Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Øyvind Halleraker (H) [13:00:36] (ordfører for saken): Vi skal nå i rask rekkefølge behandle to saker fra Hordaland, med initiativ og søknader fra næringsliv og lokale myndigheter om brukerfinansiering gjennom bompenger – dette for å få løst et presserende behov for utbygging av viktig infrastruktur i egen kommune. Innstillingen i denne saken, om Kvammapakken, fremmes av et flertall i komiteen, alle utenom Fremskrittspartiet.

I Kvammapakken ligger det vesentlige investeringer og utbedringer på rv. 7 mellom Norheimsund og Øystese og ved Kvamskogen, men også tiltak i Granvin, i krysset mellom rv. 7 og rv. 13, og utbedringer på rv. 49 i Strandebarm – totalt 440 mill. kr, hvorav kun 10 pst. finansieres av staten. Det er mange enkeltprosjekter, og planarbeidet er på et varierende nivå, kan man si. Innkrevingen av bompenger skal skje i to automatiske bomstasjoner på rv. 7, i hver ende av kommunen, men dog slik at trafikk fra vest, som bare skal til Kvamskogen, ikke belastes.

Det er lokalpolitisk enighet om bompengeopplegget, og flertallet i komiteen støtter dette. Det samme flertallet mener dessuten at lokale forhold som detaljer i gjennomføringstakt o.l. drøftes i et samarbeid mellom lokale myndigheter, bompengeselskapet og Statens vegvesen. Flertallet har forutsatt at forutsetningene i søknaden i størst mulig grad må imøtekommes, så sant dette ikke svekker finansieringsplanen for pakken vesentlig.

Komiteens flertall har merket seg at det er lagt til grunn et rentenivå på 6,5 pst., og at dette har skapt litt diskusjon om nedbetalingstid og fremdrift. Komiteens flertall vil for sin del bemerke at styringsrenten i dag ligger på 1,5 pst., og selv langsiktig rentebinding – fem–ti år – ligger på nivåer godt under 6,5 pst. Flertallet i komiteen har derfor bemerket den gunstige rentesituasjonen, og at denne bør ses i lys både av total innkrevingstid og innfasing av enkeltprosjektene i pakken.

Det er flertallets syn at kommunestyrets vedtak om byggetid er innenfor rekkevidde, men har tillit til at alle slike vurderinger gjøres best av dem som har det daglige ansvaret for gjennomføringen av hele pakken, dvs. Statens vegvesen, lokale myndigheter og bompengeselskapet.

Flertallet konstaterer at finansieringen blir gunstig ved at Hordaland fylkeskommune stiller en selvskyldnergaranti på 370 mill. kr. Komiteens flertall mener at løpende vurderinger av pakkens soliditet, oppad til fylkeskommunens garantiramme, best kan foretas av den lokale gruppen jeg nevnte, med godkjenning i Vegdirektoratet.

Det har vært noen formaliteter og litt fram og tilbake under saksbehandlingen, men med departementets proposisjon, med tillegg av komiteens tilråding og fleksibel forståelse underveis i utbyggingen, er dette blitt en sak som i stor grad imøtekommer lokale og regionale ønsker. Det skulle da også bare mangle, det er jo disse som påtar seg ansvar og risiko for 90 pst. av finansieringen – og som får svi hvis noe går galt. Det er det imidlertid lite som tyder på i denne saken. Så om noen år er situasjonen for trafikanter og lokalbefolkning i dette området sterkt forbedret.

Arne Sortevik (FrP) [13:04:35]: Det kommer nå, med denne saken, fire bompengesaker i Stortingets siste uke i sesjonen – og også i perioden. Tidligere i mai–juni har vi hatt ytterligere fire bompengeproposisjoner. Det samlede bildet, slik vi også har fremstilt det i innstillingen, er at summen av alle disse sakene som kommer helt på slutten, er et investeringsbeløp på over 12 milliarder kr – og bilistene må betale over 12 milliarder kr. De skal riktignok i utgangspunktet betale en bompengeandel, en særskattandel, på 70 pst. av investeringsbeløpet, men når vi regner inn rentekostnadene og innkrevingskostnadene, som samlet utgjør mer enn 3,6 milliarder kr, blir altså totalregningen for bilistene omtrent det samme som samtlige prosjekter koster å gjennomføre.

I tillegg til iveren etter å bruke særskatt via stortingsbehandling av slike saker har disse siste sakene det til felles at det har gått veldig fort. Det gir begrenset mulighet til å gå inn i de enkelte sakene. Det er beklagelig. Jeg lurer på om vi har hatt anledning til å gå nærmere inn på påstander som kommer fra i hvert fall én bedrift som blir rammet av disse tiltakene, nemlig Hardanger Feriesenter. De hevder å få bedriften sin ødelagt i forbindelse med gjennomføring av prosjektløsning, og omtaler forventede erstatningskostnader i størrelsesorden 30–40 millioner. Jeg finner ingenting om det i proposisjonen. Jeg lurer på om det er kjent, og i hvilken grad det er hensyntatt.

Når det gjelder bruk av bompenger, ekstraskatt, er det fristende å knytte en liten forbindelse til torsdag i forrige uke, da vi behandlet Nasjonal transportplan. Jeg merket meg at i debatten omkring bruk av Offentlig Privat Samarbeid, OPS, som kom litt mot slutten av en lang debatt sist torsdag, sa samferdselsministeren:

«Mens me som privatpersonar vanlegvis har forholdsvis slunken lommebok, er det ei velfylt statskasse, gode statsfinansar, som gjer at det ikkje er behov for å byggje veg på avbetaling.»

Men det er jo det vi gjør her. Det er jo det vi gjør i denne saken, i neste sak, i forbindelse med St.prp. nr. 82 for 2008–2009, om E6, og det er det vi gjør i den såkalte miljøpakken for Trondheim, i St.prp. nr. 85 for 2008–2009. Det er å kjøpe vei på avbetaling, uten at innbyggerne i det minste er spurt direkte. Rett nok kan det hevdes at det er lokale flertall for å gjøre det på denne måten. Men vi stiller oss fortsatt spørrende til om det er opplyst godt nok om de store ekstraregningene som ligger i å kjøpe vei på avbetaling på denne måten, for dette blir dyrt.

La meg ta opp våre forslag, som dreier seg om statlig finansiering av tiltakene. La meg også – for å unngå noen misforståelser – understreke at vi mener det er behov for tiltakene. Det er behov for å skape bedre forhold, både for dem som bor i området, og for dem som bruker veiene gjennom området. La meg også peke på at plasseringen av bomstasjonene trekker nyttebegrepet ganske langt, idet svært mange av dem som kommer til å betale bompenger, ikke kommer til å få direkte nytte av disse forbedringstiltakene, som i hovedsak skal gjøres i området mellom Øystese og Norheimsund.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har teke opp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:09:06]: Eg er glad for at Stortinget i dag vil gi si støtte til forslaget om delvis bompengefinansiering av Kvammapakken.

Som det går fram av både innstillinga og drøftinga her i dag, er alle partia samde om å følgje opp dei vedtaka som er fatta av Hordaland fylkeskommune 10. desember 2008 i denne saka, med unntak av Framstegspartiet.

Fylkeskommunen i Hordaland og Kvam kommune er samde om å fremje bompengesøknad for finansiering av prosjekt og tiltak på rv. 7 og rv. 49 i Kvam kommune i Hordaland, Kvammapakken. Eksisterande vegar har i hovudsak dårleg standard. På fleire strekningar er det behov for tiltak for gåande og syklande. Pakken omfattar nokre nye veglenkjer, utbetring av eksisterande veg, gang- og sykkelvegar, fortau og kryssutbetringar, og har ei samla ramme på 440 mill. 2009-kr.

Som følgje av forvaltingsreforma er rv. 49 og dei delane av rv. 7 som inngår i pakken, føresett omklassifiserte til fylkesvegar, og føresette statlege midlar må løyvast av fylkeskommunen. Det er 90 pst. bompengedel.

Det er lokalt lagt til grunn at bompengeinnkrevjinga går over 19 år. Det er lagt opp til både parallell- og etterskotsinnkrevjing. Dette er vanleg for pakkar. Det er lokalpolitisk støtte til bompengeopplegget. Samferdsledepartementet legg i proposisjonen til grunn at innkrevjinga kan gå over 20 år dersom det er lokalpolitisk støtte til det.

Bompengepakkar er meir fleksible enn bompengeinnkrevjing for enkeltprosjekt. Det vert lagt til grunn at omfanget av utbygginga i Kvammapakken vert tilpassa dei økonomiske rammene. Det vert lagt til grunn eit maksimalt låneopptak på 250 mill. kr, basert på ein byggjeperiode på åtte år. Dette er fire år lengre enn det som vart lagt til grunn i den lokale behandlinga, og er gjort for å auke fleksibiliteten. Alle kostnadsaukar er føresett løyste innanfor desse økonomiske rammene for Kvammapakken.

Eit fleirtal i komiteen peiker på at dersom økonomien i pakken vert betre enn føresett, kan lokale styresmakter i samarbeid med Statens vegvesen sjå på om pakken kan byggjast raskare enn over åtte år, og om innkrevjingsperioden kan setjast til 19 år i staden for 20 år. Fleirtalet viser særleg til at det bør vere mogleg å oppnå lågare rente enn 6,5 pst. Merknadene frå komiteen vil sjølvsagt verte følgde opp, med dei avgrensingar som også fleirtalet har sett med omsyn til økonomien og heilskapen i pakken. Eg vil i den samanhengen peike på at ein vil vite mykje meir om økonomien i pakken når bompengeinnkrevjinga har verka minst eit års tid, og ein har kome lenger med planlegginga av dei mindre tiltaka. Ein vil då ha eit betre grunnlag for å ta stilling til om innkrevjinga skal gå over 19 eller 20 år, og om byggjetida kan kortast ned.

At Framstegspartiet ikkje er nøgde med at lokale styresmakter, med fylkeskommunen i spissen, faktisk ser det som den beste løysinga å gå inn for delvis bompengefinansiering i utviklinga av riks- og fylkesvegnettet, er ikkje overraskande. Merknadene og forslaga frå Framstegspartiet kan berre sjåast på som eit ledd i å gjere deira prinsipielle motstand mot bompengar meir synleg.

Når det gjeld det som vart sagt frå talarstolen om OPS og bompengar kontra avbetaling, er det faktisk ein forskjell. Det me diskuterte i samband med OPS, galdt når staten går inn og finansierer. Staten har i dag eit handlingsrom som bør brukast til auka investering bl.a. i samferdsle. Etter 2020 vil det handlingsrommet skrumpe inn som følgje av eit behov på andre sektorar, ikkje minst innan eldreomsorga. At ein då peiker på stor aktivitet når det gjeld Privat Offentleg Samarbeid, OPS, der staten sine store utbetalingar i hovudsak vil kome etter 2020, heng ikkje i hop.

Når det gjeld bompengar, kan ein sjølvsagt òg seie at det handlar om avbetaling. Samstundes handlar bompengar om å skunde fram prosjekt som i den ordinære prosessen, gjennom prioritering innanfor den statlege ramma, hadde måtta vente lang tid. Med Framstegspartiet sin sterke motstand her i denne salen mot bompengar – me veit jo at den ikkje er like sterk elles rundt om i landet – er det mange gode prosjekt som aldri hadde vorte bygde.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:13:34]: Dette siste var jo helt som forventet. Jeg gjentar statsrådens uttalelse fra sist torsdag, der hun brukte uttrykket «velfylt statskasse, gode statsfinansar». I denne saken er det slik at verken den velfylte kassen eller de gode finansene brukes til nødvendige veitiltak. Det er vårt ærend i denne saken, akkurat som det er det i andre saker. Så får vi registrere at vi har ulikt syn på hvordan vi kan koble statens velfylte kasse til alle de nødvendige prosjektene.

Jeg vil stille et konkret spørsmål knyttet til valg av løsning, som jeg var inne på i mitt innlegg. Slik jeg har oppfattet det, har det vært fremme et alternativ om lang tunnel. Det er et av hovedprosjektene her. Forslag om en åpen løsning har vært fremme, og det er kommet innspill som går på at det her er snakk om store erstatningskostnader. Er det kjent?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:14:34]: Me har følgt opp dei planane som ein lokalt har vorte samde om. I motsetnad til Framstegspartiet har eg ei sterk tru på at ein lokalt evnar å finne dei beste løysingane og avvege dei ulempene som måtte følgje for enkelte. Me veit at det å byggje nye vegar og utvide vegar kan føre til ulemper for enkelte. Ein må sjølvsagt prøve å gjere dei ulempene færrast mogleg, men eg kan ikkje gå inn i drøftingar av ulike framlegg som er komne i prosessen her. Eg berre støttar meg på vedtaket i Hordaland fylkeskommune og i Kvam kommune.

Når det gjeld satsing på samferdsle og bruk av den velfylte statskassa, vil eg minne om at denne regjeringa satsar så sterkt på samferdsle at opposisjonen har funne det nødvendig å peike på at me har meir pengar å bruke – sjølv om dei vel veit at den underliggjande veksten i denne perioden har vore tilnærma lik den underliggjande veksten i den førre perioden.

Prioriteringa av samferdsle har vore sterk i denne regjeringa.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

(Votering, sjå side 3815)