Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at
taletida blir avgrensa til 3 minutt til kvar gruppe og 3 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på
inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor
den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er å sjå på som vedteke.
Første talar er Dagrun Eriksen, som får ordet på vegner av ordføraren for saka,
Jan Sahl.
Dagrun Eriksen (KrF) [20:38:56] : Representantforslaget som vi behandler, omhandler ideelle organisasjoner og de
utgiftene disse organisasjonene har knyttet til konsesjonsavgift for bruk av
sambandsutstyr i redningsaksjoner med sikte på å redde liv og helse.
Forslagsstillerne foreslår at ideelle organisasjoner fritas for denne
konsesjonsavgiften.
Det er enighet i komiteen om at de frivillige organisasjonene yter viktige bidrag
på en rekke områder, bl.a. i forbindelse med redningsaksjoner. Det er således en
samlet komité som anerkjenner, og vil støtte opp om, det viktige arbeidet som her
gjøres.
Ideelle organisasjoner har betydelige utgifter knyttet til innkjøp av varer og
tjenester, og organisasjonene bruker mye tid og krefter på å skaffe midler til
driften. Det er viktig at staten støtter opp om ideelle og frivillige
organisasjoners driftsgrunnlag.
En samlet opposisjon deler forslagsstillernes syn om at et fritak fra
konsesjonsavgiften for bruk av sambandsutstyr vil være et godt bidrag for å bedre
de aktuelle organisasjonenes økonomi.
Regjeringspartiene støtter imidlertid ikke forslaget, og de er – som det står i
innstillingen – skeptisk til at man uthuler etablerte offentlige ordninger ved å
gi fritak for enkelte grupper. Flertallet vil løse denne typen problemstillinger
gjennom generelle tilskuddsordninger.
Videre mener flertallet at et fritak for ideelle organisasjoner innebærer at andre
aktører må finansiere virksomheten til disse, all den tid Post- og teletilsynet er
selvfinansierende i hovedsak gjennom gebyrer og avgifter.
Jeg har en viss forståelse for dette siste argumentet fra regjeringspartiene. Men
samtidig er det jo slik at de ideelle organisasjonene står for en svært liten del
av tilsynets inntekter. Således burde dette greit kunne la seg løse uten at det
går ut over andre brukere.
Jeg har merket meg at regjeringspartiene også i denne saken heller vil bruke
direkte tilskudd som virkemiddel, i stedet for å la organisasjonene selv få
beholde mer av egne inntekter.
Når flertallet i innstillingen viser til Regjeringens løfte om 1 milliard kr
ekstra til frivilligheten, er jo dette noe de kommer med når det er snakk om
avgiftslettelser for frivilligheten, enten det gjelder momsfritak eller annet. Men
det er svært uklart hva denne milliarden skal gå til. Det eneste vi vet, er at det
skal gis som statlig tilskudd. Denne milliarden kommer de nok til å bruke mange
ganger.
Jeg tar dermed opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har teke opp det forslaget ho refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [20:41:49]: Fungerende saksordfører redegjorde rimelig godt for forslaget. Det handler faktisk
om at det er en del organisasjoner som gjør en veldig god innsats, som, hvis man
skulle gjort dette med statlige midler, laget en offentlig ordning, sannsynligvis
ville kostet langt, langt mer enn det de organisasjonene mottar i tilskudd for å
drive det arbeidet som er så viktig. Det er klart at ved redningsaksjoner skulle
det blott mankere at man ikke kunne bruke det redningsutstyret som finnes, og da
synes vi det er litt urimelig at man skal bli pålagt å betale rundt 2 mill. kr i
avgift for å finansiere dette viktige arbeidet.
Fungerende saksordfører redegjorde godt for saken, men jeg har lyst til å
kommentere – det er bakgrunnen for at jeg egentlig tok ordet – denne milliarden
som regjeringspartiene er veldig flinke til å skryte av hver gang man diskuterer
dette. Vi ser de håpløse utslagene som de ordningene vi i dag har, gir, bl.a. med
moms. Vi opplevde at Senterpartiet som hadde et landsmøtevedtak angående dette,
mindre enn fem dager etterpå vedtar det stikk motsatte av det man faktisk vedtok
på landsmøtet sitt, her i salen, og sørget for at det ikke ble flertall for en
ordning hvor man gav fritak for moms for frivillige lag og organisasjoner. Det er
omtrent det samme vi diskuterer her. Her handler det altså om å gjøre ting litt
lettere for organisasjonene. Det er vanskelig å forstå hvorfor man skal måtte
betale inn avgifter når man driver med humanitært arbeid og sørger for å hjelpe
mennesker som er i nød. Og det er det dette handler om.
Jeg synes også det er litt provoserende at man hele tiden viser til den milliarden
man skal levere tilbake til frivilligheten. Når vi vet at bare bortfallet av
spilleinntektene sannsynligvis medfører ca. 2–2,5 milliarder kr netto tap for
frivillige lag og organisasjoner i Norge, blir 1 milliard ikke så veldig bra – når
man altså taper 2–2,5 milliarder kr netto fordi man ikke får kompensert dette fra
staten.
Så den milliarden er ikke så veldig mye å skryte av, og jeg synes det er trist at
man ikke kunne være med på dette. Jeg tror at de fleste som betaler avgift til
Post- og teletilsynet, ville synes det var helt greit at visse typer
organisasjoner slipper å betale denne konsesjonsavgiften. Jeg er enig i at
argumentene kan være at alle skal betale, men, som sagt, dette er en spesiell type
organisasjoner. De fleste synes at det er viktig at de faktisk kan fortsette dette
viktige arbeidet, og at man sørger for at motivasjonen fortsatt er der hos de
frivillige. Derfor hadde det vært en utrolig god håndrekning å sørge for å ta bort
denne avgiften. Det er også slik at Post- og teletilsynet har økt gebyrene ganske
kraftig de siste årene. Det er i hvert fall ikke tvil om at det burde være rom for
at tilsynet kunne redusere sine utgifter med 2 mill. kr, som er en bitte liten
andel.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:44:57]: Eg vil fyrst og fremst gi uttrykk for den respekt og beundring eg føler for
Raudekrossen og alle dei andre som arbeider heilhjarta for å halde oppe tryggleik
og beredskap på fjellet og andre stader. Dei har medlemer som gir av seg sjølve og
fritida si for at alle som dreg ut i naturen, skal vite at viss noko går gale, vil
det kome kyndige folk på kort varsel for å hjelpe dei.
For at dei ideelle organisasjonane skal kunne gjere dette arbeidet på best mogleg
vis, og så raskt som råd er, er det naudsynt både med kommunikasjon mellom dei
frivillige og med dei ordinære naudetatane. Slik kommunikasjon skjer i stor grad
ved hjelp av radiosamband som kommuniserer i eit såkalla lukka sambandsnett. For å
bruke radiosamband er det naudsynt med eit spektrumsløyve frå Post- og
teletilsynet. Spektrum er ein avgrensa ressurs. Post- og teletilsynet
administrerer og koordinerer nasjonal og internasjonal forvaltning av spektrum.
Ved opprettinga av Post- og teletilsynet vedtok Stortinget at tilsynet skulle vere
sjølvfinansierande, dvs. at drifta i tilsynet skulle betalast av dei som brukar
tilsynet sine tenester. Gebyrforskrifta som sikrar finansiering av Post- og
teletilsynet, har ei føresegn om at innehavar av spektrumsløyve for profesjonell
mobil radio – PMR – skal betale 100 000 kr for kvart nett dei har, og 6 250 kr for
kvar 12,5 kHz-kanal som vert disponert.
I Dokument nr. 8-forslaget kjem det fram at Raudekrossen betaler ei årleg avgift
for frekvensar på ca. 500 000 kr. Dei organisasjonane som tilhøyrer Frivillige
Organisasjoners Redningsfaglige Forum, betaler i alt ca. 2 mill. kr i årleg
avgift. Avgifta er ein del av sjølvfinansieringa for Post- og teletilsynet.
Gebyra som tilsynet tek inn etter gebyrforskrifta, er kostnadsorienterte basert på
gjennomsnittskostnader for det arbeidet tilsynet har med dei ulike
forvaltningsområda. Det grunnleggjande prinsippet er at alle brukarane skal betale
i samsvar med dei faktiske kostnadene tilsynet har med arbeidet på deira område.
Tilsynet legg m.a. vekt på kostnadene dei har på det aktuelle saksområdet, og på
kostnader kvar gebyrpliktige brukar påfører tilsynet, både direkte og indirekte.
Viss tilsynet skulle gi frivillige organisasjonar fritak frå plikta til å betale
gebyr, ville dette innebere at andre brukarar må finansiere verksemda for dei
frivillige organisasjonane som eventuelt skulle nyte godt av fritaket. Det ville
vere ei løysing som klårt vil stride mot det grunnleggjande prinsipp om
kostnadsorientert sjølvfinansiering som tilsynet sine gebyr byggjer på. Det er i
dag ingen eksempel på at tilsynet har gitt slike unntak frå å betale gebyr.
Eg er einig med dei som har fremma forslaget, i at frivillige organisasjonar yter
viktige bidrag på ei rekkje område, m.a. i samband med redningsaksjonar. Det er
klårt at desse organisasjonane har ei rekkje innkjøp av varer og tenester knytte
til desse aktivitetane, og det vil difor oppstå spørsmål om korleis dei skal
finansierast.
Det er difor naturleg at ein heller bør vurdere å sjå på slike
finansieringsordningar på eit meir overordna og prinsipielt grunnlag og sjå nærare
på generelle tilskotsordningar overfor dei frivillige organisasjonane, og på
momsfritak.
Når det gjeld visitten til Senterpartiet sitt landsmøtevedtak, står det absolutt
fast. Me arbeider for å finne gode løysingar for frivilligheita.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, sjå side 3598)
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.
Dokument nr. 8:77 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bård Hoksrud og Gjermund Hagesæter om fritak for ideelle organisasjoner fra å
betale konsesjonsavgift for bruk av sambandsutstyr som er nødvendig for å kunne
utføre aksjoner som har til hensikt å redde liv og helse – bifalles ikke.