Are Helseth (A) [19:10:24]: (ordfører for saken): Stortinget har i dag til behandling et forslag om å utrede bruken av legemiddelet Naloxon nesespray som ledd i bekjempelsen av overdosedødsfall. Forslagsstillerne viser til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder antall registrerte overdosedødsfall i forhold til folketall. Dette er i overensstemmelse med data i rapporten Narkotikasituasjonen i Europa, Årsrapport 2008 fra EONN. Det er ulik registreringspraksis i de land som omfattes av statistikken, og en nylig publisert artikkel i Tidsskrift for Den norske Legeforening nr. 21 i 2009 viser at overdosestatistikken i Norge inkluderer mer enn heroinrelaterte dødsfall. Likevel er det hevet over tvil at antall overdosedødsfall er for høyt, og at alle gode tiltak skal settes inn for å redusere disse.

Akuttbehandlingen ved overdose av heroin og lignende stoffer er raskest mulig injeksjon av legemiddelet Naloxon. Dette er en motgift, og Naloxon er i Norge godkjent for bruk ved injeksjon i blod eller i muskel. Det har lenge vært en mulig strategi at motgiften skal være tilgjengelig i eller nær brukermiljøene for å redusere risiko for overdosedødsfall. Det har vært en viss motstand mot å ta dette i bruk, både av praktiske grunner og på grunn av fare for smitteoverføring ved stikk. Det er derfor utviklet en nesespray, og ved denne administrasjonsformen blir motgiften tatt opp i blodet og bringes til celler i hjernen for å motvirke effekten av heroinoverdosen.

Ifølge Helsedirektoratet er det gjort små studier der bruk av nesespray sammenlignes med injeksjon, men sikre konklusjoner foreligger ennå ikke. Det er et håp at enkel bruk av en nesespray kan være et alternativ til dagens behandling med injeksjon. Neste trinn må være å vise at tiltaket er effektivt for å redusere overdosedødsfallene.

Hvert dødsfall av overdose er ett for mye. Derfor skal nye forslag vurderes nøye og følges opp, og statsråden vil, som opplyst i brev av 18. desember 2009 til helse- og omsorgskomiteen, be Helsedirektoratet vurdere om det bør igangsettes forsøk med bruk av Naloxon nesespray for å forebygge overdosedødsfall.

Akuttbehandlingen av overdoser er ett av mange elementer i en verdig rusomsorg. Jeg imøteser at dette forslaget får en grundig medisinsk-faglig vurdering og ser fram til å lære om resultatene.

Komiteens tilråding er at representantforslaget vedlegges protokollen.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [19:13:51]: For noen år siden, da jeg var kommunepolitiker, fikk jeg et brev fra en mamma. Hun kunne fortelle at hun hadde en sønn tidlig i 20-årene som bodde på ett av våre sykehjem. Han var 100 pst. pleietrengende. Han måtte mates og kles på, og han hadde ikke språk.

Jeg reagerte på at han bodde på et sykehjem. Jeg trodde ikke vi hadde unge mennesker som bodde sammen med svært gamle og svært syke mennesker, så jeg ba om å få hilse på denne gutten. Jeg måtte være der sammen med mammaen fordi hun var den eneste som hadde litt kommunikasjon med ham. Han var kommet i denne situasjonen etter en overdose heroin. Jeg har hatt kontakt med denne gutten i alle årene etterpå og fulgt med på hva slags liv han har. Det er ganske sterkt å tenke på at hvis denne nesesprayen virkelig kan gjøre en forskjell og den hadde funnes den gangen, hadde Øyvind i dag hatt et liv som andre ungdommer.

For to uker siden var det igjen en begravelse hvor en av dem jeg gikk på skole med, ble begravet etter en overdose heroin. Kanskje kunne denne nesesprayen gjort en forskjell også for ham.

Jeg vet veldig lite om nesesprayen, men det lille jeg har funnet ut, er nok til at jeg tenker at dette må vi sjekke ut. Dette må vi finne ut av. Er det en mulighet? Vi har derfor fremmet et forslag som er veldig ufarlig og veldig rundt, synes jeg, for å være sikker på at det skulle bli vedtatt, om å «utrede muligheten knyttet til et prøveprosjekt». Det kan liksom ikke bli mindre farlig.

Nå sier imidlertid statsråden at hun vil be Helsedirektoratet vurdere dette, men samtidig blir forslaget stemt ned. Jeg har fått en del henvendelser fra en del organisasjoner som er veldig opptatt av dette forslaget. De spør hva som kommer til å skje i dag, for de har jo sett innstillingen. Jeg kan egentlig ikke gi dem noe svar. Jeg har sagt at de må spørre regjeringspartiene om det. Jeg har sagt til dem som spør: Regjeringspartiene sier at de er for, men de stemmer imot, og jeg vet ikke helt hva det betyr. Jeg hadde jo håpet at saksordføreren hadde forklart meg akkurat det.

Jeg vil ta opp det forslaget som ligger i saken, og be om at det blir stemt over først, slik at Fremskrittspartiet subsidiært kan få stemme sammen med flertallets innstilling.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Thor Erik Forsberg (A) [19:17:30]: Jeg synes det er all grunn til å berømme representanten Kjønaas Kjos for å ha brakt temaet opp. Det er et viktig tema. Jeg er glad for at komiteen sier at dette skal vurderes på en skikkelig og god måte.

Så leser jeg litt i innstillingen om kost og nytte. Det er klart at i den tiden vi går inn i nå, hvor vi skal prøve å redusere pengebruken for å klare å bevare industriarbeidsplassene våre, må vi alle stille spørsmål om de pengene vi bruker, blir brukt på en best mulig måte.

Det temaet som dreier seg om mennesker som sliter med rusproblemer, er dessverre fortsatt veldig preget av at det er et moralsk standpunkt man tar. Uten å legge opp til noen stor debatt – jeg regner med at jeg er en ganske enslig svale her i salen når det gjelder måten jeg tenker på, så langt i hvert fall – så vil jeg oppfordre representantene til å våge å tenke nytt rundt hele temaet. Det er ikke noe problem å se alle de feil og mangler som rusomsorgen preges av, men det er ikke sikkert at vi bruker lite ressurser samlet sett for å møte disse sosiale problemene. Da blir spørsmålet for meg: Møter vi disse menneskene og de sosiale problemene som mange lever med, på den riktige måten – også sett i forhold til ressursbruk?

Jeg har tidligere tatt til orde for avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotiske stoffer. Det har ikke for min del vært et klarsignal til at flest mulig ungdommer skal eksperimentere med illegale rusmidler, men det handler først og fremst om hvordan vi møter mennesker i samfunnet vårt. Jeg tror at vi bør komme til et punkt hvor vi kan erkjenne at med alle de overdosedødsfallene vi har, med den narkotikabruken som er i samfunnet vårt, er det da slik at vi har valgt en riktig strategi for å invitere disse menneskene inn i fellesskapet vårt? Da har jeg tillatt meg å tenke høyt, for jeg tror at vi da har en utstøtelsespolitikk som er en høyst velment moralisme. Men spørsmålet er: Hjelper det de menneskene og de familiene som lever med dette hver eneste dag?

Vi bruker i dag enorme politiressurser på å møte noen av de svakeste menneskene i samfunnet vårt, eller som vi selv velger å si er svake, men som har betydelige menneskelige ressurser i seg. Jeg tror at vi skal våge å tenke nytt om disse vanskelige spørsmålene, for det er altfor mange mennesker som venter på en hånd fra resten av samfunnet for å bli invitert inn. Jeg tror at vi skal våge å se litt på erfaringene fra andre land, for vi bør kunne enes om den målsettingen at alle skal kunne leve et godt liv med det utgangspunktet at man møter mennesker der hvor man er i livet.

Så jeg vil oppfordre salen og representantene: Kan vi tillate oss selv å legge gamle dogmer til side, våge å tenke nytt og se at det her dreier seg om mennesker og ikke om prinsipper?

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [19:21:16]: Jeg blir litt lei meg og også litt opprørt samtidig. Jeg skal ikke gå inn på legaliseringsdebatten til representanten Forsberg. Jeg er opptatt av hvordan denne saken blir håndtert i Stortinget.

Det vi er vitne til, er rett og slett et politisk spill. Når flertallet velger å vedlegge saken protokollen, har vi lang erfaring i dette huset for at da skjer det lite etterpå. Hva er årsaken til det? Er det frykten for å la opposisjonen få en politisk seier? Når forslaget til Fremskrittspartiet blir nedstemt her i dag, risikerer vi da at flertallet etterpå sier at nei, Fremskrittspartiets forslag er nedstemt, så Stortinget vil ikke at det skal settes i gang et prøveprosjekt? Og så er det Fremskrittspartiet som får skylden for det. Altså hva kommer til å skje etterpå? Er man redd for at man skal tape stemmer? Jeg tror de fleste personer det er snakk om her, har mer enn nok med å klare seg gjennom hverdagen og har store problemer med å komme seg til valgurnene. Så det kan ikke være det som er det vesentlige her.

Så lenge vi ligger i verdenstoppen når det gjelder overdosedødsfall, er vi nødt til å sette enkeltmennesket i fokus. Jeg mener at kan vi redde ett eneste menneskeliv med denne sprayen, så må det være verdt det.

Derfor vil jeg inderlig oppfordre alle her i salen til å stemme for det man er for, så får man heller stemme mot det man er imot.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [19:23:05]: I likhet med representantene Kjønaas Kjos, Olsen og Gåsvatn er også jeg opptatt av å få ned de høye tallene for overdosedødsfall i Norge. Heldigvis har antallet blitt betydelig redusert, men fremdeles er det for mange. Ingenting ville vært bedre enn om man kunne redde noen fra et overdosedødsfall med en nesespray, fordi antallet mennesker som dør, fremdeles er for høyt. Det er vi helt enige om.

Så er det slik at dette arbeidet er allerede i gang. Dette arbeidet har jeg startet opp. Jeg redegjorde i svaret mitt på dagens representantforslag den 18. desember 2009 at jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om det bør settes i gang forsøk med Naloxon nesespray for å forebygge overdosedødsfall.

Men jeg går ut fra at også Stortinget er enig i at dette må være en medisinsk-faglig vurdering. Det arbeidet er i gang, og Helsedirektoratet har sagt at ved midten av mars – av denne måneden – skal det foreligge et svar. Da vil jeg komme tilbake til Stortinget og orientere Stortinget på egnet måte.

Bent Høie (H) [19:24:50]: Først en stemmeforklaring fra Høyres side: Når vi nå stemmer for å legge saken ved protokollen og mot forslaget fra Fremskrittspartiet, er det ikke fordi vi er uenig i innholdet i forslaget fra Fremskrittspartiet, men fordi vi anser at forslaget er igangsatt allerede gjennom et usedvanlig klart og, i denne sammenheng, positivt svar fra statsråden. Vi regner med at når hun svarer så tydelig til Stortinget, betyr det at det blir fulgt opp.

Når det gjelder innlegget fra representanten Forsberg, så er jeg helt enig i at den politikken som føres i dag, er en utstøtelsespolitikk ved at personer som er motivert for behandling for å bli rusfrie, ikke får behandling. Senest i dag ble det lagt fram ny ventelistestatistikk, som viser at det området der ventetiden øker mest, er på området for rusmiddelavhengige.

Jeg tror at regjeringspartiene først bør konsentrere seg om å bruke all sin innsats – ikke minst representantene fra regjeringspartiene – mot Regjeringen for å få Regjeringen til å prioritere det som vi vet faktisk virker på dette området – nemlig å gi motiverte rusmiddelavhengige et tilbud om behandling for rusfrihet. Den dagen Stortinget kan konstatere at vi gir alle rusmiddelavhengige som er motivert for å få behandling for å bli rusfrie, behandling på det tidspunktet de er motivert, og hvis vi da ser store problemer og utfordringer på dette området, er det på tide å begynne å diskutere nye virkemidler som er eksperimentelle. Men innenfor dagens system vil jeg oppfordre representanten Forsberg til heller å slutte seg til Høyre i kampen for å få en nasjonal opptrappingsplan på dette området innenfor de områdene vi vet faktisk virker, og som gir et verdig liv.

Are Helseth (A) [19:27:07]: I medisinen, som kanskje også i livet for øvrig, er vi ofte dyktigst på og har mest kunnskap om de tekniske tingene. Slik føler jeg det også er i den saken som vi diskuterer i dag. Vi har god kunnskap om og god oversikt over kjemien. Vi vet hva som er motgiften mot heroinoverdosene, men vi har mye, mye mindre kunnskap om det sjelelige – hvorfor det går slik – og vi har liten kunnskap om hva alle disse stoffene gjør med vårt indre.

Det er veldig mange ting vi ikke er gode på. Det er veldig mange ting vi ikke skjønner i dette feltet. Derfor er vi som politikere, derfor er fagfolk, og derfor er storsamfunnet på defensiven i forhold til disse problemene. Når ting er så vanskelige, trenger vi håp.

Da jeg første gang fikk se dette forslaget, følte jeg at her var det noe som ga håp, fordi nesespray er så fantastisk enkelt, fordi det kan alle bruke, og det har alle erfaringer med. Det å få et håp om at vi kan få et virkemiddel som gjør at det blir færre dødsfall, skal vi ha, og det skal vi ta med oss. Noen håp har vi ensomme og alene i livene våre. Noen håp får vi muligheten til å dele med mange. Å dele et håp på noe bredere og større sted enn dette tror jeg ikke går an.

Samtidig er det sånn at det å sette dette håpet ut i en praktisk hverdag, slik at det går fra et håp til å bli en realitet, krever kunnskap. Det krever kanskje et prøveprosjekt. Men denne kunnskapen må vi erverve ved de samme krav til vitenskapelige studier som gjelder for øvrig. Derfor er jeg – uten å lage noen politisk polemikk rundt dette – veldig fornøyd med at arbeidet allerede er i gang. Da har jeg håp, og da tror jeg det er mange der ute som har håp. Så håper jeg – all partipolitikk lagt til side – at de studier som skal gjøres, bare viser at dette hjelper, og at det blir ett av mange virkemidler. Det kommer ikke til å klare å gjøre jobben alene, men det kan bli ett av mange virkemidler. Da er en god hensikt oppnådd, og da kan forslagsstillerne se tilbake på denne dagen med stor ære.

Per Arne Olsen (FrP) [19:30:14]: Ja, jeg håper at vi en dag kan se tilbake på denne dagen som en ærerik dag, og vi vil være fornøyd – ikke fordi Fremskrittspartiet eventuelt har vunnet, men fordi det er mange der ute som får hjelp. Jeg er, som sikkert noen i hvert fall i media hevder, en enkel sjel som fremskrittspartifolk flest. Jeg kommer fra kommunal forvaltning, og jeg må innrømme at som ganske ny på Stortinget forundres jeg over denne debatten hvor man ikke kan stemme for det man er for, og mot det man er mot. Jeg er vant til å drive praktisk politikk, og når jeg hører gode forslag fra andre partier, tenker jeg at det skal jeg stemme for, og av og til hører jeg dårlige forslag, og da sier jeg at det skal jeg være mot.

I forrige sesjon fremmet Fremskrittspartiet 50 forslag mot rus, og alle de problemene som det medfører. Vi høstet mange lovord i denne salen, men ingen partier ønsket å stemme for noen av de forslagene. Og nå tas det altså til orde for at vi må lage en ny plan istedenfor at man tar stilling til de forslagene man har fått seg forelagt.

Og: Ja, jeg er enig med representanten Høie, som sier at vi har fått et godt og klart svar fra statsråden. Det er da jeg forundres over: Når statsråden er så klar, hvorfor kan man ikke da stemme for det? Kan statsråden, eller noen andre, forklare meg hvorfor? Det kan godt hende at det bare er jeg og Fremskrittspartiet som ikke forstår det, men vi får faktisk mange henvendelser fra enkeltpersoner og fra organisasjoner som er opptatt av dette, og som ikke skjønner dette spillet. Kan man ikke da skjære igjennom og rett og slett ha det slik at hvis man er for forslaget – det er et godt forslag, og jeg opplever at denne salen deler det synet – burde man stemme for forslaget?

Thor Erik Forsberg (A) [19:32:20]: Jeg er veldig trygg på at helseministeren tar dette spørsmålet på alvor. Jeg snakket senest tidligere på dagen i dag med et par brukerorganisasjoner som skal til Helsedirektoratet i morgen for å bli hørt om sine synspunkter på det, så jeg er trygg på at dette er godt i gang.

Jeg må si at det er et framskritt i debatter i denne salen så langt ikke å bli kalt totalt uansvarlig, som man har blitt tidligere når man har løftet forslaget om avkriminalisering fram. For det blir fort noen misforståelser, og noen har også lyst til å feiltolke meg i retning av at jeg snakker om legalisering, men det ordet har jeg faktisk ikke brukt. Jeg har tatt til orde for en avkriminalisering.

Når man snakker om at man har kommet med «50 forslag mot rus», tror jeg faktisk at de fleste rusmisbrukere opplever at man har en politikk mot dem. Det er i hvert fall slik det føles på utsiden av samfunnet. Jeg kunne nok ikke ha tenkt meg å bevege meg i retning av Høyre, selv om jeg er helt enig i at det er behov for en massiv opprustning av rusomsorgen, men ikke bare med det siktemål å bli rusfri. Jeg tror også vi må erkjenne at det faktisk ikke er alle mennesker som kommer til å bli rusfrie, selv om det er vanskelig å akseptere. Vi trenger et tilbud for absolutt alle mennesker som sliter med rusproblemer, men først og fremst handler mitt forslag om å senke terskelen for å be om hjelp. For én ting er at 4 500 mennesker står i kø og venter på å få behandling, men tenk dere alle de andre menneskene der ute som ikke oppsøker behandlingsapparatet. Hva er det som stopper mennesker fra å be om hjelp? Kan det være skammen som ligger rundt dette temaet – at man blir utstøtt, stigmatisert? Jeg tror at vi har mye å tjene på å invitere mennesker inn, men da kan vi ikke gjøre det ved å kriminalisere mennesker som sliter med en sykdom.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.