Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 25. mars 2009 kl. 10

Dato:
President: Carl I. Hagen
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 11

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Dagrun Eriksen til kunnskapsministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkomande.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:11:10]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Studenter på yrkesrettet attføring som tar deler av sin praksis i utlandet, mister støtten fra Nav. Navs regelverk krever at utenlandsopphold skal være en obligatorisk del av studiet for å gi støtte. Det gjør det umulig for disse studentene å ha et utenlandsopphold i løpet av studietiden, stikk i strid med Kvalitetsreformens intensjon om at alle studenter skal få mulighet til dette.

Hva vil statsråden gjøre for at også denne studentgruppen skal kunne ta deler av studiet i utlandet?»

Statsråd Dag Terje Andersen [12:11:49]: Ytelser under yrkesrettet attføring gis til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Ytelsene gis i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at personen skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde passende arbeid.

God oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten er en viktig forutsetning for å lykkes med yrkesrettet attføring. Hovedregelen er derfor at yrkesrettet attføring skal gjennomføres i Norge. Arbeids- og velferdsetaten kan imidlertid godkjenne tiltak i utlandet dersom det anses nødvendig og hensiktsmessig.

Det norske utdanningssystemet er godt utbygd og tilpasset det norske arbeidsmarkedet. I utgangspunktet vil det derfor ikke være nødvendig å reise til utlandet for å gjennomføre tiltak. I vurderingen av om tiltaket anses nødvendig og hensiktsmessig blir det derfor lagt vekt på om tiltak i utlandet kan kvalifisere til arbeid i Norge, kostnadene ved gjennomføring av tiltak i utlandet og muligheten til å følge opp tiltaksdeltakere i utlandet. Opptakskriterier og adgangsregulering ved norske læresteder som vil medføre at nødvendig og hensiktsmessig tiltak i praksis ikke vil kunne gjennomføres i Norge eller at det vil oppstå uforholdsmessig lang ventetid, kan være en grunn til at tiltak i utlandet godkjennes. Attføringstiltak i utlandet kan dessuten i enkelte tilfeller være hensiktsmessig av medisinske årsaker, hvor yrkesrettet attføring og medisinsk rehabilitering foregår parallelt.

Hovedregelen om at mottaker skal oppholde seg i Norge, videreføres når rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra 1. mars 2010 blir erstattet av arbeidsavklaringspenger.

Jeg har ingen planer om å foreslå endringer på dette området.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:13:48]: Jeg takker for svaret, men jeg håper at statsråden også har vært i dialog med forsknings- og høyere utdanningsministeren i forkant.

Et av kjerneproblemene for nettopp denne studentgruppen innenfor yrkesrettet attføring er at det har vært mangel på kommunikasjon. Navs regelhåndtering på den ene siden sammenfaller ikke med Kunnskapsdepartementets pålegg til institusjonene om å tilby «studenter som ønsker det, et studieopphold i utlandet som en del av et gradsstudium».

Saken berører også funksjonshemmede studenter. Stjernø-utvalget tok dette opp i sin innstilling og gav klar melding til departementet om at det måtte ryddes opp i dette, slik at de fikk fullført den ønskede utdannelsen.

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Vil statsråden i samarbeid med forsknings- og høyere utdanningsministeren ta et initiativ til en helhetlig gjennomgang og opprydding i lovverket for studentgruppen innenfor dette området?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:14:49]: Som jeg sa i mitt første svar, finnes det flere kriterier som kan gi grunnlag for at utenlandsstudier eller -aktivitet kan være en del av et utdanningsløp finansiert av Nav. Så der finnes det muligheter, men det skal være fordi det gir den beste løsningen, eller fordi det er nødvendig for å få det utdanningsløpet som en har startet på.

Jeg snakker mye med forsknings- og høyere utdanningsministeren, og én ting som det er viktig å holde litt orden på når det gjelder Navs finansiering av tilleggsutdanning, omskolering osv., der skiftende regjeringer faktisk har vært veldig opptatt av det prinsipielle, er at vi ikke skal gjøre Navs finansiering av omskolering og utdanning til en alternativ finansieringskilde for ordinær utdanning. Det er det også litt viktig å holde på plass, og det er blant de ting som forsknings- og høyere utdanningsministeren og jeg sammen prøver å holde orden på.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:15:56]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg tror nok det er riktig som det sies, at det i regelverket er åpning for at dette kan gjennomføres. Spørsmålet som jeg har stilt, har sin bakgrunn i en konkret sak, en henvendelse som Studentenes Landsforbund har fått fra en student ved Høgskolen i Harstad.

Nå viser det seg at andre studenter ved den samme skolen, i samme situasjon og på samme studium, ikke har mistet støtten når de har tatt deler av sin praksis i utlandet. Så det eksisterer altså ikke bare en ulik tilnærming mellom departementene hva gjelder ønske om å få dette til som automatiske ordninger, men det er også forskjellig praksis mellom ulike Nav-kontor fordi det skal brukes skjønn. Da er det ganske vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg til dette. Et estimat går ut på at dette gjelder kun rundt 4 000 studenter, så jeg tror ikke det er fare for at man uthuler studiefinansieringen som sådan. Jeg skulle ønske at statsråden kunne ta initiativ til at man fikk en mer lik behandling mellom de ulike Nav-kontorene.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:17:06]: Det representanten sier nå, bekrefter for så vidt det jeg sa i mitt svar, at det er muligheter til å gjøre utenlandsopphold til en del av Nav-finansiert utdanning. Selv om saker har blitt behandlet forskjellig, er det ikke nødvendigvis like saker. Det er jo noe av grunnen til at det er skjønn inne her. Det er umulig for meg – og sikkert også for representanten – å vurdere sakene til dem som har fått anledning til delvis utenlandsopphold, i forhold til dem som ikke har fått det.

Det jeg imidlertid er enig med representanten i, er at like tilfeller – men det kan altså være forskjellige tilfeller – bør behandles likt. Og jeg er som sagt enig med representanten i at den praksis som utøves på dette området, ikke bør slå ut forskjellig for like tilfeller, med utgangspunkt i hvor en søker. Det er en stadig oppgave i hele Nav-systemet å bidra til at regler forstås på den samme måten. Der deler jeg også engasjementet til representanten.

Presidenten: Då har Stortinget handsama ferdig kartet for dagen, og møtet er heva.

: