Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [15:00:37]: (ordfører for saken): Det er alltid spennende å få lov å være saksordfører for en sak som omhandler et tema man selv er spesielt opptatt av, slik jeg har fått være i denne saken.

Representantforslaget fra Venstre omhandler et ønske om en bedre rusbehandling. Komiteen står samlet bak en virkelighetsbeskrivelse som påpeker at de rusmiddelavhengige har dårlig helse, dårlig eller manglende bolig, manglende arbeid og dårlig sosialt nettverk. En samlet komité konstaterer at rusomsorgen ikke er tilfredsstillende, og at den mangler helhetstenkning.

En samlet komité står også bak en merknad som påpeker at en del av problemet skyldes at de regionale helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene og forskjellige statlige buddsjettposter finansierer rusomsorg og således er med på at en helhetlig tilnærming som tar hensyn til individuelle behov, ikke lar seg gjennomføre. Så da vil nok mange som leser denne rørende enigheten rundt rusomsorgen og dens mangler, tro at en samlet komité også vil komme med mer konkrete forslag til bedring.

Slik er det dessverre ikke. Dagens situasjon er preget av for lange ventetider, store ulikheter i tilbud, ventetider mellom tiltak og manglende ettervern. Som Terje fortalte meg: Mer enn 30 år som rusmisbruker lærer deg mye om hva som gikk galt. Han mistet tellingen med antall overdoser og mente han måtte ha vært på avrusing nærmere hundre ganger. Men antallet behandlingsopplegg hadde han kontroll med. Det beløp seg til 16. Tenk om systemet hadde fulgt meg opp første gangen, eller andre gangen, eller i hvert fall tredje gangen jeg var til behandling, istedenfor å vente til den 16. gangen. Da hadde samfunnet spart mye penger, da, sier han, og legger til: Og jeg hadde fått levd et mer normalt liv til glede for flere enn meg selv.

Denne historien er ikke unik, den føyer seg inn i rekken av flere tusen.

I denne saken ligger det konkrete forslag til bedring, men regjeringspartiene vil ikke stemme for noen av disse. Mener egentlig Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet noe som helst? Jo da, de mener at rusomsorgen ikke er bra, og de erkjenner feil og mangler, men er altså ikke i stand til å foreslå noe som helst. Deres svar på disse utfordringene er det samme som på alle andre områder, nemlig å vise til at det aldri har vært bevilget mer penger. At det har blitt flere som venter på et tilbud, samtidig som vi har hatt en generell lønns- og prisvekst, betyr at man selvfølgelig må bevilge mer penger for å få til det samme.

For meg blir derfor standardsetningen om at det aldri har vært bevilget mer penger, bare enda en bekreftelse på at man ikke aner hva man ønsker å få til, og at ambisjonsnivået er lik null. Regjeringspartienes svar på utfordringene er redusert til ingenting.

Skal de mest syke og de mest fortvilte noen gang få troen på et liv uten rus og smerte, må man som et minimum være villig til å forbedre systemet. Det har vi forsøkt gjentatte ganger fra Fremskrittspartiets side, både med konstruktive forslag og økte bevilgninger, for å kunne gjennomføre forslagene. Og vi forsøker igjen. Vi fremmer i denne saken noe så grunnleggende som at lovverket skal følges.

Gjentatte ganger har Helsetilsynet påpekt mangler i individuell plan, Riksrevisjonen har påpekt det samme, i tillegg til at vi gjentatte ganger har blitt det fortalt av rusmisbrukerne selv eller deres pårørende.

Å fremme tiltak for å sikre at loven blir fulgt, kan det umulig være så vanskelig for regjeringspartiene å stemme for. Dette er tross alt til syvende og sist helseministerens ansvar.

I innstillingen ligger det flere forslag som Fremskrittspartiet har alene eller står sammen med andre partier om, og jeg tar herved opp disse forslagene.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Jorodd Asphjell (A) [15:05:17]: Det er en viktig sak som her tas opp. Mennesker med rusproblemer er folk som ofte har behov for mange tjenester fra ulike tjenesteytere på tvers av nivåer, sektorer – og ikke minst på disse områdene gjerne samtidig.

Det med forebygging må rette seg mot både individene, gruppene og samfunnet. En kan ikke innrette dette mot bare ett område, og målet må være at en skal komme tidlig inn med tiltak. Jeg tror mange kjenner seg igjen, enten i sitt lokalsamfunn eller på sin arbeidsplass, eller blant familie og venneflokk: En ser enkeltmennesker som sliter med et rusproblem, men på en måte ønsker vi ikke som enkeltmennesker å blande oss inn og gå inn i slike prosesser, fordi det alltid er ubehagelig. Der tror jeg vi alle sammen har et stort ansvar.

Behandlingen må være tverrfaglig og må tilbys enkeltmennesker, og ikke minst par, familier, pårørende – alle som blir berørt når folk kommer ut i et rusproblem.

Regjeringens politikk er å behandle og forebygge skadelig rusmiddelbruk og avhengighet tidligere og langt bedre enn hva vi gjør i dag. Forebygging handler om tilgjengelighet på alkohol. Forebygging handler også om pris på alkohol. Et rusproblem handler ikke bare om narkotika – det begynner kanskje på helt andre områder. Det med tidlig intervensjon og å ha gode lavterskeltilbud når folk har kommet på det planet, er viktig. Men samtidig er det også viktig å ha forsterket bo- og tjenestetilbud i kommuner, ikke minst når folk har et rusproblem. Mange har også psykiske lidelser. Det er etablert ambulante team ved DPS-er og ACT-team som er ute og hjelper til i dette arbeidet.

Det å ha lavterskelhelsetilbud til rusmiddelavhengige er viktig. I en tidligere debatt i forbindelse med statsbudsjettet er Hveita United, som er et fotballag der rusmiddelavhengige kan komme sammen flere ganger i uka og drive med fysisk aktivitet, nevnt. For mange er alle de etablerte tilbudene altfor vanskelig å delta i. Denne regjeringen la fram sin rusplan med en rekke tiltak for gjennomføring. De tiltakene som ble vedtatt av Stortinget, er nesten hundre prosent oppfylt av Regjeringen – og iverksatt.

Komiteen erkjenner, som også saksordføreren nevnte, at mange rusmiddelavhengige har dårlig helse, mangel på sosialt nettverk, dårlig og mangelfull bolig, osv., og at rusomsorgen ikke er tilfredsstillende og mangler helhetstenkning. Dette landet er et sammensatt land med hensyn til velferdstjenester, hvordan oppgavene er fordelt, osv., og derfor er det viktig – også i forhold til den saken vi behandlet i sted – å få en bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og ikke minst de private og ideelle aktørene som er på dette området. Dette må gjennomgås og forbedres på alle plan, uansett hvor man er i samfunnslivet. Det er viktig at rusomsorgen bygger på mer enn bare idealisme, og at det er faglige kriterier som må legges til grunn for den behandlingen man skal gi. For alle helsetjenestene er kvaliteten på behandlingstilbudet det aller, aller viktigste. Det er man også inne på i forbindelse med Samhandlingsreformen, hva som skal spesialiseres og hva som skal desentraliseres, slik at de som trenger hjelp, får rett behandling på rett sted og til rett tid.

Bent Høie (H) [15:09:46]: (komiteens leder): Jeg vil vise til at Høyre støtter forslag nr. 1, om å sikre at ruspasienter får time til poliklinisk eller annen behandling umiddelbart og senest 24 timer etter avrusning, og forslag nr. 2, om tiltak for å få fulgt opp individuell plan – at det blir et reelt innhold for denne pasientgruppen.

Jeg vil takke forslagsstillerne for å ta opp et viktig tema, selv om et representantforslag i denne sammenhengen i realiteten bare vil kunne skrape på overflaten i forhold til de store utfordringene man har på dette området. Da er det naturlig å vise til debatten i forrige sak, der opposisjonen foreslo en opptrappingsplan for rusfeltet. Til informasjon for posisjonen innebærer en opptrappingsplan noe mer enn økonomiske forpliktelser. Det innebærer bl.a. avklaring på de spørsmål som representanten Asphjell tok opp i sitt innlegg. Det er nettopp derfor denne sektoren har manglet en opptrappingsplan helt siden sektoren i realiteten ble overført til spesialisthelsetjenesten. Sektoren har ikke fått en god nok avklaring, verken når det gjelder arbeidsdeling, rollefordeling og ansvarsforhold mellom de ulike leddene, de pårørendes posisjon, det forebyggende arbeidet, fagligheten i de ulike tilbudene og en rekke andre spørsmål som forblir uavklart, f.eks. det å gi denne gruppen pasientrettigheter med et reelt innhold. Det har den ikke i dag fordi pasientrettighetene er tilpasset en helt annen pasientgruppe. Derfor har ikke denne pasientgruppen rettigheter med et reelt innhold, slik som Stortinget har forutsatt. Det er en pasientgruppe som fortsatt systematisk blir diskriminert i helsevesenet, ved at man legger til grunn helt andre kriterier for å vurdere denne pasientgruppens behov for øyeblikkelig hjelp og behandling. Dette ville en kunne ha ryddet opp i med en systematisk og helt nødvendig gjennomgang på dette området som en opptrappingsplan vil kunne innebære. Men igjen ser man at regjeringspartiene ikke er villig til å foreta en opptrapping eller en avklaring som de med veldig fine ord i innstillingen er med på å beskrive er nødvendig.

Så når Høyre støtter disse forslagene, er det for å prøve å bidra litt til igjen å få satt denne saken på dagsordenen, selv om vi fra vår side erkjenner at spørsmål knyttet til dette ikke blir avklart før man får en opptrappingsplan.

Så vet vi at Stoltenberg-utvalget snart kommer med sin innstilling. Da er jeg redd for at de nødvendige diskusjonene knyttet til manglende behandlingstilbud til denne pasientgruppen, igjen drukner i en diskusjon om bruk av heroin eller ikke i behandling – en avsporing av en debatt for en viktig pasientgruppe, om et tema som i beste fall kanskje kan hjelpe noen veldig få, men som er et effektivt virkemiddel fra Regjeringens side til å dekke over behovet til alle de 4 600 som nå står i kø for å få behandling. Det er det vi vet virker.

Kjersti Toppe (Sp) [15:13:56]: Det er helt åpenbart at vi må gi mer hjelp og bedre hjelp til de rusmiddelavhengige. Vi må satse på det som virker, og det er et bredt spekter av tiltak som må til. Det handler om bedre forebygging, bedre behandling og strengere tiltak mot tilgangen på narkotika.

Mange rusmiddelavhengige har dårlig helse, er bostedsløse, har vansker med arbeidstilknytning, dårlig økonomi og lite sosialt nettverk. Dette krever vide tilnærminger når hjelp og behandling skal gis. Det kreves helhetlige behandlingsløp, fra avrusning til behandling, og deretter et tett og omfattende ettervern. Samtidig som vi setter inn tiltak for å hjelpe, må vi gjøre mye mer for å forebygge at stadig flere unge blir rusmiddelavhengige. Da er det ikke nok med forebyggende tiltak i de etablerte rusmiljøene. Bergens Tidende rapporterte i forrige uke om at rekrutteringen til rusmiljøene ikke lenger skjedde i de etablerte miljøene i sentrum, men i bydelene. Det er her forebyggingen må skje. Slik forebygging vil gi stor samfunnsmessig gevinst. Den rapporten som ble presentert i Aftenposten nå på mandag, illustrerer denne gevinsten godt. Forskere fra Vista Analyse har funnet at 100 unge som kommer i arbeid i stedet for å bli uføretrygdet, gir en gevinst for samfunnet på 1 milliard kr. Jeg vil tro at gevinsten er større pr. ungdom som reddes fra å bli en trygdet rusmisbruker. Vi har ikke råd til ikke å hente inn en slik gevinst!

Forebygging må altså skje lokalt. Kommunene må ta på seg ledertrøyen, må bidra til at ungene får en god start. Vi må unngå at så mange blir tapere i videregående skole. Skole, helsevesen og politiet må pålegges å samarbeide mer. Rusproblemer må bli sentralt i den årlige debatten om helsetilstanden i kommunene, som ethvert kommunestyre bør ha. Frivillige organisasjoner som driver gode tiltak, må få mer langsiktige avtaler som sikrer forutsigbarhet og kvalitet. Det må skaffes flere utleieboliger og hjelp til å bo for dem som trenger det.

Så vil jeg snakke om dobbeltdiagnose rus og psykiatri. Personer med dobbeltdiagnose rus og psykiatri har i altfor mange år hatt et altfor dårlig tilbud. Pasientgruppen er også sterkt voksende. Fra min egen erfaring som legevaktslege husker jeg veldig godt fortvilelsen blant både leger og pasienter over de manglende behandlingstilbudene. Dersom pasienten hadde promille samtidig som han eller hun hadde en mer eller mindre akutt psykiatrisk lidelse, så ble han eller hun avvist både for avrusning og for innleggelse i psykiatrien, eller på medisinsk avdeling. Alternativet var å be pasienten reise hjem, eller å gå ut på gaten igjen, og komme tilbake når han eller hun enten hadde bare et rusproblem eller bare et psykiatriproblem. Sånn kan vi ikke ha det. Det er derfor ekstremt viktig at behandlingstilbudet for dem med dobbeltdiagnose rus og psykiatri blir bedret. Alle som er motivert for behandling, må få behandling raskt. Det betyr at kapasiteten må økes. Alle som kommer ut fra avrusning, må ha en snarvei til videre hjelp. Det er derfor positivt etter mitt syn at Regjeringen i Soria Moria II står fast på at det skal etableres rusakuttmottak i de største byene. Dette vil hindre mange svingdørspasienter og bidra til et mer helhetlig behandlingsopplegg.

Jeg forventer også at de nye forskriftene for LAR, som vi fikk i vinter, vil bidra til at flere får hjelp raskere.

Fremskrittspartiets forslag om at pengene skal følge bruker, kan høres forlokkende ut. Men dette vil ikke gi incentiver til forebygging og tidlig intervensjon, fordi det da blir etablert sykdom som en inngangsport for å få dekket kostnadene. Etter Senterpartiets syn er dette derfor ikke en egnet finansieringsmåte dersom en skal styrke rusfeltet. Det som derimot er et poeng, er at arbeid innenfor rusfeltet må kunne være tellende i en spesialistutdanning for leger. Dette må tas opp når Regjeringen, slik det er varslet i Nasjonal helseplan 2007–2010, skal foreta en bred gjennomgang av spesialistutdanningen for leger, det gjelder både organisering og innhold.

Laila Dåvøy (KrF) [15:18:41]: Det er beklagelig at den mye omtalte opptrappingsplanen for rusfeltet har hatt så få synlige resultater. Ruspasienter må vente stadig lenger for å komme til behandling. Behandlingstiden går også ned, i strid med fagfolks anbefalinger, og uten at oppfølgingen i kommunen har blitt bedre.

I stedet for å konsentrere seg om å gjennomføre den foreliggende planen for rusfeltet, har Regjeringen nedsatt et utvalg som vurderer kontroversielle tiltak, som heroin på resept. Jeg mener dette er feil.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at rusfrihet må være et mål innen rusbehandlingen som den norske helsetjenesten gir. Når den enkelte rusavhengige har mistet håpet, må andre holde det oppe. Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende å tette hullene i behandlingskjeden for rusmiddelavhengige. Det er innlysende at behandling må komme i gang umiddelbart etter avrusing – og ikke uker eller måneder senere. Derfor er Venstres forslag om å innføre en modell som sikrer rusavhengige time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter avrusing, et veldig godt forslag. Dette vil samtidig synliggjøre mangel på behandlingsplasser. Vi støtter dette.

Som det har kommet frem både nå og tidligere i dag, er ruspasienter en av målgruppene som virkelig trenger bedre samhandling mellom nivåene i helsetjenestene, men også med andre sektorer. Forslaget om en nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet parallelt med innføring av en samhandlingsreform vil være riktig og viktig. Mange rusmiddelavhengige mangler i dag tilpassede botilbud som kan gi rammen for å benytte seg av andre tiltak. Det mangler også gode lavterskeltiltak lokalt.

Kristelig Folkeparti støtter også forslaget om tiltak for å sikre at retten til individuell plan blir fulgt opp. Individuell plan må gjøres til et arbeidsverktøy på brukerens premisser.

Det er også leit at vi har en regjering som lar behandlingsplasser i private ideelle institusjoner stå ledige samtidig som køene vokser. Dette rammer først og fremst rusavhengige – i stor grad. Men det rammer også de frivillige organisasjonene som driver institusjonene. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, HSH, har uttalt at disse institusjonene vil forsvinne i løpet av fem–ti år dersom ikke dagens praksis legges om. Ja, mange er allerede blitt borte de siste årene.

Statsministeren viste i forrige uke til hensynet til lov om offentlige anskaffelser, EØS-avtalen og kvalitet når tjenester fra private ideelle institusjoner til det han kaller «velferdsproduksjon» skal benyttes. Det han ikke sier, er at tjenester tas bort fra de ideelle aktørene og skal gjøres av det offentlige selv. Eksempler på dette er avrusing og legemiddelassistert rehabilitering. Ja, med et pennestrøk er private ideelle organisasjoner helt avskåret fra å bidra til disse tjenestene – etter at de har gitt disse tjenestene, har hatt ansvar for disse tjenestene i mange år.

Dagens anbudspraksis gjør de ideelle institusjonene til konkurrenter. Det hindrer utvikling av fagmiljøene på tvers av institusjonene, og også muligheten til å dra sammen. Disse anbudskonkurransene hindrer kontinuitet, det gir lite forutsigbarhet, og langsiktige investeringer i kvalitetstiltak og bygninger blir for risikabelt.

Det er et ønske at Regjeringen må endre holdning til dette. Ideelle rusinstitusjoner er ikke fabrikker eller produsenter. De består av mennesker, de behandler mennesker, de har kompetanse og erfaring. De utgjør en svært viktig del av helsetjenesten i Norge, og er et viktig korrektiv. Dette må Regjeringen og alle forstå før det blir for sent, før de er borte. Det er en illusjon å tro at en rendyrket offentlig tjeneste er det eneste saliggjørende.

Helt til sist: Når det gjelder dobbeltdiagnoser, som ble tatt opp her i stad, har jeg bare lyst til å minne om at det var en sak som i sterk grad opptok tidligere helseminister Dagfinn Høybråten, kanskje som den første som tok dette opp i ulike dokumenter.

Borghild Tenden (V) [15:23:25]: Jeg vil først takke komiteen for en grundig behandling av representantforslaget fra Venstre, og takke Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti for at de tar opp forslagene fra Venstre i innstillingen. Dette er et svært viktig tema. De fleste av oss kjenner sikkert noen som ikke takler hverdagen sin uten å måtte ruse seg. Årsakene kan være mange – psykiske problemer og/eller en oppvekst preget av omsorgssvikt, overgrep og krenkelser. For mange blir rus en selvmedisinering. Jeg ser og hører her i debatten i dag at de rød-grønne støtter Venstre sine intensjoner om å bedre forholdene for de rusavhengige. De er imidlertid fornøyd med Regjeringens innsats på dette feltet, selv om opptrappingsplanen de viser til, har gitt få synlige resultater. Fortsatt øker ventetiden for ruspasienter til behandling.

Venstre er opptatt av at rusomsorgen tilbyr en trygg og stabil behandlingsbase som også fokuserer på årsakene til at den enkelte blir rusavhengig. Rusavhengige som har psykiske plager i tillegg til sin rusavhengighet, må få en optimal psykiatrisk behandling. En slik behandling krever relasjoner til personer som er kompetente til å veilede i hvordan de kan leve med sin fortid uten rus. Det er derfor viktig å styrke det sosialfaglige og psykologiske elementet innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Venstre er opptatt av at bruken av en individuell plan må styrkes i rusomsorgen. Målet må være integrert behandling av rusavhengighet og psykiske lidelser.

Det er et stort problem innenfor rusomsorgen at køene for å komme til behandling er lange. I dag står ca. 4 000 mennesker i kø for å få tverrfaglig spesialisert behandling. I løpet av de siste ti årene har over 2 000 mennesker mistet livet på grunn av overdose. Det er ofte mange måneders ventetid før ruspasienter som har vært på avrusning, får oppfølging og behandling. Dette mener Venstre er uakseptabelt. Ruspasienter må inn til poliklinisk eller annen behandling langt raskere enn det man får til i dag. Det er størst fare for overdose rett etter avrusning fordi kroppen til rusavhengige ofte er svak etter avrusningen. Venstre vil peke på at det nettopp er i denne perioden det er viktig å få hjelp. Samfunnsøkonomisk er det også, etter Venstres mening, svært uheldig å bruke store økonomiske ressurser på pasienter som slippes rett ut på gaten uten oppfølging. Dette var også saksordfører inne på i sitt innlegg. Mange overdoser og dødsfall kunne vært unngått hvis systemet var lagt opp slik at man fikk time til behandling med én gang avrusningen var ferdig. Dette systemet må, etter vår mening, også på plass i Norge.

I dag er behandlingsapparatet innenfor spesialisthelsetjenesten på rusområdet preget av for mange idealister. Sammenliknet med resten av spesialisthelsetjenesten har arbeidet med ruspasienter lav status. Dette gjør at rusfeltet ikke er interessant nok, spesielt ikke for legestanden. For å tiltrekke seg flere leger og mer kompetanse er det viktig at rusmedisin blir en egen spesialitet for leger. Både psykologer, sosionomer og sykepleiere har i dag muligheten til å spesialisere seg i rusbehandling. Legene har det ikke. Å godkjenne rusmedisin som egen legespesialitet er et svært viktig grep for å høyne statusen og rekruttere bedre til fagområdet.

Avslutningsvis: Køene for behandling i LAR er svært lange, og gjør at mange rusmisbrukere gir opp mens de venter. For om mulig å hindre overdosedødsfall ønsker Venstre å igangsette et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse for ruspasienter kan gis anledning til å forskrive egnet medikamentell behandling, f.eks. Subutex. Legene bør samtidig pålegges tett oppfølging av disse pasientene. Medikamentet bør være gratis for pasienten og finansieringsordningen mest mulig lik andre finansieringsordninger, f.eks. blå resept. Et liknende prosjekt har blitt utprøvd i Frankrike, hvor de har hatt svært god erfaring med det. Prosjektet bør overvåkes av Helsetilsynet og evalueres etter to år.

Jeg er skuffet over at de rød-grønne ikke vil gå inn på mer forpliktende tiltak for denne pasientgruppen som kanskje står aller nederst på vår sosiale rangstige.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:28:27]: Som representantene Skei Grande og Tenden er jeg opptatt av at rusmiddelavhengige skal få så gode tjenester som mulig. Selvsagt skal utgangspunktet for ruspolitikken være at det er rusmiddelavhengighet som skal bekjempes, og ikke de rusmiddelavhengige. Jeg er derfor glad for at komiteen er opptatt av dette poenget, og har oppmerksomheten på hvordan tjenestene skal bli bedre.

Regjeringens rusmiddelpolitikk har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Det overordnede målet for tjenestene til personer med rusmiddelproblemer er å sikre bedre og mer tilgjengelige tjenester og fremme inkludering. Ser man litt tilbake i tid, er behandlingstjenestene for rusmiddelavhengige betydelig forbedret. Kapasiteten har økt, kvaliteten er styrket og tilgjengeligheten på andre tjenester i spesialisthelsetjenesten er blitt bedre, særlig det psykiske helsevernet. Samtidig er det allmenn enighet om at tilbudene til rusmiddelavhengige ennå ikke er tilfredsstillende, og at det mangler en helhet. Jeg har derfor store forventninger til at når vi jobber videre med Samhandlingsreformen, vil det medføre at tjenestene for rusmiddelavhengige vil fremstå mer helhetlig og samlet, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Vi er nå inne i det siste året av opptrappingsplanen for rusfeltet. Gjennom opptrappingsplanen er bevilgningsnivået økt med 835 mill. kr i perioden 2006–2010. I tillegg kommer styrkingen av kommuneøkonomien og styrkingen av basisbevilgningen til RHF-ene samt Regjeringens fattigdomssatsing. Selv om mye er gjort på rusfeltet de siste årene, er det fortsatt store udekkede behov, slik representantforslaget og komiteen bemerker. I lys av utfordringene vi fortsatt har på rusfeltet, vil Regjeringen bruke de neste årene til systematisk å bygge opp kapasitet og kompetanse innenfor forebygging, holdningsarbeid, behandling, rehabilitering og ettervern. Tjenestene skal ha god kvalitet, være preget av godt samarbeid mellom nivåene og mellom offentlige og private instanser. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å legge frem hvordan jeg ønsker å følge opp det videre arbeidet på rusfeltet.

Så til forslaget om å legge til rette for at helsetjenesten innen rusfeltet skal være tellende for legers spesialistkompetanse: Dette er et forhold som skal opp i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling om kort tid. Det har vært et generelt problem, som også representanten Tenden var inne på, å få rekruttert leger til arbeid innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, men heldigvis har det vært en betydelig bedring de siste årene.

Pasienter med de alvorligste lidelsene skal ha høyest prioritet i spesialisthelsetjenesten – det står klart i prioriteringsforskriften. Dersom det vurderes å være akutt, skal behandling startes umiddelbart. Det gjelder selvsagt også for rusmiddelavhengige. En utfordring innen rusbehandling er dessverre at mange rusmiddelavhengige fortsatt ikke opplever at det er sammenheng i behandlingsforløpet. Dette må de regionale helseforetakene ta tak i, og dette er understreket i årets oppdragsdokument.

Mange rusmiddelavhengige har behov for sammensatte og koordinerte tjenester over lengre tid, men hjelpeapparatet er ikke flinke nok til å gi et helhetlig og koordinert pasientforløp. Det svikter særlig i overgangen mellom ulike nivåer og mellom sektorer i tjenestene. Dette ble påpekt av en arbeidsgruppe som arbeidet med forløpstenkning i forbindelse med Samhandlingsreformen. Forløpstenkning står sentralt i oppfølgingen av reformen.

Som komiteen også omtaler, er det fra nyttår fastsatt en ny forskrift for LAR. Denne forskriften forutsetter at det er spesialisthelsetjenesten som skal vurdere behovet for LAR og eventuell oppstart av behandlingen. LAR skal som hovedregel ikke være førstevalget for hva slags behandling den rusmiddelavhengige vurderes å ha behov for.

Samtidig med denne forskriften ga Helsedirektoratet ut nasjonale retningslinjer for LAR. Her åpnes det for at fastleger etter samråd med spesialisthelsetjenesten kan rekvirere legemidler som ledd i en tidsavgrenset, klart definert og tverrfaglig nedtrappingsplan før oppstart av LAR.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [15:33:35]: Jeg opplever stadig oftere å få henvendelser fra private eller ideelle organisasjoner som forteller at deres behandlingstilbud går for halv maskin, altså har flere plasser som står ledig, eller at de må stenge fordi altfor få plasser blir brukt til at det er mulig å fortsette driften på en forsvarlig måte.

Statsråden står ansvarlig for at det finnes gode tilbud og at lovverket blir fulgt, og burde være livredd for den utviklingen som har skjedd de siste årene. Kompetansen og mangfoldet smuldrer bort, mens ventetid og antall personer som står i kø, øker.

De neste årene skal vi bygge opp kapasiteten, sa statsråden nettopp. Det motsatte skjer nå, så spørsmålet blir: Hvor mange år trenger egentlig Regjeringen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:34:21]: Det er ikke tvil om at det er et økende behov for kapasitet innenfor dette området, innenfor behandlingsplasser og oppfølging generelt i spesialisthelsetjenesten. Det er også slik at antall personer som får behandling, har økt betydelig selv om vi dessverre ikke har fått ned køene. Derfor arbeider vi med kapasitet i hele denne sektoren, som jeg sa i mitt innlegg, og vil fortsette å gjøre det.

Sonja Irene Sjøli (H) [15:35:13]: Statsråden har beskrevet problemene selv: det har ikke vært mulig å få ned køene, og opptrappingsplanen for rusfeltet har gitt få synlige resultater, for fortsatt øker ventetiden for denne gruppen. Oppfølgingen har ikke blitt mer helhetlig med risiko for å falle ut av behandlingen mellom avrusning og behandling, mens man er i behandlingen, og i overgangen mellom avsluttet behandling og videre oppfølging.

Venstre har fremmet et forslag, som støttes av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, om et tiltak for å hindre frafall mellom avrusning og videre behandling. Det er å innføre en ordning der rusmiddelavhengige som er inne til avrusning, senest innen 24 timer etter avrusning er avsluttet får time på poliklinikk eller annen behandling.

Hva er begrunnelsen for at Regjeringen ikke kan støtte dette forslaget?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:36:10]: I utgangspunktet er det et fascinerende forslag at man bare ved å innføre en 24-timersrett skulle klare å få et helhetlig forløp i pasientbehandlingen, altså mellom ulike instanser. Det er likevel slik at vi er nødt til å jobbe systematisk for å øke kapasiteten og for å bedre samhandlingen mellom de ulike nivåene, ikke minst mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det er ikke slik at regjeringspartiene er imot at vi klarer å få til bedre samhandling, tvert imot er dette særdeles viktig. Et av de veldig konkrete tiltakene i denne sammenhengen er rusakutt hvor man nettopp oppnår det. Den typen tiltak må vi ha mer av. Vi vil fortsatt jobbe med samhandling, for det er særdeles viktig, spesielt for denne gruppen.

Borghild Tenden (V) [15:37:08]: I representantforslaget fra Venstre i innstillingen står følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse for ruspasienter kan gis anledning til å dele ut gratis egnet medikamentell behandling (tilsvarende Subutex (…).»

Hva synes statsråden om et slikt forslag?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:37:42]: Som jeg også sa i innlegget mitt, ga Helsedirektoratet ut nasjonale retningslinjer for LAR. Her åpnes det for at fastleger i samråd med spesialisthelsetjenesten kan rekvirere legemidler som ledd i en tidsavgrenset klart definert og tverrfaglig nedtrappingsplan. Men dette gjelder før oppstart av LAR. Ellers vil jeg si at generelt er det slik at LAR og LAR-behandling skal ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Dette er den ordningen jeg refererte til først. Det gjelder fastleger som skal bistå med medikamentell behandling i en overgangsfase.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.