Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Asmund Kristoffersen (A) [13:23:31] (ordfører for saken): Ubalansen mellom kraftproduksjon og forbruk er først og
fremst knyttet til Møre og Romsdal med et normalforbruk på ca. 12 TWh og en
middelproduksjon på 6,5–7 TWh pr. år. For å få til import av kraft må en ha nær
full utnyttelse av importkapasiteten i linjenettet. Det har, spesielt tidligere,
gjort området meget sårbart.
Noen vil kritisere at vi har tillatt en eksepsjonell økning i kraftforbruket. En
årsak er økningen i aluminiumsproduksjonen på Sunndalsøra og gassprosessanlegget
på Ormen Lange på Aukra, vekst i produksjon ved Hustadmarmor og en meget positiv
utvikling i nærings- og bedriftslivet i fylket. En annen årsak er at vi forbrukere
også bidrar til økning. Jeg er stolt av at vi har fått til disse bedriftene i
regionen, med enorm verdiskaping, høy kompetanseutvikling og sikring av tusenvis
av arbeidsplasser. Det er også slik at det ikke har vært åpenbart, ja kanskje ikke
engang sannsynlig, at vi skulle få til disse utbyggingene. Det vet jeg som fra
politisk hold har jobbet veldig hardt for disse store industriprosjektene. Et
nokså plutselig oppstått kraftbehov har ikke vært like lett for skiftende
regjeringer, kraftprodusenter og Statnett å forutse eller ta høyde for.
Faren for rasjonering av kraft i et eventuelt tørrår er også nær fjernet gjennom
store forsterkninger og utbygging av ledningsnettet, og ved at
reservekraftanleggene på Aukra og på Tjeldbergodden nå er på plass.
Problemet ligger i at ingen har plikt til å bygge ut ny kraft. Dette illustreres
godt ved at de to som har konsesjon til å bygge gasskraftverk på Skogn, har lagt
prosjektet på vent ut fra lønnsomhetsbetraktninger. Det samme gjelder de
omfattende forsøk det har vært med å bygge gasskraftverk på Tjeldbergodden med
CO2-håndtering, og eventuell bruk av CO2 til å få ut mer
olje fra bl.a. Draugenfeltet.
Regjeringen har gjennom hele denne perioden tatt tak i utfordringene. Svaret
ligger i nye kraftoverføringsforbindelser, spenningsforsterkningstiltak i nettet,
ny produksjon i form av mer vannkraft, bioenergi og vindkraft og effektivisering
av energibruken, bl.a. gjennom støtteordningene fra Enova, som er statens redskap
for å fremme mer produksjon og energieffektivisering. Statnett har investert 5
milliarder kr de siste årene, og nye store milliardinvesteringer er planlagt.
Svaret kan fortsatt ligge i å få på plass gasskraft. Staten skal i 2009 bruke
milliarder av kroner på utvikling av storskala CO2-renseteknologi, slik
vi nettopp har diskutert.
Industrikraft Møre sine planer om gasskraftverk i Fræna er spennende, og søknad om
konsesjon er nå til ankebehandling i Olje- og energidepartementet. Jeg håper på et
positivt utfall.
Selv om svært store utbygginger av vannkraft er historie, er det mye på gang når
det gjelder småkraftverk. Det ligger muligheter i opprusting og ikke minst i
utvidelse av eksisterende kraftverk. Jeg er presentert for flere spennende planer,
bl.a. i Rauma og Nesset.
Det arbeides med mange og viktige planer for økt vindkraftproduksjon. Nå er vi
inne i en ny utlysningsrunde. Regjeringen har en klar strategi for havbasert
kraftproduksjon.
Interessen for å ta i bruk biomasse til varmeproduksjon og kraftproduksjon har
øket betydelig, og mange gode prosjekter er på plass eller underveis. Dette gir
store tilskudd til energibalansen.
Det er foretatt store investeringer i nettet som gjør at vi kan utnytte det
eksisterende nettet bedre. Økning i overføringskapasiteten fra Midt-Sverige er
snart på plass, iallfall i løpet av dette året.
Det svært viktig at vi får på plass overføringslinjen fra Fardal i Sogn og
Fjordane og inn til Ørskog i Møre og Romsdal. Dette vil ennå ta tid, men det blir
avgjørende for forsyningssituasjonen når den linjen er på plass.
Det har blitt arbeidet systematisk på flere fronter over lang tid, og etter hvert
som resultatene kommer, øker forsyningsgraden og tryggheten for sikker kraft i
hele regionen.
Torbjørn Andersen (FrP) [13:28:24]: La meg få starte med å understreke at det forslaget som vi nå behandler om å
fremme en handlingsplan som skal inneholde forslag til konkrete tiltak for å
avverge forsyningskrise i Midt-Norge, selvsagt er noe Fremskrittspartiet stiller
seg bak. Fremskrittspartiet gir sin støtte til dette fordi det er viktig, og
utfordringer vedrørende kraftforsyningssituasjonen i Midt-Norge er noe vi lenge
har kjent til, både her i Stortinget og i Regjeringen. Til tross for mye
informasjon om den anstrengte kraftsituasjonen i Møre og Romsdal og Trøndelag har
det etter Fremskrittspartiets syn ikke blitt gjort nok fra Regjeringens side for å
møte denne utfordringen.
Denne påfallende unnfallenheten fra Regjeringens side ved ikke å ta mer aktivt tak
i forsyningsproblematikken i Midt-Norge, gjenspeiler seg også her i dag ved at
regjeringspartiene ikke vil støtte det forslaget som vi nå behandler. Saken er
dessverre den at nesten ethvert forslag fra opposisjonens side her i Stortinget,
som er ment å bidra til økt kraftforsyning i Norge, som vanlig blir nedstemt av de
rød-grønne partiene. Denne saken viser klart og tydelig at også de gamle
kraftsosialistene i Arbeiderpartiets rekker har sovnet for godt. De er blitt
totalt overkjørt av det industrifiendtlige og kraftfiendtlige småpartiet SV.
Den rød-grønne regjeringens påfallende passivitet i arbeidet med å bygge ut ny
kapasitet i kraftforsyningen både i Midt-Norge og ellers i landet viser klart at
den sittende regjering ikke tar på ramme alvor verken prognoser eller realiteter
for kraftforsyning og kraftbehov i Midt-Norge. Økende kraftmangel i Midt-Norge og
den lenge varslede anstrengte kraftforsyningssituasjonen i den delen av landet
oppfattes tilsynelatende av Regjeringen som noe som ikke er et problem som trenger
ekstraordinær handling. De rød-grønnes avvisning av forslaget som vi nå behandler,
vitner om en stadig mer uansvarlig og arrogant energipolitikk fra Regjeringens
side.
Jeg vil også få minne om at det er ca. tre år siden daværende olje- og
energiminister Odd Roger Enoksen fra Senterpartiet uttalte her i Stortinget at han
så alvoret i kraftsituasjonen for Midt-Norge og derfor arbeidet med en
handlingsplan vedrørende kraftsituasjonen nettopp i Midt-Norge. Denne varslede
handlingsplanen ble til et slag i luften. Hele tre år etter at løftet ble gitt av
statsråden i Stortinget, er det blitt gjort svært lite.
Selv statsminister Stoltenberg lovet i sin 1. mai-tale i Verdal i 2006
gasskraftverk på Skogn. Men absolutt ingenting har skjedd her heller. Løftebruddet
er for lengst et faktum.
Også det enorme vindkraftprosjektet på Ytre Vikna er lagt på is for tiden – dette
sikkert på grunn av Regjeringens manglende handlekraft i arbeidet med å
tilrettelegge for gode rammevilkår som kan resultere i økt kraftutbygging i
landet.
Sett i lys av hva både statsråder og statsministeren fra denne regjeringen
tidligere har uttalt om denne saken, blir det faktisk meget oppsiktsvekkende at
regjeringspartiene nå, tre år senere, ikke ser noen tungtveiende grunner til å få
ferdigstilt en slik handlingsplan for å avverge en forsyningskrise i Midt-Norge,
og som foreslås her i Stortinget i dag.
Fremskrittspartiet kan ikke akseptere den uansvarlige kraftpolitikken dagens
rød-grønne regjering i realiteten står for. Fremskrittspartiet vil av disse
grunner, som nevnt innledningsvis, stemme for forslaget. Jeg vil også gjerne ta
opp det forslaget som er framlagt for å få Regjeringen til snarest mulig å
framlegge en handlingsplan med konkrete tiltak som kan avverge en oppseilende
kraftforsyningskrise i Møre og Romsdal og i Trøndelag.
Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp det forslag han refererte til.
Peter Skovholt Gitmark (H) [13:32:58]: Tre år er gått siden tidligere statsråd Odd Roger Enoksen i Stortinget lovte en
handlingsplan om forsyningssikkerheten. Flere statsråder har gått siden den tid.
Det eneste som er tilfellet, er at Odd Roger Enoksens løfte fremdeles henger i
luften. Intet har skjedd.
Kraftunderskuddet i Midt-Norge er anstrengt, og det er prekært. I et normalår for
Møre og Romsdal alene vil det være en manko på ca. 5 TWh. Det er når man ser på
den fantastiske industrireisningen som har funnet sted bare de siste årene,
alarmerende for alle dem som ønsker å etablere seg i fylket og i landsdelen.
Men det finnes løsninger. Løsningen vil måtte være å bygge ut mer permanent kraft
og få større overføringskapasitet til landsdelen.
Når man ser på dagens regjerings behandling av bl.a. vindkraft, hvor vi har hatt
flere statsrådsskifter enn vindmøller bygd, stiller det Regjeringen i et litt
underlig lys. Når man ser på småkraftproduksjonen, hvor vi også hørte
saksordføreren rose Regjeringens egen politikk og ikke minst vise til alle de
spennende prosjektene i regionen, er det fristende å stille et retorisk spørsmål
om hvor mange av disse prosjektene som i løpet av svært kort tid vil bli
gjennomført. Svaret vil måtte være: Svært få.
Regjeringen skaper en usikkerhet som gjør at potensiell kraft ikke blir bygd ut
fordi man ikke har et langsiktig støttesystem, som grønne sertifikater ville ha
vært. Det har en betydning, spesielt i forhold til vindsatsing. Når det gjelder
småkraftsatsing, vet vi at NVEs lange saksbehandlingstid er med på å slå bena
under en rekke som ønsker å bygge ut miljøvennlig småkraft. I tillegg kommer
selvfølgelig de endringer som har funnet sted når det gjelder grunnrentebeskatning
og annen type beskatning for kraftproduksjon, noe som igjen skaper økt usikkerhet.
Det er fristende også å nevne at Høyre i Stortinget, sammen med bl.a.
Fremskrittspartiet, har støttet opp om økt lokal behandling av småkraft, noe som
også ville hatt en betydning for å få kraft raskt inn i markedet og til slutt økt
overføringskapasitet og, ikke minst, energieffektivisering.
La meg også si at i likhet med saksordføreren er jeg svært glad for alt som har
skjedd spesielt i Møre og Romsdal når det gjelder industribygging. Men jeg er
desto mer skuffet over at Regjeringen ikke ser viktigheten av forutsigbarhet også
når det gjelder kraftproduksjon i den landsdelen. Får man et tørrår, vil
Midt-Norge rammes hardt. Når vi da vet at svært mye av Norges eksportindustri også
er samlet rundt den regionen, vil det for nasjonen Norge ha dramatiske
konsekvenser. Men, igjen: Hadde man fulgt opp opposisjonens ønske – en samlet
opposisjons ønske – kunne man i det minste kommet med politiske svar på de
utfordringer som ligger der. Men Regjeringen skygger unna. Som Torbjørn Andersen
også var inne på: Bare fordi det er opposisjonen som fremmer forslaget, ønsker man
ikke å være med på en konstruktiv behandling av forslaget, noe det hadde fortjent.
Skuffelsen er aller størst i Midt-Norge. Her er det en hel landsdel som nok en
gang skyves langt ned på Regjeringens prioriteringsliste fordi man åpenbart har
helt andre hensyn å ta enn hensynet til industri og næringsliv.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:37:26]: Saken om kraftkrisen i Midt-Norge er dessverre blitt en gjenganger i Stortinget,
uten at det har bidratt nevneverdig til en løsning på disse problemene. Vi har en
ubalanse i forhold til kraftproduksjon og kraftforbruk, som saksordføreren var
inne på. Vi har en produksjon i dag på 6,5 TWh og et forbruk som er nesten dobbelt
så stort.
Med unntak av bygging av nye overføringsforbindelser fra andre deler av landet og
fra Sverige, og bygging av to reservekraftverk, som er dårlige klimatiltak og en
dårlig løsning i forhold til energiutnyttelse, har det dessverre skjedd lite i
forhold til utbygging av ny permanent kapasitet for energiproduksjon i denne
landsdelen.
Kristelig Folkeparti har ment at vi kan bruke denne regionen som et
utstillingsvindu i forhold til bærekraftige energiløsninger som kan erstatte bl.a.
de to reservegasskraftverkene som det nå er lagt til rette for. Vi har tidligere i
denne sal tatt til orde for at Midt-Norge bør bli en modell for utvikling av
bærekraftige energiløsninger ut fra de ressursene som finnes i denne landsdelen.
Dessverre får vi ikke gjennomslag for det i denne debatten, da heller ikke
Regjeringen er med på en handlingsplan på dette tidspunktet.
Kristelig Folkeparti er glad for hver krone som Enova får overført. Men det er jo
viktig at de kronene vi overfører til Enova, blir utløst i nye prosjekter, enten i
forhold til ny kraftproduksjon eller i forhold til energieffektivisering. Det er
bare det som hjelper denne regionen, og resten av landet. Skal vi få det til, har
vi større utfordringer, for det ser jo ut som om Enova får mer enn nok penger i
forhold til de prosjektene de klarer å ha som kan få støtte. Av to
vindkraftprosjekter som fikk støtte i fjor, ser det ut som om kanskje bare ett
blir realisert, og da har vi ikke kommet så langt i forhold til å skape mer ny
fornybar energi, vindkraft bl.a., i Midt-Norge, til tross for at Enova har fått
mer penger til bevilgning til dette disse årene.
Ola Borten Moe (Sp) [13:40:24]: Det er et viktig tema som tas opp her i dag, og noen av oss har jo hatt et svært
stort engasjement for dette over lang tid. For min egen del må jeg vel innrømme at
vi i løpet av denne perioden ikke har kommet dit jeg håpet vi skulle være. Nå er
det jo ennå tid igjen til å få på plass en del vedtak som kan forbedre
situasjonen, men det er også, tror jeg, rett å si at de vedtakene har ikke kommet
ennå, og i Trøndelag og hos meg er det jo til dels stor forventninger til
Regjeringen om at nødvendige tiltak blir iverksatt.
Når det gjelder nettproblematikken i Trøndelag, som jeg føler at det er viktig å
adressere her i dag, og nå, er jeg jo glad for det som er i ferd med å skje,
nemlig at man får økt kapasiteten på linjen mellom Nea og Järpströmmen. Det er en
linje som har vært der i mange tiår, og som ble bygd for å finansiere utbyggingen
i Neadalen i sin tid – det var det jo svenskene som gjorde. Det jeg imidlertid
setter spørsmålstegn ved, er om det, når forsyningssituasjonen er så anstrengt som
den tross alt er, er riktig å plukke ned linjen for så å bygge noe nytt,
istedenfor at man kunne ha bygd en ny linje ved siden av og så plukket ned den
gamle når den nye stod klar. Det synes jeg er nok et eksempel på det jeg vil si er
litt merkelige disposisjoner fra Statnetts side, og som etter mitt skjønn
understreker at styringen med situasjonen – fra Statnett, som har dette ansvaret –
ikke har vært god nok, og kunne ha vært betydelig bedre.
Det er jo videre slik at fordi man har vært sent ute, fordi man ikke har vært på
høyde med situasjonen tidlig nok, er det brukt enorme pengesummer på prosjekter
som er av midlertidig karakter, og som et bredt flertall her i Stortinget er svært
opptatt av ikke skal tas i bruk. Da sikter jeg til de mobile gasskraftverkene,
eller det som egentlig er nødstrømsaggregatene i Trøndelag, og som har kostet mye
penger. Det ville etter mitt skjønn ha vært bedre om disse pengene kunne vært
brukt til å få på plass varig produksjon, gjerne fornybar produksjon. Det er jo et
paradoks at vi på den ene siden klarer å bygge disse reservekraftverkene på gass,
mens vi på den annen side altså ikke klarer å utløse de investeringene f.eks. på
vindkraft som vi har klare, prosjekt står ferdige, og det er nærmest bare å sette
spaden i jorda. Det synes jeg er en del av en større debatt, der man gjerne bør
diskutere dynamikken i den politikken og i de rammene som Statnett har, for å
sikre seg at vi får en optimal utnytting av samfunnsressursene, og at de pengene
vi bruker, går til varige tiltak som det er bruk for.
Så er det én ting til jeg synes det er rett å si, og det er at den endelige
løsningen på den utfordringen vi har i Midt-Norge, ligger i linjeføringen til
Fardal i Sogn og Fjordane. Det er et svært viktig prosjekt, det er et prosjekt som
det har vært stort fokus på, stor trøkk på. Det opplever jeg også at både
Regjeringen og Olje- og energidepartementet har hatt stor trøkk på. Det bør
fortsette. Jeg tror imidlertid at det er viktig å være tydelig både overfor lokale
og regionale myndigheter og miljøvernorganisasjoner og andre interesser hvis man
skal få gjennom prosjektet. Dette er et prosjekt som kommer til å bli kostbart,
det er et prosjekt der man, tror jeg, hvis man skal gjennomføre det på tid, er
nødt til å være konsistent og si at dette er vi faktisk nødt til å gjøre. Og det
har jeg merket meg har vært vanskelig å kommunisere fra en del forvaltningsnivå.
Det er i en del miljø skapt forventninger som jeg tror det blir vanskelig å
oppfylle, og da tenker jeg spesielt på den omfattende kablingen av denne linjen
som jeg tror blir altfor kostbar til at det er forsvarlig.
Gunnar Kvassheim (V) [13:45:39] (komiteens leder): I dag har vi fått noen spennende erkjennelser fra
senterpartipolitikere som står sentralt når det gjelder utforming av
energipolitikken i denne perioden, og som konkluderer med at de er misfornøyde.
Det startet i utenriksdebatten hvor Åslaug Haga sa rett ut, ganske
oppsiktsvekkende, at det var sterke krefter i Regjeringen som hindret en mer
offensiv satsing på fornybar energipolitikk. Det sa altså en tidligere partileder
og en tidligere olje- og energiminister, som oppsummerte Regjeringens feilslåtte
politikk på dette området på den måten, i Stortinget.
Nå hørte vi Ola Borten Moe slå fast at han hadde håpet at man hadde kommet lenger
og fått gjort mer på dette området, som har vært styrt av tre statsråder fra
Senterpartiet i fire år. Borten Moe sier at det fortsatt er tid til å handle. Det
er ingenting som tyder på at den tiden vil bli brukt til å handle. Blant annet har
Regjeringen latt være å legge fram et alternativ til grønne sertifikater, som er
like kraftfullt som det, slik en forpliktet seg til i klimaforliket. Så det er nok
mer tid for oppsummering etter fire år med feilslått energipolitikk enn handling.
Og da har altså Borten Moe og Åslaug Haga i dag gitt verdifulle bidrag til den
oppsummeringen.
Den debatten vi har i dag, burde på mange måter vært unødvendig. For det ble fra
Regjeringens side lovet en handlingsplan for dette området. Hadde den
handlingsplanen kommet, kunne den vært et bidrag til å komme nærmere de mål og de
løsninger som det er relativt bred enighet om. Vi har også hatt en debatt
tilsvarende denne der opposisjonen har tatt til orde for at en likevel lager en
slik handlingsplan. Det har da blitt stemt ned av regjeringspartienes flertall.
Men det er gode grunner til å forsøke igjen – fordi situasjonen i dette området er
utfordrende, men også fordi mulighetene i dette området er store. Det var det en
kunne fått belyst og satt trykk på i en handlingsplan. Den reaksjonen som her
kommer gjennom dette forslaget, er en refleks på Regjeringens sviktende satsing på
viktige komponenter i energipolitikken.
Jeg har også lyst til å peke på at Venstre og Kristelig Folkeparti gjentatte
ganger har tatt til orde for at denne regionen brukes til å lage en modell for
bærekraftige energiløsninger. En handlingsplan kunne vært et virkemiddel også i
den sammenheng.
Det ble fra Ola Borten Moes side nevnt mobile gasskraftverk som et tiltak. Det
kostet milliarder. Jeg håper aldri at det kommer i bruk. Det som var et alternativ
til å satse på mobile gasskraftverk, var å ta utgangspunkt i Hafslunds planer om
et bioanlegg på Averøy. De var villige til å bruke de samme ressursene som ble
lagt ned i det mobile gasskraftverket, til å lage reservekraft på Averøy. Det
ivret Venstre for, det ivret Hafslund for, det ivret andre for, men Regjeringen sa
nei. En ønsket å låse denne kapitalen og satse den på mobile gasskraftverk.
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:49:32]: Den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge har nær sammenheng med utvidelsene på
Hydro Aluminium på Sunndalsøra og beslutninga om å bygge Ormen Lange-anlegget uten
å få på plass ny kraftproduksjon.
Kraftsituasjonen i Midt-Norge er mer anstrengt enn i andre områder av landet, og
det har i perioder vært behov for et eget prisområde i regionen. Regionen er
særlig sårbar ved betydelig svikt i nedbøren.
Den 13. april i år gjeninnførte Statnett Midt-Norge som et eget prisområde.
Årsakene til det var lite vann i magasinene og redusert nettkapasitet inn til
området. Reduksjonen i nettkapasiteten skyldtes utkobling av kraftledninger fra
Sverige til Midt-Norge i sommer på grunn av bygging av ny ledning med høyere
kapasitet. Det vil etter utbedringene bidra til bedre importmuligheter til
regionen.
Tiltak i regi av Statnett har hele tida stått sentralt i politikken for å bedre
kraftsituasjonen i Midt-Norge. Statnett har foretatt omfattende utbedringer i
overføringsnettet innen og inn til regionen med utgangspunkt i foreliggende
nettutviklingsplaner. Statnett har gjennomført og idriftsatt nettinvesteringer i
Midt-Norge, bl.a. er det bygd ny 420 volts linje mellom Sunndalsøra og Fræna og
Fræna og Nyhamna. Videre har Statnett idriftsatt ni kondensatorbatterier og to
SVC-anlegg for bl.a. å opprettholde importkapasiteten til området. Statnett er
også i gang med byggingen av overføringsforbindelsen Nea–Järpströmmen. Denne
forbindelsen vil som nevnt øke overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og
Sverige, og skal etter planen settes i drift til høsten.
Arbeidet med nettforsterkninger har muliggjort mer import inn til området og bedre
kraftflyt innen regionen. Samlet har Statnett i løpet av de siste årene foretatt
investeringer for om lag 5 milliarder kr i regionen, inkludert kostnadene for
reservekraftverkene. Statnett planlegger i tillegg ytterligere investeringer for
ca. 2,5 milliarder kr.
Det viktigste enkelttiltaket i arbeidet med å bedre kraftbalansen i Midt-Norge er
å få på plass en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre. Statnetts
konsesjonssøknad er nå til behandling i NVE, og NVE planlegger å fatte et vedtak
før sommeren. Jeg forventer at vedtaket påklages til Olje- og energidepartementet.
I så fall er det en sak jeg vil prioritere svært høyt. En realisering av denne
overføringsforbindelsen vil bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge vesentlig.
Det andre hovedelementet for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge er satsinga på
fornybar energi og energiomlegging. Som et ledd i dette har NVE styrket sin
saksbehandlingskapasitet når det gjelder konsesjoner. NVE vil nå også prioritere
saker i regioner med stort kraftunderskudd, bl.a. Midt-Norge.
Enova har en betydelig aktivitet rettet mot kommuner i Midt-Norge. Dette omfatter
både kommunal energiplanlegging, altså energieffektivisering, og konkrete
prosjekter. Kommunene i Midt-Norge oppfordres spesielt til å søke tilskudd og
realisere konkrete prosjekter i det området.
Regjeringa har som kjent styrket tilgangen på kapital til dette. Energifondet er
styrket med nesten 1,2 milliarder kr bare i forbindelse med tiltakspakken. Dette
innebærer at vi i år har 2,6 milliarder kr til rådighet for den type tiltak. Alle
Enovas satsingsområder vil kunne prioriteres, også i Midt-Norge, inkludert økt
vindkraftsatsing. I så måte legger Enova opp til å gjennomføre to utlysningsrunder
for vindkraft i 2009. Søknadsfristen for første runde er 15. mai, hvilket er svært
nært forestående.
Det arbeides også med andre tiltak for å bedre forsyningssikkerheten i regionen.
Blant annet har jeg igangsatt et arbeid med å vurdere hvilket handlingsrom det er
for å støtte ny produksjon og forbrukseffektivisering i Midt-Norge ut fra hensynet
til forsyningssikkerhet. Om det har jeg hatt uformelle samtaler med EUs kommissær
Piebalgs om saken, og departementets embetsverk har også hatt innledende møter med
både ESA og EU-kommisjonen om det samme.
Kraftsituasjonen i Midt-Norge illustrerer at etablering og utvidelser av store
forbruksenheter kan medføre store utfordringer for kraftsystemet. Det er viktig,
slik vi nå gjør i forbindelse med Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009, som er framlagt
for Stortinget, at vi ser på forholdet mellom produksjon og forbruk, og legger
klare rammer for det i framtiden for å unngå at vi kommer i en slik situasjon som
vi har gjort i Midt-Norge, som følge av at det ikke har vært planlagt godt nok
over lengre tid.
Samlet sett gjøres det nå en jobb for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det
er ikke en sak som løses fra den ene dagen til den andre. Det er et omfattende
arbeid, men et arbeid som vi er i gang med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (FrP) [13:54:59]: Statsråden sa i sitt innlegg at noe av det viktigste er å styrke
overføringskapasiteten inn til Midt-Norge, men statsråden nevnte også at det er
viktig å støtte ny kapasitet i produksjonen.
Underskuddet i Midt-Norge er grovt regnet ca. 5 TWh. Hvis vi ser på de prognoser
og de statistiske tallfakta som foreligger, er det et betydelig utnyttbart
kraftpotensial fortsatt i både Møre og Romsdal og i Trøndelagsfylkene, altså på
ca. 7 TWh – hvis vi ser bort fra alt som er vernet, og alt som er utbygd.
Hva slags tanker gjør statsråden seg når det gjelder å utnytte det store nyttbare
vannkraftpotensialet som fortsatt finnes der, og som er på 7 TWh – som altså er
større enn kraftunderskuddet som eksisterer i Midt-Norge?
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:55:55]: Jeg er entusiastisk i forhold til gode vannkraftprosjekter som kan levere ny
fornybar energi, og som samtidig kan utvikles innenfor de kravene vi skal og bør
sette for inngrep i naturen med hensyn til miljørestriksjoner.
For øvrig hadde jeg gleden av å åpne et utvidet anlegg på Vestlandet, i Sauda, for
noen få uker siden, og bare derfra kommer det 600 nye GWh inn i det norske
kraftmarkedet. Vi ser også at vi fra småkraftverk får betydelige innslag av ny
kraft som følge av nye kraftutbygginger. Det er bra.
Jeg er også veldig entusiastisk i forhold til å kunne få ny fornybar energi inn
fra vindkraft. Der ser vi at vi i Midt-Norge, som i landet for øvrig, har fått
lite ny kraft inn den siste tida nå. Derfor har vi også gått inn med mer penger.
Vi har som kjent en ny utlysningsrunde nå om noen få dager, og jeg håper virkelig
at det også der vil bli søkt om støtte til gode prosjekter i Midt-Norge, slik at
det gjennom det gis en mulighet til å øke produksjonen i regionen.
Peter Skovholt Gitmark (H) [13:57:05]: Representanten Borten Moes innlegg blir som et testament over handlingslammelsen
til denne regjeringen i forhold til forsyningssituasjonen og ikke minst
kraftsituasjonen i Midt-Norge.
Representanten sier at det ennå er tid til å få på plass tiltak. Så mitt spørsmål
vil da være, enkelt, til statsråden: Hvilke tiltak planlegger statsråden å legge
fram for Stortinget i den tiden han har igjen som statsråd?
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:57:33]: Det er cirka én uke til søknadsfristen går ut for Enovas runde på vindkraft. Det
er et område som gir mulighet for Midt-Norge. Det kan være konkrete tiltak som der
kommer som følge av de pengene Regjeringa har stilt til rådighet for
vinkraftsatsing, penger som tidligere ikke har vært tilgjengelig for bransjen.
Jeg kan ikke gå inn og detaljstyre private prosjekter. Jeg skal heller ikke gå inn
og ta saksbehandlinga for de prosjektene som det forhåpentligvis blir søkt om
penger til. Men gjennom at Regjeringa nå har stilt så mye mer penger til
disposisjon, øker det også mulighetene for at konkrete tiltak i Midt-Norge blir
gjennomført for å øke produksjonen.
For øvrig må jeg nok si at det er en ganske sterk opplevelse å sitte og høre på
representanten Skovholt Gitmarks innlegg her i dag, der han ikke hadde én
refleksjon i forhold til hva som ikke ble gjort i forrige periode for å sikre
kraftsituasjonen i Midt-Norge.
Tord Lien (FrP) [13:58:40]: La meg begynne med å si at jeg er helt enig med statsråden i at det var kun ett
parti i forrige periode som tok kraftsituasjonen i Midt-Norge på alvor. Det var
verken Høyre eller Senterpartiet.
Men tidligere statsråd Åslaug Haga fra Senterpartiet var i Midt-Norge i januar
2008 og uttalte med brask og bram at Midt-Norge skal prioriteres når det gjelder
de midlene som statsråden nå gjentatte ganger viser til med hensyn til ny fornybar
energi.
De midlene som ble tildelt i 2008 til ny fornybar energi, havnet ikke i
Midt-Norge, til tross for at vi har to vindkraftverk som til sammen skulle ha gitt
nærmere 1 TWh ny fornybar energi inn i et område som har solid og kritisk
underdekning. Et av disse prosjektene er Ytre Vikna, et av de aller beste
prosjektene i denne regionen.
Er det slik at vi nå kan forstå statsråden slik at man ikke bare sier det, men
faktisk også mener at Midt-Norge vil bli prioritert i forhold til utbygging av ny
fornybar energi, og at man kan forvente at Vikna blir realisert i denne perioden?
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:59:50]: Den ramma som Stortinget har lagt for Enovas virksomhet, er jo klar. Den går på at
Enova skal velge de prosjektene som gir mest energiproduksjon pr. innsatt krone.
Det er mulig Fremskrittspartiet ønsker å gå bort fra den politikken, men det har
vært Stortingets mening. Det betyr også at tiltak i Midt-Norge vil bli vurdert
sammen med tiltak i landet for øvrig.
Så mener jeg det er en interessant diskusjon å se på hvilke signaler vi velger å
gi videre til Enova om kraftsituasjonen i Midt-Norge. Men det krever i så fall at
Stortinget er inne her.
Jeg ønsker flere gode fornybare prosjekter i form av søknader fra Midt-Norge til
Enova velkommen. Regionen kan absolutt komme med enda flere prosjekter enn det vi
har sett så langt. Men jeg vil ikke – og det tror jeg det er forståelse for – gå
inn og saksbehandle enkeltprosjekter som det eksempelet representanten Lien tok
opp her.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Tord Lien (FrP) [14:01:04]: Jeg fant grunn til å ta ordet på nytt, fordi i det ene øyeblikket hører vi at
Midt-Norge skal prioriteres, og at de midlene er veldig relevante, og så hører vi
at vi må komme med flere nye prosjekter. Det er ikke det at det er for få
prosjekter i Midt-Norge som er problemet. Problemet er at rammevilkårene for å få
realisert prosjektene, er for dårlige.
Statsråden var også inne på historien. Siden jeg er utdannet historiker, kan jeg
jo ta en liten gjennomgang av den – jeg føler meg for så vidt kvalifisert til det.
Det startet med Ormen Lange-utbyggingen, som er det eneste store
petroleumsprosjektet på Fastlands-Norge som er bygd ut uten egen kraftforsyning.
Statnett sa den gangen – det var i forrige stortingsperiode, så det har ikke
statsråden noe ansvar for – at dette må løses enten med ny forsyning eller med
nettforsterking. At Statnett ikke var tidlig nok ute og advarte om det, kommer
selvfølgelig av at Statnett i sin villeste fantasi ikke kunne forutsette at
stortingsflertallet, uten Fremskrittspartiets stemmer, aksepterte at man bygger ut
en så stor kraftforbruker uten å sørge for kraftforsyning med det samme. Fra det
vedtaket ble gjort, har Statnett vært klokkeklar. De har sagt at ny forsyning er
det aller beste i denne regionen, og det er også det som gir den suverent beste
samfunnsøkonomien.
Så kommer vi til Statnetts høstkonferanse i 2005: En svært anstrengt
kraftsituasjon vil oppstå i Midt-Norge. Fra da av burde hele Stortinget vært klar
over denne situasjonen, og forhåpentligvis også alle senterpartistatsråder som har
styrt OED etter den tiden. 1. mai 2006 reiser Stoltenberg til Nord-Trøndelag og
sier at nå kan vi bare stikke spaden i jorda for gasskraftverk. Et og et halvt år
går før Åslaug Haga kommer til Midt-Norge og sier at kraftkrisen skal løses med
fornybar energi.
Hvis vi kunne ha forsynt Midt-Norge med løfter i stedet for med kraft, hadde vi
ikke hatt noe problem. Ytre Vikna blir ikke prioritert, de får ikke støtte. Vi
har, som min kollega Torbjørn Andersen har pekt på, 7 TWh vannkraft i regionen som
ikke blir realisert, delvis på grunn av vern, delvis på grunn av at utbyggerne har
sittet og ventet på grønne sertifikat-ordninger, som Regjeringen har lovt i tre og
et halvt år.
Jeg bruker ofte å gjengi en annen kollega, Ola Borten Moe, fra denne talerstolen.
Det skal jeg gjøre i dag også. Han sa at vi ikke har kommet dit vi burde ha
kommet.
Det er noe av det sanneste Borten Moe har sagt fra denne talerstolen.
La meg også understreke at den planlagte ferdigstillingen av Fardal–Ørskog-linjen
i løpet av de siste tre og et halvt årene har blitt utsatt med ett år. Jeg håper
at vi kan slippe flere utsettelser av denne linjen, og at olje- og
energiministeren kan gi et signal til sitt byråkrati om at denne linjen må
ferdigstilles så fort som overhodet mulig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 2896)
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Dokument nr. 8:30 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Elisabeth Røbekk Nørve og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen fremme en
handlingsplan for å hindre en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og
Møre og Romsdal – vedlegges protokollen.