Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Harald T. Nesvik til nærings- og handelsministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:44:30]: Det hadde jo vært ønskelig om næringsministeren hadde besvart det, men jeg har fått beskjed om at det er olje- og energiministeren som skal svare isteden. Jeg stiller følgende spørsmål til olje- og energiministeren:
«De høye strømprisene vi nå ser, medfører at flere bedrifter enten har stengt ned produksjonen eller har planer om å gjøre dette i nær fremtid. Dette gjør at flere eksportrettede bedrifter som allerede sliter tungt økonomisk, nå ser ut til å få en ekstra økonomisk utfordring. To av hovedgrunnene til at vi nå er i denne situasjonen, er manglende overføringskapasitet og for liten kraftproduksjon.
Hvilke grep vil statsråden foreslå for at ikke flere bedrifter skal måtte stenge ned og permittere sine ansatte?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:45:22]: Et stabilt og effektivt kraftsystem er en forutsetning for å drive næringsvirksomhet i Norge.
I den siste tiden har vi sett svært uvanlig høye strømpriser i nesten hele Norden. Sør-Norge og Jylland har skilt seg ut med lavere priser på grunn av begrensninger i overføringskapasiteten. De høye prisene skyldes en lang og kald vinter i kombinasjon med at store deler av svensk kjernekraft er ute av drift. Det har bl.a. resultert i lav magasinfylling, noe som har bidratt til det som representanten tar opp.
Det er nå behov for å bygge ut mer nett flere steder i landet. Store deler av sentralnettet ble bygd ut på 1960-, 1970- og 1980-tallet, og betydelige investeringer er nå nødvendig. Statnett planlegger å investere for 40 milliarder kr i sentralnettet i løpet av de neste ti årene.
Produksjon og forbruk av elektrisitet er ikke jevnt fordelt over landet, og det er begrensninger i overføringskapasiteten mellom ulike regioner. Jeg ønsker ikke at det i lange perioder skal være store regionale prisforskjeller, og det er derfor mitt mål å fjerne store og langvarige flaskehalser i sentralnettet. Økt satsing på nettutbygging og forbedret overføringskapasitet både mellom regioner innenlands og til utlandet utgjør derfor viktige grep i min strategi for å bedre kraftflyten, sikre kraftbalansen og bidra til mer stabile priser.
Vi har også styrket satsinga på fornybar energi og energieffektivisering gjennom Enova. I perioden 2006–2009 ble det gitt endelig tillatelse til ny vannkraftproduksjon med årlig produksjon på ca. 3,4 TWh og ny vindkraftproduksjon på ca. 2,6 TWh. Enova har i perioden fra 2006 til 31. juli 2009 gitt støtte til 500 GWh vindkraftproduksjon og 2,6 TWh fjernvarmeproduksjon. Energieffektiviseringstiltak gjennom Enova i perioden utgjør i tillegg ca. 4,1 TWh. Et viktig industripolitisk tiltak er dessuten enøkstøtten som Enova deler ut til industrien. I perioden 2006–2009 ble det delt ut 752 mill. kr i Enova-støtte til over 100 industriprosjekter. Vannkraftutbygginga og Enovas energiresultat er totalt på over 11 TWh de fire siste årene.
I tillegg kan jeg bare kort nevne at Sveriges næringsminister, Maud Olofsson, og jeg signerte en avtale i september i fjor som skal bidra til et felles norsk-svensk elsertifikatmarked som igjen vil bidra til ytterligere økt fornybar elproduksjon.
Strømprisene har vært svært høye i hele Norden, ikke bare i Norge. Jeg mener at de høye prisene bare kan reduseres ved langsiktig satsing på nett, produksjon og energieffektivisering, ikke ved kortsiktige enkeltgrep.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:48:21]: Jeg takker selvfølgelig statsråden for svaret. Det er et svar som vi har hørt tidligere. Det gjentas til det kjedsommelige.
Problemet er nettopp at i disse dager er det flere bedrifter som har permittert sine ansatte. Det er flere bedrifter som vurderer å gjøre det samme, fordi de over tid ikke klarer å takle det prisnivået vi nå har fått. Videre ser vi at det her åpenbart er geografiske forskjeller.
Mange av de tiltakene som statsråden her nevner, er veldig gode. Men disse tiltakene vil det ta tid å gjennomføre. Å bygge ut nettet, f.eks. linjen Ørskog–Fardal, som han snakket om, vil ta mange år. Det er enorme investeringer som skal gjøres der. Samtidig får vi nå tallene som viser at magasinfyllingene er langt under normalen, og snømagasinene i fjellet i disse områdene er fylt langt under normalen.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvilke grep vil man nå foreta seg slik at man i hvert fall kan få bygd opp igjen magasinenes kapasitet, slik at vi ikke kommer i samme situasjon neste år?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:49:31]: Å ta grep for å fylle opp magasinene – det oppfattet jeg at spørsmålet til slutt landet på – må jeg, med respekt å melde, si ligger noe utenfor mitt mulighetsområde. Det vil nok være været de neste månedene som kommer til å avgjøre hvor mye magasinene blir fylt opp.
Hvis representanten tenker på inngrep for å redusere bruken av strøm fra de samme magasinene og sånn sett hindre den nedtappinga som nå skjer, går jo det på bruken av energi, altså en effektiv energibruk utover våren. Det går på å sørge for tilstrekkelig import til områdene med lav egenproduksjon. Midt-Norge er jo et eksempel på det. Der har vi heldigvis en bedre situasjon nå enn vi har hatt tidligere ved at Nea–Järpströmmen-forbindelsen har kommet opp og sånn sett bidrar til at kraftområdet Midt-Norge og kraftområdet i Norden for øvrig på en helt annen måte enn tidligere er ett kraftområde. Så det viktigste enkelttiltaket når det gjelder det jeg antar representanten spurte om, går på importkapasiteten, primært fra Sverige.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:50:37]: Det er flere grep. Jeg forventer ikke at statsråden skal måtte vente og stole på Vårherre i så sammenheng. Vi får se hvordan været blir utover sommeren og høsten. Mitt utgangspunkt er at man må kjøpe magasinkapasitet hos leverandørene, slik at de kan bygge opp kapasitet og ikke tappe ned og bruke den. Det er en kostnad knyttet til dette. Det kan gjøres bl.a. ved at man kjører de mobile gasskraftverkene utover våren og sommeren for å bygge opp kapasitet. Det kan også være at man åpner for å ha en betydelig import inn til regionen, slik at magasinkapasiteten kan økes. Her er det flere grep som skal tas. Jeg skal ikke ta opp noe som har med det rent nedbørsmessige å gjøre, for det er en sak som jeg ikke forventer at statsråden kan gripe inn i.
Mitt neste spørsmål er: Statsråden sier selv at han kan ikke gjøre noen umiddelbare, kortsiktige grep. Jo, man kan det. Man kan si at vi vil kjøre i gang med de mobile gasskraftverkene umiddelbart for å bøte på situasjonen. Det vil nok ikke ha den store konsekvensen for prisene umiddelbart, men man kan begynne å bygge opp magasinene. Vil statsråden nå åpne for det, slik at man også i Midt-Norge kan ha et næringsliv som fortsatt er oppegående?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:51:53]: Jeg er glad for at representanten Nesvik er nyansert i sin beskrivelse av effekten av de nevnte mobile gasskraftverkene. Forskjellen i den effekten som er tilgjengelig der, målt opp mot den effekten som nå er ute, og som er hovedproblemet i dette spørsmålet – altså forskjellen på de 4 000 megawatt som nå er tatt ned fra svensk kjernekraftproduksjon, og de 300 megawatt fra de to kraftverkene vi har i Midt-Norge – er formidabel. Vi snakker vel om en installert effekt på ca. 7,5 pst. av det som er ute. Så jeg tror vi skal være edruelige i forhold til effekten av det. Så har jeg sagt at det vedtaket som Stortinget tidligere har fattet, er noe jeg forholder meg til, og som jeg også mener er et klokt vedtak for å ha en reservekapasitet installert i området, som har beredskap som mål og som skal startes av eventuelle beredskapsmessige hensyn. Det gir en veldig god trygghet for innbyggerne i regionen, fordi man vet at det er tilgang på strøm uansett hva som måtte skje i forhold til beredskapsmessige spørsmål.