Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Bjarne Håkon Hanssen

• statsråd Trond Giske

• statsråd Bård Vegar Solhjell

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:05:01]: Jeg ønsker å stille et spørsmål til helse- og omsorgsministeren.

Vi ser nå i mediebildet verden over at vi har kommet opp til nivå 4 på Verdens Helseorganisasjons skala når det gjelder hvorvidt vi er i ferd med å få en pandemi eller ikke. Det er selvfølgelig svinseinfluensaen jeg vil spørre om.

Heldigvis har vi i dag sett at Verdens Helseorganisasjon har nedjustert antall dødsfall knyttet til svineinfluensaen i Mexico, såkalte bekreftede tilfeller, fra 20 til 7. Men vårt anliggende i denne sal er selvfølgelig også det som skjer innenfor landets grenser. Nå når det kan se ut som vi har litt tid på oss før vi eventuelt får det til Norge, hvis vi får det til Norge – jeg tror det er viktig at vi ikke hausser det opp, men at vi nå gjør tingene riktig, i riktig rekkefølge, og på en grundig måte – er det viktig at vi gjennomgår de planene og den beredskapen som vi har i Norge, ser på lagrene våre av Tamiflu, og også hva Norge kan bidra med knyttet til det å utvikle en vaksine nå når vi har fått isolert dette viruset.

Vi vet at man på sentralt hold har utviklet en pandemiplan. Den er tykk, den er innholdsrik, og det kan se ut som det er et svært grundig arbeid. Men det som er det store spørsmålet, er jo knyttet til kommunene og den enkelte helseinstitusjon, som kommer til å måtte takle dette dersom det skulle bryte ut i Norge.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Hva vil man nå foreta seg overfor norske kommuner? For vi har sett gjennom media at det ikke er alle kommuner som er godt nok forberedt. Det er grunn til å bruke tiden nå til å iverksette og gjennomgå planene. Altså: Hva vil man nå konkret gjøre for at dette skjer ute i Kommune-Norge?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:07:12]: Jeg tror jeg vil starte med å si at jeg deler veldig mye av den virkelighetsbeskrivelse som representanten Harald T. Nesvik kom med nå, at det er grunn til å ta situasjonen alvorlig, forberede seg på at vi kan stå overfor en pandemi, men at utviklingen så langt også har noen beroligende trekk. Jeg tror at spredningen av dette viruset går saktere enn man fryktet helt i starten. Det er også mye som tyder på at folk ikke blir så syke som man kunne frykte. Det er mye som tyder på at folk som får det, får en kraftig influensa, men at de fleste ikke får mer enn det.

Så til spørsmålet. Jeg er veldig enig med Nesvik i at planene på kommunalt nivå er veldig viktig. Kommunene er jo pålagt å ha en skriftlig smittevernplan og en skriftlig beredskapsplan. Siste gang vi undersøkte det, var i 2007. Da hadde 95 pst. av kommunene en skriftlig smittevernplan og 90 pst. av kommunene en skriftlig beredskapsplan. Så det synes som at det er bra. Men vi kan ikke slå oss til ro med det. Derfor gjennomførte Helsedirektoratet i går et møte med alle fylkesmennene. Fylkesmennene tar nå kontakt med hver eneste kommune og ber om å få se beredskapsplanene, og de skal rapportere tilbake til Helsedirektoratet i løpet av i morgen om hvorvidt planene er i orden eller ikke. Skulle det da være kommuner som ikke har planene i orden, vil de følges opp spesielt fra hvert enkelt fylkesmannsembete. Så jeg mener at vi tar en ekstrasjekk overfor kommunenivået på at ting er i orden. Hver enkelt kommune må vise fram sine planer til fylkesmannen, og vi får en rapport i løpet av morgendagen.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:09:17]: Takk for det. Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg ønsker likevel å følge opp på ett punkt, fordi vi har bl.a. sett fra vårt naboland Sverige i dag at der anbefaler nå svensk UD å innføre reiserestriksjoner til Mexico. Vi har også sett at smittevernkontoret i EU har gått ut og sagt at det bare er i helt nødvendige tilfeller man bør dra til Mexico. Norge har valgt ikke å gå ut med en slik anbefaling.

Ting ser ut til å skje veldig fort her nå. Det er ikke lenger siden enn 25. april at denne snøballen begynte å rulle. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden sjekke ut om Norge kan bidra økonomisk eller på annen måte for å få utviklet en vaksine for dette? Jeg vet vi har en avtale med et firma, men vil Norge som nasjon kunne bidra? Spørsmål nr. 2: Vil statsråden selv ta initiativ til og sørge for at Stortinget vil bli holdt løpende orientert om dette, slik at man også her er informert om situasjonen på egnet måte? Jeg tror det kan være svært viktig for nasjonen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:10:28]: Det var mange spørsmål i det innlegget.

Først når det gjelder reiserestriksjoner: Det finnes et internasjonalt regelverk om reiserestriksjoner som WHO har ansvaret for. WHO har ikke sagt at de innfører restriksjoner på reiser til f.eks. Mexico. Men flere land har sagt, og også vårt helsedirektorat har sagt, at f.eks. reiser til Mexico nå bør gjennomføres bare hvis det er absolutt nødvendig. Så vi ber altså også folk i Norge om å tenke gjennom om det nå er nødvendig å reise til Mexico. Vi er godt i gang med å vurdere spørsmålet om å delta i en utarbeidelse av en vaksine. Der vil vi også få en anbefaling fra WHO om hvorvidt de mener at det nå er riktig å prioritere utarbeidelse av en slik vaksine. Problemet med det vil være at bestillingen av en slik pandemivaksine, altså svineinfluensavaksine, vil stoppe muligheten til å få en vinterinfluensavaksine. Så det er et viktig valg å ta.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Per-Willy Amundsen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:11:50]: Ute i kommunene opplever man for tiden en svært krevende økonomisk situasjon. Den sittende regjeringen har gitt rammebetingelser til kommunene som er historisk dårlige, i den forstand at man faktisk nå for første gang i historien regner med negative netto driftsresultater i de kommunale regnskapene. Dette går sterkt ut over pleie- og omsorgssektoren. Det er et område det kuttes hardt i – det er beskjeden fra kommunene. Vi vet at mange kommuner sliter med lav bemanning og høyt sykefravær innen pleie- og omsorgsinstitusjonene, og man har en generelt krevende situasjon.

Derfor stiller jeg dette spørsmålet: Dersom situasjonen, mot formodning, skulle vise seg å bli svært krevende med en epidemi ute i kommunene, mener statsråden at denne regjeringen har (presidenten klubber) utrustet kommunene med de (presidenten klubber igjen) nødvendige økonomiske ressurser for å møte den problemstillingen?

Presidenten: Taletiden er altså begrenset, og det lyser en liten lampe når det nærmer seg slutt på taletiden.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:13:16]: Det kunne jo vært fristende å svare på mange vis på det spørsmålet som inneholdt så mange feil i premissene. Jeg tror imidlertid jeg vil velge å ta en litt mer seriøs innfallsvinkel til det og si at når vi nå går ut og ber kommunene forberede seg på at dette kan bli en pandemi, ligger det ingen økonomiske begrensninger fra statens side på hva slags planer som nå skal utarbeides. I samråd med Finansdepartementet og Regjeringen bestiller vi nå de medisinene vi trenger, vi forbereder oss på alle mulige måter, og det ligger ingen økonomiske vurderinger av at egentlig hadde vi hatt lyst til å gjøre det, men vi har ikke råd. Vi gjør det som nå er mest mulig rett å gjøre på alle nivå for å være forberedt på at det kan komme en situasjon som blir alvorlig. Så det er en helt kunstig og søkt problemstilling som representanten Amundsen nå tar opp.

Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Lønning (H) [10:14:20]: Frykten for pandemier har jo mange sider, i tillegg til de rent medisinske. Det dreier seg i høy grad om psykologiske forhold og massepsykologiske reaksjoner.

I dagens Bergens Tidende er det et stort oppslag om at det finnes norske leger og tannleger som nå driver og hamstrer medisiner til eget og familiens bruk. Jeg håper at det er et oppslag som er overdrevet.

Mitt spørsmål til statsråden går på en meget viktig side, nemlig hvorledes vi håndterer informasjonsproblemet i denne sammenheng. Har vi et tilstrekkelig beredskap når det gjelder å informere befolkningen i sin helhet på en saklig, betryggende, skikkelig og begripelig måte når disse situasjonene oppstår? Det gjelder også de tilfellene vi har hatt av E. coli-smitte i det siste. Mener statsråden at vår beredskap når det gjelder å gi god informasjon, er tilstrekkelig?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:15:36]: Det er et viktig spørsmål som representanten Lønning tar opp. Det er vel få ting her i verden som er så gode at de ikke kan bli bedre. Det er i hvert ett av de temaene som vi nå diskuterer, om vi har en god nok informasjonsstrategi. Så langt har vi satset veldig sterkt på å spre adressen til Folkehelseinstituttets hjemmeside, og vi har linket oss dit på alle mulige måter. Hvis en går inn på ulike departement, f.eks., ligger det lenker til Folkehelseinstituttet. Hovedveien er å spre informasjon til media, til folk flest, til leger osv. via Folkehelseinstituttet. I tillegg har vi satset tungt på å informere alle leger, altså helsevesenet, som vil være det naturlige kontaktpunktet for folk som er urolige av en eller annen grunn. Så informasjonen skal være best mulig der ute, ikke bare for fastlegene, men for alle registrerte leger.

Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:16:50]: Verden holder pusten mens vi ser hvilken vei svineinfluensaen, som smitter mellom mennesker, går. Kristelig Folkeparti har tillit til at beredskapen for Norge, som statsråden har gjort rede for, er god.

I dag leser vi i Dagsavisen at Care Norge sier at hvis det blir en pandemi som sprer seg over hele verden, blir de veldig bekymret for den fattige del av verden. Vi vet at de kan bli hardest rammet, fordi de også har andre sykdommer som underernæring osv. Jeg leser også at Verdens helseorganisasjon ønsker å rette oppmerksomheten mot verdens fattige land.

Mitt spørsmål er: Hva kan den norske regjering gjøre for å bistå fattige land, også slik at de får den nødvendige beredskap?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:17:44]: Jeg tror det er viktig for meg å starte med å si at det spørsmålet først og fremst må stilles til andre i Regjeringen enn meg, for så langt har jeg et veldig sterkt fokus i mitt arbeid på nasjonal beredskap og det å sørge for at vi som myndigheter tar vare på egen befolkning best mulig i en mulig forverret situasjon. Det mener jeg er helt legitimt. Vi blir ikke bedre i stand til å hjelpe andre ved at vi ikke tar vare på egen befolkning.

Mitt hovedansvar nå er å sørge for at Norge – norske myndigheter og vårt system – er best i stand til å ivareta den norske befolkning. Så tror jeg det er veldig viktig at vi i tillegg stiller ledig kapasitet til disposisjon for WHO for å kunne bidra overfor andre land også. Der er det en diskusjon i gang. Men jeg tror at Utenriksdepartementet vil være bedre i stand til å redegjøre for hvordan vi bidrar i så måte, og hva vi tenker i så måte.

Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:19:00]: For tre–fire år sidan herja fugleinfluensaen i verda, spesielt i Asia. I etterkant av det, i desember 2007, stilte eg eit spørsmål her i salen til den dåverande helseministeren om Regjeringa ville sørgje for ytterlegare innkjøp av Tamiflu utover dei 1,4 millionar behandlingskurane som ein då hadde. Det er nøyaktig det same talet på kurar som ein har i dag. Statsråden svarte at det kunne vere aktuelt, og at det ville bli vurdert.

Nærmare to år seinare har ikkje noko skjedd med omsyn til eit styrkt Tamiflu-lager i Noreg. Eit tilstrekkeleg lager betyr òg tryggleik for befolkninga. Eg trur at vi då vil unngå panikk og hysteri – og hamstring, som blei nemnt.

Spørsmålet mitt er: Er statsråden fornøgd med at ikkje noko har skjedd sidan desember 2007, sett i ljos av utbrotet av svineinfluensaen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:20:04]: Spørsmålet er vurdert. Det er et veldig klart, faglig råd om hva slags Tamiflu-lager vi skal ha. Det tar utgangspunkt i følgende resonnement: Det verste scenarioet går på at halvparten av befolkningen får smitten – det er erfaringstall fra spanskesyken, det verste vi har opplevd – og at halvparten av dem som får smitten, blir syke. Da må 25 pst. av befolkningen ha Tamiflu, for Tamiflu skal gis når en blir syk. Vi har et lager som dekker 33 pst. Vi har altså et lager som dekker godt over de verste scenarioer som fins. Så når jeg spør fagmiljøene om det – og dette er vurdert i en egen pandemi-komité som vi har, med et bredt sammensatt fagmiljø – sier de at vi har nok. Vi har mer enn det verste-scenarioet skisserer at vi trenger. Da mener jeg at det er et så klart, faglig råd at jeg velger å følge det. Vi har fulgt alle de faglige rådene vi har fått, og det mener jeg må være det rette politiske utgangspunktet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:21:26]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

I påsken offentliggjorde Arbeiderpartiet en meningsmåling som viser at partiet gjør det relativt bra når det gjelder troverdighet i utdanningspolitikken, og at SV gjør det veldig dårlig. Etter tre og et halvt år og tre statsråder i departementet mener bare 8 pst. av velgerne at SV er et troverdig utdanningsparti. Til sammenligning mener 22 pst. av velgerne at Høyre er et troverdig utdanningsparti. Det er jo et langt høyere tall enn valgresultatet fra 2005, f.eks., skulle tilsi.

Det kan være mange årsaker til SVs lave troverdighet. Det ene kan jo være at velgerne ser at SV bryter løfter. I Soria Moria-erklæringen var det klart at det skulle bli økte bevilgninger til universiteter og høyskoler, og så er det i realiteten en realnedgang. Løftet var også at det skulle bli flere lærere. Det er færre lærere nå enn i 2005. Det kan også være at velgerne ser at det er rot og kaos. Skal det være frivillig eksamen, eller skal det ikke? Skal vi få ett estetisk fag, eller skal vi ha flere? Skal friskolene få lov til å fortsette å drive, eller skal SVs landsmøtevedtak gjelde?

Det kan også være slik at velgerne ser manglende gjennomføring. Det er jo fortsatt mye prat og lite handling, og 20 pst. av elevene kan fortsatt ikke lese og skrive ordentlig når de går ut av ungdomsskolen.

Hva mener statsråden er årsaken til SVs lave troverdighet blant velgerne i utdanningspolitikken?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:23:05]: Det er jo på valdagen at både SVs, Høgres og andres tillit skal målast. Og mitt inntrykk er at ikkje berre SV, men òg Høgre kunne ønskt seg noko betre siffer på valdagen enn det vi i dag har på meiningsmålingane.

Så trur eg at det hovudbiletet veljarane no sit med i skulepolitikken, som på mange andre felt, er at vi har vore gjennom ein snuoperasjon og ei opprydding etter den førre regjeringa.

For det første ser vi no for første gong på over ti år at resultata til elevane frå internasjonale undersøkingar og våre eigne undersøkingar går opp. Den internasjonale TIMSS-undersøkinga, som vart offentleggjord før jul, viser ein framgang for norske elevar i matematikk, særleg i matematikk og naturfag på 4. trinn.

For det andre ser vi ein snuoperasjon når det gjeld interessa for læraryrket. Etter fleire år med nedgang, har vi no ein vekst i søkninga til lærarutdanninga på 35 pst. – den suverene vinnaren i Samordna opptak. Det er etter at vi no har gjort omfattande tiltak for å gi lærarane meir støtte i skulen og meir vidareutdanning, men òg for å rekruttere fleire til yrket.

Dessutan har vi no vore gjennom ei opprydding etter at den Høgre-dominerte regjeringa sette i gang ei omfattande privatisering av norsk skule. Vi har hindra at det er slik at enkelte fylke har opptil ein av fire elevar i private skular. I staden for at vi har ei rekkje skular drivne av konsernet John Bauer, som Høgre-regjeringa opna for, har vi fått plassert dei på sidelinja, slik at det framleis skal vere ein offentleg fellesskule i Noreg. Det er desse tinga debatten kjem til å dreie seg om: Skal vi fortsetje med ei satsing på den offentlege fellesskulen og styrkje lærarane, i staden for å gi dei skylda, og forbetre det breie læringsmiljøet og kunnskapen i skulen i åra som kjem?

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:25:08]: Dette må jo være historiens merkeligste snuoperasjon. Skulle det være nødvendig å sørge for færre lærere i skolen? Skulle det være nødvendig å sørge for mindre bevilgninger til universiteter og høyskoler? Det syns jeg er en veldig merkelig snuoperasjon.

I Klassekampen 25. april i år hevder statsråden at undersøkelsen er

«et tegn på at vi har bånnsolid tillit fra velgerne for den skolepolitikken vi fører».

Bånnsolid må vel i denne sammenheng bety solid plassert på bånn, skulle jeg tro.

I det rød-grønne utstillingsvinduet Trondheim er det en sentral skolepolitiker som sier:

«Vi har hatt to svake statsråder, det må det være lov å si her. Ap må ta tilbake kunnskapsdepartementet. Skolepolitikk er for viktig til at SV kan styre den.»

Én til følger opp:

«Ap har ikke klart å fylle det tomrommet Solhjell har skapt.»

Er det en utfordring for statsråden at sentrale arbeiderpartipolitikere vil fjerne SV fra departementet?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:26:07]: Nei, men det som er ei utfordring, er at representanten gir feil informasjon frå Stortingets talarstol.

Før det første: Det har vorte fleire lærarar enn det var då den raud-grøne regjeringa overtok. Ved å gå til Grunnskulens Informasjonssystem kan ein sjekke det, det vert offentleggjort av Statistisk sentralbyrå. Lærartettleiken har auka, altså at gruppene vert mindre – ikkje så mykje som vi skulle ha ønskt oss, men i motsetnad til i førre periode, då lærartettleiken gjekk litt ned kvart år, er tendensen snudd, det kan ein finne i den same statistikken.

Løyvingane til både høgare utdanning og forsking har auka. Og forskingsløyvingane har auka langt meir under den raud-grøne regjeringa, med 3,5 milliardar kr, enn det dei gjorde under den førre regjeringa, då dei auka med noko over 2 milliardar kr. Så inntrykket som representanten prøver å gi her på Stortingets talarstol, er feil. Det er satsa meir på skule og meir på høgare utdanning – derfor betre resultat.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [10:27:19]: Tiden går fort. Øystein Djupedal – den gang kunnskapsminister – sa til VG 27. mai 2007 om SVs skolepolitikk: «Vi har valgt feil.»

Videre står det:

«Kunnskapsminister Øystein Djupedal gir seg selv strykkarakter: Han innrømmer at SV ikke har lagt nok vekt på kunnskap i skolen.»

Ett år senere, i mai 2008, var det en litt bitrere tidligere statsråd Djupedal som sa omtrent som følger: SV manglet en helhetlig utdanningspolitikk. Vi tok rett og slett over en utdanningspolitikk som var lettvint fundert og enkel å angripe.

Så det egentlige spørsmålet er vel om SV har noen troverdighet i skolepolitikken å tape.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:28:06]: Vi har gjennomført viktige forbetringar og ein snuoperasjon etter den førre regjeringa, og det fortset vi med i neste periode. Vi treng endå fleire lærarar enn med den forbetringa vi har hatt i denne perioden. Derfor er det viktig at vi ser ein sterk vekst i rekrutteringa nettopp til lærarutdanninga, og at kommunane får meir pengar. No har landsmøtet både til SV og til Arbeidarpartiet vedteke at ein treng ein klarare nasjonal innretning og styring og eit rammeverk for å få lærarane ut i klasserommet.

Så treng vi òg å jobbe endå betre med innhaldet i skulen, ikkje minst gjennom ein utvida skuledag der vi forbetrar innhaldet i skulen og SFO, og får meir fysisk aktivitet inn i skulen. Og ikkje minst må vi halde Framstegspartiet og Høgre ute av regjeringskontora fordi dei igjen vil setje i gang den privatiseringsbølgja som vi var nøydde til å rydde opp i etter at den førre regjeringa sat, støtta av Framstegspartiet.

Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Lønning (H) [10:29:17]: I tilknytning til ordvekslingen mellom statsråden og representanten Ine Marie Eriksen Søreide må det være tillatt å minne om at det er statsråder som har en informasjonsplikt, den er til og med grunnlovfestet.

Statsråden er åpenbart veldig glad i snuoperasjoner. Det er hans parti også. SVs landsmøte vedtok, så vidt jeg har oppfattet, at man ønsker å nasjonalisere de pedagogiske alternativskolene, Steinerskolen og Montessoriskolen. De skal altså fratas sin selvråderett og bygges inn i det offentlige skolesystem. Og man ønsker å forby private livssynsskoler. Er det også en snuoperasjon i rekken av de mange snuoperasjonene som vi kan vente oss skal bli realisert i neste stortingsperiode?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:30:14]: Det er nok ingen snuoperasjon, for i setninga før det Lønning sikta til i vårt program, står det at SV ønskjer å forsvare dagens privatskulelov – den vi har gjennomført for å hindre den omfattande privatiseringa av skulen som Høgre har gått inn for.

Så i programmet for dei neste fire åra står SV på at vi forsvarar dagens privatskulelov. Det er inga hemmelegheit at SV i mange år har vore sterkt kritisk til ei utvikling mot at vi skal ha mange religiøse privatskular i Noreg. Men vi er godt nøgde med den lova vi sjølve har lagt fram. Derfor står det òg i programmet at i neste fireårsperiode vil vi forsvare den lova.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:31:05]: At SV sin tillit i skulepolitikken er svekt, overraskar meg ikkje. Det er ganske utruleg at trass i at denne regjeringa har 180 milliardar kr meir enn den førre regjeringa, var likevel det einaste dei klarte å få til i skulen i 2008, åtte nye lærarar. Det dei derimot klarte, var å innføre sju fleire veketimar for dei aller minste elevane. Det er ganske spesielt at partiet som ønskjer seks timars arbeidsdag for vaksne, vil ha fleire skuletimar for dei aller minste.

Om ein ser ein dårleg film som varar i tre timar, blir han betre av å vare ein time til? Nei, han blir betre dersom ein fyller han med innhald og kvalitet. Dersom det er noko som kan skape kvalitet i skulen, veit me at det er fleire og gode lærarar. Vil SV likevel fortsetje med å satse på fleire timar framfor å satse på fleire lærarar?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:32:01]: Dette er eit godt eksempel på at om ein verkeleg prioriterer skulen, må ein forstå at både talet på timar og innhaldet i dei timane er viktig. Dette innlegget står jo i eit litt merkeleg lys, all den tid Kristeleg Folkeparti i førre perioden, då dei faktisk styrte, gjekk inn for å utvide timetalet i grunnskulen. Det er ingen tvil om at det har vore riktig å fortsetje med det, ikkje berre i norsk, matematikk og engelsk, men òg med fysisk aktivitet, som er gjort i denne perioden. Derfor skal vi fortsetje med det. Samtidig har vi gjennomført, gjennom GNIST-kampanjen, ei omfattande satsing for å få fleire lærarar, som begynner å gje resultat i form av ein enorm auke i søkninga til lærarutdanninga, vi gjev meir vidareutdanning til lærarane, vi opprettar ei eiga rektorutdanning frå hausten av, og vi begynner med å slå ned på at for mykje byråkrati og andre arbeidsoppgåver dominerer arbeidsdagen. Så vi må satse på fleire lærarar med meir kompetanse, men òg på ein utvida og betre skuledag.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:33:10]: Det virker som om statsråd Solhjell også har en viss erfaring med landsmøtevedtak. Da må jeg stille følgende spørsmål: Er det slik at det er statsminister Jens Stoltenberg som er den entydige fortolker av SVs landsmøtevedtak, eller er det SVs nestleder, statsråden eller partiet SV selv? For vi var i salen da statsministeren i spontanspørretimen fikk spørsmål om SVs snuoperasjon – fra på den ene siden å si at man skal ha friskoler, og på den andre side si at man liker dem ikke og skal bli kvitt dem. Statsministeren sa: Det er ikke aktuelt å gjennomføre denne politikken. Når skal vi få høre så klar tale fra SV om det merkelige vedtaket som statsråden ble nedstemt på, og som i praksis ville forby private skoler, som i praksis ville oppheve Steinerskoler og Montessoriskoler og la dem få lov til å overleve som mulige statlige filialer under den offentlige skolen? Når skal vi få høre noe fra SV som er like klart og tydelig som det statsministeren sa i denne salen? Eller er det slik at SV nå har delegert til statsminister Stoltenberg å fortolke SV, fordi man ikke klarer å gjøre det selv?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:34:09]: Dette innlegget var kanskje førebudd før mitt førre svar. Som Dørum hendig unngår å leggje merke til, står det i vårt nye program for neste stortingsperiode at vi skal forsvare dagens privatskulelov. Andre formuleringar om privatskular som står der, gjeld på sikt. Tydelegare kan det vel ikkje vere kva som er vår politikk dei neste fire åra. Vi vil forsvare dagens privatskulelov.

Så er det riktig at Venstre og SV har forskjellig syn på privatskular. Venstre har valt å ikkje vere med på det forliket vi har inngått med Kristeleg Folkeparti som avgrensar ei privatisering av skulen. Dei har sete i ei regjering som førte ein politikk som opnar for kommersialisering av skulen gjennom fleire privatskular, og dei har hatt eit meir positivt syn på at elevar kan gå i religiøse privatskular, enn det SV har hatt. Så den diskusjonen vil nok fortsetje. Men det viktigaste i neste periode vert å hindre at Venstre, Høgre og Framstegspartiet opnar for ei massiv privatisering av skular, med kommersielle aktørar, og at vi kan forsvare dagens privatskulelov.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:35:29]: Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til helse- og omsorgsministeren.

Høsten 2007 inngikk regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre en avtale om å styrke eldreomsorgen. Avtalens første punkt var styrking av eldres rettigheter gjennom innføring av en verdighetsgaranti. Dette skulle skje i forbindelse med en felles helse- og sosiallovgivning som den gang, av daværende helseminister, ble sagt å være nært forestående. Fortsatt er ikke denne saken engang sendt på høring.

Riksrevisjonens rapport om eldre som ikke får en verdig omsorg i dag, har mer enn synliggjort at det nå haster med å styrke eldres rettigheter. Rett til institusjonsplass når det er behov for det, enerom, tilrettelegging for demente, riktig medisin, rett til å styre egen døgnrytme, god ernæring og dagtilbud er noe av innholdet i verdighetsgarantien som Regjeringen har lovet å gjennomføre. Mitt spørsmål er: Når vil statsråden styrke eldres rettigheter gjennom verdighetsgarantien?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:36:56]: Det er et viktig og forståelig spørsmål som representanten Dåvøy tar opp her. Svaret på spørsmålet er at gjennom arbeidet med samordningsreformen valgte vi å stoppe arbeidet med en felles helse- og sosiallovgivning, fordi vi ser at vi som følge av samordningsreformen vil stå overfor en vesentlig styrking av den kommunale helsetjenesten. Derfor har vi sagt at det vil bli feil å sende på høring nå et lovforslag der man ikke greier å ta inn over seg konsekvensene av samhandlingsreformen.

Nå er det jo slik at de fleste konklusjoner i forbindelse med samhandlingsreformen er trukket. Det vil i løpet av juni komme en stortingsmelding der Regjeringen vil skissere sin politikk på dette området. Da vil vi for fullt starte opp igjen med lovrevisjonsarbeidet, for da vil vi ha det grunnlaget vi trenger for å beskrive den framtidige kommunale helsetjenesten, som vi mener det er nødvendig å få på plass, og som jeg tror det vil bli ganske bred politisk oppslutning om. Jeg tror at representanten Dåvøy og Kristelig Folkeparti vil like det de der kan lese.

Så må vi sette fart på dette, for det har vært en utsettelse. Med dette mener jeg å si at jeg tar sikte på å legge fram et forslag til ny, felles helse- og sosiallov i vårsesjonen 2010.

Laila Dåvøy (KrF) [10:38:27]: Regjeringen mangler oversikt over hvor mange nye årsverk som er tilfalt sykehjemmene, der de sykeste eldre bor.

Kristelig Folkeparti har de siste dagene samlet inn en oversikt over en rekke kommuner som forteller enten om færre pleiere eller at antallet årsverk de siste årene har vært uendret. I over 50 pst. av svarene finner vi dette. Flere rapporter, bl.a. fra Helsetilsynet, melder om svikt i eldreomsorgen. Eldre får ikke den hjelpen de trenger. Medisineringen er i mange tilfeller ikke forsvarlig. Ser ikke statsråden behovet for å styrke de eldres rettigheter pr. i dag nå?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:39:16]: Jeg svarte vel på det spørsmålet i mitt første svar, nemlig hva som er tempoplanen for å legge fram et forslag til ny, felles helse- og sosiallov. Jeg tror det ville ha vært helt meningsløst å legge fram lovforslaget nå – for så umiddelbart å begynne å endre det, som følge av samhandlingsreformen. Jeg føler at det er et ganske logisk resonnement at de to reformene må gå hånd i hånd.

Det som er feil i representanten Dåvøys siste innlegg, er dette at det ikke har vært en styrking av antall ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, for siden 2004 har det blitt over 10 000 flere årsverk nettopp i pleie- og omsorgssektoren. Og det som så langt har vært et poeng fra Kristelig Folkepartis og andres side, er at dette er et tall som bare Statistisk sentralbyrå har stått for. Men de siste tallene fra Kommunenes Sentralforbud sier også at det nå er over 10 000 nye årsverk. Så kan man si at det er for lite – men det er 10 000 nye årsverk! Regjeringen har i så måte oppfylt sine løfter.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:40:43]: Vi kunne alle følge de såkalte forhandlingene om det eldreforliket som regjeringspartiene inngikk med Kristelig Folkeparti og Venstre. Høyre og Fremskrittspartiet mente at dette bare var ord på et papir – at det var lite innhold når det gjaldt verdien av det. Dessverre har vi jo sett at man ikke har fulgt opp avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre – men det får bli en sak mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og Regjeringen.

Mitt spørsmål til statsråden dreier seg om følgende: Statsråden gjentok nå at når det gjelder de årsverkene som man henviser til, er det bare Statistisk sentralbyrå og Regjeringen som viser til antallet. Men vi har aldri stilt spørsmål om hvorvidt det er blitt nye årsverk innenfor pleie- og omsorgssektoren. Det opposisjonen har tatt opp, er at statsministeren gjentatte ganger har sagt: 10 000 nye årsverk innenfor eldreomsorgen. Og der er det blitt 4 400–4 900 nye årsverk. Hva er statsrådens kommentar til det?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:41:48]: Jeg har lyst til å starte med å si at det gleder meg at vi er enige om at denne regjeringen har sørget for over 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Det er et skritt framover – og et ganske imponerende stykke arbeid. Det er altså statistikk for 2004–2008, og det er flott hvis også lederen i helse- og omsorgskomiteen er enig med oss i at vi på de årene har styrket pleie- og omsorgssektoren med over 10 000 årsverk.

Hvis vi tar utgangspunkt i 2005, førte politikken til den regjeringen som Fremskrittspartiet støttet, til at det fra 2004 til 2005 ble færre årsverk. Tar vi utgangspunkt fra da vi tok over, er tallet mye høyere enn 10 000. Og det er bra.

Så er det helt riktig som Harald Tom Nesvik sier, at av og til brukes begrepet «eldreomsorg» istedenfor «pleie og omsorg». Det er feil, og det har også statsministeren sagt at man ikke må gjøre – det blir upresist. Det er selvkritikk i det, for løftet gjelder pleie- og omsorgssektoren. Det er der vi har statistikk, og det er der vi kan dokumentere at vi oppfyller våre løfter.

Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Lønning (H) [10:43:08]: Jeg er ikke helt sikker på om det statsråden nå gjorde, var å ta selvkritikk på statsministerens vegne – eller om det var en kritikk rettet til statsministeren. Men som Harald Tom Nesvik pekte på, har statsministeren mange ganger sagt akkurat det – 10 000 nye årsverk til eldreomsorgen. Hvis vi nå endelig er enige om at det i høyden er halvparten av disse årsverkene som har gått til eldreomsorgen, er det i hvert fall et skritt i retning av litt større klarhet.

Det såkalte eldreforliket, som Høyre og Fremskrittspartiet valgte å stå utenfor, har vel vist seg å være et helt uforpliktende og innholdstomt forlik. Jeg oppfatter statsrådens svar til Laila Dåvøy slik at verdighetsgarantibegrepet er avskrevet én gang for alle. Er det riktig at man fra Regjeringens side så langt ikke har gjort noe for å følge opp den forliksavtalen man inngikk med Venstre og Kristelig Folkeparti?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:44:12]: Nei, det er ikke riktig, for den avtalen handler om noe mer enn verdighetsgarantien. Den handler om flere ansatte, den handler om flere boliger, og den handler om flere sykehjemsplasser. På område etter område legger vi stor vekt på denne avtalen, fordi vi er veldig opptatt av at seriøse, skikkelige partier i Stortinget, som Kristelig Folkeparti og Venstre, selvfølgelig skal tas på alvor av oss som avtalepart.

Men på ett område er vi så langt ikke fornøyd med måten vi har greid å følge opp avtalen på. Det skal vi ta i forbindelse med behandlingen av felles helse- og sosiallov. Da skal vi ha en god og skikkelig prosess med både Kristelig Folkeparti og Venstre om på hvilken måte verdighetsgarantien kan komme til uttrykk i det lovforslaget vi skal legge fram for Stortinget i vårsesjonen 2010. Jeg har forklart hvorfor vi får en utsettelse av det. Det er veldig synd at Høyre har valgt å sette seg selv på gangen når det gjelder så viktige samtaler om en viktig samfunnssektor i Norge, men det er et standpunkt Høyre må stå for selv. Kristelig Folkeparti og Venstre skal tungt være med på dette arbeidet.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:45:23]: Først må jeg takke statsråden for fine ord om Kristelig Folkeparti.

Så til saken: Uansett hvordan en snur og vender på det og diskuterer tall i denne saken, handler det om kommuneøkonomi. Det er kommunenes økonomi som er avgjørende for hvor mange stillinger vi kan ha i alderspleien og i eldreomsorgen. Situasjonen er dessverre slik i over halvparten av landets kommuner at en i disse dager ikke øker bemanningen, men en kutter i antall stillinger i eldreomsorgen. Det er alvorlig. Samtidig har Stortinget bestemt at en skal bedre situasjonen – en skal få verdighet inn i eldreomsorgen. Når jeg hører på statsrådens svar, sier han ja til det. Det er fornuftig at det kommer en reform, og at en skal se på helheten i denne reformen. Men det jeg også har hørt, er at den skyves på – til 2012.

Så blir mitt spørsmål: Hva vil statsråden gjøre i mellomtiden, før en får denne reformen på plass, når det gjelder situasjonen på det enkelte sykehjem i Norge, der en trenger flere og ikke færre stillinger?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:46:25]: Jeg skjønner jo at man kan stille spørsmål ved min bruk av tall. Jeg har også forstått at man ikke helt stoler på at Statistisk sentralbyrå kan regne. Det synes jeg er litt mer oppsiktsvekkende. Men la meg si følgende: KS, Kommunenes Sentralforbund, har, basert på sitt personalsystem, altså PAI-registeret, anslått at veksten i perioden 2004–2008 er om lag 10 700 årsverk. Så jeg mener at ok, man stoler ikke på departementet, man stoler ikke på Statistisk sentralbyrå, men jeg tror ikke at Kommunenes Sentralforbund har noen interesse av å overkommunisere de tallene som de har fått til her. KS sier nå selv at veksten er over 10 000 årsverk, og så anslår de at om lag to tredeler av det er jobber i eldreomsorgen. Hvis KS’ vurdering stemmer, er det altså over 7 000 flere årsverk i eldreomsorgen. Så kan en si at det ikke er nok, men det er 7 000 flere. Jeg tror man kan gå tilbake og se på tallene fra den gang Kristelig Folkeparti satt i regjering.

Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:47:44]: Venstre er eit skikkeleg parti. Som statsråden sa, har vi saman med regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti skrive under på eit eldreforlik. Og eit av dei viktigaste punkta der var bygging av fleire sjukeheimsplassar. Her må vi jo seie at Regjeringa har svikta totalt. Gapet mellom behovet og tilbodet har auka. Når hundreåringar som har behov for sjukeheimsplass, ikkje får plass straks dei treng ein plass, er det noko alvorleg gale med styringa og prioriteringa i dette landet.

Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Vil statsråden her og no gje eit skikkeleg svar til eit skikkeleg parti og love bygging av fleire sjukeheimsplassar, slik at dei mest trengande kan sjå fram til eit verdig liv i sluttfasen av livet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:48:40]: Ja, dette er et veldig godt eksempel på at vi samarbeider godt med Venstre, når vi har inngått avtaler med Venstre.

Hvis man går tilbake til det tidspunktet da Regjeringen la fram denne siste store tiltakspakken, vil en se at når det gjelder bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns omsorg og pleie, la vi oss på et nivå tilsvarende det som det da lå søknader om. Så ut fra det nivået vi da la oss på, kunne alle de søknadene som lå inne fra kommunene om bygging av denne typen institusjoner, innfris.

Det er litt krevende for Regjeringen å få bygd sykehjem som kommunene ikke har planlagt å bygge. Det er derfor litt vanskelig for oss å gå høyere inn i dette enn det som var utgangspunktet for den siste vurderingen av dette spørsmålet fra Regjeringens side i respekt for avtalen – med et skikkelig parti – nemlig at alle søknadene skulle kunne innfris med den tilsaksrammen vi da la oss på.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:49:55]: Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.

Venstre legger helt avgjørende vekt på at læreren skal være en tydelig leder i jobben som lærer, være trygg som fagperson og trygg som voksen. Jeg har merket meg at statsråden etter en utfordring i media for en tid tilbake gav fem forpliktende løfter til norske lærere. Et av løftene var at man skulle få mer tid til formidling.

Jeg er klar over at statsråden har satt ned et utvalg som ser på tidsbruk. Det som bekymrer meg og Venstre, er at når jeg reiser rundt på skoler, på forskjellige steder, og når jeg får e-mail, får jeg tilbakemeldinger fra lærere som er slik som jeg nå sier at de skal være – de er tydelige lærere, de er trygge i det de gjør, de er trygge fagfolk – men de forteller om en dokumentasjon som er så omfattende at en må begynne å lure på om rettsliggjøringen i Norge er blitt så omfattende at dokumentasjonen blir et mål i seg selv.

Altså: Det blir så mye dokumentasjon av redsel for at en eller annen elev en eller annen dag skal komme med en advokat og reise sak mot en skole. Det nærmer seg nesten – uten sammenligning – den situasjonen vi for så vidt har i USA, hvor folk av og til ikke tør å hjelpe av redsel for å få et søksmål mot seg. Dette er en utvikling som i hvert fall bekymrer Venstre, for vi skjønner at ting skal vises for seg, og vi skjønner at ting skal ha kvalitet. Men vi legger stor vekt på at kvaliteten oppnås gjennom en god utdanning, gjennom et godt forhold og samarbeid mellom elever og lærere og gjennom et godt samarbeid med foreldre. Men når dokumentasjonskravene blir så omfattende som dette, kan jeg forstå meldingene jeg får tilbake.

Mitt spørsmål til statsråden er: Deler statsråden denne bekymringen for en byråkratisering som går på tvers av det meste vi politikere mener, hvor det nesten kan se ut som om deler av forvaltningen går på autopilot? Deler statsråden denne bekymringen for byråkratisering?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:52:10]: Ja, eg deler den bekymringa. Det er derfor vi har sett i gang eit ganske omfattande arbeid med det.

Lat meg først seie at mitt veldig klåre inntrykk er at dei fleste lærarar og skuleleiarar som jobbar i norsk skule, er veldig dyktige – dei gjer eit godt og samvitsfullt arbeid, og dei har eit godt rom til å få gjort det arbeidet. Det er òg ganske interessant å sjå at når foreldre i undersøkingar vert spurde om kva dei synest om lærarane dei sjølve har opplevd for sine eigne barn, gir dei svært positive tilbakemeldingar. Når dei vert spurde om det generelle biletet av lærarane, er tilbakemeldingane langt mindre positive. Det trur eg er eit teikn på at omtalen som ein altfor ofte gir, er meir negativ enn verkelegheita der ute.

Eg trur at ei av dei store utfordringane vi står overfor, er det representanten tek opp: Korleis kan vi sikre at lærarar kan vere lærarar og gi læraranes tid tilbake til elevane, til kjerneoppgåvene: å undervise, å førebu undervisning og å følgje opp med vurdering – dei tinga lærarane har gått inn i yrket for, og der dei verkeleg har fagkompetanse. Representanten tek opp éi problemstilling rundt det, at dokumentasjonskrav på ulike måtar har auka, ikkje minst på grunn av ei rettsleggjering av samfunnet. Og det er ei av problemstillingane vi har bedt Tidsbrukutvalet sjå på.

Men eg trur vi òg må sjå på andre ting. Har det f.eks. vore ei tapping av fagkompetanse på andre område i kommunane? Bør vi styrkje andre delar av skulen – apparatet rundt lærarane, assistentane, dei sosialpedagogiske oppgåvene eller det kommunale nivået? Så må vi tore å sjå på oss sjølve, nasjonale myndigheiter, lokale myndigheiter. Pålegg vi skulane eit sett av oppgåver som alle er velmeinte, men som i sum vert for mange, og som tek vekk nokre av dei viktigaste tinga? Så ja, eg deler den bekymringa. Derfor har vi starta eit forskingsprosjekt, eit tidsbrukutval. Men som representanten heilt sikkert er klar over: Dette er eit omfattande og krevjande arbeid, men vi er nøydde til å stanse denne byråkratiseringa og sørgje for i større grad å gi lærarane tilbake til elevane.

Odd Einar Dørum (V) [10:54:14]: Mine meldinger kommer fra slike lærere som statsråden snakker om. Jeg tror de liker jobben sin, de er godt likt i jobben, og de er faglig dyktige. Jeg har fått mail som beskriver dokumentasjonskrav, altså byråkratiet, og la meg si det slik: Venstre er de første til å være tilhengere av en god evaluering, en god vurdering, spesielt en som gjør at elever kan strekke seg og bli bedre. Men i debatten om den vurderings-/evalueringsforskriften i skolen som nå er ute, har jeg mottatt to klare meldinger fra lærere. Det er for det første at man er dypt bekymret for byråkratiseringen. Men så et annet forhold: Det kan nesten – når man leser dette i en sammenheng – se ut som om lærerne har alle pliktene og elevene alle rettighetene, og i ethvert normalt menneskelig samfunn må det være balanse mellom rettigheter og plikter hvis man skal få til et resultat.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden sørge for at det blir en slik balanse mellom rettigheter og plikter i evalueringsforskriften, og vil han gi Stortinget en sjanse til å være sikker på det? Vi kan ikke være tjent med at rettsliggjøringen fører til at direktoratet lager politikk, mens vi politikere ønsker en annen politikk.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:55:22]: Det spørsmålet her dreier seg om, er kva slags reglar ein skal ha, og korleis ein skal gjennomføre tilbakemelding og vurdering overfor elevane. Utdanningsdirektoratet har sendt på høyring ganske mange forslag om endringar. Det får eg om kort tid på mitt bord. Då vil eg setje meg grundig inn i det. Eg har òg fått dei same reaksjonane og tilbakemeldingane som representanten, men eg vil òg presisere at det dreier seg om ganske ulike ting. Det dreier seg om enkeltpunkt som går på forholdet mellom lærar og elev – kven som eigentleg har autoriteten, kven som eigentleg skal vere den som set standarden. Men det dreier seg òg om korleis vi betre og meir systematisk kan sørgje for at alle lærarane gir ei tilbakemelding jamleg og systematisk til den enkelte eleven og dei føresette om korleis eleven kan forbetre seg, og kva som er bra. Men eg kan forsikre om at eg vil setje meg grundig inn i spørsmåla, at eg ikkje er låst på nokre av dei; det er ei reell høyring. Eg kjem til å vere oppteken av at vi skal ha ei god vurdering, men òg at vi ikkje skal påleggje unødvendig arbeid.

Presidenten: Presidenten vil også her tillate fire oppfølgingsspørsmål – først Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [10:56:37]: Fremskrittspartiet er opptatt av at en både skal ha kvalitet og kontroll i skolen, og det er viktig at oppfølgingen av kvaliteten i skolen ikke blir for byråkratisk og beslaglegger for mye tid for læreren, for da får ikke læreren anledning til å gjøre det læreren skal, nemlig lære bort sin kunnskap til elevene, og det er veldig viktig.

Men frustrasjonen til lærerne gjelder ikke bare byråkratisering og rettigheter og plikter. Det gjelder også forhold som f.eks. bråk og uro i norsk skole som har blitt – og har vært veldig lenge – en omfattende utfordring. For Fremskrittspartiet er det viktig at vi skal ha tydelige ledere i klasserommet, og de skal ha makt til å gjennomføre det de faktisk sier.

Nå har vi nettopp hørt at Utdanningsdirektoratet har sagt at lærere ikke lenger kan bortvise elever fra enkelttimer. Hva skal en lærer i frustrasjon gjøre, når en elev ikke gir seg – bråker, ødelegger for alle de andre elevene, ikke får noe utbytte selv? Hvilke virkemidler er det læreren sitter igjen med i lederrollen?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:57:43]: Eg veit ikkje om representanten har følgt med i media dei siste dagane, men for eit par dagar sidan varsla eg at vi vil fremje eit forslag om ei lovendring som skjer igjennom på det punktet og sørgjer for at læraren får den moglegheita til å setje i verk dei sanksjonane som f.eks. står i ordensreglementet, slik at vi slepp den diskusjonen, for det er ingen tvil om at det skal vere læraren som er sjefen i klasserommet. Og vi må ha lærarar vi gir meir autoritet, ikkje der vi må føre ein diskusjon om dei har den autoriteten.

Så trur eg det her dreier seg om eit breiare spekter av ting. Mitt utgangspunkt er at vi ser at dei fleste lærarane i Noreg er dyktige fagpersonar som har ein naturleg autoritet, og som klarer å få eit klasserom til å vere ein stad for læring. Men vi må gi den støtta, den hjelpa og den retninga som trengst. Derfor har vi no bl.a. endra lærarutdanninga – noko som er vedteke av Stortinget – der vi vil leggje større vekt på den delen av lærarrolla i den framtidige utdanninga. Vi kjem òg til å fortsetje arbeidet med læraranes autoritet på ulike måtar, slik at han vert styrkt i tida som kjem.

Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:58:59]: Det er i dag mange lærere ved frittstående skoler som er veldig usikre på om de har en arbeidsplass etter 2009, hvis SV fortsatt skal sitte i regjering. Og det er jo noe veldig merkelig med et vedtak som på den ene siden sier at man skal forsvare vedtaket om å tillate religiøse og pedagogiske alternativer, mens det i neste setning i vedtaket står at man skal avvikle de samme skolene. Statsråden sa i et svar til Odd Einar Dørum i stad at klarere kan det ikke bli.

Det er mulig jeg ikke er spesielt intelligent, men for meg framstår det ikke som spesielt klart hvordan det er mulig på en og samme tid både å forsvare en lov som tillater religiøse og pedagogiske alternativer, samtidig som de samme skolene skal avvikles dersom SV får fortsette i regjering. Kanskje statsråden kan bidra til å gjøre det enda klarere, slik at alle lærerne som jobber ved Steinerskoler, ved Montessoriskoler og ved kristne skoler, alle elevene som går der, alle foreldrene som har barna sine der, får en avklaring av hva som egentlig er innholdet i SVs landsmøtevedtak.

Presidenten: Statsråd Solhjell velger selv om han vil svare, siden temaet endret litt retning.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:00:17]: Eg vil veldig gjerne svare, for eg trur at den største usikkerheita som er rundt framtida til privatskulane i Noreg, dreier seg om noko heilt anna. No har vi eit fleirtal i Stortinget som tydeleg seier, inkludert SV i vårt program, at dagens privatskulelov skal vidareførast viss vi vinn valet. Det finst ei usikkerheit her – vi må begynne ein ny privatskuledebatt viss Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti får fleirtal i Noreg, for Høgre og Framstegspartiet sette i gang ei stor privatisering av skulen førre gong, og går inn for ein ny runde.

Det er lov å le av det, men dei standpunkta står i programmet til Høgre og Framstegspartiet: Dei vil ha ein ny runde med ny privatskulelov som opnar for meir privatisering. Vi går til val på at dagens privatskulelov skal fortsetje. I tillegg har vi ei anna formulering der det står på sikt. Men når det gjeld neste periode, er det klart frå dagens regjering si side at den privatskulelova vi har, kjem til å fortsetje. Det er mitt inntrykk at dei som jobbar i dei skulane, òg er klar over det.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:01:27]: Dei siste tre åra har vist at det ikkje er mogleg – iallfall klarar ikkje denne regjeringa det – å oppfylle løftet om både fleire timar og fleire lærarar. Kristeleg Folkeparti prioriterer fleire lærarar.

Men det er eit viktig mål i skulepolitikken å tilpasse undervisninga til kvar enkelt elev, slik at ein føler at dei blir sett og utfordra på sitt nivå. Dagens skule ser på mange måtar på eleven som eit gjennomsnitt, og for å vise det: Viss du har ein arm i omnen og ein i fryseboksen, blir gjennomsnittet ganske bra – men på same måten som det skjer eit eller anna på ytterkantane, skjer det òg noko på ytterkantane i dagens skule. For å klare å tilpasse dette er ein god lærar ei av nøkkelbrikkene, ein lærar som er trygg i den rolla han er i. I dag kjem dei rett ut i læraryrket etter den fireårige utdanninga og får ein brå start. Kristeleg Folkeparti har sagt at me ønskjer eit rettleiingsår, eit mentorår, det fyrste året i arbeid. Regjeringa følgjer det delvis opp, med eit tilbod om eit slik rettleiingsår eller eit introduksjonsår. Kvifor gjer ikkje statsråden dette til eit obligatorisk tilbod?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:02:32]: Eg deler på mange måtar det resonnementet om at vi verken har klart å gi nok utfordringar til dei fagleg aller sterkaste elevane i den eine enden, eller nok støtte til dei som slit mest fagleg, i den andre enden. Det er ei kjempeutfordring. Eit av svara er nettopp lærarane sin kompetanse, at det er nok lærarar, og korleis lærarane kan jobbe med dette i skulen.

I samband med den nye lærarutdanninga har vi gått inn for både å styrkje den sida av sjølve utdanninga, og ikkje minst at alle lærarane i skulen skal få eit tilbod frå 2010 om ei rettleiing. Eg trur at det å ta det første skrittet – at alle faktisk kan få eit tilbod om ein mentor eller rettleiar det første året – er ei stor nok utfordring. Det betyr at lærarar over heile Noreg har moglegheit til å få den ekstra støtta. Det er ikkje minst viktig for å hindre at så mange som i dag sluttar i løpet av dei første åra etter at dei har gått ut i skulen.

Eg trur vi er einige om måla her. Om det skal bli obligatorisk etter kvart, kan vi diskutere då.

Presidenten: Borghild Tenden – til siste oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [11:03:40]: Et av de fem løftene til lærerne er mer fagkunnskap. Hvordan harmonerer dette med ikke å utvide lærerutdanningen til en femårig masterutdanning, og bare la 2 000 av 80 000 lærere få videreutdanning hvert år? Det vil ta ca. 30–40 år før lærerne vil få etterutdanning med det tempoet som statsråden nå legger opp til.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:04:16]: Då eg overtok, hadde vi ei lærarutdanning som dessverre hadde betydelege svakheiter, som vi derfor har gjort omfattande endringar i. Ei av dei viktigaste endringane er nettopp å gi rom for ei større fagleg fordjuping for lærarane ved å dele i to løp. Fleire av lærarane, ikkje minst på ungdomstrinnet, vil ta sterkare fagleg fordjuping. I samband med det stiller vi òg krav om at ein skal ha fagkompetanse på ungdomstrinnet for å undervise i alle fag. Det er ei omfattande styrking av den sida, samtidig som det gir meir rom for å styrkje den sida som går på leiing – det å faktisk forstå det som skjer blant elevane i klasserommet.

Vi hadde heller ikkje eit varig system for vidareutdanning. Vi har hatt omfattande satsing på etterutdanning i samband med Kunnskapsløftet. For første gong har vi no eit varig system som gir fleire tusen lærarar moglegheit til å ta vidareutdanning. Det er ikkje satsinga i tal som er den store utfordringa der. Problemet er at vi har hatt ein rekrutteringssituasjon der vi slit med å få vikarar nok til at sjølv så få som eit par tusen kan ta vidareutdanning. Derfor må vi auke dette i det tempoet som rekrutteringa til læraryrket toler.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Anders Anundsen (FrP) [11:05:42]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til kunnskapsministeren.

Fremskrittspartiet har med bekymring sett et 2009 som har vært ganske spesielt innenfor skolepolitisk område. Det virker som om statsråden ikke har kontroll over det regelverket han selv skal håndtere. 21. januar kunne vi lese i Budstikka at skolen ikke har lærere til å følge opp en elev som er veldig, veldig god i matte, som ønsker å ta 10. klasse-eksamen. Det fikk han ikke lov til fordi regelverket var til hinder for det. Noen dager senere leser vi i samme Budstikka at ministeren sa ja, vedkommende fikk grønt lys fra kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til å ta matteeksamen for 10. klasse likevel.

I februar dukket fylkesmannen i Hordaland opp, tidligere SV-representant Kjellbjørg Lunde, som sa at lekser er forbudt. Statsråden rykket ut og sa at forvaltningen av hans regelverk var feil, lekser var tillatt. Så kommer mars, og da er det en person i 10. klasse som har én dag i uka på en gård i et prosjekt som heter «Inn på tunet». Det fikk han ikke lov til lenger av fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som forvalter regelverket på statsrådens vegne. Men så tok det ikke lang tid før statsråd Bård Vegar Solhjell reagerte. Journalisten spør om fylkesmannen har tolket regelverket feil, og statsråden svarer: «Det må skyldes en misforståelse.» Det er altså ikke samsvar mellom det fylkesmannen mener, og det statsråden mener. Så i april – denne leksesaken som vi så vidt var innom tidligere – hvor Utdanningsdirektoratet sier at det ikke er tillatt å sende elever på gangen i enkelttimer. Samme dag, eller dagen etter, kom statsråden ut og sa at en likevel kan sende elever på gangen.

Disse eksemplene viser at statsråden ikke klarer å få en ensartet tolkning ut av regelverket han forvalter. Hvor lenge mener statsråden en kan leve med en statsråd som ikke klarer dette, før troverdigheten hans forsvinner helt?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:07:50]: Eg kan jo for så vidt leve lenge med denne statsråden, og mitt inntrykk er at det kan vi òg om den raud-grøne regjeringa vinn valet.

Så ser eg ikkje heilt kva desse sakene har til felles, bortsett frå éin ting, nemleg at det er saker der noko heilt normalt skjer: Det vert diskusjon om korleis ein skal fortolke eit regelverk – det skjer i dei fleste sektorar – og politisk leiing må tre inn og tydeleggjere kva som er politikken. Det er det dei sakene har til felles. På alle områda har nettopp det skjedd: Vi har klargjort at det er mogleg å ta eksamen før ein kjem i 10. klasse, vi har klargjort at det er mogleg å tenkje alternativt om undervisningsopplegg, vi har klargjort at leksar er vanleg i norsk skule, og vi har klargjort at det skal vere mogleg for lærarane å utøve sanksjonar. Ein ting som er annleis i den siste saka, er at vi endrar lova fordi vi ser at den lova vi hadde, ikkje klargjorde godt nok. På dei andre punkta var det nok å klargjere kva som faktisk gjeld.

Anders Anundsen (FrP) [11:08:54]: En skal vel prøve å ha statsråden som ledestjerne, slik at slike tolkningsproblemer ikke skjer – men jeg vil gjerne stille oppfølgingsspørsmålet mitt til statsråd Giske.

På et møte som statsråd Giske var til stede på 22. april i Trondheim Arbeiderpartis representantskap, slaktet – ifølge Klassekampen – arbeiderpartitoppen John Stene, som er leder av helse- og velferdskomiteen i Trondheim bystyre, både sittende statsråd Solhjell og forgjengeren. Giske har jo selv erfaring som utdanningsminister og var til stede i salen. Sitatet fra Stene er som følger:

«Vi har hatt to svake statsråder, det må det være lov å si her. Ap må ta tilbake kunnskapsdepartementet. Skolepolitikk er for viktig til at SV kan styre den.»

Er statsråden enig i det utsagnet?

Statsråd Trond Giske [11:09:51]: Jeg tar det mer som et tegn på at savnet i Trondheim Arbeiderparti etter utdanningsministeren fra 2000–2001 er sterkt og tilstedeværende. Men det er faktisk slik at den skolepolitikken som Regjeringen står for, de sakene som legges fram i Stortinget og de budsjettene som foreslås, er et resultat av en samlet regjerings politikk. Det er jo ikke slik at i Kunnskapsdepartementet er det SV som styrer politikken, og i Kulturdepartementet er det Arbeiderpartiet som styrer politikken. Politikken til en regjering er jo et felles prosjekt. Slik er det også i utdanningspolitikken.

Vi har gjort formidable løft innenfor kunnskapssektoren – dette kan min kollega bak meg svare veldig godt for. Men jeg tror hele Regjeringen som sådan er stolt av at vi stoppet privatiseringen som Kristin Clemet var i full gang med, at vi styrket kommuneøkonomien som sikrer at vi har gode rammebetingelser for elevene, og at vi gjennom disse åtte årene har pusset opp mellom 1 300 og 1 400 skoler, takket være den pakken som ble foreslått i 2001, som forrige regjering prøvde å kutte flere ganger, men som Solhjell har fulgt opp til punkt og prikke.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Ine Marie Eriksen Søreide.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:11:13]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til statsråd Solhjell.

Den listen som representanten Anundsen refererte til, er lang, og den er lengre. Vi har vært inne på et tema tidligere i dag om friskoler og hva som er rådende politikk fra SV og Regjeringa. Da vi behandlet den nye privatskoleloven, var det flere av oss som mente at innstrammingen på adgangen til å starte skoler i beste fall representerte et gråsonetilfelle i forhold til menneskerettighetene og retten til å velge utdanning for sine barn. Da argumenterte statsråd Solhjell og Regjeringa med at så lenge man tillot religiøse og pedagogisk alternative skoler, var man innenfor menneskerettighetene. I ettertid av landsmøtevedtaket har tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal sagt i Aftenposten at vedtaket er uklokt, og at det trolig er i strid med menneskerettighetene.

Hvem er det som har rett her? Er det tidligere statsråd Øystein Djupedal, eller er det det vedtaket SV har fattet? Er det tillatt innenfor menneskerettighetene å forby religiøse og private alternative skoler?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:12:15]: Det er sjølvsagt utenkjeleg for SV å føre ein politikk på dette området som bryt med menneskerettane. Det som står når det gjeld menneskerettane, er at ein har rett til å velje utdanning i tråd med si overtyding – frå foreldra sin ståstad. Eg trur at dei ulike sakene som det vart referert til i det opphavlege spørsmålet, og som representanten òg kom inn på, er eit typisk eksempel på det som skjer i alle sektorar, nemleg at det oppstår diskusjon om korleis ein skal forstå og fortolke eit regelverk. Ein fordel ved å vere statsråd er at ein ganske raskt kan gå inn i sakene og klargjere dei slik at fornuftige ting kan fortsetje, og slik at ein eventuelt kan endre reglane og lovene der ein ser at dei ikkje fungerer etter hensikta. Det er det desse sakene har til felles, og som er ein del av jobben med å vere statsråd, f.eks. kunnskapsminister.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [11:13:22]: Jeg var en gang til stede på et landsmøte i Venstre, hvor vi holdt på å legge ned Kongsberg, dvs. vi gjorde det, men som ledelse i partiet fant vi ut at vi ikke kunne legge ned Kongsberg, så vi hadde ny votering neste dag.

Kan jeg oppfatte det slik, etter å ha hørt a) statsminister Stoltenberg for noen uker siden og b) statsråd Solhjell i dag, at statsråd Solhjell i dette øyeblikk erklærer SVs vedtatte landsmøtesetning om at man på sikt skal kvitte seg med Montessoriskolen, Steinerskolen og religiøse skoler, for en setning som ikke finnes, som er maktesløs og død? Skal jeg forstå det slik at statsråden har fått en fullmakt, eller gitt seg selv en slik fullmakt, at denne delen av SVs program er ikke-eksisterende, selv om ordene står der, slik at vi nærmest skal se på dette som en slags tastetrykkfeil eller en teknisk feil i programmet? Skal vi forstå det slik? For det er kun en entydig avklaring som gjelder i slike tilfeller. SV kunne gjort som Venstre gjorde da vi hadde gjort en blunder, det gjorde ikke SV.

Hvordan skal vi forstå det? Har statsråden likvidert den håpløse setningen om å avskaffe de private skolene … (Presidenten bryt av).

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:14:31]: Eg kan jo forstå, dersom Venstre vedtok å leggje ned Kongsberg by, at ein gjorde om det vedtaket. Men i dette tilfellet står det heilt eksplisitt i vårt program at vi vil forsvare dagens privatskulelov. Det har no både eg og andre gjort greie for mange gonger – herfrå og i media. Difor er det heller ikkje, etter mitt syn, vesentleg tvil om kva som kjem til å verte utfallet dersom den raud-grøne regjeringa skulle vinne valet.

Derimot er det vesentleg tvil om kva som ville verte utfallet dersom vi fekk ein borgarleg valsiger, fordi der er det tre av fire parti som går inn for ei omfattande endring av dagens privatskulelov. Det er det som kjem til å verte debattert i valkampen. Skal vi opne for ny privatisering av skulen? Skal kommersielle aktørar inn? Skal John Bauer og andre konsern som har til hensikt å tene pengar på dette, få leite etter måtar å gjere det på? Eller skal vi ha ei lov som no fungerer, som har skapt ro, og som gjer at vi kan bruke ressursane på å styrkje den offentlege skulen?

Presidenten: Den munnlege spørjetimen er no omme, og me går over til den ordinære spørjetimen.