Per Roar Bredvold (FrP) [11:56:36]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Daglig er det ca. fem viltpåkjørsler på veiene i Hedmark. Det fører til mye lidelse samt ofte store skader.
Hva vil statsråden bidra med på kort sikt for å få redusert antall skader og omfanget av disse?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:56:55]: Kvart år blir om lag 1 300–1 400 elg drepne i trafikken. Påkøyrsler fører til store lidingar i form av skadar og død for dyr og menneske, i tillegg til materielle skadar. Statens vegvesen arbeider difor systematisk med å redusera påkøyrsler av vilt. Ein aukande bestand av elg og aukande trafikkmengd gjer dette arbeidet særleg krevjande.
Ein stor del av vegnettet går gjennom område med mykje vilt, og det er ikkje mogleg å unngå alle påkøyrsler. På dei mest utsette strekningane er det sett i gang særlege tiltak utover vanleg skilting. Tiltaka som er gjennomførte, er m.a. oppsetjing av ledegjerde for å få elgen til å kryssa vegen på utvalde stader, fjerning av vegetasjon langs vegen, m.a. for å fjerna næringskjelda for elgen vinterstid og for å betra sikten for førarane. Andre tiltak er fôring og oppsetjing av tekniske løysingar for å varsla trafikantane om vilt nær vegbanen. Viltpåkøyrsler vil òg inngå i den nasjonale tiltaksplanen for trafikktryggleik, som blir fremja i løpet av våren.
I tillegg til kortsiktige tiltak må forvaltninga ha kunnskap som grunnlag for dei meir langsiktige tiltaka og den effekten som alle ynskjer. Statens vegvesen har difor sett i gang eit toårig program for å evaluera effekten av gjennomførte tiltak for å unngå påkøyrsler av vilt. Evalueringa vil vera ferdig våren 2010 og skal m.a. danna grunnlag for tilrådingar om målretta, stadtilpassa og kostnadseffektive tiltak.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:58:47]: Jeg takker statsråden for svaret.
Hedmark er det fylket i landet med flest elgpåkjørsler. I fjor var det 556, og hittil i år er det òg mange. I spørsmålet sa jeg at det er ca. fem, men en ny telling viser faktisk at det er sju viltpåkjørsler hver dag i Hedmark, så dette er et stort problem. Men det er ikke noe nytt problem, sånn har det vært i mange år, og ikke bare under denne regjeringen. Det ser nesten ut som at antallet påkjørte dyr øker. Det kan selvfølgelig være mange forskjellige årsaker til det. Det kan jo hende at viltstammen akkurat nå er forholdsvis stor, men det er også mange andre årsaker til disse påkjørslene. Statsråden nevnte noen ting som kan være med og bidra her, men dette er prøvd i mange år, så det må noe mer til. Jeg så i Hamar Arbeiderblad tirsdag den 9. februar at det er en forsker som sier at en kunne gitt 100 000 kr i gebyr til veieierne pr. påkjørte dyr. Han sier at det har skjedd så lite, og at ingen tar ansvar. Nå må noen ta ansvar, og kanskje kan det være veieieren.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:00:04]: Eg meiner faktisk at styresmaktene legg ned ein betydeleg innsats for å redusera talet på påkjørslar av vilt, både gjennom konkrete tiltak som eg allereie har nemnt, og ved å auka kunnskapen. Meir kan gjerast og vil bli gjort, men for at arbeidet skal lukkast, er vi avhengige av at den enkelte trafikanten òg kan bidra, bl.a. ved å senka farten og vera forsiktig i særleg utsette område.
Eg vil difor be Statens vegvesen om å sjå nærmare på moglegheitene for betre å informera bilistane i dei særleg utsette områda, som f.eks. Hedmark. Eg trur det er ein betre veg å gå enn å gje eit spesielt gebyr til vegeigaren. Men det er heilt klart, som representanten her seier: Hedmark har ein urovekkjande stor del av desse påkjørslane.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:01:10]: Jeg takker statsråden nok en gang.
Jeg er også enig i at det å informere bilistene er én av mange muligheter. Jeg ser jo, når jeg kjører langs veien, at det er store skilt som sier at du kanskje bør stoppe og sove i 15 minutter, du skal huske å ha på deg bilbelte – og noen steder er det også en trekant som varsler at det er elgfare. Men kanskje det skiltet skulle ha vært større, for det er ikke bare de bilistene som tilhører distriktet, som kjører her, og som kjører på elg, men det er også mange utenbygdsfra og fra utlandet. For eksempel kjører mange dansker på den veien som går til Trysil, og det er klart at noen av dem er jo ikke vant til elg i det hele tatt.
Vi må gjøre noe, og jeg er også enig i at kanskje det med bøter til veieieren heller ikke er den riktige måten å gjøre det på. Men noen må ta ansvaret. Det er på veiene det skjer, og da må Statens vegvesen komme sterkere på banen. Dette er ikke et nytt fenomen, dette har vært i mange år, og da hjelper det ikke med den ene utredningen etter den andre. Det må skikkelige tiltak til, og tiltakene må komme med én gang. Det var derfor jeg spurte om hva statsråden vil gjøre på kort sikt.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:02:21]: Eg meiner jo at såkalla leiegjerde, fjerning av vegetasjon både for å få elgen til å gå ein annen veg og for å betra sikta for førarane, fôring og oppsetjing av tekniske løysingar fortel at noko blir gjort. Likeeins har ein dette toårige programmet for å sjå på effekten av dei tiltaka som er gjorde.
Så skal eg ta med meg tilbake til Statens vegvesen forslaget om større skilt, kanskje òg fleire skilt. Eg skal altså ta dette spørsmålet på alvor og be Statens vegvesen vurdera spesielle tiltak i Hedmark.