Stortingspresident Dag Terje Andersen [10:03:05]: Presidentskapet legger fram innstilling om endring av retningslinjer for stortingsgruppenes og uavhengige representanters bruk av tildelte midler. Forslaget går ut på at også grupper i opposisjon med to representanter får rett til opposisjonstillegg.

I henhold til dagens regler for gruppetilskudd har grupper i opposisjon med en–to representanter ikke rett til opposisjonstillegg. Grupper med tre–fire representanter får et halvt opposisjonstillegg, mens grupper med flere enn fem representanter får fullt opposisjonstillegg.

Presidentskapet vil vise til den betydning det har for det parlamentariske arbeidet at de enkelte partigruppene har et godt fungerende sekretariat. Reglene om opposisjonstillegg ble i sin tid innført for å gi opposisjonspartiene mulighet til å kunne ha en viss stab av rådgivere ansatt i gruppene, spesielt med henblikk på partier som etter regjeringsskifter går fra posisjon til opposisjon.

Presidentskapet ser at det kan argumenteres for at også grupper med færre enn tre–fire representanter har behov for opposisjonstillegg for å kunne opprettholde et gruppesekretariat med tilstrekkelig faglig bredde. Jeg vil understreke at dersom gruppene ikke har mulighet til å sikre en viss kontinuitet innenfor staben av politiske rådgivere, vil det igjen kunne begrense gruppenes mulighet til å fylle sin parlamentariske rolle. Endringer i gruppenes størrelse vil ofte følge etter valg, og det må også få konsekvenser for gruppens ressurser. Presidentskapets flertall kan likevel ikke se at det er tungtveiende grunner til at grensen for opposisjonstillegg skal gå mellom grupper med to og grupper med tre representanter. Etter flertallets syn er det rimelig å utvide gjeldende regler til også å omfatte grupper med to representanter.

På denne bakgrunn vil flertallet gå inn for å endre regelverket med virkning fra 1. oktober 2009, slik at også partigrupper med to representanter får rett til et halvt opposisjonstilskudd.

Presidentskapet har for øvrig rettet en feil i § 3 første ledd annet punktum i regelverket om bruk av gruppetilskudd, der henvisningen skal omfatte grupper som har fem representanter eller flere.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:05:37]: Det er redegjort for det reglementet som har vært til nå, og det reglementet som blir gjeldende etter at vi har behandlet denne saken.

Jeg skal redegjøre for mindretallets syn i Presidentskapet. Når man har et reglement, kan det av og til få en utilsiktet effekt når en regel gjøres gjeldende. Da kan det være fornuftig å endre reglene i tråd med det som var intensjonen.

Den saken vi behandler her i dag, har ikke et slikt element i seg. Dette med tilskudd til gruppene har vært debattert mange ganger ved ulike anledninger. Regelverket har vært helt klart. Det har vært helt forståelig, og konsekvensene av det regelverket har vært helt krystallklart. Det er det ingen som har vært i tvil om. Det har også vært et samstemt storting som har laget de reglene som vi har hatt til nå.

Så får vi en situasjon – etter det valget som Venstre gjorde – som medfører at Venstre får de inntektene som de får. Det er altså et demokratisk valg, foretatt av det norske folk, som har sørget for at Venstre er i den posisjonen som de er i. Det synes jeg også det er grunn til å tenke litt over.

Jeg må jo si at jeg skjønner godt at Venstre har kommet i en situasjon der de har en for stor stab rundt seg i forhold til inntektene. Det er det veldig mange som opplever i disse tider. Det er veldig mange innenfor næringslivet som er i akkurat samme situasjon, som må gå til det skritt å redusere sin stab, si opp ansatte, permittere ansatte. Men de har ingen de kan gå til for å be om mer midler. Her i huset kan vi gjøre det. Jeg tror det blir vanskelig å få en forståelse utenfor denne salen, når man ikke har en forståelse innenfor denne salen, for den situasjonen som enkelte opplever utenfor kontra det man gjør inne i denne salen.

Jeg skjønner Venstre, og jeg har ingen problemer med å forstå at Venstre sender en søknad for å ivareta sine arbeidstakere. Men jeg har ikke forståelse for den måten som flertallet i Presidentskapet behandler regelverket på. Jeg synes det er en lettvint omgang med regelverket. Har man et regelverk, er det også ment å gjelde. Og det er ikke slik at det er akseptert at man endrer et regelverk underveis i en fotballkamp, f.eks. Man gjør det heller ikke etter kampen. I den grad man endrer regelverket, gjør man det før neste sesong. Skulle man gjøre endringer i regelverket – og det kan det være grunn til å gjøre, det kan man ha en debatt om – bør det gjøres gjeldende etter neste valg, slik at ingen får for mye, men at man får tatt en debatt på et prinsipielt grunnlag. Og det er den jeg synes det er interessant å ta.

Så er det mange andre eksempler man kan ta. Dersom det f.eks. er noen som er oppe til eksamen og får et dårlig resultat, og så finner man ut at man bare senker kravet, slik at vedkommende kommer inn på det han søker på, kalles det bl.a. for kameraderi. Og dersom det hadde skjedd her, tror jeg ikke vi hadde kommet til å akseptere det.

Jeg tror at det som nå skjer, egentlig bare setter Stortinget i et litt dårlig lys. Jeg tror faktisk det også setter Venstre i et litt dårlig lys, hvis Venstre rett og slett blir bevilget ut av en vanskelig situasjon av Stortinget. Som jeg sa tidligere, kan ikke næringslivet gjøre det samme.

Så er det jo slik at Venstre med dagens ordning har en rimelig god økonomi. De vil altså få et tilskudd på 1,7 mill. kr pr. representant, mens eksempelvis Fremskrittspartiet får 768 000 kr pr. representant. Vi klarer oss veldig godt med det beløpet. Vi kunne endog tenke oss å redusere det beløpet med 30 pst., slik det også kommer til å framgå av innstillingen fra finanskomiteen når vi skal behandle budsjettet. Men gjør man den regelendringen nå, vil Venstre får et tilskudd på 2,2 mill. kr pr. representant, og det er rimelig mye.

Til slutt registrerer jeg bare at politisk vennskap koster dyrt.

Per-Kristian Foss (H) [10:11:11]: Jeg rår Høyres representanter til å stemme for innstillingen fra Presidentskapet, som jeg er en del av. Jeg synes ikke denne problemstillingen kan sammenlignes verken med en fotballkamp eller med markedssvikt i enkeltbedrifter – ei heller med politisk vennskap. Men hvis det er slik at Fremskrittspartiet oppfatter det slik at det å stemme sammen i sak er uttrykk for et slags varig politisk vennskap, skal jeg merke meg det, og jeg vil komme tilbake til saken.

For ordens skyld må jeg også si at det er jo ikke slik at Venstres tilskudd etter valget blir uendret – bare så det er sagt. Det det dreier seg om, er at det er en grense for hvor lavt man skal kunne falle i tilskudd gjennom det såkalte opposisjonstilskuddet.

Man sier at regelverk ikke kan forandres. Jeg må da med respekt å melde få lov til å si at det kanskje er uttrykk for en respekt for Stortingets presidentskaps tidligere innstillinger som jeg synes kanskje er litt i overkant, og jeg skal illustrere det ved å si følgende:

Vi har tidligere hatt situasjoner med små grupper – jeg kan huske så langt tilbake som til Aune-listen, hvor Aune var en person innvalgt fra ett fylke, og vi hadde Kystpartiet, innvalgt fra ett fylke. Det er forskjell på Aune-listen, for å ta det mest ekstreme, og Venstres situasjon nå, for Venstre er et politisk parti – om jeg får lov til å si det slik – som har ambisjoner som ligger utover det å være representert fra to fylker, og hvis praktiske jobb nå er at man med to representanter skal følge med i alle Stortingets komiteer. Det krever selvfølgelig mye av representantene, men det krever også noe når det gjelder administrativ støtte, og det er ut fra en rimelighetsbetraktning at vi er gått inn for dette lille tillegget. Jeg synes faktisk også at det er en fordel – og kanskje en betingelse, hvis jeg får lov til å si det så sterkt – i et demokrati at man parlamentarisk sett kan ha gode arbeidsbetingelser for både store og små grupper. Dersom en gruppe går inn i en fireårsperiode og føler at man ikke har fått betingelser som gjør at man kan fungere som en helhetlig gruppe og et politisk parti, er det en svakhet for demokratiet, selv om, selvfølgelig, flertallet har rett, og flertallet kan bestemme. Men det å ta hensyn til et mindretall er faktisk også et kvalitetstegn ved et demokrati. Det er derfor jeg uten store problemer anbefaler Presidentskapets innstilling.

Borghild Tenden (V) [10:14:02]: Jeg skal være kort: Jeg ønsker bare å takke et nesten samlet presidentskap, som har valgt å imøtekomme Venstres henstilling om å endre regelverket slik at vi i Venstres gruppe får et økonomisk fundament som gjør at vi kan følge det meste av Stortingets arbeid på en ordinær måte, selv med bare to representanter. Tusen takk!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.