Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Asmund Kristoffersen (A) [13:23:31] (ordfører for saken): Ubalansen mellom kraftproduksjon og forbruk er først og fremst knyttet til Møre og Romsdal med et normalforbruk på ca. 12 TWh og en middelproduksjon på 6,5–7 TWh pr. år. For å få til import av kraft må en ha nær full utnyttelse av importkapasiteten i linjenettet. Det har, spesielt tidligere, gjort området meget sårbart.

Noen vil kritisere at vi har tillatt en eksepsjonell økning i kraftforbruket. En årsak er økningen i aluminiumsproduksjonen på Sunndalsøra og gassprosessanlegget på Ormen Lange på Aukra, vekst i produksjon ved Hustadmarmor og en meget positiv utvikling i nærings- og bedriftslivet i fylket. En annen årsak er at vi forbrukere også bidrar til økning. Jeg er stolt av at vi har fått til disse bedriftene i regionen, med enorm verdiskaping, høy kompetanseutvikling og sikring av tusenvis av arbeidsplasser. Det er også slik at det ikke har vært åpenbart, ja kanskje ikke engang sannsynlig, at vi skulle få til disse utbyggingene. Det vet jeg som fra politisk hold har jobbet veldig hardt for disse store industriprosjektene. Et nokså plutselig oppstått kraftbehov har ikke vært like lett for skiftende regjeringer, kraftprodusenter og Statnett å forutse eller ta høyde for.

Faren for rasjonering av kraft i et eventuelt tørrår er også nær fjernet gjennom store forsterkninger og utbygging av ledningsnettet, og ved at reservekraftanleggene på Aukra og på Tjeldbergodden nå er på plass.

Problemet ligger i at ingen har plikt til å bygge ut ny kraft. Dette illustreres godt ved at de to som har konsesjon til å bygge gasskraftverk på Skogn, har lagt prosjektet på vent ut fra lønnsomhetsbetraktninger. Det samme gjelder de omfattende forsøk det har vært med å bygge gasskraftverk på Tjeldbergodden med CO₂-håndtering, og eventuell bruk av CO₂ til å få ut mer olje fra bl.a. Draugenfeltet.

Regjeringen har gjennom hele denne perioden tatt tak i utfordringene. Svaret ligger i nye kraftoverføringsforbindelser, spenningsforsterkningstiltak i nettet, ny produksjon i form av mer vannkraft, bioenergi og vindkraft og effektivisering av energibruken, bl.a. gjennom støtteordningene fra Enova, som er statens redskap for å fremme mer produksjon og energieffektivisering. Statnett har investert 5 milliarder kr de siste årene, og nye store milliardinvesteringer er planlagt. Svaret kan fortsatt ligge i å få på plass gasskraft. Staten skal i 2009 bruke milliarder av kroner på utvikling av storskala CO₂-renseteknologi, slik vi nettopp har diskutert.

Industrikraft Møre sine planer om gasskraftverk i Fræna er spennende, og søknad om konsesjon er nå til ankebehandling i Olje- og energidepartementet. Jeg håper på et positivt utfall.

Selv om svært store utbygginger av vannkraft er historie, er det mye på gang når det gjelder småkraftverk. Det ligger muligheter i opprusting og ikke minst i utvidelse av eksisterende kraftverk. Jeg er presentert for flere spennende planer, bl.a. i Rauma og Nesset.

Det arbeides med mange og viktige planer for økt vindkraftproduksjon. Nå er vi inne i en ny utlysningsrunde. Regjeringen har en klar strategi for havbasert kraftproduksjon.

Interessen for å ta i bruk biomasse til varmeproduksjon og kraftproduksjon har øket betydelig, og mange gode prosjekter er på plass eller underveis. Dette gir store tilskudd til energibalansen.

Det er foretatt store investeringer i nettet som gjør at vi kan utnytte det eksisterende nettet bedre. Økning i overføringskapasiteten fra Midt-Sverige er snart på plass, iallfall i løpet av dette året.

Det svært viktig at vi får på plass overføringslinjen fra Fardal i Sogn og Fjordane og inn til Ørskog i Møre og Romsdal. Dette vil ennå ta tid, men det blir avgjørende for forsyningssituasjonen når den linjen er på plass.

Det har blitt arbeidet systematisk på flere fronter over lang tid, og etter hvert som resultatene kommer, øker forsyningsgraden og tryggheten for sikker kraft i hele regionen.

Torbjørn Andersen (FrP) [13:28:24]: La meg få starte med å understreke at det forslaget som vi nå behandler om å fremme en handlingsplan som skal inneholde forslag til konkrete tiltak for å avverge forsyningskrise i Midt-Norge, selvsagt er noe Fremskrittspartiet stiller seg bak. Fremskrittspartiet gir sin støtte til dette fordi det er viktig, og utfordringer vedrørende kraftforsyningssituasjonen i Midt-Norge er noe vi lenge har kjent til, både her i Stortinget og i Regjeringen. Til tross for mye informasjon om den anstrengte kraftsituasjonen i Møre og Romsdal og Trøndelag har det etter Fremskrittspartiets syn ikke blitt gjort nok fra Regjeringens side for å møte denne utfordringen.

Denne påfallende unnfallenheten fra Regjeringens side ved ikke å ta mer aktivt tak i forsyningsproblematikken i Midt-Norge, gjenspeiler seg også her i dag ved at regjeringspartiene ikke vil støtte det forslaget som vi nå behandler. Saken er dessverre den at nesten ethvert forslag fra opposisjonens side her i Stortinget, som er ment å bidra til økt kraftforsyning i Norge, som vanlig blir nedstemt av de rød-grønne partiene. Denne saken viser klart og tydelig at også de gamle kraftsosialistene i Arbeiderpartiets rekker har sovnet for godt. De er blitt totalt overkjørt av det industrifiendtlige og kraftfiendtlige småpartiet SV.

Den rød-grønne regjeringens påfallende passivitet i arbeidet med å bygge ut ny kapasitet i kraftforsyningen både i Midt-Norge og ellers i landet viser klart at den sittende regjering ikke tar på ramme alvor verken prognoser eller realiteter for kraftforsyning og kraftbehov i Midt-Norge. Økende kraftmangel i Midt-Norge og den lenge varslede anstrengte kraftforsyningssituasjonen i den delen av landet oppfattes tilsynelatende av Regjeringen som noe som ikke er et problem som trenger ekstraordinær handling. De rød-grønnes avvisning av forslaget som vi nå behandler, vitner om en stadig mer uansvarlig og arrogant energipolitikk fra Regjeringens side.

Jeg vil også få minne om at det er ca. tre år siden daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen fra Senterpartiet uttalte her i Stortinget at han så alvoret i kraftsituasjonen for Midt-Norge og derfor arbeidet med en handlingsplan vedrørende kraftsituasjonen nettopp i Midt-Norge. Denne varslede handlingsplanen ble til et slag i luften. Hele tre år etter at løftet ble gitt av statsråden i Stortinget, er det blitt gjort svært lite.

Selv statsminister Stoltenberg lovet i sin 1. mai-tale i Verdal i 2006 gasskraftverk på Skogn. Men absolutt ingenting har skjedd her heller. Løftebruddet er for lengst et faktum.

Også det enorme vindkraftprosjektet på Ytre Vikna er lagt på is for tiden – dette sikkert på grunn av Regjeringens manglende handlekraft i arbeidet med å tilrettelegge for gode rammevilkår som kan resultere i økt kraftutbygging i landet.

Sett i lys av hva både statsråder og statsministeren fra denne regjeringen tidligere har uttalt om denne saken, blir det faktisk meget oppsiktsvekkende at regjeringspartiene nå, tre år senere, ikke ser noen tungtveiende grunner til å få ferdigstilt en slik handlingsplan for å avverge en forsyningskrise i Midt-Norge, og som foreslås her i Stortinget i dag.

Fremskrittspartiet kan ikke akseptere den uansvarlige kraftpolitikken dagens rød-grønne regjering i realiteten står for. Fremskrittspartiet vil av disse grunner, som nevnt innledningsvis, stemme for forslaget. Jeg vil også gjerne ta opp det forslaget som er framlagt for å få Regjeringen til snarest mulig å framlegge en handlingsplan med konkrete tiltak som kan avverge en oppseilende kraftforsyningskrise i Møre og Romsdal og i Trøndelag.

Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp det forslag han refererte til.

Peter Skovholt Gitmark (H) [13:32:58]: Tre år er gått siden tidligere statsråd Odd Roger Enoksen i Stortinget lovte en handlingsplan om forsyningssikkerheten. Flere statsråder har gått siden den tid. Det eneste som er tilfellet, er at Odd Roger Enoksens løfte fremdeles henger i luften. Intet har skjedd.

Kraftunderskuddet i Midt-Norge er anstrengt, og det er prekært. I et normalår for Møre og Romsdal alene vil det være en manko på ca. 5 TWh. Det er når man ser på den fantastiske industrireisningen som har funnet sted bare de siste årene, alarmerende for alle dem som ønsker å etablere seg i fylket og i landsdelen.

Men det finnes løsninger. Løsningen vil måtte være å bygge ut mer permanent kraft og få større overføringskapasitet til landsdelen.

Når man ser på dagens regjerings behandling av bl.a. vindkraft, hvor vi har hatt flere statsrådsskifter enn vindmøller bygd, stiller det Regjeringen i et litt underlig lys. Når man ser på småkraftproduksjonen, hvor vi også hørte saksordføreren rose Regjeringens egen politikk og ikke minst vise til alle de spennende prosjektene i regionen, er det fristende å stille et retorisk spørsmål om hvor mange av disse prosjektene som i løpet av svært kort tid vil bli gjennomført. Svaret vil måtte være: Svært få.

Regjeringen skaper en usikkerhet som gjør at potensiell kraft ikke blir bygd ut fordi man ikke har et langsiktig støttesystem, som grønne sertifikater ville ha vært. Det har en betydning, spesielt i forhold til vindsatsing. Når det gjelder småkraftsatsing, vet vi at NVEs lange saksbehandlingstid er med på å slå bena under en rekke som ønsker å bygge ut miljøvennlig småkraft. I tillegg kommer selvfølgelig de endringer som har funnet sted når det gjelder grunnrentebeskatning og annen type beskatning for kraftproduksjon, noe som igjen skaper økt usikkerhet.

Det er fristende også å nevne at Høyre i Stortinget, sammen med bl.a. Fremskrittspartiet, har støttet opp om økt lokal behandling av småkraft, noe som også ville hatt en betydning for å få kraft raskt inn i markedet og til slutt økt overføringskapasitet og, ikke minst, energieffektivisering.

La meg også si at i likhet med saksordføreren er jeg svært glad for alt som har skjedd spesielt i Møre og Romsdal når det gjelder industribygging. Men jeg er desto mer skuffet over at Regjeringen ikke ser viktigheten av forutsigbarhet også når det gjelder kraftproduksjon i den landsdelen. Får man et tørrår, vil Midt-Norge rammes hardt. Når vi da vet at svært mye av Norges eksportindustri også er samlet rundt den regionen, vil det for nasjonen Norge ha dramatiske konsekvenser. Men, igjen: Hadde man fulgt opp opposisjonens ønske – en samlet opposisjons ønske – kunne man i det minste kommet med politiske svar på de utfordringer som ligger der. Men Regjeringen skygger unna. Som Torbjørn Andersen også var inne på: Bare fordi det er opposisjonen som fremmer forslaget, ønsker man ikke å være med på en konstruktiv behandling av forslaget, noe det hadde fortjent.

Skuffelsen er aller størst i Midt-Norge. Her er det en hel landsdel som nok en gang skyves langt ned på Regjeringens prioriteringsliste fordi man åpenbart har helt andre hensyn å ta enn hensynet til industri og næringsliv.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:37:26]: Saken om kraftkrisen i Midt-Norge er dessverre blitt en gjenganger i Stortinget, uten at det har bidratt nevneverdig til en løsning på disse problemene. Vi har en ubalanse i forhold til kraftproduksjon og kraftforbruk, som saksordføreren var inne på. Vi har en produksjon i dag på 6,5 TWh og et forbruk som er nesten dobbelt så stort.

Med unntak av bygging av nye overføringsforbindelser fra andre deler av landet og fra Sverige, og bygging av to reservekraftverk, som er dårlige klimatiltak og en dårlig løsning i forhold til energiutnyttelse, har det dessverre skjedd lite i forhold til utbygging av ny permanent kapasitet for energiproduksjon i denne landsdelen.

Kristelig Folkeparti har ment at vi kan bruke denne regionen som et utstillingsvindu i forhold til bærekraftige energiløsninger som kan erstatte bl.a. de to reservegasskraftverkene som det nå er lagt til rette for. Vi har tidligere i denne sal tatt til orde for at Midt-Norge bør bli en modell for utvikling av bærekraftige energiløsninger ut fra de ressursene som finnes i denne landsdelen. Dessverre får vi ikke gjennomslag for det i denne debatten, da heller ikke Regjeringen er med på en handlingsplan på dette tidspunktet.

Kristelig Folkeparti er glad for hver krone som Enova får overført. Men det er jo viktig at de kronene vi overfører til Enova, blir utløst i nye prosjekter, enten i forhold til ny kraftproduksjon eller i forhold til energieffektivisering. Det er bare det som hjelper denne regionen, og resten av landet. Skal vi få det til, har vi større utfordringer, for det ser jo ut som om Enova får mer enn nok penger i forhold til de prosjektene de klarer å ha som kan få støtte. Av to vindkraftprosjekter som fikk støtte i fjor, ser det ut som om kanskje bare ett blir realisert, og da har vi ikke kommet så langt i forhold til å skape mer ny fornybar energi, vindkraft bl.a., i Midt-Norge, til tross for at Enova har fått mer penger til bevilgning til dette disse årene.

Ola Borten Moe (Sp) [13:40:24]: Det er et viktig tema som tas opp her i dag, og noen av oss har jo hatt et svært stort engasjement for dette over lang tid. For min egen del må jeg vel innrømme at vi i løpet av denne perioden ikke har kommet dit jeg håpet vi skulle være. Nå er det jo ennå tid igjen til å få på plass en del vedtak som kan forbedre situasjonen, men det er også, tror jeg, rett å si at de vedtakene har ikke kommet ennå, og i Trøndelag og hos meg er det jo til dels stor forventninger til Regjeringen om at nødvendige tiltak blir iverksatt.

Når det gjelder nettproblematikken i Trøndelag, som jeg føler at det er viktig å adressere her i dag, og nå, er jeg jo glad for det som er i ferd med å skje, nemlig at man får økt kapasiteten på linjen mellom Nea og Järpströmmen. Det er en linje som har vært der i mange tiår, og som ble bygd for å finansiere utbyggingen i Neadalen i sin tid – det var det jo svenskene som gjorde. Det jeg imidlertid setter spørsmålstegn ved, er om det, når forsyningssituasjonen er så anstrengt som den tross alt er, er riktig å plukke ned linjen for så å bygge noe nytt, istedenfor at man kunne ha bygd en ny linje ved siden av og så plukket ned den gamle når den nye stod klar. Det synes jeg er nok et eksempel på det jeg vil si er litt merkelige disposisjoner fra Statnetts side, og som etter mitt skjønn understreker at styringen med situasjonen – fra Statnett, som har dette ansvaret – ikke har vært god nok, og kunne ha vært betydelig bedre.

Det er jo videre slik at fordi man har vært sent ute, fordi man ikke har vært på høyde med situasjonen tidlig nok, er det brukt enorme pengesummer på prosjekter som er av midlertidig karakter, og som et bredt flertall her i Stortinget er svært opptatt av ikke skal tas i bruk. Da sikter jeg til de mobile gasskraftverkene, eller det som egentlig er nødstrømsaggregatene i Trøndelag, og som har kostet mye penger. Det ville etter mitt skjønn ha vært bedre om disse pengene kunne vært brukt til å få på plass varig produksjon, gjerne fornybar produksjon. Det er jo et paradoks at vi på den ene siden klarer å bygge disse reservekraftverkene på gass, mens vi på den annen side altså ikke klarer å utløse de investeringene f.eks. på vindkraft som vi har klare, prosjekt står ferdige, og det er nærmest bare å sette spaden i jorda. Det synes jeg er en del av en større debatt, der man gjerne bør diskutere dynamikken i den politikken og i de rammene som Statnett har, for å sikre seg at vi får en optimal utnytting av samfunnsressursene, og at de pengene vi bruker, går til varige tiltak som det er bruk for.

Så er det én ting til jeg synes det er rett å si, og det er at den endelige løsningen på den utfordringen vi har i Midt-Norge, ligger i linjeføringen til Fardal i Sogn og Fjordane. Det er et svært viktig prosjekt, det er et prosjekt som det har vært stort fokus på, stor trøkk på. Det opplever jeg også at både Regjeringen og Olje- og energidepartementet har hatt stor trøkk på. Det bør fortsette. Jeg tror imidlertid at det er viktig å være tydelig både overfor lokale og regionale myndigheter og miljøvernorganisasjoner og andre interesser hvis man skal få gjennom prosjektet. Dette er et prosjekt som kommer til å bli kostbart, det er et prosjekt der man, tror jeg, hvis man skal gjennomføre det på tid, er nødt til å være konsistent og si at dette er vi faktisk nødt til å gjøre. Og det har jeg merket meg har vært vanskelig å kommunisere fra en del forvaltningsnivå. Det er i en del miljø skapt forventninger som jeg tror det blir vanskelig å oppfylle, og da tenker jeg spesielt på den omfattende kablingen av denne linjen som jeg tror blir altfor kostbar til at det er forsvarlig.

Gunnar Kvassheim (V) [13:45:39] (komiteens leder): I dag har vi fått noen spennende erkjennelser fra senterpartipolitikere som står sentralt når det gjelder utforming av energipolitikken i denne perioden, og som konkluderer med at de er misfornøyde. Det startet i utenriksdebatten hvor Åslaug Haga sa rett ut, ganske oppsiktsvekkende, at det var sterke krefter i Regjeringen som hindret en mer offensiv satsing på fornybar energipolitikk. Det sa altså en tidligere partileder og en tidligere olje- og energiminister, som oppsummerte Regjeringens feilslåtte politikk på dette området på den måten, i Stortinget.

Nå hørte vi Ola Borten Moe slå fast at han hadde håpet at man hadde kommet lenger og fått gjort mer på dette området, som har vært styrt av tre statsråder fra Senterpartiet i fire år. Borten Moe sier at det fortsatt er tid til å handle. Det er ingenting som tyder på at den tiden vil bli brukt til å handle. Blant annet har Regjeringen latt være å legge fram et alternativ til grønne sertifikater, som er like kraftfullt som det, slik en forpliktet seg til i klimaforliket. Så det er nok mer tid for oppsummering etter fire år med feilslått energipolitikk enn handling. Og da har altså Borten Moe og Åslaug Haga i dag gitt verdifulle bidrag til den oppsummeringen.

Den debatten vi har i dag, burde på mange måter vært unødvendig. For det ble fra Regjeringens side lovet en handlingsplan for dette området. Hadde den handlingsplanen kommet, kunne den vært et bidrag til å komme nærmere de mål og de løsninger som det er relativt bred enighet om. Vi har også hatt en debatt tilsvarende denne der opposisjonen har tatt til orde for at en likevel lager en slik handlingsplan. Det har da blitt stemt ned av regjeringspartienes flertall. Men det er gode grunner til å forsøke igjen – fordi situasjonen i dette området er utfordrende, men også fordi mulighetene i dette området er store. Det var det en kunne fått belyst og satt trykk på i en handlingsplan. Den reaksjonen som her kommer gjennom dette forslaget, er en refleks på Regjeringens sviktende satsing på viktige komponenter i energipolitikken.

Jeg har også lyst til å peke på at Venstre og Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har tatt til orde for at denne regionen brukes til å lage en modell for bærekraftige energiløsninger. En handlingsplan kunne vært et virkemiddel også i den sammenheng.

Det ble fra Ola Borten Moes side nevnt mobile gasskraftverk som et tiltak. Det kostet milliarder. Jeg håper aldri at det kommer i bruk. Det som var et alternativ til å satse på mobile gasskraftverk, var å ta utgangspunkt i Hafslunds planer om et bioanlegg på Averøy. De var villige til å bruke de samme ressursene som ble lagt ned i det mobile gasskraftverket, til å lage reservekraft på Averøy. Det ivret Venstre for, det ivret Hafslund for, det ivret andre for, men Regjeringen sa nei. En ønsket å låse denne kapitalen og satse den på mobile gasskraftverk.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:49:32]: Den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge har nær sammenheng med utvidelsene på Hydro Aluminium på Sunndalsøra og beslutninga om å bygge Ormen Lange-anlegget uten å få på plass ny kraftproduksjon.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge er mer anstrengt enn i andre områder av landet, og det har i perioder vært behov for et eget prisområde i regionen. Regionen er særlig sårbar ved betydelig svikt i nedbøren.

Den 13. april i år gjeninnførte Statnett Midt-Norge som et eget prisområde. Årsakene til det var lite vann i magasinene og redusert nettkapasitet inn til området. Reduksjonen i nettkapasiteten skyldtes utkobling av kraftledninger fra Sverige til Midt-Norge i sommer på grunn av bygging av ny ledning med høyere kapasitet. Det vil etter utbedringene bidra til bedre importmuligheter til regionen.

Tiltak i regi av Statnett har hele tida stått sentralt i politikken for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Statnett har foretatt omfattende utbedringer i overføringsnettet innen og inn til regionen med utgangspunkt i foreliggende nettutviklingsplaner. Statnett har gjennomført og idriftsatt nettinvesteringer i Midt-Norge, bl.a. er det bygd ny 420 volts linje mellom Sunndalsøra og Fræna og Fræna og Nyhamna. Videre har Statnett idriftsatt ni kondensatorbatterier og to SVC-anlegg for bl.a. å opprettholde importkapasiteten til området. Statnett er også i gang med byggingen av overføringsforbindelsen Nea–Järpströmmen. Denne forbindelsen vil som nevnt øke overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Sverige, og skal etter planen settes i drift til høsten.

Arbeidet med nettforsterkninger har muliggjort mer import inn til området og bedre kraftflyt innen regionen. Samlet har Statnett i løpet av de siste årene foretatt investeringer for om lag 5 milliarder kr i regionen, inkludert kostnadene for reservekraftverkene. Statnett planlegger i tillegg ytterligere investeringer for ca. 2,5 milliarder kr.

Det viktigste enkelttiltaket i arbeidet med å bedre kraftbalansen i Midt-Norge er å få på plass en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre. Statnetts konsesjonssøknad er nå til behandling i NVE, og NVE planlegger å fatte et vedtak før sommeren. Jeg forventer at vedtaket påklages til Olje- og energidepartementet. I så fall er det en sak jeg vil prioritere svært høyt. En realisering av denne overføringsforbindelsen vil bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge vesentlig.

Det andre hovedelementet for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge er satsinga på fornybar energi og energiomlegging. Som et ledd i dette har NVE styrket sin saksbehandlingskapasitet når det gjelder konsesjoner. NVE vil nå også prioritere saker i regioner med stort kraftunderskudd, bl.a. Midt-Norge.

Enova har en betydelig aktivitet rettet mot kommuner i Midt-Norge. Dette omfatter både kommunal energiplanlegging, altså energieffektivisering, og konkrete prosjekter. Kommunene i Midt-Norge oppfordres spesielt til å søke tilskudd og realisere konkrete prosjekter i det området.

Regjeringa har som kjent styrket tilgangen på kapital til dette. Energifondet er styrket med nesten 1,2 milliarder kr bare i forbindelse med tiltakspakken. Dette innebærer at vi i år har 2,6 milliarder kr til rådighet for den type tiltak. Alle Enovas satsingsområder vil kunne prioriteres, også i Midt-Norge, inkludert økt vindkraftsatsing. I så måte legger Enova opp til å gjennomføre to utlysningsrunder for vindkraft i 2009. Søknadsfristen for første runde er 15. mai, hvilket er svært nært forestående.

Det arbeides også med andre tiltak for å bedre forsyningssikkerheten i regionen. Blant annet har jeg igangsatt et arbeid med å vurdere hvilket handlingsrom det er for å støtte ny produksjon og forbrukseffektivisering i Midt-Norge ut fra hensynet til forsyningssikkerhet. Om det har jeg hatt uformelle samtaler med EUs kommissær Piebalgs om saken, og departementets embetsverk har også hatt innledende møter med både ESA og EU-kommisjonen om det samme.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge illustrerer at etablering og utvidelser av store forbruksenheter kan medføre store utfordringer for kraftsystemet. Det er viktig, slik vi nå gjør i forbindelse med Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009, som er framlagt for Stortinget, at vi ser på forholdet mellom produksjon og forbruk, og legger klare rammer for det i framtiden for å unngå at vi kommer i en slik situasjon som vi har gjort i Midt-Norge, som følge av at det ikke har vært planlagt godt nok over lengre tid.

Samlet sett gjøres det nå en jobb for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er ikke en sak som løses fra den ene dagen til den andre. Det er et omfattende arbeid, men et arbeid som vi er i gang med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Andersen (FrP) [13:54:59]: Statsråden sa i sitt innlegg at noe av det viktigste er å styrke overføringskapasiteten inn til Midt-Norge, men statsråden nevnte også at det er viktig å støtte ny kapasitet i produksjonen.

Underskuddet i Midt-Norge er grovt regnet ca. 5 TWh. Hvis vi ser på de prognoser og de statistiske tallfakta som foreligger, er det et betydelig utnyttbart kraftpotensial fortsatt i både Møre og Romsdal og i Trøndelagsfylkene, altså på ca. 7 TWh – hvis vi ser bort fra alt som er vernet, og alt som er utbygd.

Hva slags tanker gjør statsråden seg når det gjelder å utnytte det store nyttbare vannkraftpotensialet som fortsatt finnes der, og som er på 7 TWh – som altså er større enn kraftunderskuddet som eksisterer i Midt-Norge?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:55:55]: Jeg er entusiastisk i forhold til gode vannkraftprosjekter som kan levere ny fornybar energi, og som samtidig kan utvikles innenfor de kravene vi skal og bør sette for inngrep i naturen med hensyn til miljørestriksjoner.

For øvrig hadde jeg gleden av å åpne et utvidet anlegg på Vestlandet, i Sauda, for noen få uker siden, og bare derfra kommer det 600 nye GWh inn i det norske kraftmarkedet. Vi ser også at vi fra småkraftverk får betydelige innslag av ny kraft som følge av nye kraftutbygginger. Det er bra.

Jeg er også veldig entusiastisk i forhold til å kunne få ny fornybar energi inn fra vindkraft. Der ser vi at vi i Midt-Norge, som i landet for øvrig, har fått lite ny kraft inn den siste tida nå. Derfor har vi også gått inn med mer penger. Vi har som kjent en ny utlysningsrunde nå om noen få dager, og jeg håper virkelig at det også der vil bli søkt om støtte til gode prosjekter i Midt-Norge, slik at det gjennom det gis en mulighet til å øke produksjonen i regionen.

Peter Skovholt Gitmark (H) [13:57:05]: Representanten Borten Moes innlegg blir som et testament over handlingslammelsen til denne regjeringen i forhold til forsyningssituasjonen og ikke minst kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Representanten sier at det ennå er tid til å få på plass tiltak. Så mitt spørsmål vil da være, enkelt, til statsråden: Hvilke tiltak planlegger statsråden å legge fram for Stortinget i den tiden han har igjen som statsråd?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:57:33]: Det er cirka én uke til søknadsfristen går ut for Enovas runde på vindkraft. Det er et område som gir mulighet for Midt-Norge. Det kan være konkrete tiltak som der kommer som følge av de pengene Regjeringa har stilt til rådighet for vinkraftsatsing, penger som tidligere ikke har vært tilgjengelig for bransjen.

Jeg kan ikke gå inn og detaljstyre private prosjekter. Jeg skal heller ikke gå inn og ta saksbehandlinga for de prosjektene som det forhåpentligvis blir søkt om penger til. Men gjennom at Regjeringa nå har stilt så mye mer penger til disposisjon, øker det også mulighetene for at konkrete tiltak i Midt-Norge blir gjennomført for å øke produksjonen.

For øvrig må jeg nok si at det er en ganske sterk opplevelse å sitte og høre på representanten Skovholt Gitmarks innlegg her i dag, der han ikke hadde én refleksjon i forhold til hva som ikke ble gjort i forrige periode for å sikre kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Tord Lien (FrP) [13:58:40]: La meg begynne med å si at jeg er helt enig med statsråden i at det var kun ett parti i forrige periode som tok kraftsituasjonen i Midt-Norge på alvor. Det var verken Høyre eller Senterpartiet.

Men tidligere statsråd Åslaug Haga fra Senterpartiet var i Midt-Norge i januar 2008 og uttalte med brask og bram at Midt-Norge skal prioriteres når det gjelder de midlene som statsråden nå gjentatte ganger viser til med hensyn til ny fornybar energi.

De midlene som ble tildelt i 2008 til ny fornybar energi, havnet ikke i Midt-Norge, til tross for at vi har to vindkraftverk som til sammen skulle ha gitt nærmere 1 TWh ny fornybar energi inn i et område som har solid og kritisk underdekning. Et av disse prosjektene er Ytre Vikna, et av de aller beste prosjektene i denne regionen.

Er det slik at vi nå kan forstå statsråden slik at man ikke bare sier det, men faktisk også mener at Midt-Norge vil bli prioritert i forhold til utbygging av ny fornybar energi, og at man kan forvente at Vikna blir realisert i denne perioden?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:59:50]: Den ramma som Stortinget har lagt for Enovas virksomhet, er jo klar. Den går på at Enova skal velge de prosjektene som gir mest energiproduksjon pr. innsatt krone. Det er mulig Fremskrittspartiet ønsker å gå bort fra den politikken, men det har vært Stortingets mening. Det betyr også at tiltak i Midt-Norge vil bli vurdert sammen med tiltak i landet for øvrig.

Så mener jeg det er en interessant diskusjon å se på hvilke signaler vi velger å gi videre til Enova om kraftsituasjonen i Midt-Norge. Men det krever i så fall at Stortinget er inne her.

Jeg ønsker flere gode fornybare prosjekter i form av søknader fra Midt-Norge til Enova velkommen. Regionen kan absolutt komme med enda flere prosjekter enn det vi har sett så langt. Men jeg vil ikke – og det tror jeg det er forståelse for – gå inn og saksbehandle enkeltprosjekter som det eksempelet representanten Lien tok opp her.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tord Lien (FrP) [14:01:04]: Jeg fant grunn til å ta ordet på nytt, fordi i det ene øyeblikket hører vi at Midt-Norge skal prioriteres, og at de midlene er veldig relevante, og så hører vi at vi må komme med flere nye prosjekter. Det er ikke det at det er for få prosjekter i Midt-Norge som er problemet. Problemet er at rammevilkårene for å få realisert prosjektene, er for dårlige.

Statsråden var også inne på historien. Siden jeg er utdannet historiker, kan jeg jo ta en liten gjennomgang av den – jeg føler meg for så vidt kvalifisert til det. Det startet med Ormen Lange-utbyggingen, som er det eneste store petroleumsprosjektet på Fastlands-Norge som er bygd ut uten egen kraftforsyning. Statnett sa den gangen – det var i forrige stortingsperiode, så det har ikke statsråden noe ansvar for – at dette må løses enten med ny forsyning eller med nettforsterking. At Statnett ikke var tidlig nok ute og advarte om det, kommer selvfølgelig av at Statnett i sin villeste fantasi ikke kunne forutsette at stortingsflertallet, uten Fremskrittspartiets stemmer, aksepterte at man bygger ut en så stor kraftforbruker uten å sørge for kraftforsyning med det samme. Fra det vedtaket ble gjort, har Statnett vært klokkeklar. De har sagt at ny forsyning er det aller beste i denne regionen, og det er også det som gir den suverent beste samfunnsøkonomien.

Så kommer vi til Statnetts høstkonferanse i 2005: En svært anstrengt kraftsituasjon vil oppstå i Midt-Norge. Fra da av burde hele Stortinget vært klar over denne situasjonen, og forhåpentligvis også alle senterpartistatsråder som har styrt OED etter den tiden. 1. mai 2006 reiser Stoltenberg til Nord-Trøndelag og sier at nå kan vi bare stikke spaden i jorda for gasskraftverk. Et og et halvt år går før Åslaug Haga kommer til Midt-Norge og sier at kraftkrisen skal løses med fornybar energi.

Hvis vi kunne ha forsynt Midt-Norge med løfter i stedet for med kraft, hadde vi ikke hatt noe problem. Ytre Vikna blir ikke prioritert, de får ikke støtte. Vi har, som min kollega Torbjørn Andersen har pekt på, 7 TWh vannkraft i regionen som ikke blir realisert, delvis på grunn av vern, delvis på grunn av at utbyggerne har sittet og ventet på grønne sertifikat-ordninger, som Regjeringen har lovt i tre og et halvt år.

Jeg bruker ofte å gjengi en annen kollega, Ola Borten Moe, fra denne talerstolen. Det skal jeg gjøre i dag også. Han sa at vi ikke har kommet dit vi burde ha kommet.

Det er noe av det sanneste Borten Moe har sagt fra denne talerstolen.

La meg også understreke at den planlagte ferdigstillingen av Fardal–Ørskog-linjen i løpet av de siste tre og et halvt årene har blitt utsatt med ett år. Jeg håper at vi kan slippe flere utsettelser av denne linjen, og at olje- og energiministeren kan gi et signal til sitt byråkrati om at denne linjen må ferdigstilles så fort som overhodet mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.