økonomisk ugunstig, ville dette i praksis bety at Norsk Tipping subsidierer nærbutikken på bekostning av selskapets overskudd. Dette overskuddet fordeles som kjent til idrett, kultur og samfunnsnyttige organisasjoner. Det er på denne bakgrunn at Regjeringa ikke støtter forslaget om at alle nærbutikker som ønsker det, skal kunne tilby Norsk Tippings spilltjenester.

Når Norsk Tipping inngår en kommisjonæravtale, forplikter selskapet seg til å investere i utstyr og materiell samt å gi opplæring av personalet i butikken. Dersom alle nærbutikker som ønsker det, skulle kunne kreve å være kommisjonær, ville også denne delen av avtalen få betydelige konsekvenser for Norsk Tippings overskudd.

Det ligger utenfor formålet med Norsk Tipping å benytte kommisjonærstatus som et rent distriktspolitisk virkemiddel. Norsk Tipping har i dag heller ikke hjemmel til å drive direkte eller indirekte subsidiering av nærbutikker gjennom ulønnsomme kommisjonæravtaler. Jeg er derfor enig med komiteens flertall, som mener at en ikke bør innføre slik ordning på bekostning av Norsk Tippings overskudd til idrett, kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Vinmonopolordninga er vårt viktigste virkemiddel for å begrense tilgangen til alkohol. Forskning viser at monopolet begrenser omsetninga og dermed også de helsemessige skadene av alkohol.

Regjeringa støtter ikke forslaget om å la norske nærbutikker tilby vinmonopoltjenester tilsvarende Post i Butikk-ordninga, også fordi dette ikke vil være forenlig med dagens vinmonopolordning.

Imidlertid besluttet vi da jeg var helse- og omsorgsminister, at det skulle vurderes, som representanten Kongshaug her redegjorde for, om ikke de kommuner som ønsker å ha vinmonopolutsalg – eller såkalte minipol, som det for mange kommuner vil være – skulle få lov til det, og det var på den bakgrunn vi prøvde ut ni filialer. Det første ble åpnet i Løten i 2007, og det er det som nå skal evalueres.

Målsettinga med det var jo å kunne få til økt tilgjenglighet for større deler av befolkninga, også i de deler av landet der det er mange mil til nærmeste pol, men at det skulle være i kontrollerte, lovlige former. Dette jobber nå Regjeringa med, men da vil det altså være i regi av Vinmonopolet, og med det som følger med det.

Så er det også viktig å ha klart for seg i debatten om utsalg i vanlige butikker at det ikke vil være, slik vi nå ser det, handelsgrunnlag i absolutt alle kommuner. Opprettelse av utsalg som ikke sjøl dekker egne kostnader, vil også innebære statlig subsidiering av alkohol. Derfor er det heller ikke ønskelig, slik vi ser det fra Regjeringas side, å åpne for at bensinstasjoner og kiosker skal kunne selge alkohol. Det skal foregå i kontrollerte former med langt flere polutsalg rundt omkring i landet gjennom Vinmonopolet.

Avslutningsvis vil jeg peke på at de forslagene vi i dag diskuterer, ligger under andre statsråder, henholdsvis kultur- og kirkeministeren og helse- og omsorgsministeren, som er ansvarlige for disse spørsmålene. Derfor har jeg sjølsagt drøftet dette med dem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [14:38:56]: Jeg pekte i innlegget mitt på den konkurransevridning det er med Post i Butikk. Nå må Posten Norge uttale seg til ESA etter påstander om mulig konkurransebegrensende adferd fra Posten Norge med Post i Butikk. Hva mener statsråden om den påstanden som er satt fram mot Posten Norge? Og hvilke konsekvenser kan dette få for Posten Norge når saken tapes i ESA?

Statsråd Sylvia Brustad [14:39:31]: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke, i og med at dette ikke er mitt saksfelt, kjenner alle detaljer når det gjelder Posten Norge og eventuelle utfall i ESA – det vet vi vel ikke ennå. Regjeringa er sjølsagt glad for nærbutikker, men det er ikke sånn at vi kan bruke f.eks. Vinmonopolet eller Norsk Tipping, som har litt andre formål, som et egnet virkemiddel til å støtte dem som ikke er lønnsomme. Når det gjelder det konkrete spørsmålet, må jeg bringe det videre til ansvarlig statsråd.

Bård Hoksrud (FrP) [14:40:21]: Jeg registrerer at statsråden er svært opptatt av kostnadene for Norsk Tipping ved å tillate at alle som ønsker det, skal få muligheten til å drive som kommisjonær for Norsk Tipping. Da kunne det være interessant om statsråden redegjorde for hva kostnadene er for hver enkelt ved å innføre på ett sted. Og ser ikke statsråden at det er et stort potensial for økte inntekter for Norsk Tipping, fordi flere får muligheten til å drive med denne type omsetning? Det er positivt for Norsk Tipping, men man sørger også for at det blir like konkurransevilkår mellom butikker i distriktene.

Statsråd Sylvia Brustad [14:41:00]: Regjeringa er jo for at vi skal ha så like konkurransevilkår som mulig. Men det vi ikke kan slutte oss til, er å pålegge Norsk Tipping å gå inn med kommisjonæravtaler i butikker hvor det ikke lønner seg, fordi det vil gå på bekostning av de pengene vi deler ut til idrett osv., som representanten Hoksrud sjølsagt kjenner godt til. Det er det ikke mulighet til gjennom Norsk Tipping i dag. Det er ingen tvil om at det kan være flere butikker som kommer inn under denne ordninga, men ikke ved at vi bruker «ulønnsomme» butikker – hadde jeg nær sagt – til dette. Det ønsker vi ikke å gå inn på.

Bård Hoksrud (FrP) [14:41:46]: Jeg registrerer at statsråden ikke vil svare på spørsmålet mitt, og spørsmålet mitt er ganske enkelt: Hva er kostnadene ved å innføre dette i én butikk, og hva er totalkostnadene for Norsk Tipping? Har man fått noe regnestykke som viser at dette ikke er lønnsomt for Norsk Tipping totalt sett? Det har statsråden så langt ikke svart på. Det er ganske vesentlig å få vite: Hva er kostnaden ved å innføre dette på ett sted, og hva er kostnaden totalt sett for Norsk Tipping? Og hva er potensialet for faktisk å hente ut merinntekter til Norsk Tipping, og merinntekter til norsk kulturliv og norsk idrett?

Statsråd Sylvia Brustad [14:42:21]: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kjenner alle detaljer i dette. Det er kulturministeren som har ansvaret for dette. Det vi er bedt om å ta stilling til her i dag, er om vi vil åpne for at Norsk Tipping også kan gå inn med kommisjonæravtaler på steder hvor de mener det ikke er lønnsomt. Det er det vi har anbefalt å si nei til, og som jeg skjønner flertallet slutter seg til. Så skal jeg sørge for at kulturministeren gir representanten Hoksrud alle de detaljer han vil ha, både om kostnader og andre ting.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.