Freddy de Ruiter (A) [12:55:12]: Jeg tillater meg å stille justisministeren følgende spørsmål:
«En gjennomgang NRK har gjort av 75 voldsdommer fra lagmannsretten de 10 siste åra, viser at foreldre som mishandler eller dreper sine egne barn, får langt lavere straff enn voksne som skader andre voksne.
Hvordan vurderer statsråden dette?»
Statsråd Knut Storberget [12:55:46]: At dette spørsmålet reises, gir meg muligheten til å rette opp to åpenbare misforståelser som har fått prege nyhetsbildet de siste ukene, nemlig at barn ikke nyter samme strafferettslige vern som voksne, og at vold og overgrep mot barn straffes mildere enn tilsvarende overgrep mot voksne.
Dette er sjølsagt ikke riktig, og det er beklagelig at det er blitt skapt et slikt inntrykk på grunnlag av NRKs reportasje. Vi har svart mange ganger på dette i offentligheten, og det er også kjent at Riksadvokaten den 5. februar skrev en kronikk om dette og tilbakeviste det som egentlig er sjølve grunnlaget for hele debatten.
Det er ingen tvil om at barn nyter det samme strafferettslige vernet mot fysiske integritetskrenkelser som voksne. Opphevelsen av refselsesretten i 1972, etterfølgende lovendringer i straffeloven samt internasjonale forpliktelser om vern av barn peker alle i samme retning, nemlig mot en stadig styrking av barns rettslige vern mot fysisk mishandling og grov vold. Jeg må bare tilføye: Det skulle bare mangle.
Det er heller ikke riktig at straffenivået i saker om vold og overgrep mot barn er lavere enn i tilsvarende saker med overgrep begått mot voksne. Tvert om er det straffeskjerpende dersom overgrepet er begått mot barn.
Når det gjelder NRKs gjennomgang, er jeg ikke i tilstrekkelig grad kjent med detaljene i denne, men resultatet av gjennomgangen kan tyde på at det har vært svakheter ved undersøkelsesmetodikken. Det har jeg også sjøl tatt opp med angjeldende journalist.
Det totale bildet blir ikke riktig dersom en sammenligner uten å ta hensyn til at retten må utmåle straffen etter den grad av skyld som er bevist i hver enkelt sak. Som jeg nevnte: Riksadvokaten utdyper dette poenget i sin kronikk i Aftenposten den 5. februar og peker på at det ikke er mulig å dømme noen for drap med mindre det kan føres bevis for forsettlighet – at man så det som overveiende sannsynlig at døden kom til å inntreffe. Da må andre og mildere straffebestemmelser benyttes, f.eks. for uaktsomt drap. Dette gjør man også når offeret er en voksen. Strafferammen varierer for de ulike straffebestemmelsene, men gjelder uansett offerets alder. En sammenligning av resultater av voldsutøvelsen, slik NRK har gjort i sin undersøkelse, blir derfor ikke riktig.
Når det er sagt, mener jeg likevel at straffenivået for vold i nære relasjoner er for lavt, men ikke basert på en begrunnelse lik den NRK har laget for sin reportasje. Dette har vi jobbet med i mange år. Jeg har vært med på å gi ut bok om det, og mange tiltak er satt i verk. Det gjelder også når foreldre begår vold mot barn. Derfor har vi i Soria Moria-erklæringen ved ny straffelov foreslått en betydelig heving av straffenivået for slike tilfeller – en heving av straffenivået for vold mot barn, drap på barn og seksuelle overgrep mot barn. Stortinget har sluttet seg til disse forslagene.
Før denne loven trer i kraft, vil jeg likevel, for å komme i gang med dette så tidlig som mulig, i vår fremme en proposisjon som vil foreslå lovendringer i den gamle straffeloven, slik at endringene kan tre i kraft så raskt som mulig.
Freddy de Ruiter (A) [12:58:52]: Jeg takker for et grundig svar. Jeg er veldig glad for å høre at det er straffeskjerpende i stedet for det motsatte når det gjelder utøvelse av vold mot barn.
Jeg er også veldig glad for den debatten en har hatt i etterkant av NRKs undersøkelse. Men dette handler om mer enn bare straffeutmåling – det handler om kontinuerlig å fokusere på barns rettigheter og barns ve og vel. Jeg oppfatter statsråden som villig til å snu enhver stein for å komme så langt som mulig der. Det er jeg veldig glad for. Jeg tenker særlig på det at vi alle sammen har et ansvar, ikke minst for å forebygge vold og overgrep mot barn. Hvilke muligheter ser statsråden i så måte – hvis vi går mer over på den forebyggende biten og det at vi alle sammen har et ansvar?
Statsråd Knut Storberget [12:59:55]: Det er åpenbart viktig at vi forebygger.
Samtidig peker jo riksadvokaten på i sin artikkel – og det er jeg helt enig i – at en av de største utfordringene vi står overfor, er å oppdage flere av disse sakene. Vi er ofte for fokusert på hva slags type straff og på hvor lang straffen er. Og så vet vi at det er store mørketall. Så det som egentlig er det store problemet, er alle de som ikke får noen straff. Det er derfor Regjeringa har valgt, i løpet av de fire siste årene, å etablere en rekke virkemidler for at vi skal oppdage mer av denne kriminaliteten. Det gjelder etablering av barnehus. Det gjelder egne spesialteam i politidistriktene. Det gjelder fulltids familievoldskoordinator. Det gjelder eget rettshjelpstilbud, utvidet voldsoffererstatning for denne gruppen, egen alarmtelefon for barn og en rekke tiltak innenfor politi- og justissektoren som er helt avgjørende.
Jeg tror det også virker forebyggende når vi får flere saker, mer fokusering på det og flere snakker om det. Man blir mer fokusert også i helsevesenet og i skolen på denne problematikken, ikke bare for å straffe, men også for å forebygge.
Freddy de Ruiter (A) [13:01:01]: Jeg takker for svaret.
Jeg kunne egentlig tenkt meg å høre enda litt flere refleksjoner om tiltak og virkemidler framover. Det er blitt gjort mye, og det gjøres mye. Det er interessant å følge dette. Vi har jo nullvisjon på andre områder i samfunnet. Kanskje en kunne tenke seg å ha en nullvisjon med hensyn til vold og overgrep mot barn å strekke seg mot?
Statsråd Knut Storberget [13:01:36]: Jeg og Regjeringa har nullvisjon når det gjelder overgrep mot barn, det har aldri vært noen debatt – det er målet.
Men når representanten etterlyser virkemidler, er det klart at da må vi gjøre noe annet enn bare å si at vi har nullvisjon. Når det gjelder de tiltakene som nå er satt i verk mot vold i nære relasjoner, er det en handlingsplan som har 50 tiltak nasjonalt og globalt. Mange av dem er iverksatt. Heldigvis har vi bred støtte i Stortinget for dette, og vi ser at virkemidlene nå begynner å virke. Vi har hatt mellom 500 og 1 000 unger på barnehus i løpet av de siste årene.
Vi ser at flere og flere bruker de utvidede tiltakene vi retter inn også mot gjerningspersoner som trenger hjelp for å få gjort noe med sin voldsproblematikk. Vi ser at tiltak i skolen og i barnehagene er nyttige for å kunne komme tidligere inn mot dette. Men jeg imøteser også Stortingets behandling av framtidige forslag, for å se på om vi skal gjøre mer.