Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Johansen (A) [12:10:37] (ordfører for saken): Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram en del saker under programkategoriene 21.30 Vegformål og 21.50 Jernbaneformål. Jeg skal kommentere flertallets syn i noen av dem, og jeg forutsetter at mindretallet selv fremmer sitt syn og sine forslag.

Stortinget har tidligere gitt sin tilslutning til at ansvaret for øvrig riksveinett i det vesentligste skal overføres til fylkeskommunene og Oslo kommune fra iverksettelse av forvaltningsreformen, jf. Innst.S. nr. 166 for 2006–2007. I St.meld. nr. 16 for 2008–2009, Nasjonal transportplan 2010–2019, er det gjort nærmere rede for saken.

Denne saken omhandler omklassifisering av de riksveiene, inklusiv gang- og sykkelveier, som skal bli fylkesveier, i Oslo kommunal vei, og forslag til opptak av fylkesvei og kommunal vei som skal bli riksvei i samband med forvaltningsreformen.

Totalt er 17 240 km riksvei foreslått omklassifisert. De budsjettmessige konsekvensene er omtalt i kommuneproposisjonen. Til grunn for dette forslaget ligger det et sett kriterier for hvilke riksveier som skal forbli riksveier også etter reformen. Det har vært en bred prosess i forbindelse med dette.

For å imøtekomme høringsinstansenes syn foreslår departementet å beholde noen flere veistrekninger og ferjesamband som statlige, enn det Vegdirektoratet la opp til. Jeg viser til Regjeringens proposisjon om hvilke deler av det øvrige riksveinettet med tilhørende gang- og sykkelveier som skal overføres til fylkeskommunene og Oslo kommune, og vil bemerke at flertallet slutter seg i all hovedsak til det, men vi mener i tillegg at rv. 3/rv. 25 Løten–Hamar, rv. 13/rv. 55 Oppheim–Hella–Sogndal og rv. 94 fram til tunnellinnslaget på Melandet, fortsatt skal være riksveier. Og rv. 4 sør for Sinsenkrysset skal omklassifiseres til fylkesvei.

Neste sak i proposisjonen gjelder kostnadsøkning på prosjektet Krosby–Knapstad i Østfold. Prognosene for sluttkostnadene på prosjektet er av ulike årsaker økt til 1 314 mill. kr, og Samferdselsdepartementet legger dermed til grunn ny kostnadsramme på 1 330 mill. 2009-kroner, som skal dekkes inn ved 57 pst. statlige midler og 43 pst. ved bompenger. Flertallet understreker at det er veldig viktig at dette prosjektet blir gjennomført. E18 Ørje–Oslo er den nest viktigste landverts utenlandskorridoren etter E6 Oslo–Svinesund, og ut fra det er det veldig viktig at denne kostnadsøkningen ikke forsinker prosjektet. Dermed er det veldig gledelig at Regjeringen har funnet en løsning for inndekning av den.

Så er det en sak som Stortinget har behandlet flere ganger, om plassering av bomstasjon på fylkesvei 311 i Østfold. Den har som sagt vært behandlet flere ganger, og har vært gjenstand for en grundig og omfattende behandling. Det er ulike syn på om bomstasjonen skal flyttes eller fjernes i de berørte kommuner og fylkesting. Flertallet i komiteen legger vurderingene fra Statens vegvesen til grunn i forhold til trafikkutvikling, hensynet til miljøet, trafikksikkerhet og trafikkavvikling og mulig reduksjon i bompengeinntektene som svekker finansieringsgrunnlaget, og slutter seg derfor til anbefalingene fra Statens vegvesen og departementet om at bomstasjonen blir stående. Det er imidlertid viktig at trafikktellinger også blir gjort framover.

Så vil jeg kommentere spesielt to saker til. Den ene gjelder ras i Løsberga på E6 gjennom Steinkjer, der komiteen understreker at vi ser veldig alvorlig på at det i forbindelse med sprengningsarbeid på prosjektet E6 Vist–Jevika–Selli ved to tilfeller i 2008 gikk ras, og at det medførte stengning av både jernbanen og veien i perioder. Det har også gitt en merkostnad på prosjektet på 40–45 mill. kr. I forbindelse med dette ble det opprettet en referansegruppe som har skrevet en rapport med en tilråding. De konklusjonene i rapporten som viser at det er avvik og mangler, ser vi veldig alvorlig på. Komiteen legger imidlertid til grunn at det omtalte arbeidet som Statens vegvesen har startet med å revidere gjeldende retningslinjer, og som etter at rapporten forelå, nå har blitt forsert, blir raskt ferdigstilt, og at Statens vegvesen vil bruke denne hendelsen som grunnlag for læring, og vurdere om det bør gjennomføres eventuelle tiltak.

I tillegg vil komiteen understreke en annen sak som står omtalt i proposisjonen. Det gjelder signal- og sikringsanlegget Merkur. Det skulle tas i bruk på Ganddal godsterminal, men har ikke fått den nødvendige godkjenningen. Komiteen ser alvorlig på at denne manglende godkjenningen har medført store merkostnader for prosjektet, og at man fortsatt ikke har noen god løsning i forhold til denne saken.

Jeg legger fram innstillingen fra komiteen.

Arne Sortevik (FrP) [12:16:01]: Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med Høyre.

Fremskrittspartiet er, som vel kjent i denne sal, imot forvaltningsreformen, altså nedklassifisering av øvrige riksveier og flytting av riksveiferjer fra staten til fylkeskommunene. Vi ber også om å få en egen sak om en vedlikeholdsmessig opprustning av dagens stam- og riksveinett knyttet til at de veiene som nå flyttes til fylkeskommunene, har et oppsamlet vedlikeholdsetterslep på 12 milliarder kr.

Vi går også inn for å fjerne bomstasjonen i krysset mellom fylkesvei 311 Osloveien og fylkesvei 7. Vi går inn for at kostnadsøkningen i prosjektet Krosby–Knapstad i Østfold i sin helhet dekkes av staten. Vi går imot å godkjenne en forlenget innkreving i den eksisterende bompengeordningen i Kristiansand.

Så har det skjedd en feil i innstillingen angående det forslaget som er fremsatt på side 6 i punkt 1.2.6 Bergensprogrammet Hordaland. Dette forslaget er ikke kommet med på slutten av innstillingen. Jeg tar opp det forslaget som er gjengitt i kolonne 2 på side 6 i innstillingen.

Vi ønsker å foreta grunnerverv for andre etappe av Ringveg vest i Bergen, men vi ønsker å drive skadebegrensning når det gjelder Bybanen, som vi mener er et feilrettet prosjekt. Nye trafikkanalyser viser at det skjer det som ble varslet da saken om Bybanen ble behandlet som en del av Bergensprogrammet, nemlig at trafikken øker mellom bydelene og ikke til og fra sentrum. Vi ønsker å gå videre med en skinnebasert kollektivløsning i Bergen, men vi ønsker, slik vi har fremmet forslag om flere ganger før i Stortinget, at det skal gjøres i samarbeid med Jernbaneverket og NSB som en forlengelse av dagens jernbanenett, først og fremst til Flesland, som er Norges nest største flyplass. Dette vil gi anledning til å få et godt trafikknutepunkt mellom jernbanenettet og flynettet. Det er en mulighet for at det også kan kobles til en fremtidig ny godshavn i Bergen, der Fleslandsområdet er ett av de mest aktuelle alternativene for lokalisering, og ikke minst også til en bybane, et lokaltog, mellom Bergen sentrum og bydelen Fyllingsdalen, som er en av de store bydelene med over 40 000 innbyggere. Det ville være en god løsning og dekke etterspørselen etter transporttjenester på en langt bedre måte enn det Bybanen og ikke minst forlengelsen av Bybanen vil være i stand til.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Trond Helleland (H) [12:19:33]: Samleproposisjonen inneholder likt og ulikt. Høyre har merknader til en del av temaene som legges fram for Stortinget. Der vi velger ikke å si noe, er vi enige med saksordføreren og flertallet.

Vi vil først vise til våre merknader og forslag i Ot.prp. nr. 68 for 2008–2009 om lov om overføring av rettigheter og forpliktelser ved omklassifisering av veg i forbindelse med forvaltningsreformen. Her stemte Høyre imot. Vi er altså imot overføring av øvrige riksveier fra staten til fylkeskommunene. Etter vår mening vil en slik overføring føre til dårligere veier i Norge ved at det blir en oppsplitting av samferdselspolitikken og uklarhet om finansiering av 17 150 km vei som staten før overføring har direkte finansieringsansvar for. I går meldte Nationen at fylkesordførerne nå er frustrerte – og med god grunn. Den milliarden som fylkene skulle få til å ruste opp de nedslitte fylkesriksveiene, smuldrer bort. Nå er tallene klare: Statens Vegvesen får 537 mill. kr for å administrere de nye fylkesveiene, mens fylkene sitter igjen med 463 mill. kr. Til sammenligning koster 1 km ny firefelts vei minst 100 mill. kr. Så det som er igjen av forvaltningsreformen, er at fylkene får mulighet til å bygge i underkant av 5 km ny vei neste år!

Regionreformen ble berget som fødte en mus, riksveiene blir salderingsposten, og norske bilister vil fortsatt gremme seg over veistandarden.

Vi slutter oss til at man går videre med utbyggingen av E18 Krosby–Knapstad, selv om prosjektet blir noe dyrere enn forutsatt. Nok en gang opplever vi en kostnadssprekk som man ville ha unngått dersom flertallet hadde sluttet seg til Høyres gjentatte forslag om å gjøre hele utbyggingen av E18 gjennom Akershus og Østfold til et OPS-prosjekt. Da hadde prislappen for utbyggingen vært vedtatt en gang for alle, og utbyggeren hadde hatt ansvaret for eventuelle kostnadsoverskridelser. Dette ville ha gitt raskere gjennomføring av prosjektet og samtidig fjernet usikkerheten for kostnadsoverskridelser for staten og bilistene.

Videre har vi merket oss at Akershus fylkeskommune og Vestby kommune ønsker bomstasjonen på fylkesvei 311 nord for krysset mellom fylkesvei 311 Osloveien og fylkesvei 7 Brevikveien fjernet på grunn av uheldige virkninger for trafikksikkerhet og miljø langs Brevikveien og resten av sideveinettet. Jeg har også merket meg at flertallet i denne saken uttrykker tvil om det er en klok beslutning å videreføre bompengeinnkrevingen på fylkesvei 311. De går riktignok inn for det, men stiller samtidig spørsmål ved om man ikke da bør foreta hyppige trafikktellinger for å se om det er grunnlag for å gå videre.

Vi vil peke på at den gjenstående utbyggingen av Østfoldpakken i hovedsak er på E18. Vi mener derfor det er lite hensiktsmessig å fortsette bompengeinnkrevingen på fylkesvei 311. Sammen med Fremskrittspartiet fremmer Høyre forslag om at bomstasjonen på fylkesvei 311 straks blir fjernet.

Høyre synes det er positivt at det legges opp til å oppgradere Kolsåsbanen fram til Bekkestua, men vil samtidig peke på at utgangspunktet for oppgraderingene av Kolsåsbanen var at banen, naturlig nok, skulle oppgraderes helt fram til Kolsås. Høyre vil også vise til de mange kostnadsoverskridelsene innenfor prosjekter i Oslopakke 3 som staten i utgangspunktet har hatt ansvaret for, og at dette legger press på finansieringen av de øvrige prosjektene i pakken, f.eks. Kolsåsbanen. Det er derfor gledelig at styringsgruppen for Oslopakke 3 nå har foreslått å prioritere videreføring av Kolsåsbanen helt fram til Kolsås. En Kolsåsbane fram til Bekkestua er ikke akkurat noen Kolsåsbane.

Høyre viser til sine forslag i Nasjonal transportplan og vil peke på at Høyre vil ha en egen pott på 3 milliarder kr til finansiering av bybaner/superbusstraseer. I tillegg ønsker vi å øke belønningsordningen for kollektivtrafikk til 1 milliard kr årlig i løpet av planperioden. Vi viser også til våre merknader knyttet til Ulvensplitten–Sinsen i innstillingen om Oslopakke 3 trinn 2, der vi peker på det urimelige i at alle statlige overskridelser blir veltet over på bilistene. Dette legger press på Oslopakke 3 og skaper tvil om statens vilje til å bidra til tidenes største kollektiv- og veipakke.

Høyre har ikke avvikende merknader i forhold til flertallet på andre punkt i proposisjonen, bortsett fra at vi slutter oss til kritikken fra Kristelig Folkeparti angående signal- og sikringsanlegget Merkur.

På bakgrunn av dette vil Høyre stemme imot punkt 1, 2 og 3 i innstillingen, og for punkt 4 og 5, og stemme for de to forslagene vi står sammen med Fremskrittspartiet om.

Jan Sahl (KrF) [12:24:06]: Jeg skal ganske kort kommentere to biter av denne samleproposisjonen.

For det første vil jeg kommentere omklassifisering av veier i forbindelse med forvaltningsreformen. Som jeg har uttrykt tidligere fra denne talerstolen, er Kristelig Folkeparti for å flytte makt nedover i strukturene. Vi går derfor for den overføringen av øvrige riksveier til fylkene som det nå ligger til rette for, også med de endringene som ligger i proposisjonen. Men, som jeg har understreket også tidligere: Det skulle følge nok penger med, og som vi hørte fra forrige taler, er det kommet faretruende opplysninger etter at vedtakene var gjort. I forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen har vi understreket at Kristelig Folkeparti vil følge opp sine lovnader: Når vi overfører oppgaver til fylkeskommunen, skal det også følge penger med. Vi har lagt inn én ekstra fri milliard i kommuneøkonomiproposisjonen, som bl.a. skal kunne bidra til å styrke de øvrige riksveiene som nå blir fylkesveier.

Så til et punkt i proposisjonen der Kristelig Folkeparti stiller svært kritiske spørsmål. Det gjelder signal- og merkingsanlegget Merkur, som skal brukes til automatisering på Ganddal, på strekningen Sandnes–Stavanger og på Nordlandsbanen. Jeg vet ikke om jeg skal ta så sterke ord i min munn, men for Kristelig Folkeparti kan det se ut som om det seiler opp en skandale på det området, der vi altså har bestilt et anlegg som ikke blir godkjent av norske myndigheter, og som vi sannsynligvis ikke kan bruke. Nytt anlegg må innkjøpes, og vi får utgifter kanskje i størrelsesorden ½ milliard kr til sammen, på grunn av forsinkelser og det det koster å kjøpe nytt anlegg.

Jeg ser at Jernbaneverket har startet en uavhengig revisjon av hva som har skjedd, og jeg går ut fra at Stortinget på et egnet vis vil bli orientert om hvordan framtiden skal se ut. Det som er ekstra vanskelig her, er jo at disse anleggene får en betydelig utsettelse av ferdigstillelse. Jeg er på Kristelig Folkepartis vegne særlig opptatt av Nordlandsbanen, som vi nå har ventet på skulle bli automatisert, og der det er mulig i framtiden å doble antallet godstog på banen. Nå blir det utsatt. Tidligst kan vi regne med automatisering i 2011, sannsynligvis vil det ta lengre tid. Det er sterkt beklagelig. Det jeg i tillegg synes er beklagelig, er at en strekning som virkelig har behov for midler, ikke minst til krysningsspor, blir fratatt 100 mill. kr, som så blir overflyttet til generelt innkjøp av utstyr til jernbanen i Norge. Kristelig Folkeparti har i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på våre vegne ført disse pengene tilbake igjen, og vi har lagt inn 25 mill. kr ekstra, slik at det for Nordlandsbanen er til disposisjon 125 mill. kr til å få fart på byggingen av krysningsspor mens vi venter på at vi skal få automatisering av Nordlandsbanen.

Borghild Tenden (V) [12:28:26]: Jeg takker saksordføreren for en grundig og god gjennomgang av proposisjonen.

Også jeg, i likhet med representanten Helleland, er glad for at flertallet er positive til arbeidet for at Kolsåsbanen blir videreført, og at anleggsstart på strekningen Jar–Bekkestua blir framskyndet til 2009, slik styringsgruppen for Oslopakke 3 og Akershus fylkeskommune ber om. Men jeg vil samtidig peke på at utgangspunktet for oppgraderingen var helt fram til Kolsås, noe også representanten Helleland var inne på.

De mange kostnadsoverskridelsene innenfor prosjekter i Oslopakke 3, som staten i utgangspunktet har hatt ansvar for, legger press på finansieringen av de øvrige prosjektene i pakken. Venstre mener at staten bør bidra mer til oppgradering av Kolsåsbanen, og vil bl.a. vise til vår alternative nasjonale transportplan, hvor Venstre foreslår å øke overføringene til kollektivtrafikken i kommunesektoren med over 10 milliarder kr mer enn det som følger av regjeringspartienes innstilling, og at midlene også skal disponeres til bybaneprosjekter.

Så er jeg glad for at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet merker seg kostnadsøkningene på prosjektet riksvei 150 Ulvensplitten–Sinsen. De ber i en merknad om at Samferdselsdepartementet må komme tilbake til Stortinget med saken i statsbudsjettet for 2010. Kostnadssprekken Ulvensplitten–Sinsen er svært alvorlig for Oslo og kollektivandelen i Oslopakke 3.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:30:23]: St.prp. nr. 72 tek opp forskjellige saker som gjeld veg og jernbane. Eg er sjølvsagt nøgd med at fleirtalet i komiteen i all hovudsak sluttar seg til forslaga i proposisjonen.

I proposisjonen fremjar Regjeringa forslag om at om lag 17 000 km av dagens øvrige riksvegar vert omklassifiserte til fylkesveg, i Oslo kommunal veg, i samband med gjennomføringa av forvaltningsreforma. Forvaltningsreforma er ei viktig reform for det lokale sjølvstyret og vil gi fylkeskommunane ei rekkje nye oppgåver som vil styrkje deira rolle som regional utviklingsaktør.

Dei viktigaste konsekvensane av reforma vil me sjå i samferdslesektoren. Samla vil fylka overta om lag 17 000 km av dagens øvrige riksvegnett. Etter gjennomføringa av reforma 1. januar 2010 vil fylka ha ansvaret for eit om lag 44 000 km langt fylkesvegnett, medan staten vil ha ansvaret for om lag 10 000 km vegnett. Det statlege vegnettet etter forvaltningsreforma vil verte kalla riksvegar og vil i all hovudsak bestå av det me i dag kallar stamvegar. Trafikken på vegane vil verte fordelt med om lag 50 pst. på kvart av vegnetta.

Fylkeskommunane vil i framtida verte ein viktig bidragsytar i den nasjonale transportpolitikken. Fylka vil spele ei spesielt viktig rolle i den nasjonale trafikktryggleikspolitikken.

Eg er nøgd med at fleirtalet i komiteen sluttar seg til hovudprinsippa i Regjeringa sitt framlegg om omklassifisering av dagens øvrige riksvegnett.

Eg er positiv til komiteen sitt ynske om at rv. 3/rv. 25 mellom Hamar og Løten, rv. 13/rv. 55 Oppheim–Hella–Sogndal og strekninga på rv. 94 frå Hammerfest til anlegget på Melkøya framleis skal vere riksveg. Forslaget frå komiteen vil òg kunne få konsekvensar for ferjesambandet Vangsnes–Hella–Dragsvik, som Regjeringa har føresett skal verte overført til fylket. Samferdselsdepartementet vil vurdere om òg dette sambandet skal vere statleg som ei følgje av forslaget frå komiteen. Det vil eg kome attende til.

Fram mot iverksetjinga av forvaltningsreforma vil det vere ein gjennomgang av dei økonomiske rammene, og det kan kome justeringar. I denne prosessen vil det vere naturleg å sjå på konsekvensane av Stortingets vedtak om å behalde noko meir veg på staten si hand.

Når det gjeld utbygginga av E18 i Østfold, har Samferdselsdepartementet no bede Vegdirektoratet om så raskt som praktisk mogleg å gjere ei vurdering av moglege løysingar med sikte på ei forsert utbygging av vegen.

Regjeringa fremjar forslag om å forlengje den eksisterande bompengeordninga i Kristiansand fram til den vert avløyst av samferdslepakke for Kristiansandsregionen fase 1. Samferdselsdepartementet vil leggje ein proposisjon om dette fram for Stortinget så snart som råd. Etter at St.prp. nr. 72 vart lagd fram, har me kome til at framdrifta er for stram. Eg har difor i brev til Stortinget endra forslag til forlenging frå årsskiftet 2009/2010 til ut vårsesjonen 2010 for å gi lokale styresmakter nok tid til å setje ny ordning i verk.

Statens jernbanetilsyn har fram til no ikkje funne å kunne godkjenne Merkur som signal- og sikringsanlegg. Dette er grunngitt med at det nye systemet m.a. ikkje er godt nok dokumentert for å fastsetje det tryggleiksnivået som vert kravt. Dette har medført forseinkingar og har pådrege ekstrakostnader på jernbaneprosjekta Ganddal godsterminal, dobbeltspor Sandnes–Stavanger og fjernstyringsanlegget mellom Mosjøen og Bodø. For å kunne avgrense kostnadsauken har Jernbaneverket i samråd med Samferdselsdepartementet valt å halde på Merkur-kontraktane, føresett at ABB får godkjent ei generell sertifisering av Merkur som system. Dette vil gjere det lettare for Jernbaneverket å få den nødvendige godkjenninga av Merkur på dei tre jernbaneprosjekta. Godkjenninga av systemet må vere på plass hausten 2010. Om dette ikkje lukkast, må Jernbaneverket gå ut med eit nytt anbod.

Det fysiske arbeidet med å installere eit mellombels NSI 63-anlegg er i rute, slik at dobbeltsporet Sandnes–Stavanger som planlagt kan opnast i oktober i år. Søknaden om å kunne ta i bruk systemet er no til handsaming i Jernbanetilsynet. Ut frå det eg har fått opplyst, har eg ikkje grunn til å tru at søknaden ikkje vil verte innvilga. Jernbaneverket har allereie fått på plass nødvendige dispensasjonssøknader.

Eg er sjølvsagt ikkje nøgd med dei problema som har oppstått på grunn av den manglande godkjenninga av Merkur. Eg vil vente og sjå kva som kjem ut av den uavhengige granskinga av anskaffings- og utviklingsprosessen når det gjeld Merkur, og korleis den har vore handtert internt i Jernbaneverket. Eg er oppteken av at den kan gi oss eit grunnlag for å gjennomføre konstruktive tiltak, slik at Jernbaneverket unngår å kome opp i liknande situasjonar ved seinare innkjøp av jernbaneutstyr.

Eg har merka meg at opposisjonspartia finn det oppsiktsvekkjande at Regjeringa i samband med revidert statsbudsjett for 2009 føreslår å flytte 100 mill. kr frå Nordlandsbana på grunn av forseinkinga av fjernstyringsanlegget. Som det går fram av Regjeringa sitt forslag til revidert statsbudsjett for 2009, vil mesteparten av midlane – heile 84,5 mill. kr – verte brukte til å kjøpe nytt snøryddingsutstyr og til å auke førebyggjande vedlikehaldstiltak som òg kan brukast på Nordlandsbana.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:35:50]: Jeg har to spørsmål om forvaltningsreformen – selv om vi skal behandle kommuneproposisjonen i morgen, går jeg ut fra at samferdselsministeren også har oppfatninger omkring det. Først til den ene nye milliarden i frie inntekter: Forholder det seg slik at vel halvparten forsvinner i en regning betalt til Statens vegvesen, som altså skal tjene to herrer, både statens gjenværende veier og fylkeskommunenes nyanskaffede veier? Forsvinner halvparten av milliarden til det?

Det andre spørsmålet om samme forvaltningsreform er: Hvilke nasjonale føringer vil komme fra sentrale myndigheter? Nå har statsråden minnet om at bakgrunnen for reformen er at fylkeskommunene skal være regional utviklingsaktør. Men i andre sammenhenger der forvaltningsreformen er behandlet, har det jo vært understreket en viss bekymring og signalisert et ønske om nasjonale føringer, altså utover det regionale. Vil det komme nasjonale føringer omkring veistandard og ferjestandard?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:37:01]: For det fyrste må eg få rydde opp i den misvisande framstillinga som er gjord i forhold til den siste milliarden, og at den skal gå til å betale rekning til Statens vegvesen. Det er jo sjølvsagt at Statens vegvesen brukar delar av dei eksisterande midlane til å byggje fylkesvegar, eller det som i dag er «øvrige riksvegar», og som vert fylkesvegar frå nyttår. Det er dei midlane som vert øyremerkte. Det har aldri vore spørsmål om den siste milliarden. Kor stor del av eksisterande administrasjonskostnader som er knytte til andre riksvegar, har vore aktuelle spørsmål lenge før revidert nasjonalbudsjett var påbegynt, og det er den fordelinga som er gjord innanfor Statens vegvesen sitt eksisterande budsjett. Så eg må ta sterkt avstand frå at ein prøvar å framstille det på ein så feilaktig måte som ein ser i media.

Trond Helleland (H) [12:38:10]: Denne flertallsregjeringen er jo ikke kjent for å dele altfor mye informasjon med Stortinget om vi ikke ber uttrykkelig om det. Jeg forholder meg til Nationen, som jeg trodde stod samferdselsministeren nær, der det heter at 537 mill. kr neste år skal gå til å administrere veier som fylket skal overta. Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag fra Arbeiderpartiet, som uttaler seg, er opprørt:

«Vi har erfaring med «dealing» med staten frå før, i samband med sjukehusreforma. Det var statleg røveri på høglys dag, seier Sandvik».

Vil statsråden gi Stortinget en utførlig utgreiing om hva disse pengene skal gå til, og hvilke penger som nå går til administrasjon? Jeg ble ikke noe klokere av svaret statsråden gav til representanten Sortevik.

Er det slik at 537 mill. kr av den siste milliarden går til administrasjon, eller er det noen andre millioner vi snakker om? Dette kunne det vært greit å få en skriftlig redegjørelse om fra statsråden.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:39:09]: Lenge før ein starta arbeidet med revidert nasjonalbudsjett, der me plussa på fylkesvegramma, var det sjølvsagt ei vurdering og ei utgreiing av kor stor del av den eksisterande ramma til Statens vegvesen som går til administrasjon. Det veit dei ut frå årsmeldinga. Det gjeld faktisk dei stillingane som Statens vegvesen rår over i dag.

Så var det ein diskusjon om korleis dette er fordelt i forhold til dei oppgåvene som no skal gjerast med å betene fylka sett opp mot dei oppgåvene som går på å betene dei statlege vegane. Og det er den fordelinga som er gjord.

Ut frå lengda på fylkesvegane skulle ein kanskje tru at den summen som der er angitt, skulle vore endå større, for det er jo ein større del av vegnettet. Samtidig er det slik at ein del av dei statlege vegane er meir komplekse, og at ein del av den sentraladministrasjonen som sit i Vegdirektoratet, uansett vil vere på staten si hand. Difor er fordelinga slik at ho nesten blir fifty-fifty, og ikkje endå sterkare fordelt over på fylka.

Borghild Tenden (V) [12:40:27]: Som jeg sa i mitt innlegg, er jeg bekymret over kostnadssprekken på Ulvensplitten–Sinsen. I dag har jeg vært på et møte der jeg fikk ny kunnskap om hvor alvorlig dette er for Oslopakke 3 og for kollektivandelen i Oslo.

Jeg er glad for merknaden fra regjeringspartiene om at dette vil man komme tilbake til i statsbudsjettet. Mitt spørsmål er om samferdselsministeren deler dette synet, og om det er noe hun vil komme tilbake til i statsbudsjettet til høsten.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:41:09]: Som alltid gjer statsråden det Stortinget og fleirtalet har bestemt. Eg har sjølvsagt òg drøfta dette med fleirtalet, og eg er heilt einig i det som her ligg føre frå Stortinget. Eg er òg samd med representanten Tenden i at Oslopakke 3 i seg sjølv er ei særdeles viktig sak. Me vil sjølvsagt følgja opp og koma tilbake til denne saka i statsbudsjettet.

Jan Sahl (KrF) [12:41:53]: Som det går fram av innstillingen, er Kristelig Folkeparti bekymret for det som nå skjer, ved at vi ikke får gjennomført automatiseringen på flere strekninger på grunn av at innkjøp av Merkur ikke blir godkjent, i hvert fall ikke nå.

Så ser vi av proposisjonen at det skal settes inn et alternativt anlegg på strekningen Sandnes–Stavanger. Mitt spørsmål er: Er det et anlegg som kan bli stående dersom Merkur ikke blir godkjent? Og skal det eventuelt tas ned hvis Merkur blir godkjent?

Det var det ene. Det andre er at vi har lagt inn en merknad og gjentatt et ønske, som også Stortinget har gjort vedtak om, nemlig om disse sovevognene som skulle settes inn i Kristiansand, Mo i Rana og Mosjøen. Det er faktisk et vedtak om at de skulle plasseres i Kristiansand. Hvorfor er ikke disse vognene kommet?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:43:02]: Når det gjeld eit mellombels NSI 63-anlegg, som det òg står i proposisjonen, så ligg det i den føringa at det er eit mellombels anlegg, og at ein anten får godkjend Merkur-systemet eller må ut med eit nytt anbod. Så langt eg har fått opplyst frå Jernbaneverket og frå mine folk, er det altså ei mellombels løysing.

Når det gjeld sovevogner til Kristiansand, har det vore eit langt lerret å bleikje. For viljen frå Stortinget var god og tydeleg, og eg deler den viljen. Det som har vore dilemmaet, er rett og slett å få tak i det materiellet som ein ynskjer seg. Stortinget hadde jo òg stilt midlar til disposisjon, sjølv om dei på ingen måte ville rekke, uansett system. Men eg har no drøftingar i Regjeringa, og håpar å kome tilbake med den saka i budsjettet, slik at me får ei endeleg avklaring der.

Arne Sortevik (FrP) [12:44:16]: Jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål om nasjonale føringer, men det er ikke grunnen til at jeg ber om en replikk til. Mitt spørsmål nå dreier seg fortsatt om finansieringen.

Statsråden må gjerne kjefte på opposisjonen, det er vi vant med, men som andre har pekt på, er det uro og uklarhet også blant fylkeordførere fra posisjonen, fra regjeringspartiene, knyttet til hvorvidt forvaltningsreformen, med overføring av veier, er finansiert, og hvordan den er finansiert. Spørsmålet er altså fortsatt om noe av denne ekstra milliarden i frie midler skal brukes til å finansiere de tjenestene som Statens vegvesen og Vegdirektoratet skal utføre for fylket når de overtar tidligere statlige veier, altså øvrige riksveier. Det er det som fremdeles er uklart, også for dem som styrer i fylkene, så det er viktig at statsråden kan bidra til en klargjøring omkring finansieringen av reformen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:45:15]: Etter oppslaget i Nationen har eg gått igjennom referat frå møtet der fylkesordføraren i Sør-Trøndelag har vore til stades, og skriftleg kommunikasjon. Ingen av dei kritiske merknadene som kjem fram i Nationen, er å finne nokon stad, så me får avvente at fylkesordføraren òg tek den formelle vegen.

Svaret mitt er heilt tydeleg: Ikkje ei krone av den milliarden skal gå til administrasjon i Statens vegvesen eller Vegdirektoratet. Dei midlane er der alt i dag. Dei ligg i eksisterande budsjett som i dag er disponert av Statens vegvesen. No vert ein del av det eksisterande budsjettet til Statens vegvesen knytt til tenester som fylket skal ha.

Var det forståeleg, president? Eg håpar det. Den siste milliarden går til å byggje vegar rundt om i fylka.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

For øvrig tror ikke presidenten at han skal gjøre seg til dommer over hva som er klart og ikke klart i en slik debatt.

Torstein Rudihagen (A) [12:46:35]: Kanskje eg kan bidra til at i alle fall forvirringa kjem på eit litt høgare nivå, for det var med tanke på finansieringa av det framtidige fylkesvegnettet eg bad om ordet. Det var Trond Helleland og Jan Sahl som gav støyten til det, for dei var jo opptekne av finansieringa.

Av innlegget til Helleland kunne ein kanskje forstå det slik at det berre var denne ekstra milliarden som fylkeskommunane skulle få til rådvelde for å halde ved like og ruste opp vegnettet sitt framover. Eg må presisere at det som ligg i botnen, er jo 2009-budsjettet for «øvrige riksveger». Det skal då følgje med over til fylka. Viss ein ser på budsjettet for 2009, er det ein rimeleg stor auke frå 2008 til 2009, så det er allereie på eit høgt nivå.

Så er det i Nasjonal transportplan lagt opp til at riksvegen skal ha ei opptrapping i åra framover. Det står klart og tydeleg at ein litt avhengig av konjunktursituasjonen skal trappe opp ramma i den tiårsperioden som dette dreier seg om. Det same står ikkje når det gjeld fylkesvegen, og på landsmøtet til Det norske Arbeiderparti var det mange som var opptekne av det. Det blei òg gjort eit vedtak om at det framtidige fylkesvegnettet skulle ha same opptrappinga som riksvegen. Det meiner eg er følgt opp gjennom kommuneproposisjonen, der det er lagt inn den ekstra milliarden i 2010.

Viss ein ser på snittet over ein tiårsperiode, bør det opp på 1,5–1,6 milliardar kr. Men viss ein tenkjer seg at det skal vere ei opptrapping, tilfredsstiller den eine milliarden det. Så det kjem då oppå det som staten i dag brukar på det same riksvegnettet.

I tillegg veit vi jo at tilstanden på mykje av dette vegnettet er dårleg. Derfor er det avsett ei rentefri låneordning på 2 milliardar kr i året som fylkeskommunane kan gjere seg nytte av. Samla sett vil altså fylkeskommunane i framtida ha mykje betre føresetnad for å ta vare på og ruste opp vegnettet enn det som har vore ramma for staten i forvaltinga av akkurat det same vegnettet pr. i dag.

Arne Sortevik (FrP) [12:49:16]: Det er mulig noen lar seg berolige av de to svarene som statsråden har gitt når det gjelder finansieringen. Jeg er ikke sikker på at alle vil gjøre det, men jeg tillater meg gjennom innlegg å stille nok et spørsmål.

Det er altså kjent at det er et etterslep på 12 milliarder kr på det veinettet som overføres. Det er jo departementets egne tall. Hvor lang tid vil det etter statsrådens syn gå, med den finansieringen som nå ligger fra staten knyttet til forvaltningsreformen – eller hvor lang tid bør det gå, er vel riktigere å si – før man har fått tatt igjen vedlikeholdsetterslepet på de veiene man nå gir fylkeskommunen ansvar for å vedlikeholde, og som man ikke har klart å vedlikeholde når staten har stått som eier?

Jenny Klinge (Sp) [12:50:24]: Denne nye reforma, der fylka ikkje berre skal ha ansvaret for, men også eigarskapen til det som no blir kalla fylkesvegar, frå nyttår, er ei spennande reform, og eg har full forståing for noko av den usikkerheita som er knytt til korleis fylka skal vere i stand til å skjøtte den oppgåva dei får – for det er ei stor oppgåve.

For meg er det viktig å presisere at staten har, og vil alltid ha, eit ansvar for at dei overføringane som den gir til både fylke og kommunar til dei oppgåvene som dei skal gjennomføre, må vere store nok til at oppgåvene kan gjennomførast på ein god måte. For oss i Senterpartiet legg det nokre føringar framover på at ikkje berre skal ramma for 2010 vidareførast til fylka, men det er også ikkje minst ein føresetnad om at opptrappinga skal vere på lik linje med den auken som dei statlege vegane skal ha. Det synest eg er viktig å presisere.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:51:39]: Det vart stilt eit spørsmål om kor lang tid det skal ta før ein tek att vedlikehaldsetterslepet. Ja, det vil jo vere avhengig av både dei framtidige rammene korleis fylket sjølv vel å disponere dei rammene. For i motsetnad til tidlegare, då det har lege ein pott til vedlikehald, ein pott til investering og ein til ulike område, vil jo fylket no få full fridom til korleis en vel å bruke pengane. Det vil nok vere forskjellig frå fylke til fylke. Nokon har store investeringsprosjekt som ein vil setje først, og andre vil ha meir fokus på at ein kanskje har bygt ut dei viktigaste prosjekta og skal gå på meir vedlikehald enn ein har gjort tidlegare.

Eg vil minne om at det er 34 pst. auke i rammene. Når tidlegare har ein sett ein slik auke? Då Høgre – som eg registrerer i dag er kritisk til denne reforma – la fram sin transportplan, var det kutt til «øvrige riksveger» på 700 mill kr. Då synest eg ein vert veldig høg og mørk – eg veit ikkje om det er eit parlamentarisk uttrykk, president, kanskje eg skal la vere å seie det. Men då synest eg i alle fall at ein er frimodig når ein i dag er kritisk til ei reform som er sterkt ynskt i fylka. Etter ti år i fylkespolitikken er eg vel kjend med alle dei utsegnene frå fylkesordførarkollegium og fylkesting landet rundt der ein har bedt om å få desse vegane fordi ein ser det som viktig å sjå regional planlegging på tvers, sjå samferdsel, arealpolitikk og miljøpolitikk i ein større samanheng og ikkje minst inn mot næringsutvikling og prioriteringa langs dei linjene.

Som ved alle endringar skjønar eg at det vert reist spørsmål både om utviklinga og om staten sin vilje til å følgje opp. Då tenkjer eg at alle dei som stiller dei spørsmåla, bør sjå tilbake på kven som har vist vilje til å følgje opp fylkeskommunane sin økonomi, og kven som då vil vere ein garantist for at det skal verte ei ytterlegare opptrapping òg i dei komande åra – som er mitt mål at vi skal få til.

Trond Helleland (H) [12:54:04]: Jeg liker å se på meg selv som både høy og mørk, men har nok grånet litt etter hvert.

Grunnen til at jeg tar opp dette, er ikke for å drive omkamp om NTP eller ta en ny runde på forvaltningsreformen. Den odelstingsproposisjonen har vi behandlet. Bakgrunnen er det store oppslaget som Nationen hadde i går. Der sier statssekretær Pollestad at Statens vegvesen har fått mindre enn hva de mente de trengte. Videre sier han:

«Vi har fordelt ein del til fylka og ein del til Statens vegvesen. Dei meinte den totale summen var 1,1 milliard, og vi har justert denne ned til 1 milliard kroner. Så har vi fordelt mellom stat og fylke ved hjelp av same fordelingsnøkkel som har vore nytta til drift og vedlikehald.»

Han forteller at departementet legger til grunn at dette tallet er riktig, men om det viser seg ikke å være det, skal det ses på igjen:

«Vi har full interesse av å få ei rettast mogleg fordeling, og vi skal ha ytterlegare kvalitetssikring.»

Som svar på kritikken om manglende dialog sier han:

«Eg ser at dialogen før kommuneproposisjonen kunne ha vore betre. Men det tek vi att no, gjennom den dialogen som skal vere både mellom departementa og fylka, og Statens vegvesen og dei enkelte fylka.»

Dette er for meg veldig vanskelig å forstå. Det er mulig jeg er tungnem, men jeg har problemer med å forstå hva slags fordeling som er foretatt, og hva slags fordelingsnøkkel som er lagt til grunn. Jeg synes det hadde vært greit om også Stortinget kunne bli trukket inn i denne dialogen som skal være, i hvert fall bli informert om hva som skje. Her skal det være en dialog mellom departement og fylket og mellom Statens vegvesen og de enkelte fylkene. Fortsatt er det Stortinget som er bevilgende myndighet, og da ser jeg i hvert fall fra opposisjonens synsvinkel – og jeg tror også posisjonen vil ha glede av det – et behov for å vite hvilke fordelingsnøkler som legges til grunn, hvordan fordelingen blir gjort, og hvilke tall som er lagt til grunn.

Jeg er fullt klar over det representanten Rudihagen sa i stad, om at midlene til de øvrige riksveiene selvsagt ligger i bunn, at det er en påplussing på 1 milliard kr osv. Men jeg føler meg veldig usikker på dette, og det må være lov å stille spørsmål. Selv om vi har et kritisk blikk på denne forvaltningsreformen, og selv om vi har stemt imot den, har også opposisjonen krav på å få vite hvordan disse fordelingene gjøres, og få innsyn i det departementet nå har tenkt å informere fylkene om, og det Statens vegvesen skal informere fylkene om.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:56:47]: Då vi skulle gjere denne fordelinga, måtte vi sjølvsagt ta utgangspunkt i eit oversyn over Statens vegvesen sine driftskostnader. Då var det ein diskusjon om kva som skulle inkluderast i den fordelinga. Det er rett, som Pollestad seier i Nationen, at det låg litt høgare frå Statens vegvesen si side enn det som vart godkjent i departementet. Det er ikkje noko spesielt i det. Det skjer i mange saker at justeringar kjem frå Samferdselsdepartementet. Det er ingen dramatikk i det. Det handlar om kva ein då inkluderer.

Dette er ein gjennomgang som sjølvsagt er gjord på basis av dei reelle kostnadene. Det er ikkje noko hokuspokus. Det finst eigentleg ingen politikk i det, det er rett og slett ein teknisk gjennomgang.

Fylkesordførarkollegiet vart orientert 19. mai. Det er òg lova fylka ein full gjennomgang, òg på detaljnivå, av dette. Eg skjønar at fylkeskommunane føler at det kan vere nødvendig, men som sagt, det ligg ingen politikk i dette. Det er meir teknikk enn politikk.

Det som er viktig, er at viss den summen hadde vore større, hadde det vorte endå mindre igjen av han til å fordele på dei andre programområda, på investering, drift og vedlikehald. Det at Samferdselsdepartementet la inn 1 milliard kr som fordelingsgrunnlag, betyr at 100 mill. kr kunne brukast til veg – ei overføring til vegbiten og ikkje til styring av byggjeprosessar og planlegging og alt det som elles skal skje.

Vi har ein særs god dialog med KS. Vi har ein god dialog med fylkesordførarkollegiet og med rådmannskollegiet. Det har heile vegen vore brukt mykje tid frå mine folk på den dialogen, og vi har fått mykje positivt tilbake på det. Det er klårt her er mange store og mindre saker som ein må utvikle ei felles forståing omkring når ein skal gjere ei så stor reform som dette. For det er ei stor reform at fylka får råderett over dette vegnettet. Og at dei får overført så mykje midlar, gir sjølvsagt fylka eit heilt anna handlingsrom for å drive regional utvikling.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, sjå side 3814)