Torgeir Trældal (FrP) [12:20:14]: «Nationen har mandag 9. november 2009 et oppslag på at miljøtrusselen fra økende nitrogen- og fosforutslipp kan minskes kraftig dersom jordbruket i framtida tar i bruk urin fra mennesker som gjødsel. Hver voksen person produserer 400–500 liter urin pr. år. Det er nok gjødsel til å produsere 200 kilo hvete, som igjen gir 350 brød. Thomas Cottis, høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, uttaler: «Urin fra norske folk er nok til å gjødsle hele det norske kornarealet hvert år.»

Hva mener statsråden om dette forslaget?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:20:58]: Jeg må innrømme at jeg de siste dagene har gjort meg noen strøtanker om bakgrunnen for dette spørsmålet. Jeg ser av dagens utgave av Aftenposten at representanten Trældal har utdypet bakgrunnen for sitt spørsmål, og jeg skjønner av avisen at representanten kan føle seg trengt til et oppfølgingsspørsmål om hvorvidt det kan være riktig å bruke midler på forskning på det aktuelle temaet.

Når representanten Trældal også mener det er nødvendig å få spørsmålet belyst fra Stortingets talerstol, er min første reaksjon på det at dette spørsmålet burde vært rettet til miljøvernministeren.

Det er naturligvis slik at det er spørsmål vedrørende avløpssystemer og infrastruktur og ikke minst kostnader knyttet til det som først og fremst gjør at det aktuelle forslaget etter all sannsynlighet ville bli helt uforholdsmessig kostbart som et miljøtiltak i stor skala.

Når det gjelder jordbruket, har vi i stor grad den teknologien som er nødvendig for å håndtere et helt naturlig avfallsprodukt som urin fra mennesker. Teknologien som brukes til husdyrgjødsel, er helt overførbar, og metodene sørger for at næringsstoffene ikke går tapt og ikke skaper stor fare for forurensning. Det viktige politiske budskapet her er at jordbruket på denne måten i mange tilfeller er nøkkelen til et mer bærekraftig samfunn, hvor det meste av næringsstoffer kan resirkuleres. Og representanten Trældal kan ikke ha skjønt kretsløpet i landbruket når han mener at avfallsprodukter som steril urin ikke kan brukes som gjødsel for å produsere rene og flotte landbruksvarer.

Dersom representantens eventuelle oppfølgingsspørsmål handler om forskning, er mitt svar at vi har og bør ha akademisk frihet i Norge. Det er også viktig at det er stor takhøyde for at forskere tar opp spørsmål til diskusjon, selv om noen ideer og forslag som kommer, kan virke mindre realistiske i dag, og ut fra en samlet vurdering. Det er ingen grunn til å skylle ned ideer som i fremtiden kan vise seg å bli strålende løsninger.

Presidenten: Presidenten er glad for at statsråden legger seg på et politisk budskap i sitt svar.

Torgeir Trældal (FrP) [12:23:16]: Grunnen til mitt spørsmål er selvfølgelig politisk anliggende. I samme artikkel står det:

«Cottis mener Miljødepartementet og Landbruksdepartementet i fellesskap bør sette i gang 2–3 fullskala prøveprosjekter for innsamling av humanurin (…)»

for å få dette i gang. Da er mitt spørsmål til ministeren: Vil ministeren støtte bruken av skattebetalernes penger til å sette i gang flere fullskala prøveprosjekter for innsamling av humanurin og bruk av urin som gjødsel?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:23:50]: Ifølge de opplysningene som jeg har fått, er den forskningen som er tilknyttet Høgskolen i Hedmark, enkle forsøk gjennomført rundt årtusenskiftet. Den forskningen var finansiert over grunnbevilgningen og var knyttet til Cottis' stilling som høyskolelektor bl.a. i forbindelse med en hovedoppgave. Til slike stillinger er det avsatt forskningsressurser. Cottis anslår omfanget til å være et halvt årsverk. Det har med andre ord ikke vært særlig omfattende. Jeg må understreke at jeg ikke føler behov for å bidra ytterligere til denne type forskning, det får eventuelt andre departementer ta seg av.

Torgeir Trældal (FrP) [12:24:32]: Jeg er litt betrygget over at ministeren ikke har tenkt å bruke penger på dette, men det som har kommet ut av de prosjektene som har pågått, er at de ønsker å få midler til å gjøre dette fullskala. Mitt spørsmål til ministeren blir da: Ministeren er altså enig med meg i at dette er det ikke samfunnsøkonomisk rett å gjøre?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:25:00]: Fra Landbruks- og matdepartementet har vi ikke tatt stilling til denne saken, og jeg opplever at Fremskrittspartiet ved representanten Trældal her strør om seg med litt feilaktig negativ inngang til saken. Jeg har lyst til å si at det å «skite i eget reir» er utvilsomt bestandig et problem, men det å «mige i eget bed» kan være en strålende løsning, for å kommentere problemstillingen. De fleste av oss har vel en gammeltante som har tømt potta i tulipanbedet med blomstrende resultater. Utover det har jeg lyst til å si at dette ikke er en problemstilling som vi i Landbruks- og matdepartementet har tatt stilling til, og som vi heller ikke prioriterer.