Vigdis Giltun (FrP) [13:00:11]: «I Aftenposten 10. februar 2010 kan vi lese om en mor som mister retten til pleiepenger, noe som kan bety at hun også mister muligheten til å ha omsorgen for eget barn. Kommunelegen uttaler at det ville vært absurd å tvinge moren ut i annet arbeid og la annet personell pleie sønnen.
Vil statsråden foreslå endringer og se helhetlig på ordningene med pleiepenger, omsorgslønn og hjelpestønad slik at foreldre som selv er hjemme med tungt pleietrengende barn, får en inntekt å leve av i form av en statlig lønnsordning?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:00:47]: Pleiepenger ytes til den som har omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade og som av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Retten til pleiepenger er avgrenset til pleiebehov som ikke er varig, unntatt i ustabile perioder og i startfasen av slik sykdom. Pleiepenger ytes også ved omsorg for barn under 12 år som er innlagt i institusjon eller som i forlengelsen av sykehusbehandlinger trenger kontinuerlig tilsyn og pleie i hjemmet. Bortsett fra aldersgrensene og vilkåret om at sykdommen ikke er varig, er pleiepenger ikke avgrenset på annen måte enn at det er knyttet til behovet. Videre ytes pleiepenger i inntil 20 dager ved pleie i hjemmet av nære pårørende i livets sluttfase. Pleiepenger beregnes som sykepenger, dvs. at man inntil en grense på 6 G får 100 pst. av grunnlaget.
Hjelpestønad er en folketrygdytelse som har som formål å gi økonomisk kompensasjon til den som har behov for særskilt tilsyn og pleie. Stønaden gis til den som har pleiebehovet og er betinget av at det foreligger et privat pleieforhold. Stønaden kan gis uavhengig av om den som utøver pleie, har annen inntekt.
Omsorgslønn er en kommunal ytelse som gis som betaling til private som er omsorgsytere og som utfører særlig tyngende omsorgsoppgaver som ellers skulle ha vært utført av kommunen. Det er kommunen som vurderer og fatter vedtak om omfang og typer av tjenester, herunder også omsorgslønn.
Spørsmålet fra representanten omfatter flere tjenester og ytelser på ulike nivå og reiser en rekke prinsipielle, juridiske og kostnadsmessige spørsmål. Regjeringen fremmet den 11. desember i Prop. 64 L for 2009–2010 forslag til lovendringer som gir bedre muligheter til å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver. I proposisjonen foreslås det bl.a. forbedringer i pleiepengeordningen og retten til hjelpestønad. Disse forslagene må også ses i sammenheng med at regjeringspartiene i sin politiske plattform har sagt at de vil gjennomgå omsorgslønnsordningen. Helse- og omsorgsministeren skal besvare en interpellasjon om omsorgslønnsordningen i Stortinget den 2. mars 2010, og jeg tillater meg derfor å vise til hennes redegjørelse der.
Vigdis Giltun (FrP) [13:02:59]: Denne artikkelen i Aftenposten som jeg har vist til, viser hvor håpløst dagens regelverk er, og hvorfor det er på høy tid å se på disse stønadsordningene under ett. Foreldre med sterkt pleietrengende barn må i dag forholde seg til ulike stønadsordninger, noe som medfører stor usikkerhet da ordningene er uoversiktlige og lite forutsigbare. Omsorgslønnsordningen varierer fra kommune til kommune, ja det er faktisk 70 kommuner som ikke praktiserer ordningen i det hele tatt.
I mange tilfeller er det faktisk det beste for barnet om foreldrene kan ha den daglige omsorgen og pleien. Da må det, etter min mening i hvert fall, være overordnet å legge til rette for at flest mulig kan få muligheten til det. Det betyr at man må ha en statlig og forutsigbar ordning som gjør at foreldrene får mulighet til å leve av inntekten når de er hjemme med tungt pleietrengende barn.
Jeg lurer på hvor lang tid dette skal ta. For fem år siden, da strategiplanen ble lagt fram, var det allerede et utredningsarbeid i gang med å få til disse tre ordningene. Vil statsråden se på disse tre ordningene under ett og legge fram en ny ordning som kan hjelpe foreldre som denne kvinnen det er snakk om her?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:04:02]: Som jeg sa innledningsvis, har vi nå lagt frem et forslag om at man skal utvide pleiepengeperioden, fra 20 til 60 dager. Pleiepengene gir 100 pst. lønn og er kompensasjon for bortfall av lønn i en periode hvor man pleier syke, men da ikke basert på varig sykdom. Det er ikke en ordning som skal kompensere for pleie generelt, men altså kompensere for lønnstap.
Så har man, som jeg var inne på, flere andre typer ordninger. Man har omsorgslønnen, som ikke gir tilsvarende høy dekningsgrad, og som er en kommunal ytelse.
Jeg tror det er viktig å være klar over at hele spørsmålet – det er derfor jeg sier at dette er store, kompliserte spørsmål – hvorvidt man mener at man i realiteten skal erstatte offentlig omsorg for syke barn og eldre med private ordninger, er et prinsipielt spørsmål hvor vi kan være uenige. Det er helt klart at man generelt har et grunnlag og en plikt fra det offentlige til nettopp å ha ordninger for å ivareta disse hensynene. Så vi ser det ikke nødvendigvis som noe ønske å ha et privat tilbud på den måten.
Vigdis Giltun (FrP) [13:05:11]: Det svaret er jeg litt skuffet over. Jeg tror faktisk at de fleste synes det er en fordel at foreldre får ta hånd om egne barn, når de har mulighet til det.
Jeg henviste til en konkret artikkel om en mor som har god kompetanse, og som kanskje må ut og pleie andre barn i stedet for sitt eget på grunn av at systemene er slik de er. For fem år siden, da strategiplanen ble lagt fram, pågikk det allerede et slikt arbeid. Det viser klart at strategiplanen ikke er fulgt opp, noe som flere har påpekt, bl.a. FFO, og at det er langt fram til det målet er nådd. Med de ulike ordningene vi har i dag, ligger noe under Nav og noe er kommunens ansvar. Når det gjelder omsorgslønnsordningen, er den veldig lite forutsigbar. Den varierer fra kommune til kommune med hensyn til både størrelse på timesatser og hvor mye man får i kompensasjon for å være hjemme. Dette at man har mange ulike ordninger, er uholdbart for dem som har så sterkt funksjonshemmede barn som det her er snakk om. Det gjelder også med hensyn til feriepenger og andre ting, når de i mange år må være hjemme med barna. Prop. 64 L tar ikke opp dette.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:06:22]: Jeg tror vi kan være enige om at dette er vanskelige spørsmål. Jeg tror også vi skal være enige om at det er én ordning som erstatter bortfall av lønn, og hvor man er tydelig på når det inntrer. Så har man andre ordninger i de tilfellene hvor det er behov for mer varig pleie. Det er kommunale ordninger, hvor man da ikke har den samme lønnskompensasjonen, for det skal dekke noe annet.
Så har det offentlige ansvar for å sørge for pleie for dem vi her snakker om. Så om man generelt skal si at barn blir bedre pleiet hjemme av foreldrene sine, er et vanskelig spørsmål, der det ikke alltid er gitt at svaret er at staten skal kompensere for at de skal være hjemme og bli pleiet av foreldrene sine. Vi har en offentlig ordning om pleie. Vi er også bekymret for at man gjennom disse ordningene legger et press på dem som skal pleie, ofte kvinner, og at de føler et ansvar for å pleie.
Til avslutning vil jeg si at jeg ser at det kan være et behov for å se på totaliteten, og jeg vil komme tilbake til det på en egnet måte.
Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.