Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Wenche Olsen (A) [10:04:16]: (ordfører for saken): Saken vi behandler i dag, er to saker med felles innstilling. Det er et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om humanitære og helserelaterte tiltak for papirløse migranter og et representantforslag fra Fremskrittspartiet om helsetilbud til illegale innvandrere. Komiteen valgte å behandle begge sakene under ett, da de vedrører samme tema, men har hver sin vinkling av saken. Det er derfor framlagt felles innstilling til forslag i de to sakene.

Jeg er glad for at komiteens medlemmer er enige om at retten til akutt helsehjelp skal gis til alle som har behov for det. Noe annet ville være utenkelig for et velferdssamfunn som vårt. Flertallet i komiteen har merket seg at det er uklart hvor langt retten til helsehjelp for personer som oppholder seg ulovlig i landet, strekker seg. Det er ulik oppfatning i komiteen av hvordan nødvendig helsehjelp utover akutt hjelp skal gis, og om helseinstitusjoner skal ha meldeplikt når de behandler personer som oppholder seg ulovlig i landet.

Derfor er jeg glad for at Regjeringen har vedtatt igangsetting av arbeidet med endring av prioriteringsforskriften, slik at antatt praksis og forståelse av regelverket om rett til helsehjelp for personer som oppholder seg ulovlig i landet, kommer klarere fram i lovgivningen.

Klargjøringen av regelverket vil medføre at helsepersonell vil få tydeligere retningslinjer for hvordan de skal forholde seg til disse pasientene og hvilken behandling som skal gis. Samtidig vil vi få en mer rettferdig behandling av denne gruppen og en større forutsigbarhet.

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av at de personer som oppholder seg ulovlig i Norge, skal forlate landet snarest mulig. Men det kan ikke forhindre at de har rett til helt nødvendig helsehjelp.

Det er en selvfølge at vi skal følge opp vår forpliktelse i henhold til Barnekonvensjonen når det gjelder helsehjelp til barn og gravide.

Vi vil også med tanke på hele befolkningen at personer med allmennfarlig smittsom sykdom skal få behandling med fokus på smittevernlovens krav til beskyttelse av befolkningen. Viktig er det også at psykisk ustabile personer som kan være til fare for samfunnet, får nødvendig helsehjelp. Det skaper et tryggere samfunn for oss alle.

Det er delt innstilling til forslag i komiteen, men jeg regner med at mindretallet vil fremme og forsvare sine forslag selv.

Da Regjeringen er godt i gang med å klargjøre bestemmelsen om rett til helsehjelp for personer uten lovlig opphold i landet, foreslår flertallet i komiteen at representantforslagene vedlegges protokollen.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:07:22]: Til enhver tid befinner det seg ganske mange mennesker i Norge uten lovlig opphold. Det er ingen som med sikkerhet kan fastslå hvor mange personer det gjelder, men vi vet at Statistisk sentralbyrå har anslått at det kan dreie seg om et sted mellom 10 000 og 32 000 illegale innvandrere. I Europa har Røde Kors anslått antallet til å være et sted mellom 5 millioner og 6 millioner personer. Av disse antas to tredeler å være tidligere asylsøkere, mens den siste tredelen utgjøres av personer som aldri har søkt asyl.

Sammenligninger med andre europeiske land viser at en slik fordeling heller ikke er usannsynlig for Norge. Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at over 22 000 asylsøkere har forsvunnet fra norske asylmottak de siste årene, uten at myndighetene kjenner til deres nye adresse.

Personer uten lovlig opphold i Norge har få muligheter til å livnære seg selv. Alternativene er bistand fra venner og kjente, svart arbeid eller annen kriminell virksomhet. Enhver asylsøker som har fått avslag på sin asylsøknad, har fått det etter en grundig saksbehandling i utlendingsforvaltningen. Gjeldende lovverk gir ikke disse personene grunnlag for opphold i Norge. I tillegg kommer de som ikke har søkt om asyl eller er innvilget oppholdstillatelse, og som dermed også oppholder seg ulovlig i landet.

Bakgrunnen for et endelig avslag på en søknad om oppholdstillatelse er en grundig helhetsvurdering av alle forhold av betydning for søknaden. Dette gjelder internasjonale lover og forpliktelser, men også nasjonalpolitiske forhold, gjeldende norsk lov og politiske prioriteringer hos den til enhver tid sittende regjering og flertall i Stortinget. Både dagens og tidligere regjeringer har gitt signaler om at det er ønskelig å sette i verk tiltak som bidrar til å redusere antall grunnløse asylsøkere, men også raskere få returnert dem som har fått endelig avslag.

Alle partier er opptatt av å ivareta asylinstituttet. Enhver som har krav på beskyttelse, skal få det. Dette forslaget omhandler imidlertid mennesker som har fått endelig avslag på sin søknad om opphold, eller de som aldri har fremmet en slik søknad, og derfor ikke kan antas å ha et behov for beskyttelse.

Forslagsstillerne mener det er viktig å sette makt bak et endelig vedtak for å sikre en allmenn oppfatning av at asylinstituttet fungerer etter hensikten. Fremskrittspartiet mener at et vedvarende stort antall illegale innvandrere bidrar til å svekke asylinstituttet og den nødvendige tillit i befolkningen til myndighetene. Et endelig avslag på søknad om opphold må følges opp gjennom gode rutiner for oppfølging og rask uttransportering, hvis ikke vedkommende returnerer frivillig.

Vi er kjent med at flere organisasjoner i dag tilbyr, eller ønsker å tilby, humanitær og helserelatert hjelp til utlendinger uten lovlig opphold utover lovens minstekrav om rett til øyeblikkelig hjelp. Når noen tar til orde for at staten skal erkjenne et ansvar for å yte slik hjelp, mener Fremskrittspartiet at det vil være svært uheldig og at det vil svekke norske myndigheters troverdighet, siden de samme myndigheter allerede har definert disse personene som ulovlige innvandrere i Norge. Et forbud mot å gi slik utvidet hjelp vil sikre at staten ikke bidrar til å legitimere tiltak som er egnet til å forlenge utlendingers ulovlige opphold i landet.

Gjeldende utlendingslov pålegger enhver utlending selv å melde fra til politiet om bosted under saksbehandlingstiden for sin søknad om oppholdstillatelse, men også etter avslag på søknad fram til utlendingen har forlatt riket. Erfaringene er dessverre at mange av utlendingene uten oppholdstillatelse går i skjul for myndighetene ved ikke å oppgi bosted til politiet, slik loven krever, for å unngå tvangsutsendelse. Fremskrittspartiet mener det må innføres tiltak som gjør politiets rolle i håndhevelsen av et endelig avslag, enklere. I utlendingsloven § 20 legges det opp til at det kan pålegges ulike institusjoner og virksomheter meldeplikt til politiet når de har utlendinger hos seg. Meldeplikten er bl.a. definert til å gjelde dem som tar en utlending i arbeid, ved innlosjering på hotell, leirplass e.l. Fremskrittspartiet vil hevde at organisasjoner som gir helserelatert hjelp til utlendinger uten lovlig opphold, uten samtidig å melde fra til politiet, bidrar til å forlenge deres opphold og derfor må ilegges slik meldeplikt. En klar meldeplikt vil bidra til å lette arbeidet til politiet, samtidig som det sikrer at illegale innvandrere raskere blir tatt hånd om og kan uttransporteres om de ikke returnerer frivillig.

Jeg vil med dette få lov til å ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir-Ketil Hansen (SV) [10:11:27]: Det er en viktig sak som tas opp. Det gjelder helsehjelp til personer uten lovlig oppholdstillatelse, papirløse migranter. Saken er viktig fordi det trengs en avklaring på dette området.

Alle har krav på øyeblikkelig hjelp. Alle har krav på smittevernhjelp. Gravide har krav på hjelp. Barn opptil 18 år, selv om de ikke har lovlig opphold, har i medhold av Barnekonvensjonen rett til helsetjenester i større grad enn voksne.

Det vises til at Statistisk sentralbyrå anslår at det befinner seg mellom 10 000 og 20 000 mennesker uten papir for lovlig opphold i landet. Mange av disse representerer en sårbar gruppe som utsettes for vold, utnyttes av arbeidsgivere, trafficking osv. Papirløse migranter har dårligere fysisk helse enn andre. Mange har alvorlige sykdommer, tuberkulose, krigstraumer og generell svekket allmenntilstand. For denne gruppen vil det både av humanitære og samfunnsøkonomiske grunner være riktig å gi utvidet rett, altså ikke bare akutt rett til helsehjelp. Tidlig innsats vil forebygge et forverret sykdomsforløp og dyrere sykehusbehandling. Denne gruppen representerer også en utfordring ved at de kan være bærere av smittsomme sykdommer, som det er svært viktig å få under behandling så snart som mulig.

Jeg viser til Helsedirektoratet, som kom med en rapport i fjor vår om migrasjon og helse der retten til helsetjenester for personer uten lovlig opphold var et sentralt tema. De kom bl.a. med følgende anbefalinger:

• Papirløse skal gis eksplisitt rett til forebyggende og kurativ tjeneste i primærhelsetjenesten.

• For sårbare grupper som barn, personer med funksjonshemninger, gravide kvinner og eldre bør tilbudet være på linje med tilbudet til befolkningen for øvrig.

• Det bør etableres nødvendige informasjonssystemer som bidrar til at denne gruppen blir kjent med sine rettigheter.

• Det bør settes ned et utvalg med representanter for helsemyndighetene, innvandrerorganisasjonene og inkluderingsmyndighetene for å tydeliggjøre ansvarsforhold, rettigheter og plikter for de papirløse.

Jeg er fornøyd med at statsråden og justisministeren i fellesskap har startet opp et arbeid med å klargjøre rettighetene til de papirløse migrantene her i landet. Jeg forutsetter også at Helsedirektoratets rapport blir tatt med i det videre arbeidet.

SV, som tidligere har markert en dissens i forhold til Regjeringens innstramming i innvandringspolitikken, ser det som skjer i denne saken, som veldig positivt og i tråd med de tradisjoner vi mener norsk innvandringspolitikk bør bygge på.

Laila Dåvøy (KrF) [10:14:26]: De to forslagene vi behandler i dag, står steilt imot hverandre. Fremskrittspartiet ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre at tilbudet om humanitær eller helserelatert hjelp utover øyeblikkelig eller akutt hjelp til personer med ulovlig opphold blir forbudt ved lov. I tillegg vil de at organisasjoner og foretak «som har befatning med en utlending som kan antas å oppholde seg illegalt i riket», skal melde fra om dette til politiet. Jeg vil nærmest kalle dette for inhuman politikk.

Kristelig Folkeparti på sin side ber Regjeringen fremme forslag til humanitære og helserelaterte tiltak og eventuelle lovendringer som kan bedre situasjonen til papirløse migranter som oppholder seg i Norge.

Dette handler ikke om asyl- eller flyktningpolitikk generelt, men om humanitet og solidaritet, slik vi ser det. Det handler om enkeltpersoner som trenger hjelp, både barn, kvinner og menn. Det skulle bare mangle at vi ikke stiller opp. Vi bør også være takknemlige overfor ideelle organisasjoner og frivillige som bidrar. Vi bør takke dem, ikke forby dem å hjelpe eller pålegge dem å melde fra til politiet. Det er prisverdig at Røde Kors og Kirkens Bymisjon har åpnet en helsestasjon der papirløse migranter kan få behandling, og vi støtter dette arbeidet. Men vi vil samtidig understreke det offentliges ansvar her. Disse personene burde ikke være avhengige av frivillige initiativ for å få den hjelpen de trenger.

Papirløse migranter har generelt dårlig fysisk helse, og mange av dem har alvorlige sykdommer og lidelser, som tuberkulose, krigstraumer og en generelt svekket allmenntilstand. Irregulære migranter er en sammensatt gruppe, bl.a. inngår kvinner og barn som er utsatt for menneskehandel. Dette er mennesker som er svært sårbare, mange lever med trusler, de utsettes for vold, og de fleste har liten tillit til myndighetene. Manglende helsehjelp utover akutthjelp kan ha alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse. Voksne papirløse migranter har i dag kun rett til øyeblikkelig eller akutt hjelp, og de som ikke er medlemmer av folketrygden, må selv betale for helsetjenester.

Dagens situasjon er vanskelig for disse. Vi vet at den skaper stort press på ansatte i helsetjenestene, og også på frivillige organisasjoner som møter denne utfordringen i praksis. Kjernen i helsepersonells yrkesetikk er jo at helsehjelp skal gis, uavhengig av pasientens status i samfunnet.

Det er behov for tiltak og tydeligere regelverk på dette området. Det er derfor Kristelig Folkeparti fremmer sitt forslag. Dette forslaget får ikke flertallets stemmer i dagens storting. Det er trist. Og det er spesielt synd når vi vet at Stortingets flertall er enig om at dette er et godt forslag. Det vet vi fordi det ble sendt ut en pressemelding én uke før denne saken ble avgitt i komiteen, og vi kunne lese i et stort oppslag i Aftenposten at helse- og omsorgsministeren og justisministeren nå ønsket utvidede rettigheter til papirløse immigranter som er spesielt utsatt.

Selvsagt ønsker Kristelig Folkeparti alle forslag som utvider retten til nødvendig helsehjelp, varmt velkommen. Men det er oppsiktsvekkende når statsråder går ut i avisen én uke før avgivelse uten at Stortinget er informert. I stedet for å sende et brev til komiteen om at Regjeringen har gjort et vedtak i en sak som Stortinget har til behandling, sender de altså ut en pressemelding. Det mener jeg er kritikkverdig. Jeg mener at det viser en mangel på respekt for Stortinget og Stortingets arbeid.

Jeg er selvsagt glad for at Regjeringen har vedtatt en igangsetting av arbeid med endring av prioriteringsforskriften slik at antatt praksis og forståelse av regelverket om rett til helsehjelp for personer som oppholder seg ulovlig i landet, kommer klarere frem i lovgivningen. Det store paradokset er imidlertid at regjeringspartiene ikke stemmer for vårt forslag i dag. Det forstår jeg ikke.

Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) [10:19:15]: Stortinget behandlar i dag to Dokument 8-forslag som begge omhandlar helsetilbod til illegale innvandrarar. Kristeleg Folkeparti ber Regjeringa snarast fremja forslag til humanitære og helserelaterte tiltak som kan betra situasjonen til papirlause migrantar som oppheld seg i Noreg. Det blir vist til at Raudekrossen og Kirkens Bymisjon har opna ein helsestasjon i Oslo der papirlause migrantar kan få behandling også utover øyeblikkeleg hjelp. Kristeleg Folkeparti meiner at også det offentlege må yta slik helsehjelp.

Framstegspartiet på si side vil gjera det straffbart for hjelpeorganisasjonar som Raudekrossen og Kirkens Bymisjon å yta helsehjelp til papirlause migrantar utover øyeblikkeleg hjelp. Framstegspartiet vil òg ha lovendring slik at alle organisasjonar og føretak ved lov skal ha plikt til å melda inn utlendingar utan lovleg opphald for politiet. I dag er det slik at alle som oppheld seg i Noreg, også personar som oppheld seg ulovleg, har rett til øyeblikkeleg hjelp både frå kommunehelsetenesta og frå spesialisthelsetenesta. Vidare har barn opptil fylte 18 år og gravide, sjølv om dei ikkje har lovleg opphald, i medhald av Barnekonvensjonen rett til helsetenester i større grad enn vaksne. Vidare er det slik at hjelpeorganisasjonar som t.d. Kirkens Bymisjon og Raudekrossen i Noreg kan gi helsehjelp til illegale innvandrarar utover øyeblikkeleg hjelp utan å bli straffa for det.

Forslaga som i dag er til behandling, reiser fleire debattar. Er det behov for å utvida retten til helsehjelp for papirlause migrantar utover øyeblikkeleg hjelp, eller skal dette tvert om gjerast straffbart? Skal helsepersonell bli pålagde å melda pasientar dei har til behandling for øyeblikkeleg hjelp eller anna helsehjelp, til politiet dersom ein får kjennskap til at dei ikkje har lovleg opphald i landet, eller skal det vera som i dag?

Ingen land er tente med ei uregistrert befolkning. At det må setjast inn tiltak som motarbeider ei slik utvikling, er klart. Men at helsearbeidarar skal få plikt til å melda inn eigne pasientar til politiet, er eit tiltak Senterpartiet vil avvisa. Ei slik plikt vil vera eit grunnleggjande brot på yrkesetikken til helsepersonell, nemleg at ein skal gi helsehjelp utan omsyn til pasientens status i samfunnet. Dersom dette hadde blitt gjennomført, ville retten til øyeblikkeleg hjelp også blitt trua. For når helsearbeidarane får plikt til å melda desse pasientane til politiet, kven ville då teke kontakt med helsepersonell for øyeblikkeleg hjelp?

Senterpartiet ser behovet for ein gjennomgang av kva slags helsehjelp ein skal kunna gi innafor omgrepet «øyeblikkeleg hjelp». Vi vil visa til at Regjeringa har vedteke ei igangsetjing av arbeid med endring av prioriteringsforskrifta, slik at anteken praksis og forståing av regelverket om rett til helsehjelp for personar som oppheld seg ulovleg i landet, kjem klarare fram i lovgivinga. Dette har vi også teke med i merknads form i innstillinga til denne saka.

Abid Q. Raja (V) [10:22:34]: I VG 10. februar 2010, under overskriften «Kynisk utspill», skriver legen Wasim Zahid, som er lege med norsk bakgrunn – altså nordmann – og indremedisiner ved Drammen sykehus følgende om Fremskrittspartiets forslag:

«Hvor kald man kan bli i sin iver etter å kaste uønskede mennesker ut av landet? Det er ikke dokumentert at nødvendig helsehjelp kan forlenge et ulovlig opphold, og forslaget bryter totalt med grunnleggende prinsipper om helsepersonells taushetsplikt.»

Om forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet skriver han:

«Taushetsplikten er regulert av helsepersonellovens §21 og omfatter både en passiv plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at opplysninger lekker ut. Forsvarlig håndtering av pasientopplysninger er en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten. Den er et sentralt element i personvernet og formålet er å sikre menneskers tillit til helsetjenesten slik at de ikke unnlater å oppsøke helsehjelp av frykt for informasjonsflyt, eller i dette tilfellet, angivelse til myndighetene.

Helsepersonellovens §23 nr 4 er en generell unntaksbestemmelse fra taushetsplikten som tillater videreformidling av opplysninger når «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig». I praksis vil det dreie seg om nødrettsbetraktninger som å forsøke å forhindre mishandling av et annet menneske, stoppe en beruset person fra å kjøre bil, eller å opplyse politi om at en person i psykisk ubalanse er i besittelse av et våpen. At et ulovlig opphold i Norge kan bli forlenget danner ikke grunnlag for å oppheve taushetsplikten.»

Det er jo interessant at Fremskrittspartiet her gis en juridisk leksjon av en lege om hvordan taushetsplikten allerede i dag fungerer, og at Fremskrittspartiet ikke bruker større ressurser på å se hvordan loven allerede er i dag, og hvilke problemer det forslaget som de har fremmet, ville skape for helsepersonell.

Legen fortsetter:

«Sett bort fra de juridiske forhold, er den totale mangelen av medmenneskelighet det mest graverende. Man utlyser et elementært fravær av empati i det man velger å forfølge den svakeste gruppen av mennesker i et samfunn, når de er rammet av sykdom. Snakk om å sparke en som ligger nede.»

Det er vel ikke første gang Fremskrittspartiet kan beskyldes for å sparke dem som ligger nede.

Han fortsetter:

«Jeg kan likevel både ergre Frp og berolige ulovlige innvandrere. Jeg har sverget til en ed som jeg holder hellig og over andre prinsipper. Etter mine evner og forståelse vil jeg alltid gjøre mitt ytterste for å yte legehjelp til syke mennesker, uavhengig av deres status i samfunnet, og jeg vil holde deres helseopplysninger hemmelig. Jeg har et høyere kall og svarer til en høyere kode enn en simpel og nedrig lovparagraf.»

Heldigvis blir ikke Fremskrittspartiets forslag vedtatt, så man slipper å kalle det for en nedrig lovparagraf. Legene kan ikke drive innvandringspolitikk, det må fortsatt være en oppgave for politiet. Ulovlige innvandrere kan ikke gjøres til et problem for legene og ikke minst skape et byråkrati for helsevesenet når det gjelder å holde orden på dem, det må være et problem for politiet, og en utfordring for politikerne å løse.

Venstre var allerede i 2008 av følgende oppfatning:

For det første: Lovverket endres slik at papirløse innvandrere har rett til nødvendig helsehjelp også når tilstanden ikke er akutt livstruende.

For det andre: Frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon og Røde Kors må få tilskudd til drift av lavterskel helsetilbud for utsatte grupper i store byer. Slike tilbud må sikres tilstrekkelige midler til at helsearbeidere som bidrar, også kan få lønn for innsatsen.

For det tredje: Anonym helsehjelp må være en mulighet ved at bl.a. journalsystemer og trygderefusjoner sikres mot innsyn fra innvandringsmyndighetene, og det må være mulig å oppnå forsvarlig helsehjelp uten å ha et personnummer.

For det fjerde: Helsepersonell må sikres rett til å kunne yte relevant helsehjelp til papirløse innvandrere uten å risikere rettslig etterspill.

Jeg vil med dette varsle at vi vil støtte Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:27:09]: Rett til helsehjelp for personer som oppholder seg ulovlig i landet, har lenge vært et omstridt tema. Dagens regelverk er noe uklart og gir dermed ikke de retningslinjer som er nødvendige. Dette gir liten forutsigbarhet for personer med ulovlig opphold, og det kan føre til forskjellsbehandling. Det er også problematisk for helsepersonell, som ikke vet hvilken behandling de er pliktig til å gi denne gruppen.

På denne bakgrunn har Regjeringen bestemt at det skal settes i gang et arbeid med å klargjøre regelverket. Departementet vil utarbeide et høringsnotat der det redegjøres nærmere for forslag til klargjøring og presiseringer.

Alle som oppholder seg i Norge, skal ha rett til øyeblikkelig hjelp, også personer uten lovlig oppholdsgrunnlag.

Utover dette mener jeg at alle også bør ha rett til «helsehjelp som ikke kan vente». Nærmere avgrensing av dette begrepet må utredes videre, og jeg ønsker ikke å trekke endelige linjer ennå, annet enn å si at begrepet må gjenspeile at en medisinsk vurdering må ligge til grunn.

Jeg har imidlertid merket meg representanten Dåvøys merknad i innstillingen, der hun peker på at Norsk medisinstudentforening ser behov for at også pasienter med diabetes og astma bør få helsehjelp før det er behov for akutt behandling. Dette kan – etter mitt syn – være eksempler på tilstander der helsehjelp i enkelte situasjoner ikke kan vente, og jeg vil ta det med i den videre vurderingen.

Jeg mener at det er viktig at alle barn får rett til nødvendig helsehjelp, og at gravide får rett til helsehjelp før og etter fødsel, uavhengig av oppholdsstatus. Jeg vil derfor sende på høring et forslag som i større grad likestiller disse gruppene med andre grupper.

Vi skal ha et velfungerende smittevern i Norge. Det er viktig at også personer som oppholder seg ulovlig i landet, har rett til smittevern. Videre mener jeg at samfunnshensyn tilsier at psykisk ustabile personer som kan utgjøre en fare, bør ytes psykisk helsehjelp. Jeg mener også at kvinner bør gis rett til abort. Dette er viktig for særlig utsatte grupper, f.eks. prostituerte og ofre for menneskehandel. Jeg frykter at kvinner uten lovlig opphold vil søke andre muligheter til å avbryte svangerskapet dersom de ikke gis anledning til legal abort i Norge.

Utover dette er det ikke behov for en utvidelse av retten til helsehjelp for personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Mer helsehjelp til personer uten lovlig opphold i landet vil kunne bidra til å undergrave innvandringspolitiske beslutninger.

Det er likevel viktig å se hen til de menneskelige aspekter ved saken. Jeg mener derfor at tilbudet som ytes av Kirkens Bymisjon og Røde Kors, bør få fortsette.

Helsepersonell er pålagt en taushetsplikt som innebærer at de aktivt skal hindre at andre får kjennskap til opplysninger de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Meldeplikt til politiet for helsepersonell vil bryte med dette prinsippet. Jeg frykter at en slik meldeplikt vil kunne medføre at personer vegrer seg for å oppsøke helsehjelp. Særlig bekymringsfullt tror jeg en slik meldeplikt vil kunne være for barn.

Jeg er derfor tilfreds med at representantforslaget om forbud mot å yte helsehjelp til personer som oppholder seg ulovlig i landet, og om meldeplikt til politiet, vedlegges protokollen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:31:04]: Fremskrittspartiet fremmer i denne saken et forslag om at helsepersonell skal ha meldeplikt til politiet hvis de kommer i befatning med en utlending som antas å oppholde seg ulovlig i riket. Statsråden peker da på taushetsplikten som en beskrankning for at helsepersonell ikke kan melde fra.

Så mitt spørsmål er: Hva er grunnen til at helsepersonell melder fra til politiet når det er mistanke om at et barn er seksuelt misbrukt, men ikke når ei jente ulovlig oppholder seg i landet fordi hun seksuelt utnyttes gjennom trafficking? Hvilke lovparagrafer mener statsråden forsvarer en slik ulik behandling av det som jeg opplever som analoge tilfeller? I det første tilfellet har man altså en opplysningsplikt – hvorfor ikke i det andre tilfellet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:31:41]: I det første tilfellet som det vises til, har det åpenbart foregått en kriminell handling. Leger og helsepersonell har en taushetsplikt generelt, og den taushetsplikten mener jeg de også skal ha i tilfeller hvor de yter nødvendig helsehjelp til personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Som jeg redegjorde for i innlegget mitt, er det slik at vi vil klargjøre retningslinjene for denne type helsehjelp. Vi mener at det er helt nødvendig, men at det ikke skal være slik at personer som oppholder seg ulovlig, av frykt for å bli meldt til politiet ikke skal kunne oppsøke helsetjenesten.

Så kan vi være helt enige om at personer som er ulovlig i Norge – og har fått avslag på sin søknad – skal reise fra landet. Men det er en helt annen sak. Helsepersonell skal ikke være dem som melder dette til politiet.

Bent Høie (H) [10:32:50]: Når Høyre støtter vedtaket at forslagene vedlegges protokollen, er det fordi vi er enig i det statsråden skriver i brevet. Det kan være fornuftig med en klargjøring og gjennomgang av dagens regelverk for å sikre at regelverket er tydelig, men på en slik måte at det i realiteten klargjør det som er dagens praksis blant helsepersonell, som håndterer dagens regelverk på en fornuftig måte og bruker hodet i møtet med enkeltmennesker og vurderer situasjonen konkret.

Av statsrådens innlegg kunne en kanskje få inntrykk av at en òg ønsker å utvide dette utover det som er dagens praksis. En slik utvikling vil ikke Høyre kunne støtte. Men mitt spørsmål til statsråden er: Vurderer en om det er behov for å klargjøre utlendingslovens regler knyttet til å sikre nødvendig helsehjelp til personer som oppholder seg ulovlig i Norge, slik at det ikke i neste omgang skal styrke personens tilknytning til Norge og dermed få betydning for oppholdstillatelsen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:33:57]: Det jeg prøvde å redegjøre for, var at Regjeringen går inn for å få klargjort regelverket slik at man skal yte akutt hjelp til alle personer som er i Norge – en type helsehjelp som ikke kan vente, også til personer som er ulovlig i landet. Så er det nok slik at det har vært en del uklarheter i dette regelverket for helsepersonell med tanke på hva de kan yte. Det er noen presiseringer som blir gjort her, f.eks. når det gjelder barn. De blir omtrent likestilt med norske barn når det gjelder denne ytelsen. Det gjelder gravide, som også må få helsehjelp av hensyn til både mor og barn. Og ellers er dette et forsøk på en klargjøring og på å skape et bedre regelverk – med mer forutsigbarhet for både helsepersonell og dem som oppsøker denne typen helsehjelp.

Laila Dåvøy (KrF) [10:35:13]: Jeg har et spørsmål om hvorfor ikke regjeringspartiene i Stortinget kan få lov av Regjeringen til å stemme for vårt forslag om å bedre situasjonen for papirløse migranter, når Regjeringen selv har satt i gang arbeidet, og også selv går veldig langt i å si at de ønsker – faktisk kanskje enda sterkere enn det vi har sagt – å utvide rettighetene, der man viser til barn og gravide kvinner spesielt?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:35:50]: Regjeringen har satt i gang dette arbeidet for å klargjøre et uklart regelverk og lage retningslinjer som skal være mer forutsigbare for dem som skal yte hjelp, og også for dem som skal motta hjelp.

Så har vi selvfølgelig også sett på internasjonale konvensjoner når det gjelder barn, når det gjelder gravide. Men ellers dreier dette seg om øyeblikkelig hjelp, og det dreier seg om helsehjelp som ikke kan vente.

Og så dreier det seg om en sak som skal klargjøres og sendes ut på høring; et arbeid som Regjeringen har sett det som nødvendig å sette i verk, nettopp for å kunne være forutsigbar overfor dem det gjelder.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:36:53]: Jeg vil understreke at Kristelig Folkepartis representantforslag ikke handler om asyl- eller flyktningpolitikk, men om ansvar for og solidaritet med våre medmennesker. Det handler om enkeltpersoner i en forferdelig vanskelig situasjon – barn, kvinner og menn som trenger hjelp til egen helse. Da skulle det bare mangle at ikke vi stiller opp – det bør det offentlige gjøre. Egentlig bør vi takke de ideelle organisasjonene og frivillige som stiller opp, slik de gjør. Vi bør takke dem, og ikke pålegge dem å melde fra til politiet.

Kristelig Folkeparti stemmer selvsagt imot Fremskrittspartiets to forslag. Et av problemene til Fremskrittspartiet er at de gjør dette til et spørsmål om asyl- og flyktningpolitikk. De mener Norge blir et altfor attraktivt land dersom vi gir helsehjelp til papirløse. Men det at vi har tiltak for denne gruppen, gjør ikke Norge til et liberalt land i forhold til land i Europa. Inntil Kirkens Bymisjon satte i gang med dette, var vi et av svært få vesteuropeiske land som ikke hadde spesielle tiltak for denne gruppen.

Ingen land er tjent med en uregistrert befolkning, og det må iverksettes tiltak for å motvirke denne utviklingen. Like fullt må vi erkjenne at denne gruppen finnes. Denne gruppen vil ikke bli mindre ved at vi gjør livet mest mulig vanskelig for dem, eller ved å kriminalisere medmenneskelighet og nestekjærlighet som frivillige organisasjoner viser når de gir hjelp til papirløse immigranter.

Å hjelpe en av samfunnets mest utsatte grupper er å vise medmenneskelighet og empati. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter, og Kristelig Folkeparti vil i dag be Regjeringen «fremme forslag til humanitære og helserelaterte tiltak», og vi ber Regjeringen fremme «eventuelle lovendringer som kan bedre situasjonen til papirløse migranter som oppholder seg i Norge».

Flertallet vil ikke stemme for vårt forslag. Jeg forstår at ikke Fremskrittspartiet vil det, men at ikke regjeringspartiene, som så langt jeg kan skjønne, er enig med oss, kan stemme for dette, har jeg vanskelig for å forstå. Det blir jo nesten en parodi.

Da vi fremmet dette forslaget, fikk vi et svar fra helseministeren om at hun ville vurdere om det var nødvendig å sette i gang tiltak. Sånn sett var det ikke overraskende at regjeringspartienes medlemmer i komiteen også vendte tommelen ned, selv om de i debatten uttrykker seg som om de er enig i Kristelig Folkepartis forslag. Men bare en uke før komiteen skulle avgi sin innstilling, kunne vi altså lese i Aftenposten at helseministeren og justisministeren tar til orde for nesten det samme som Kristelig Folkeparti fremmer i sitt forslag. At de ikke nevner Kristelig Folkeparti, har jeg forståelse for, for man vil jo helst eie sakene selv, men jeg hadde forventet at regjeringspartiene i komiteen hadde endret sine merknader. Og parodien er jo at i dag stemmer de imot noe de egentlig er for.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:40:09]: Temaet i dagens debatt blir omtalt på to ulike måter. Jeg ser at man i forslaget fra Kristelig Folkeparti benytter begrepet «papirløse migranter». Fremskrittspartiet benytter begrepet «illegale migranter».

Jeg tror det illustrerer litt av problemstillingen. For det første: Er det noe de som i dag oppholder seg i Norge som illegale innvandrere i veldig stor grad har, er det mye papirer, for det er mennesker som i stor grad har fått behandlet en søknad om asyl, fått avslag og kanskje påklaget dette ved flere anledninger. De er da på ingen måte papirløse. Men det viser at man forsøker å omtale denne problemstillingen med – hva skal jeg si – snillere ord enn det som er faktum.

Personer som oppholder seg ulovlig i kongeriket, og som ikke har noe her å gjøre, som skal returneres, er en gruppe som er sterkt i vekst. Selv om anslagene er svært usikre – det snakkes om mellom 10 000 og 32 000 – er det altså snakk om flere titusener i Oslo alene. Dette problemet vokser, og da er det ikke spesielt smart å innføre sterke rettigheter for denne typen grupper. For er det noe dagens regjering burde ha fått med seg i løpet av de årene den har sittet og styrt dette landet, er det det at relativt små, marginale endringer i norsk politikk kan ha store konsekvenser for ankomst av særlig asylsøkere. Det har vi sett gang på gang. Små lovendringer som har vært gjort her i denne salen, har gjort at vi gjennom 2008 og 2009 har sprengt alle rekorder når det gjelder asylsøkere fra utenfor Europa. Der ligger litt av den manglende læringsevnen, for man har altså ikke tenkt nøye gjennom dette med hensyn til de grensedragningene som skal gjøres når det kommer til rettigheter for illegale innvandrere.

Så er det ikke slik som noen prøver å fremstille det, at det er problematisk at man må opplyse til politiet befatning med illegale innvandrere. Man har altså opplysningsplikt i en rekke andre sammenhenger, og det å innføre dette her vil heller ikke i så måte være noe prinsipielt annerledes. Stortinget står fritt til å vedta det man vil, uansett hva representanten Raja fra partiet Venstre måtte mene om det. Og ingen leger kan sette seg over norsk lov.

Wenche Olsen (A) [10:43:13]: Jeg synes det er ganske spesielt å høre representanten Dåvøy og representanten Bekkevold påstå at flertallet ikke får lov til å stemme for Kristelig Folkepartis forslag. Det er ganske frekt, synes jeg. For oss blir det merkelig og helt unaturlig å skulle be Regjeringen sette i gang med et arbeid som den allerede er i gang med. Det har vi ikke noe behov for. Vi har tillit til at Regjeringen vil gjøre det den selv har vedtatt.

Presidenten: Presidenten er usikker på om uttrykket «ganske frekt» er passende i denne salen.

Abid Q. Raja (V) [10:44:18]: Jeg er vararepresentant, så jeg har fremdeles mulighet til å bli overrasket over hvordan man misbruker denne talerstolen.

Når representanten Per-Willy Amundsen snakker, skulle man jo tro at resten av salen her var uenig med ham – at noen andre mener at ulovlige innvandrere skal få lov til å bli i Norge. Man skulle jo tro at vi andre mener at nei, ulovlige innvandrere belaster ikke systemet, og at kanskje vi andre mener at nei, de utnytter ikke systemet. Kanskje representanten tror at vi andre politikere eller de andre politiske partiene ønsker de ulovlige innvandrerne velkommen, og at vi er av den oppfatning at de ulovlige asylsøkerne ikke ødelegger for de lovlige asylsøkerne. Men sånn er det jo ikke. Denne representanten roper og roper, og jeg blir overrasket over at han tillater seg å bruke denne salen til å sparke inn åpne dører og snakke mot bedre vitende. Det blir jeg overrasket over. Selvfølgelig er alle de politiske partiene enige om at ulovlige innvandrere skal ut av Norge, at de belaster og utnytter systemet, og at de ulovlige innvandrerne ødelegger for de lovlige asylsøkerne, som Norges flertall heldigvis ønsker å hjelpe.

Men denne debatten handler ikke om å sparke inn disse åpne dørene. Den handler om hvorvidt man skal yte nødvendig helsehjelp til dem som trenger det, eller om man skal pålegge helsepersonell en meldeplikt som er i strid med den taushetsplikten de allerede har, og den eden de har avlagt.

Til det at legene, som har gjennomgått medisinutdanningen, nå skal la være å hjelpe de menneskene som trenger hjelp, er det å si: Jeg er veldig glad for at disse legene skriver i avisen gang etter gang at de sverger til en langt større ed som er langt helligere for dem, og det er å redde menneskeliv. Jeg er veldig glad for at det forslaget som er omtalt av den nevnte legen i mitt forrige innlegg som et nedrig forslag, ikke kommer til å få Stortingets flertall.

Laila Dåvøy (KrF) [10:46:38]: Jeg har behov for å komme med noe mer knyttet til representanten Olsens innlegg. Hun reagerte på Kristelig Folkepartis utsagn her. Jeg står for det jeg har sagt. Bakgrunnen for det er at det formelle skrivet vi i komiteen fikk fra statsråden og Regjeringen, ikke er det som sto i Aftenposten. Jeg er heller ikke kjent med at arbeidet er startet opp. Det er mulig det er det, men i svaret til komiteen – under vår behandling – skriver statsråden i siste setning:

«Jeg er klar over at dagens regelverk på dette området til dels er uklart og vil derfor vurdere om det er grunnlag for å klargjøre det.»

Det er det formelle svaret som Stortingets helse- og omsorgskomité under sin behandling har fått fra statsråden. Det fikk vi lenge før vi avga innstilling.

Når det er sagt, er jeg selvfølgelig glad for at Regjeringen har satt i gang arbeidet. Det er flott. I vårt forslag ønsker vi å bedre situasjonen til papirløse migranter som oppholder seg i Norge. Det er slutten på vårt forslag.

Det vi har lest om i Aftenposten, er at begge statsrådene nå ønsker å klargjøre bestemmelsen. De har altså tatt en beslutning i tiden mellom det brevet vi fikk og før vi avga innstilling, om at de vil klargjøre bestemmelsen om rett til helsehjelp. Og litt lenger nede står det at barn og gravide vil etter forslaget få utvidede rettigheter.

Dette vil jo i aller høyeste grad bedre situasjonen, slik vi foreslår. Det er derfor jeg ikke forstår at man ikke kan stemme for vårt forslag – når det faktisk er det man har satt i gang. Jeg hadde ønsket at vi kunne blitt enige om dette. Vi var til og med villig til å endre forslaget slik at det kunne blitt mer i tråd med det som Regjeringen skal gjøre. Men her ønsker man altså å stemme ned et veldig godt forslag.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:49:11]: Som jeg forsøkte å påpeke i mitt innlegg, kan ting man gjør på ett politisk område, få konsekvenser på andre politiske områder. Det er altså ikke sånn at innvandringspolitikk isolert, norsk integreringspolitikk isolert, er det som får konsekvenser for ankomsten av f.eks. asylsøkere og i hvor stor grad folk blir her som illegale innvandrere. Det er et sett av politikk, på en rekke ulike områder, som influerer på dette. Det er nettopp det som er problemstillingen, at man ikke tar det inn over seg i denne sal. Det er der man må ha en god balanse.

Så sies det her at alle er enige om at det ikke er bra med illegale innvandrere. Det kan gjerne være det, men det nytter ikke at man er imot når man ikke er villig til å implementere den politikken som er nødvendig dersom man skal komme problemet til livs. Vi har i dag store utfordringer – jeg understreker store utfordringer – med et voksende antall illegale innvandrere som til enhver tid befinner seg i riket, og jeg registrerer at man ikke tar inn over seg nødvendigheten av å sette i verk andre politiske tiltak utover det innvandringspolitiske for å møte problemstillingen.

Så må det gjerne være sånn at partiet Venstre med representanten Raja også er imot illegale innvandrere, men sannheten er jo den at dersom Venstres politikk hadde kommet til anvendelse, ville dette problemet vært totalt uhåndterbart fordi det hadde sprengt alle grenser når det gjelder innvandring til kongeriket. Norge ville i praksis ha operert som en fristat hvor svært mange ville ønske å søke asyl – og med Venstres politikk hadde stort sett alle fått det også.

Andre politikere er opptatt av sammenhengene i norsk politikk. Vi er opptatt av at vi har en ansvarlig politikk på dette området, på helseområdet som på innvandringsområdet, som gjør at Norge ikke får ytterligere problemer med illegale innvandrere. Dette er ett av flere forslag Fremskrittspartiet fremmer på ulike områder for å møte den problemstillingen. Jeg registrerer at de øvrige partiene ikke har løsninger for å møte nettopp disse utfordringene som jeg påpeker.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:52:18]: Jeg er litt overrasket over representanten Dåvøys åpenbare irritasjon over Regjeringens handlemåte. Når vi i et brev av 20. desember skriver at vi er klar over at regelverket er uklart, må ikke noen forundre seg over at Regjeringen faktisk jobber med problemstillingen. Det er jo en klar erkjennelse av at det har vært et uklart regelverk. Dette er ingen god situasjon, verken for dem som skal søke helsehjelp eller for dem som skal yte helsehjelp. Det har Regjeringen ønsket å gjøre noe med. Derfor har vi tatt fatt i dette arbeidet, hatt det gående en stund, parallelt med det forslaget som er til behandling i dag.

Så er det slik at det justisministeren og jeg gikk ut med i Aftenposten, er helt i samsvar med det som jeg har redegjort for her i dag. Så det er ingen forskjell på det. Jeg finner grunn til å understreke at det er ingen overraskelser her. Dette er faktisk det saken dreier seg om.

Presidenten: Representanten Raja har hatt ordet to ganger tidligere i debatten, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Abid Q. Raja (V) [10:53:44]: Fremskrittspartiet forsøker nå å gjøre sine forslag om til en slags innvandringssak. Er det parlamentarisk å kunne kalle det for det reneste tøv, president?

Presidenten: Det er et uparlamentarisk uttrykk, og skal ikke brukes i denne salen.

Abid Q. Raja (V) [10:53:58]: Da skal jeg ikke bruke det begrepet om Fremskrittspartiets forslag.

Fremskrittspartiet er inne på dette med forslagene og sammenhengene i politikken. Jeg tror ikke Fremskrittspartiet selv har sett sammenhengene. For det første vil de jo pålegge legene og helsepersonell utrolig mye byråkrati. Og er det noe helsepersonell allerede har altfor mye av fra før, er det nettopp byråkrati. Vi får minst ut av hver krone vi putter inn i helsevesenet, allerede i dag.

I tillegg har Fremskrittspartiet ikke sett konsekvensen av at mange ikke vil oppsøke legehjelp – hvilken betydning det vil ha med tanke på smitte. Hvordan vil f.eks. sykdomsbildet forandre seg i Norge? I tillegg ser man ikke sammenhengen med at man må endre taushetspliktreglene, og ikke minst vårt forhold til internasjonale konvensjoner. Fremskrittspartiet er dårligst til å se sammenhengene selv.

Presidenten: Presidenten vil bare minne om at man ikke skal bruke uparlamentariske uttrykk i denne salen. Presidenten har en viss mistanke om at det går an å skaffe seg informasjon om hvilke uttrykk man ikke skal bruke i denne salen.

Trine Skei Grande (V) [10:55:04]: Dette er jo en sak der det er fristende å bevege seg på grensen av hva som er parlamentarisk, når man hører hvilke anklager som er i sving.

Representanten Amundsen sa at det var viktig å se sammenhenger i norsk politikk. Det er jeg veldig enig i. Men jeg syns kanskje at vi kan kreve av hr. Amundsen at han ser sammenhengen i egen politikk. Det kan være en god start.

Man sier at med Venstres politikk ville dette problemet blitt større, for da hadde så mange fått opphold. Det henger ikke helt sammen. Hvis alle hadde fått opphold, ville de ikke vært illegale innvandrere. Da hadde kanskje dette problemet vært borte. Det er ikke sant at alle ville fått opphold med Venstres politikk. Men at man hadde fått mer menneskelig behandling, er helt klart.

Det andre jeg synes er fascinerende med argumentasjonen til Fremskrittspartiet, er at man skal bruke legehjelp for å håndheve annen politikk. Det hadde vært fristende å spørre om man kunne tenke seg å nekte helsehjelp i forbindelse med andre typer kriminelle handlinger for å unngå at folk begikk dem. Det kan jo tenkes at det er andre kriminelle handlinger i et samfunn det kunne være en passende straff for, for å hindre at folk begår kriminelle handlinger. Er det slik at man skal hindre helsehjelp til andre grupper som begår kriminelle handlinger, hvis vi definerer det å oppholde seg illegalt som en kriminell handling? Så ville det vært spennende å se hvordan man skulle prøve å håndheve det konsekvent. For det som Fremskrittspartiet her vil gjøre, er at de vil innføre helsehjelp som en del av strafferegimet vårt i Norge – når man skal straffes for kriminelle handlinger, er det å nekte helsehjelp en del av de tiltakene. Det er greit nok, men det er en straff man på en måte bare skal bruke overfor utenlandske statsborgere. Det er det ene poenget.

Det andre poenget er følgende: Jeg bor i den bydelen der det er antakeligvis flest illegale innvandrere. La oss si at vi ikke bryr oss noe om dem. La oss si at deres menneskelige verdi er lik null. La oss si at en av dem sitter bak meg på trikken – det er det sikkert noen som gjør en morgen. Jeg vil veldig gjerne at den personen har fått den akutte psykiatriske hjelpen vedkommende trenger, når han sitter bak meg på trikken. Hvis han sitter med en smittsom sykdom, f.eks. tuberkulose, vil jeg gjerne at han har fått helsehjelp for det. Selv i en verden med Fremskrittspartiets syn, der vedkommende ikke har noen verdi, handler det om de andre borgernes verdi, de andre personenes sikkerhet – vår sikkerhet på trikken. Det handler om at et menneske som oppholder seg i dette landet, faktisk bør ha et minimum av helsehjelp. Det skal ikke være en del av vårt strafferegime.

Presidenten: Representanten Dåvøy har hatt ordet to ganger tidligere i debatten, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Laila Dåvøy (KrF) [10:58:31]: Det er riktig som statsråden sier, at i desember fikk vi brevet om at Regjeringen vil vurdere å se på regelverket, etter at vi i Kristelig Folkeparti i november hadde fremmet dette forslaget i Stortinget. Det er selvfølgelig positivt at både komiteen og Regjeringen har jobbet med dette. Det må jeg få si nok en gang. Jeg synes det er bra.

Men jeg synes det er litt merkelig at når komiteen har en sak til behandling, blir ikke Stortinget formelt orientert om at Regjeringen har gjort et vedtak. Vi leser om det i Aftenposten. Vi hadde ikke avgitt innstillingen – vi hadde da en uke igjen før vi skulle gjøre det – da vi kunne lese dette i Aftenposten. Det er heller ikke slik at alt som står i avisene, alltid er helt riktig. Jeg ville forventet at Stortinget ble orientert før vi avga innstilling.

Ja, jeg må si at jeg kanskje blir litt lei meg og frustrert over at Regjeringen tar saken uten i det hele tatt å nevne dem som har fremmet den i Stortinget.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:59:54]: Jeg blir litt lei meg når vi får beskyldninger mot oss om at vi driver en inhuman politikk, og at Fremskrittspartiet har det syn at mennesket ikke har verdi. Det er så langt fra sannheten som det kan få blitt. Vi vil verne om asylinstituttet, og vi vil ikke at det skal undergraves. Vi ønsker oss også et klart regelverk på dette området, om hva vi skal gi av helsehjelp. Alle er vi skjønt enige om at det skal ytes øyeblikkelig hjelp, det er det ingen tvil om, men her er det snakk om en grenseoppgang mot det ytterligere helsetilbudet og den medisinske behandlingen man skal yte fra samfunnet, og hvilke plikter man skal legge opp til her.

Jeg konstaterer at vi trolig ikke hadde hatt noen illegale innvandrere med Venstres politikk, men det synes jeg er lite interessant i denne sammenhengen. Jeg synes det er mer interessant når det blir hevdet at legene sverger en høyere ed som nærmest er hevet over norsk lov, hvis vi skal forstå Abid Q. Raja rett.

Så sies det at det vil bli veldig mye byråkrati, og at det er brudd på taushetsplikten. Helsepersonell har faktisk også en opplysningsplikt. De har en lojalitetsplikt overfor sine arbeidsgivere, og de har en opplysningsplikt overfor myndighetene som de er nødt til å overholde. Jeg brukte som eksempel dette med seksuelt misbrukte barn i mitt spørsmål til statsråden. Da sier statsråden at det er det greit at man melder fra om, for det er ulovlig. Det ble satt opp mot trafficking, som jeg fikk inntrykk av ikke er ulovlig i denne sammenhengen, og det skremmer meg litt.

Vi sliter i dag med en rekke personer som bruker asylinstituttet litt tvilsomt – kanskje er det økonomiske motiver, med ønske om et bedre liv, som ligger bak, og kanskje er det ikke akkurat det at man er forfulgt, osv. Risikerer vi nå at vi får en rekke helseflyktninger hvis vi åpner opp på dette området? Jeg merket meg at statsråden sa at prostituerte skulle kunne få abort. Kan vi da få en strøm av mennesker til Norge som ønsker abort, ved bare å påberope seg at man er prostituert? Jeg ser at det er en søkt framstilling, men det er jo faktisk det som kan bli konsekvensen hvis man ikke er ryddig og trekker opp et godt regelverk. Det er det Fremskrittspartiet er på jakt etter. Vi ønsker som sagt å ivareta øyeblikkelig hjelp, men vi ønsker at de menneskene som oppholder seg ulovlig her i landet, skal komme seg hjem så fort som mulig, og at de ikke skal utnytte systemet vårt, som faktisk er bygd opp for å ta vare på de innbyggerne som har rett til å være her.

Trine Skei Grande (V) [11:02:37]: Jeg tror representanten Gåsvatn er en grunnleggende hyggelig mann, så jeg tror jeg bare vil komme med litt folkeopplysning i forhold til legers plikter.

Legers plikt til å varsle om kriminelle handlinger er stort sett bare knyttet til at man skal sørge for at det ikke skjer kriminelle handlinger igjen. Altså: Grunnen til at leger skal varsle om mishandling av barn, er at mishandlingen skal stoppe. Grunnen til at de også kan varsle om mishandling i andre sammenhenger, er at den mishandlingen skal stoppe. Deres varsling skal sørge for at kriminelle handlinger ikke skal skje igjen. Det er en stor forskjell på en sånn varsling fra leger og en varsling der vi nærmest setter legene til å håndheve norsk lovgivning på andre områder. Det er en veldig viktig del. Dette er en stor utfordring for den norske legestanden. Vi ser i dag at norske leger har så fokus på behandling at de av og til ikke er skikket til å ivareta bevisopptak, f.eks. i voldtektssaker. De er så opptatt av å behandle pasienten at de ikke er gode bevisopptakere. Jeg syns det er en god ting ved den norske legestanden. Jeg syns vi skal lære opp noen til å gjøre den jobben godt, men jeg syns den norske legestanden har et bra fokus, og jeg er stolt over at vi har en legestand som faktisk har behandling og forebygging i fokus.

Hvis vi tror at vi skal bruke legene våre til å håndheve norsk lovgiving, er det ingen grenser for hva norske leger vil møte av utfordringer på dette området. Jeg syns vi skal ha et klart skille. Deres oppgaver er å redde liv og sørge for at helsen til pasientene blir bedre. Det er ikke deres jobb å ringe politiet annet enn når man skal sørge for at kriminelle handlinger ikke skjer igjen. Og det å finnes i et land mener jeg ikke er viktig nok til å bruke den norske legestanden – det er det politiets og de norske utlendingsmyndigheters oppgave å gjøre. Det er ikke norske legers oppgave å gjøre dette. Jeg mener at dette handler like mye om helsesikkerheten til oss som norske borgere, å sørge for at vi ikke går sammen med folk som er psykotiske, schizofrene, eller som kan utgjøre en trussel for oss på andre helsemessige måter. Det syns jeg er en oppgave for den norske legestanden å jobbe med, ikke å håndheve norsk utlendingslovgivning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.