Bjørn Lødemel (H) [13:02:57]: Eg har eit spørsmål til olje- og energiministeren:
«I ein leiarartikkel i Bergens Tidende 19. januar 2010 blir det stilt spørsmålsteikn med Statnett sitt truverde når det gjeld utbygginga av den planlagde 420 kV-lina i Hardanger. Bergens Tidende har ved eit anna høve vist til at kommunikasjonsdirektøren i Statnett, på NRK, hevda at linenettet til Bergen var raudglødande medan avisa kunne dokumentere at det var god kapasitet på linenettet, sjølv i ein kuldeperiode. Dette er øydeleggande for tilliten til Statnett. Kva vil statsråden gjere for å gjenopprette tilliten?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:03:40]: Den uttalelsen representanten Lødemel viser til, kom i en debatt knyttet til utredninger som Den Norske Turistforening har lagt fram. Bergens Tidendes påfølgende faktasjekk omkring kapasiteten på nettet inn mot Bergenområdet ble kommentert av Statnett ved foretakets kommunikasjonsdirektør. I kommentaren blir det vist til kraftoverføringa inn mot området sant nok skjer med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin i de fleste av årets timer. Kommunikasjonsdirektøren viser til at problemet er at i stadig flere av årets timer kjøres nettet inn mot området uten rom for feilhendelser, noe som kan føre til mørklegging. I denne sammenheng er det viktig å peke på at nettet må dimensjoneres for maksimalt forventet toppforbruk, og ikke et gjennomsnittlig forbruk gjennom året.
Både Statnett og NVE har i skriftlige uttalelser til rapportene bekreftet problemene med forsyningssikkerheten i BKK-området.
En sikker kraftforsyning bygger på prinsippet om at en hvilken som helst komponent i sentralnettet skal kunne falle ut uten at samfunnet blir berørt. BKK-området har høy egenproduksjon av kraft, høyt forbruk og svakt overføringsnett. I vinterhalvåret er det stort behov for overføring av kraft inn i området. I sommerhalvåret er det behov for å få kraften ut. Toppforbruket i BKK-området har de siste fem årene økt med 30 pst.
I dag er det to overføringsledninger inn til regionen: ledningene Mauranger–Samnanger og Modalen–Evanger. Utfall av den ene overføringsledningen skal tåles uten at kunder berøres. Samlet import kan dermed ikke overskride kapasiteten til ledningen Mauranger–Samnanger, som har en kapasitetsgrense på 800 MW. I perioder er det nå imidlertid et overføringsbehov inn til området på nær 900 MW. Allerede i dag drives det med for stor risiko for at feilsituasjoner vil føre til at forbrukere i hele regionen mister strømmen. Samtidig øker faren for langvarig utfall.
BKK har innført automatisk forbruksfrakobling ved kritiske situasjoner for å begrense omfanget av mørklegging. Omfattende bruk av forbruksfrakobling er etter mitt syn uakseptabelt. Slik bruk viser at nettet ikke har kapasitet til å forsyne den økte maksimale belastningen i BKK-området. Som kommunikasjonsdirektøren i Statnett viser til, øker antall timer med sårbar drift.
Situasjonen er kritisk for en region med landets nest største by og vitale industri- og petroleumsanlegg. Det er stort behov for en sikrere krafttilførsel til BKK-området. En svikt i krafttilførselen vil ha omfattende konsekvenser for næringsliv, for forbrukere og for velferd i regionen.
Bjørn Lødemel (H) [13:06:31]: Eg takkar for svaret.
Eg ser at det er ei vanskeleg sak, men eg håpar likevel at ministeren tek på alvor dei kritiske signala som er komne om utgreiingane til Statnett. Eg meiner Bergens Tidende har drive god kritisk journalistikk. Dei har fokusert på ei svært viktig sak både for regionen og for landet.
Vi ser mange eksempel på at folk engasjerer seg mot kraftlina i Hardanger. Det er òg viktige moment i rapportane frå Samfunns- og næringslivsforskning og frå Vista Analyse som peiker på dette. Det blir også reist spørsmål om spenningsoppgradering av eksisterande nett, eventuelt i kombinasjon med eit SVC-anlegg, kan redusere behovet for den nye lina. Kva tenkjer statsråden om at så mange engasjerer seg, og at det blir stilt så mange kritiske spørsmål til utgreiingane frå Statnett mange stader?
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:07:20]: For det første er det sunt for en generell saksbehandling i Norge at det er engasjement, og at påstander blir prøvd og i og for seg også blir kritisert. Sånn sett mener jeg at debatt i den saken som representanten her nevner, som i andre saker, skal vi være glad for.
Når det gjelder engasjement i tilknytning til kraftledninger, mener jeg at vi ser en inngang, et engasjement, som på den ene siden er forståelig, men som på den andre siden er krevende for beslutningstakerne, fordi det veldig ofte vil være lokal motstand mot utbyggingsprosjekter, samtidig som en ser at det nasjonalt er behov for å gjøre utbygginger. Situasjonen vi har i Midt-Norge nå, er et godt eksempel på det. Der har vi som storsamfunn forsømt oss med linjeutbygging og også kraftutbygging over tid, og vi ser i dag at vi har en vanskelig situasjon. Vi må sørge for at vi ikke får flere Midt-Norge-situasjoner i Norge.
Bjørn Lødemel (H) [13:08:25]: Eg takkar for svaret.
Ei anna sak som også engasjerer, er prissonepolitikken for straum. Denne måten å regulere pris på straum på skapar store prisforskjellar og utfordringar, både for næringsdrivande og for privatpersonar. Seinast i Dagens Næringsliv i går vart det vist til at etter at det fjerde prisområdet for straum vart oppretta 11. januar, har det blitt stor auke i straumprisen på Austlandet. Vil statsråden ta ein kritisk gjennomgang av ordninga av prissoner for straum for å sjå om dette er den beste måten å løyse flaskehalsproblemet på?
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:09:00]: Prissoner er jo nettopp et eksempel på at vi har for lite nett, på at vi har for dårlig kapasitet og at det har vært forsømmelse over lang tid når det gjelder kraftnettet vårt. Vi kan ikke både være kritiske til nye nettutbygginger, nye linjeføringer og bygging av infrastruktur og samtidig være kritiske til prisområder. Hvis vi ønsker, som jeg, én felles pris på strøm i Norge, må det bygges mer nett. Vi kan ikke regne med at det skjer uten at det blir noe motstand, og uten at det blir i områder hvor lokalbefolkninga ikke ønsker at det skal skje. Det som vi nå ser når det gjelder pris, er den beste synliggjøringa av at vi i dag har et for dårlig nettsystem, og det beste argumentet for at det må bygges mer nett i Norge.