Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:10:23]: «I et oppslag i Stavanger Aftenblad den 20. januar 2010 åpner Petoro og Statoil for elektrifisering av oljeinstallasjoner i Norskehavet. Lønnsomheten for elektrifisering offshore vil avhenge av hvor mange installasjoner som kobles mot samme kabel fra land. Det er generell enighet om å få til elkraft på sokkelen, men dette vil skape ytterligere utfordringer for kraftsituasjonen i Midt-Norge.
Hvilke nye kraftprosjekt må på plass for å sikre stabil kraftforsyning i regionen dersom prosjektet blir gjennomført?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:11:00]: Regjeringa har gjennomført omfattende tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Et hovedelement i strategien for å få til dette er tiltak i regi av Statnett. Statnett har siden 2001 gjennomført investeringer i Midt-Norge for i underkant av 5 milliarder kr og planlegger investeringer for ca. 2,5 milliarder kr. Statnett har også idriftsatt en rekke nettanlegg for bl.a. å opprettholde importkapasiteten i området. Kraftledningen Nea–Järpströmmen ble idriftsatt høsten 2009 og øker overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Sverige.
Det andre hovedelementet i Regjeringas politikk for å bedre kraftsituasjonen i regionen er satsingen på fornybar energi og energiomlegging. Som et ledd i dette har NVE fått styrket sin kapasitet for konsesjonsbehandling, som er doblet i forhold til 2005.
NVE prioriterer saker i regioner med stort kraftunderskudd, bl.a. Midt-Norge. I 2009, fra januar til og med august, har Enova tildelt over 162 mill. kr til prosjekter i Midt-Norge. Disse prosjektene vil gi ny energiproduksjon eller spart energiforbruk tilsvarende om lag 300 GWh.
I 2010 vil Enova totalt sett få overført 1,8 milliarder kr til sitt arbeid. Det gir grunnlag for å videreføre Regjeringas høye satsing på fornybar energi og energieffektivisering også i år, noe som er viktig også når det gjelder situasjonen i Midt-Norge.
Samlet har de tiltakene som Regjeringa har iverksatt, lagt grunnlag for en vesentlig bedring av kraftsituasjonen i Midt-Norge. Regjeringa jobber dessuten med ytterligere tiltak for å bedre kraftsituasjonen i området framover. Særlig viktig er arbeidet med en overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre, den såkalte Ørskog–Fardal-forbindelsen. Denne forbindelsen har fått konsesjon av NVE. Saken er påklaget og er til behandling i Olje- og energidepartementet.
Regjeringas politikk for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge er også viktig når det gjelder mulighetene for ytterligere bruk av kraft fra land i petroleumsvirksomheten til havs i området. Det er et krav om at kraft fra land skal vurderes ved alle nye utbygginger og større ombygginger innenfor petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Operatøren skal bl.a. vurdere ulike energiløsninger og legge fram oversikt over energimengden og kostnadene ved å forsyne installasjonen med kraft fra land.
Regjeringa vil i samsvar med dette vurdere hensiktsmessigheten av en kraft fra land-løsning når en gitt utbyggingssøknad, altså en plan for utbygging og drift, skal godkjennes. I en slik sammenheng vil hensynet til kraftsituasjonen i regionen være helt sentralt. Innføring av tilknytningsplikten vil bidra til å legge til rette for en god koordinering av utbygging av forbruk, produksjon og overføring av strøm, samt at prosessene koordineres i tid. Det vil være en betingelse for elektrifisering av nye installasjoner i Norskehavet at kraftsituasjonen i regionen vurderes som tilfredsstillende.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:14:15]: Eg føler meg ikkje trygg på at dette blir løyst i tide. Vi ser at Petoro og Statoil opna for elektrifisering av Åsgard, Heidrun og Kristin. I tillegg kjem Ormen Lange fase 2, som også opnar for eit ytterlegare behov i ein region som har ei underdekning på 5 milliardar–6 milliardar kWh. Så utfordringane er store. Eit moderne gasskraftverk, sjølv utan CO2-handtering, vil nesten halvere CO2-utsleppet samanlikna med dagens produserte offshorestraum. Ser statsråden at dette er ei løysing som er god for miljø, klima og for regionen?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:14:52]: Jeg synes ulike prosjekter knyttet til produksjon av kraft i gasskraftverk er interessante. Det er også en av grunnene til at vi har gitt konsesjon til et prosjekt i området. Men en forutsetning for dette er at en får på plass gode løsninger når det gjelder rensing, og at utslippene håndteres. Dette er framtidsrettet og god energi- og miljøpolitikk, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å se mye god teknologiutvikling framover når det gjelder rensing i gasskraftverk.
Hvor raskt teknologien i disse prosjektene vil kunne bli anvendbar i forhold til de andre tiltakene, jf. nettutbedringer i området, er det ikke mulig å si noe om i dag, men det at vi har ulike prosesser gående som skal bidra til en bedret krafttilgang, og det at prosjektene – som jeg nettopp sa – ikke vil bli gjennomført hvis ikke krafttilgangen er god nok, er en realitet.