Per Roar Bredvold (FrP) [13:09:56]: Jeg ønsker å stille landbruks- og matministeren følgende spørsmål:
«I Hedmark har antallet erstatningssøknader for sauer tatt av ulv økt med hele 300 pst. fra forrige beitesesong til inneværende. Sett fra landbrukspolitisk side er dette helt katastrofalt. Folk slutter helt, eller reduserer antall dyr.
Hvordan vil statsråden bidra til at antall rovdyrskader på bufe og andre dyr blir så få som mulig, slik at distriktene igjen blir mer attraktive å bo og leve i for flest mulig?»
Statsråd Lars Peder Brekk [13:10:29]: Konfliktnivået innenfor rovviltforvaltningen er for høyt. Dette illustreres med at tapene til rovvilt årlig har vært på 30 000–40 000 sau og 10 000–20 000 rein gjennom de siste ti årene. Men med Soria Moria II viser Regjeringen hva den vil gjøre både for å sikre næringsdrift basert på beitebruk i utmark og å sikre rovviltbestandenes overlevelse, uten at konfliktene blir større enn nødvendig. En rekke elementer skal gjennomgås. Regjeringen vil bl.a. i 2010 invitere Stortinget til et bredt forlik om nye bestandsmål for ulv og bjørn, styrke overvåking og bestandsregistrering av rovdyr betraktelig og ikke minst effektivisere skadefelling av rovvilt.
Det er en stor utfordring å oppnå forsvarlig forutsigbarhet for næringsdrift basert på beitebruk samtidig som en skal oppnå rovviltmål. Regjeringen har tatt tak i utfordringene siste periode og økt bevilgninger til forebyggende og konfliktdempende tiltak, fra 37 mill. kr i 2006 til over 80 mill. kr i 2009. Det er et faktum at det på landsbasis var en nedgang på 8 000 erstattede sauer og en mindre nedgang i erstattede reinsdyr på grunn av rovviltangrep i 2008.
Departementet er opptatt av å få redusert tapene på beite uansett årsak. Gjennom et eget beiteprosjekt ble det i 2009 fordelt 5,5 mill. kr over jordbruksavtalen til prosjekter i seks fylker. Beiteprosjektet videreføres i 2010 med en avsetning på 6,5 mill. kr. Prosjektet har som mål å utvikle bedre sauehold, med lavere tap generelt og bedre dokumentasjon om saueproduksjon på utmarksbeite. Departementet bidrar også med midler til studier av produksjon og tap i reindriften.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:12:23]: Jeg takker statsråden for svaret.
Det ble ikke sagt så mye om det som er gjort, og det er mulig det ikke har blitt gjort noe særlig mer av forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak kan kanskje være vel og bra, men i hvert fall i Hedmark har det virket veldig dårlig, om det har virket i det hele tatt, for der har skadene økt med 300 pst. Det er ganske mye. Vi har jo hatt en debatt, og vil fortsatt ha det, selvfølgelig, om hvor mange gårdsbruk det skal være i Norge, og hvor mange det bør være. Jeg har bl.a. brukt tall fra 1989, da det var 96 000 gårdbrukere, til i dag hvor det er 46 000. Det går altså nedover. Det er klart at når de har rovdyrene å slite med i tillegg, de som ønsker å drive med bufe, er det vanskelig. Det er klart – og jeg sier det såpass sterkt – at det er noen som har slukket lyset på grunn av rovdyrene. Det ønsker jeg at statsråden skal ta til seg og gjøre noe med, utover forebyggende tiltak, for det hjelper i hvert fall ikke i Hedmark.
Statsråd Lars Peder Brekk [13:13:28]: Jeg er enig i store deler av den virkelighetsbeskrivelse som representanten Bredvold her framlegger. Det har vært store utfordringer i norsk rovdyrpolitikk de siste årene. Vi har hatt store tap, og det har gått ut over beitebrukerne spesielt. Det har vært en konflikt mellom det å bygge opp rovviltbestander, som vi har gjennomført i henhold til stortingsflertallets vedtak fra 2003–2004, og det å sikre et framtidig beitebruk. Det er også derfor en i den nye regjeringsplattformen har gått inn for en rekke tiltak som man nå skal innføre. Noen av dem skal behandles i Stortinget, som jeg nevnte, og det går på bestandsmål for bjørn og ulv, og i tillegg er det lagt vekt på at man skal øke effektiviteten i skadefellingen og ha bedre erstatningsordninger.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:14:31]: Jeg takker statsråden for utfyllende svar.
Statsråden og jeg er nok enige på mange områder, men det er kanskje verre å få med seg hele regjeringen. Jeg vet jo at vi skal diskutere nye bestandsmål, men jeg er vel tvilende til at de blir så mye lavere enn de som er i dag. Det er bra at man skal bli raskere med å ta ut skadedyr. Det er kjempeviktig, men det med erstatning ser jeg egentlig ikke på som så viktig, for det er ingen gårdbruker som driver med bl.a. bufe for å få erstatning. Man driver fordi man er glad i dyrene sine, og man ønsker selvfølgelig ikke at de skal bli tatt av rovdyr. Da hjelper det ikke så mye å få en erstatning. Det hjelper selvfølgelig økonomisk, men det hjelper ikke på lysten til å drive videre med bufe. Det er ofte det det handler om – om man skal fortsette en næring, enten på heltid eller deltid, og det å drive med bufe gjør at mange gårdbrukere klarer å drive et gårdsbruk.
Statsråd Lars Peder Brekk [13:15:36]: For å understreke dette én gang til: Da regjeringserklæringen ble skrevet, ble den skrevet under av alle de tre regjeringspartiene, og en vil selvsagt arbeide med det utgangspunktet i framlegg til Stortinget og i arbeidet videre. Dermed blir det endringer i bestandsmålene, som varslet, og som en ønsker å ha med hele Stortinget på i et forlik.
Når det gjelder spørsmålet om å ta ut skadedyr, er det særdeles viktig. Jeg vil understreke at det er lagt vekt på det punktet i regjeringserklæringen, og det vil bli jobbet videre med det i vinter. Det er da selvsagt Miljøverndepartementet som er ansvarlig for dette, og som vil være rette vedkommende til å gå direkte inn i de diskusjonene.