Svein Harberg (H) [13:00:40]: Jeg stiller følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Flere organisasjoner tilbyr skoleklasser såkalte fredsreiser. På grunn av gratisprinsippet arrangeres slike reiser av foreldregrupper. Verdien av turene blir betydelig økt dersom klassene på forhånd kan arbeide med problematikken. Mange lærere vegrer seg for dette. De viser til rundskriv fra departementet, og redselen for å bli beskyldt for press på elevene. Gjentatte debatter har aktualisert holdningsskapende arbeid overfor unge.
Vil statsråden gi lærerne støtte for å gjennomføre slik forberedelse i skolen?»
Statsråd Kristin Halvorsen [13:01:19]: Jeg vil først understreke at gratisprinsippet ikke betyr at man ikke skal kunne arrangere skoleturer i regi av skolen. Skoleledere, lærere, foreldre og elever har i dag et vidt spillerom for å organisere og ta frivillig initiativ som kan bidra til skoleturer som medvirker til økt motivasjon og læring.
Jeg vet at mange elever, foreldre og lærere rundt omkring i Norge nedlegger mange timer frivillig innsats for å få til dette, og turene kan være en verdifull del av opplæringen. Det er viktig at alle får muligheten til å delta, uavhengig av hvor god råd foreldrene har.
Spørsmålet viser til at enkelte foreldregrupper velger å gå sammen om å arrangere felles turer for sine barn i ferier. Det dreier seg f.eks. om fredsreiser, der tematikk som holocaust, antidiskriminering og menneskerettigheter står sentralt. Det er helt opplagt at det er en del av det som skal inn i opplæringen, bl.a. i historie og samfunnsfag. Det er selvfølgelig ingenting i veien for at opplæringen i disse fagene kan bli benyttet som en del av forhåndsarbeidet før en slik tur. Men samtidig er det viktig å legge opp til at opplæringen legges til rette slik at elever som ikke skal delta på turen, også får et godt utbytte av opplæringen i disse emnene, for måten å organisere disse turene på er at man skal komme rundt spørsmålet om gratisprinsippet.
Vi kan ikke ha en offentlig skole som målretter undervisningen overfor de deler av elevene i en klasse som har råd til å være med på en tur i ferien, mens de som ikke har råd, ikke får være med. Dermed blir spørsmålet som den enkelte lærer og skole må ta stilling til: Hvordan balanserer man det? Men jeg tipper at det finnes såpass mye vett og forstand rundt omkring i Skole-Norge at man finner gode balanser som gjør at man ikke driver en rent turforberedende opplæring, men at temaene kan være en del av opplæringen.
Svein Harberg (H) [13:03:24]: Det er riktig, som statsråden sier, at det også kan arrangeres i skolen. Nå er vel det kanskje en del av en annen debatt, om hvor mye frie midler man har til å arrangere slike turer. Derfor har resultatet ofte blitt slik som statsråden sier, at foreldregrupper arrangerer, og det gjør de i feriene.
Det er nettopp den balansegangen som vi føler ofte faller ned på feil side. Lærerne vegrer seg fordi de ikke skal bli beskyldt for å utøve press. Dermed bruker de et tidligere rundskriv fra departementet til å si: Dette skal ikke vi blande oss inn i.
Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er nettopp på bakgrunn av en del av de problemstillingene som har vært framme i mediebildet om antisemittisme osv. Er det naturlig at statsråden sender et rundskriv og presiserer de mulighetene man har, og at det er viktig å utnytte dem på en god måte?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:04:18]: Jeg tror ikke det er temaene lærerne vegrer seg for, for de er ekstremt viktige, særlig når vi får eksempler på antisemittiske holdninger hos noen enkeltelever. Det er en sak jeg følger opp på annet vis også. Men det er situasjonen. Du sitter overfor en klasse og vet at noen i sin ferie skal delta på en ganske dyr reise, mens andre elever i samme klasse ikke har råd til å delta. Hvordan forholder man seg da til et tema og en klassetur? Den balansegangen er litt krevende å gå, men jeg er helt sikker på at man stort sett lykkes med å få til det.
Jeg lover ikke noe nytt rundskriv her og nå. Jeg tror at det stort sett løses med fornuft og klokskap rundt omkring i Skole-Norge. Selv har jeg ikke fått noen direkte henvendelser, så vidt jeg kan huske, om akkurat denne problemstillingen. Men la meg holde et litt våkent blikk på det. Balansegangen tror jeg at de stort sett klarer.
Svein Harberg (H) [13:05:24]: Jeg tror statsråden på at hun ikke har fått henvendelser, og at hun tror på at balansen er der. Våre tilbakemeldinger er annerledes. Jeg har gått rundt og sjekket på en del skoler og hos en del skolesjefer, og det er åpenbart en problemstilling. Så er det nok kanskje litt landsdelsfokusert. Vi har jo pr. i dag et par større aktører som arrangerer slike reiser. Mye skjer nok i tilknytning til de regionene, selv om de har god spredning.
Siste oppfølgingsspørsmål går på litt av det som statsråden var innom, debatten om antisemittisme. Statsråden nevnte at hun ville opprette en gruppe for å se på konkrete tiltak som kunne settes inn. Spørsmålet er da: Vil statsråden vurdere å ta arrangørene av disse reisene, som innehar en stor kompetanse og erfaring på å snakke om disse sakene, inn i en slik gruppe for å se på tiltak som kan involvere dem?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:06:24]: Vi holder akkurat nå på å diskutere mandat og sammensetning av en arbeidsgruppe som kan komme godt i gang med å gi konkrete råd til Skole-Norge om hvordan man skal håndtere dette. Kommersielle aktører som arrangerer en slik type reise, har jeg ikke vurdert som medlemmer av en slik gruppe. Men det betyr jo ikke at det ikke er interessant å følge opp og ha kontakt med dem, for de har veldig mange som har meldt seg til tjeneste, og det er veldig, veldig positivt. Det er altfor mange til at det er mulig å sette dem i en arbeidsgruppe. Så jeg ser uansett for meg at arbeidsgruppen må ha kontakt med miljøer utenfor seg selv, men vi må også gi dem litt handlefrihet for hvordan det er fornuftig å arbeide i et forholdsvis kort tidsløp, for vi må jo få råd ganske kjapt.