Elisabeth Røbekk Nørve (H) [22:28:13] (ordfører for saken): Forslagsstillerne setter søkelys på en av Norges viktigste og største distriktsnæringer. Det vises til at byggenæringen er spesielt hardt rammet av finanskrisen, at det er 23 år siden sist det ble lagt fram en stortingsmelding om næringen, og at det derfor er viktig at utfordringene for næringen presenteres helhetlig fra Regjeringen gjennom en stortingsmelding.

Forslagsstillerne viser til at det er mange uløste oppgaver innenfor infrastruktur og offentlig bygningsmasse, og at næringsbeskatningen er en tung belastning. Og det etterlyses skatte- og avgiftslettelser for å få den økonomiske aktiviteten i næringen i gang igjen.

Komiteens flertall – regjeringspartiene – avviser forslaget. De viser til brev fra statsråden, og begrunner det med at byggenæringen nå er i ferd med å nærme seg en normalsituasjon fordi Regjeringen allerede har foretatt en rekke kortsiktige strakstiltak for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen.

En samlet opposisjon støtter forslaget om en stortingsmelding.

Det er svært mange offentlige instanser som i dag har ansvaret for den offentlige bygningsmassen. Alle departement er i større eller mindre grad bestillere av nye byggetjenester og vedlikehold, noe som tilsier at behovet for en samlet strategi fra Regjeringen på området, er til stede. Man bør gjennom en stortingsmelding om byggenæringen, se på om forvaltning, drift, nyinvesteringer og vedlikehold kan organiseres på en mer effektiv måte enn i dag, og dermed bidra til å skape mer forutsigbarhet og langsiktighet for byggenæringen.

Ser vi bort ifra de forhåpentligvis kortsiktige problemene som byggenæringen står overfor i disse finanskrisetider, mener Høyre at næringen vil stå overfor flere utfordringer på lang sikt. Hensikten med en stortingsmelding er å skue langt inn i framtiden. Høyre mener derfor at en gjennom en eventuell stortingsmelding også bør belyse og diskutere klimavennlige bygg, økt kompetanse i næringen, det å få bukt med useriøse aktører i næringen og ikke minst det å få slutt på svart arbeid.

Byggefeil utgjør i gjennomsnitt 4 pst. av verdien av nybygd bolig etter overtakelse, og Forbrukerrådet mottar mellom 10 000 og 12 000 henvendelser om boligproblemer. Høyre har derfor tidligere fremmet forslag om forbrukernes rettigheter ved eiendomsoverdragelse – Dokument nr. 8:62 for 2008–2009 – hvor vi viser til medieoppslag der det kommer fram at bare 10–15 pst. av feilene i bygg oppdages før det har gått seks år. Høyre fremmet derfor forslag om å innføre ti års reklamasjonsfrist, et servicehefte for bolig og obligatorisk byggforsikring og tilstandsrapport.

Høyre deler bekymringen for den ekstraordinære situasjonen som byggenæringen befinner seg i akkurat nå. Vi har derfor støttet Regjeringens tiltakspakke for å stimulere veksten i næringslivet og dermed også byggenæringen. Vi vil allikevel nok en gang påpeke at krisepakken fra Regjeringen kom uforsvarlig sent. Høyre fremmet sine forslag til krisepakke allerede i budsjettet høsten 2008. Vi er kritiske til at Regjeringen mangler vilje til å ta i bruk det vi vil beskrive som mer treffsikre tiltak, slik Høyre har gjort gjennom en rekke forslag for å motvirke et økende antall arbeidsledige gjennom permitteringer og konkurser.

Høyre foreslår bl.a. å fjerne Regjeringens skatteøkninger og øke avskrivningssatsene for maskiner fra 20 pst. til 25 pst. Vi foreslår en kraftigere satsing på veibygging enn Regjeringen, og vi vil la kommunene beholde en andel av selskapsskatten for å motivere kommunene til å legge til rette for næringsutvikling. Høyre foreslo også å utvide låneordningen til kommunene fra 2 milliarder kr til 5 milliarder kr for å sikre mer aktivitet innen oppussing av skolebygg mv., noe som i aller høyeste grad ville ha kommet byggenæringen til gode.

Høyre mener det er positivt at forslagsstillerne foreslår å sette søkelys på byggenæringens utfordringer gjennom en ny stortingsmelding, og vi støtter derfor forslaget.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslaget som Høyre har i innstillingen?

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [22:32:58]: Ja takk, representanten vil gjerne ta opp det forslaget.

Presidenten: Da har representanten Elisabeth Røbekk Nørve tatt opp forslaget fra Høyre.

Øyvind Korsberg (FrP) [22:33:23]: Jeg skal ikke forlenge debatten noe særlig. Saksordføreren redegjorde for det som er opposisjonens syn i saken, og det gjorde hun på en god måte.

Nå er det jo sånn at byggenæringen vel er den næringen som først opplever virkninger når det er økonomiske svingninger. Det gjelder ikke bare i den krisesituasjonen som man er inne i nå, man har også opplevd det tidligere.

Så er det sånn at det mange ganger blir fremmet en stortingsmelding i perioden. Vi har nettopp, i dag, behandlet Nasjonal transportplan, som kommer én gang i perioden. Man har også andre typer meldinger som kommer med jevne mellomrom, som meldingen om rikets miljøtilstand og en del andre.

Jeg synes det på mange måter er ganske merkelig at det ikke er et samlet storting som vil ha en slik stortingsmelding, rett og slett fordi det er svingninger i bransjen, og det også er store etterslep i offentlige bygg. Bare innenfor kommunesektoren skal man investere for 100 milliarder kr de neste ti årene. Innenfor skole er det 65 milliarder kr, og når det gjelder offentlige sykehus, er investeringsbehovet 7 milliarder kr hvert eneste år. At man ikke har en mer bevisst strategi fra Regjeringen i så måte, synes jeg er litt forunderlig, og det er også litt forunderlig at regjeringspartiene ikke kan støtte oss i denne saken. Men det er jo blitt en tradisjon, dessverre, at samtlige forslag som opposisjonen fremmer, stemmer regjeringspartiene ned. Det synes jeg er trist, for jeg tror også denne næringen har behov for å kunne få litt mer oppmerksomhet og litt mer stabile og forutsigbare tiltak innenfor offentlig sektor.

Til slutt vil jeg ta opp forslaget som Fremskrittspartiet har i innstillingen sammen med Venstre.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heikki Holmås (SV) [22:35:47]: Jeg skal bare kort si noen ord om hvorfor vi ikke støtter forslaget. Det er rett og slett fordi at da vi laget Soria Moria-erklæringen, trakk vi fram mange næringer som vi sa vi skulle prioritere ved å lage egne meldinger for og trekke dem fram på forskjellige andre måter. Det betyr på ingen som helst måte at vi ikke mener at byggenæringen er viktig, men vi følger Soria Moria-erklæringen i vår regjeringsperiode disse fire årene, og så får vi komme tilbake igjen etter valget med en ny runde på forskjellige områder.

Det som er viktig å si om byggenæringen, er at er det en næring som har fått føle at vi har en regjering som har villet føre en aktiv politikk, så er det nettopp byggenæringen. Vi har gjennomført veldig mye i dialog med byggenæringen, som har utviklet næringen, sørget for at byggenæringen ikke opplever nedgangstider, og vi har støttet de seriøse delene av byggenæringen. Det er nok å nevne at vi i disse svingende konjunkturtider har sørget for å putte inn mye penger, bl.a. gjennom Husbanken, som har vært viktig for byggenæringen. Hadde det vært opp til Høyres og Fremskrittspartiets programmer i forrige periode, hadde vi ikke hatt Husbanken som en motkonjunkturbank å bruke i disse tider. Vi har sørget for å innføre nye byggeforskrifter i samarbeid med byggenæringen, som nettopp har sørget for at vår byggenæring er en av dem som beveger seg veldig sterkt og i riktig retning når det gjelder miljø og klima. Vi har sørget for nye regelverk rundt planlovgivningen, som er viktige for at byggenæringen skal få forutsigbarhet og langsiktighet i forhold til planloven. I forbindelse med krisepakken har vi også lagt fram tiltak knyttet til avskrivningssatser for investeringer som er gjort i år, som har vært viktige. Vi har også tatt grep for å støtte opp under den seriøse delen av byggenæringen gjennom vår politikk for allmenngjøring av tariffavtaler, ved å følge opp at man skal ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår i byggenæringen, noe som nettopp er viktig for å sørge for at useriøse ryker ut, og at de seriøse klarer seg godt i konkurranse med andre.

Så byggenæringen har vi alle, både finanskomiteen, næringskomiteen og boligkomiteen osv., hele tiden hatt et tett og godt samarbeid med, for å sørge for å fremme det beste for byggenæringen som næring og i forhold til langsiktighet og stabilitet. Derfor sier vi at byggenæringen er en bra næring og en viktig næring for Norge, men vi har ikke valgt å gå inn for en egen stortingsmelding for byggenæringen i denne omgang. Vi støtter ikke opposisjonens forslag, rett og slett fordi vi mener at det ikke er nødvendig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Sigvald Oppebøen Hansen tok her over presidentplassen.

Presidenten: Etter at det var ringt votering, sa

Presidenten: Stortinget skal da votere i sakene nr. 1–13.

Sidan presidenten har delteke i ein debatt tidlegare i dag, vil han i samsvar med § 35 fjerde ledd i forretningsordenen be om samtykke frå Stortinget til at han likevel leiar voteringa.

Ingen innvendingar har kome til det, og det er vedteke.