Trine Skei Grande (V) [12:46:10]: Jeg har et veldig kort spørsmål til statsråden:
«Politiet i Trondheim vil varsle arbeidsgivere til dem som blir tatt for kjøp av sex.
Er denne formen for offentlig ydmykelse i tråd med statsrådens rettsoppfatning, og vil statsråden tillate at arbeidsgiver skal trekkes inn?»
Statsråd Knut Storberget [12:46:33]: Tusen takk for spørsmålet. Det er veldig bra at jeg får spørsmålet her, for da får jeg en anledning til å fortelle litt bredere om hva vi faktisk mener når vi har kommentert det ute i media.
Jeg er ikke tilhenger av offentlig ydmykelse og en generell varsling til alle arbeidsgivere, uansett hva slags straffbare forhold man blir tatt for. Hovedprinsippet når det gjelder varsling og muligheter for varsling, er vel egentlig nedfelt i politiets taushetsplikt. Det er en plikt som i utgangspunktet hindrer at opplysninger fra straffesaker gjøres kjent for privatpersoner, uansett hvem de er, herunder arbeidsgivere til personer under etterforskning.
I visse tilfeller er politiet likevel pålagt å vurdere om man skal gi melding om visse forhold. Blir en offentlig tjenestemann siktet for en straffbar handling av en slik art at den antas å kunne få konsekvenser for hans eller hennes stilling som tjenestemann, skal politiet underrette vedkommendes nærmeste foresatte – tilsvarende dersom en person som driver virksomhet med offentlig tillatelse, siktes for en handling som kan få betydning for tillatelsen. Det kan jo f.eks. være tilfellet ved en del av de problemene vi har sett i taxibransjen. Her må vedkommende offentlige myndighet i mange tilfeller underrettes.
Politiet er dessuten pålagt å vurdere om opplysninger skal gjøres kjent for andre enn offentlige organer når det er nødvendig for å forebygge lovovertredelser. Det kreves en nøye og konkret vurdering før slike opplysninger gis. Jeg ser for tida ikke behov for å regulere dette området nærmere ved nye retningslinjer, og som skulle åpne for en slik varsling generelt, enten det gjelder sexkjøpskunder eller andre, som man kan få inntrykk av har vært tilfellet, når man leser avisene.
Det er etter dette på det rene at politiet ikke rutinemessig kan varsle arbeidsgivere om ansatte som bøtlegges for kjøp av seksuelle tjenester. Det vil bare være i mer spesielle tilfeller dette vil være korrekt.
Det nye forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester utfordrer politiet på mange måter. Blant utfordringene er nettopp å vurdere i hvilke tilfeller melding kan og bør gis når personer i ulike yrker siktes for overtredelse av forbudet.
Forbudet ble innført bl.a. som et tiltak for å bekjempe menneskehandel i Norge. Sør-Trøndelag politidistrikt har ved en rekke anledninger vist at de i tett samarbeid med statsadvokatembetet har evnet å gripe tak i denne komplekse sakstypen. De har gjort en svært god jobb – og det er helt tilbake til den forrige regjeringas tid. Det er veldig bra. Det har vært, jeg holdt på å si, piloten, primus motor. Det er gjennomført grundige etterforskninger med gode resultater. Distriktet har opparbeidet god forståelse og kompetanse på prostitusjonsmarkedene innen distriktet. Det er derfor ikke forbausende at nettopp dette politidistriktet nå interesserer seg for kundegruppen innen prostitusjon, og utreder hvorvidt meldinger til arbeidsgiver i visse tilfeller er nødvendig.
Jeg har fått opplyst at Sør-Trøndelag politidistrikt hittil ikke har sendt melding til noen arbeidsgiver om at ansatte er tatt for kjøp av seksuelle tjenester, men føler meg trygg på at den dagen man eventuelt gjør det, vil beslutningen være i samsvar med gjeldende regelverk på området.
Trine Skei Grande (V) [12:49:54]: Jeg takker for svaret. Jeg oppfatter det også slik at tonen hos statsråden nå var mye mer i tråd med min oppfatning enn det som er kommet fram i media, kan tyde på.
Men det jeg syns at trondheimspolitiet har etterlatt som en oppfatning i opinionen, er at dette på en måte skal brukes som en skremsel. Om man bruker varsling av arbeidsgiver på grunn av de reglementerte tingene som statsråden gjorde greie for, er det på en måte innenfor rettssystemet vårt, men det å gå ut i media og ønske å bruke gapestokken som skremsel – at du skal varsle arbeidsgiver – tror jeg ikke faller innunder den vanlige rettsoppfatningen til folk. Så jeg vil bare at statsråden klinkende klart skal si at det ikke er slik vi skal bruke dette regelverket, det er ikke det som er intensjonen med regelverket.
Statsråd Knut Storberget [12:50:48]: Det er klinkende klart at det ikke skal være noen allmenn varsling av arbeidsgiver i disse sakene. Som jeg sa i svaret mitt: Vi har ingen intensjoner om å utvide regelverket på dette området. Vi mener faktisk at hjemlene er gode nok. De er veldig stramme, og det skal være et veldig nødvendighetskriterium for å ta tak i det.
Jeg har gitt uttrykk for det i svar på et skriftlig spørsmål fra representanten Hofstad Helleland, Dokument nr. 15:143. Der sa jeg det samme som jeg sier nå. Pressen har referert det svaret på en slik måte at man nesten skulle få inntrykk av at dette er helt greit. Men det er det altså ikke. Det finnes veldig stramme, klare og tydelige rammer – som jeg nevnte i hovedsvaret mitt – og vi har ingen intensjoner om å utvide dem. Jeg har ikke tro på den type løsninger. Når det kommer opp et forslag fra politiet, er jeg på linje med Venstre: Folk får ytre seg og komme med forslag, og så får vi debattere det, slik som vi gjør nå. Men når grensene settes, tror jeg det ikke er stor avstand mellom spørreren og undertegnede.
Trine Skei Grande (V) [12:51:55]: Vi begynner å nærme oss en enighet.
Det finnes jo overgrepssaker der det er diskusjon i offentligheten om hvorvidt man bør kjenne til hvem man har i nabolaget. Det gjelder f.eks. i forbindelse med overgrep mot barn. Derfor syns jeg utspillet er ute av proporsjoner når man skal varsle arbeidsgiver og henge ut i denne saken, som ikke nødvendigvis handler om menneskehandel, men om brudd på en lov. Det kan, tatt ut av en sammenheng, bryte veldig med folks rettsoppfatning når vi er enige om at vi ikke skal foreta de store varslingene ved andre typer lovbrudd som borgere har begått. Så det er viktig at trondheimspolitiet, som har gjort en bra jobb på mye av dette området, ikke i sin iver mister perspektivet sitt av syne med hensyn til hvilke typer overgrep man faktisk er med på å bekjempe, og hvem det er viktig å bekjempe.
Statsråd Knut Storberget [12:53:03]: Jeg er helt enig i representantens betraktninger rundt dette, men jeg er samtidig veldig trygg på trondheimspolitiet. Jeg er ikke sikker på om den framstillingen av deres synspunkter yter dem den største rettferdighet, for dette er engasjerte politifolk som ønsker å gjøre hva de kan for særlig å stanse menneskehandel.
Så er det slik for trondheimspolitiet som det er for politiet over hele landet, at man må følge de veldig stramme reglene vi har når det gjelder det å varsle om straffbare forhold. I utgangspunktet er det taushetsplikten som gjelder.