Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Ingen har reist seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:02:50]: Den 3. mai sendte en samlet opposisjon et brev til statsministeren og ba ham komme og redegjøre for den nye virkelighetsbeskrivelsen som Regjeringen nå kommer med når det gjelder Mongstad.
Samme dag fikk vi et firelinjers svarbrev fra statsministeren, hvor han meddelte at det ville han ikke; Stortinget måtte vente til en skriftlig redegjørelse i revidert. Jeg må si at jeg synes ikke det holder. Jeg synes det er i overkant arrogant av statsministeren å svare slik på et spørsmål som involverer så store beløp, og som har vært så behørig diskutert i Stortinget. Stortinget har altså måttet høre denne nyheten i andre medier, og vi har sågar kunnet lese på statsministerens blogg at man ikke skal bruke 5,5 milliarder kr, som tidligere anslått, men 10 milliarder kr. Dette er vesentlig, ny informasjon som det ville være naturlig at statsministeren orienterte Stortinget nærmere om. Men siden det nå er spontanspørretime, skal statsministeren få anledning til å utdype dette.
La meg først si at jeg synes det er bra at statsministeren nå endelig sier det Fremskrittspartiet har sagt hele tiden, nemlig at det er en fordel å lytte til faglige råd og anbefalinger før man nærmest fatter vedtak om et teknologisk gjennombrudd. Det kan man ikke gjøre, og det har antakelig Regjeringen nå smertefullt fått erfare.
Men det er heller ingen nyhet at det er faglige innvendinger til dette. De har vært der siden dag én. De har vært der siden den berømte nyttårstalen hvor månelandingen ble lansert, og derfor er det naturlig for meg å stille statsministeren følgende spørsmål: Hvilken ny rapport er det statsministeren og Regjeringen nå har lest, som har fått dem til å komme med en helt ny konklusjon? Og hvilken rapport er det som Stortinget åpenbart ennå ikke har fått?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:07]: Regjeringen har gått igjennom minst to nye rapporter. Den ene er den vurderingen som har kommet fra Statoil, som er blitt kalt masterplanen. Den kom i fjor vinter, og det var stor offentlighet rundt den. Vi sa da, og har gjort det helt klart siden den kom, at dette ville bli grundig gjennomgått. I tillegg har Gassnova, som er det selskapet som håndterer denne saken for oss, gått igjennom den og kommet med sine vurderinger. Og så har Regjeringen gått igjennom de vurderingene og vil presentere sine vurderinger i revidert nasjonalbudsjett. Så det er, kort, gangen i saken.
Når det gjelder selve saken, er den følgende: Dersom vi skal lykkes med å få store nok reduksjoner i utslippene av klimagasser, er det to ting som er avgjørende. Det ene er at vi lykkes med å redusere utslippene fra avskoging, og det andre er at vi lykkes med å redusere utslippene fra store punktutslipp, kraftverk, gass- og kullkraftverk, raffinerianlegg. Det vi har sagt hele tiden, er at det vi skal gjøre på Mongstad, er et viktig prosjekt, og vi skal gjøre det i to trinn. Trinn én er å lage et verdensledende teknologisenter, der vi skal gjøre noe som ikke gjøres noe annet sted i verden, nemlig å fange karbon både fra et raffineri og fra et kraftverk. Det gir oss mulighet til å se på to ulike gasser. Det andre vi skal gjøre, er å bruke to ulike teknologier. Derfor er første trinn på Mongstad et stort og viktig steg i seg selv. Så skal vi også ta steg 2, fullskala rensing. Det blir noe utsatt, men vi er altså i gang med trinn 1, utsetter trinn 2 noe, men begge deler er store og viktige prosjekter.
Det er en ærlig sak at Fremskrittspartiet nå er blitt opptatt av dette spørsmålet. Men de fremmet altså sammen med Høyre et forslag om å si nei til karbonfangst på Mongstad, et eget Dokument nr. 8-forslag. Så det er voldsom interesse for rensing nå, noe de altså var kraftig imot før Regjeringen lanserte Mongstad-prosjektet, noe senere.
Siv Jensen (FrP) [10:07:12]: Jeg var veldig tydelig på at Fremskrittspartiet hele tiden har advart mot de fremdriftsplaner Regjeringen har lagt for dette. Vi har trodd at dette har vært et luftslott. Det er det jo veldig mye som nå tyder på, at vi går fra månelanding til krasjlanding. Men det er først og fremst Regjeringens problem og ikke Fremskrittspartiets. Vi har altså holdt vår sti ren. Vi har sagt det samme hele tiden, i motsetning til Regjeringen som har sett bort fra faglige råd og anbefalinger, og som selv har definert en helt egen tidslinje – som nå sprekker igjen.
Det som er enda mer alvorlig, er at stortingsflertallet har gitt en bevilgningsramme til dette prosjektet på 5,5 milliarder kr. Det er en formidabel sum som Regjeringen har holdt seg til. Så kan vi lese på statsministerens blogg: Nei, det skal ikke brukes 5,5 milliarder kr på dette, men 10 milliarder kr. Det er ikke en bagatellmessig overskridelse, det er fryktelig mye penger. Hvordan kan statsministeren forklare en slik overskridelse?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:17]: La meg bare understreke: Fremskrittspartiet har ikke vært mot framdriftsplanen. Fremskrittspartiet har sammen med Høyre vært mot prosjektet, og fremmet sammen med Høyre et eget Dokument nr. 8-forslag – jeg har det her – hvor man argumenterer for at vi skal få konsesjon og utslippstillatelse uten noe som helst krav om rensing. Så det er ikke det at Fremskrittspartiet er uenig i framdriftsplanen, de er uenig i selve prosjektet. Høyre har begynt å snu, men jeg forholder meg til det man faktisk har fremmet i forslaget i Stortinget – nemlig et eget Dokument nr. 8-forslag om å si ja til konsesjon for Mongstad uten rensing.
Når det så gjelder tallene, er situasjonen følgende: Ja, det er en bevilgningsramme som Stortinget har gitt. Men jeg tror at når man nå opererer med 10 milliarder, har jeg vært veldig tydelig på at det består av to ting. Det ene er bevilgningen til trinn 1, og det andre er anslåtte kostnader for prosjektering av trinn 2. Summen av det blir 10 milliarder. Da må vi gå til Stortinget. Det gjør vi i revidert, og så får vi se om Stortinget gir oss de pengene. Jeg tror det gjør det!
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:09:29]: Statsministeren lyver på Stortingets talerstol. Det er svært alvorlig.
For det første manipulerer statsministeren forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det vi fremmet forslag om, er jo akkurat det samme som Regjeringen nå gjør, nemlig å gi tillatelse til at Mongstad-gasskraftverket kan startes, og så bygge rensing når det er klart.
Hvis statsministeren hadde fulgt med på det Stortinget gjorde da vi behandlet testsenteret – Innst. S. nr. 206 for 2008–2009 ble behandlet i Stortinget 7. mai 2009 – ville han visst at det sto en samlet komité bak testsenteret. Ingen stemte imot – ingen. Så her bør statsministeren trekke tilbake sine uttalelser.
Jeg vil også minne om at da Stortinget gjorde vedtaket, og sa ja til bevilgninger på 5,2 milliarder kr til testanlegget, lå masterplanen til Statoil i bunnen. Det må man ta hensyn til. Nå bruker altså statsministeren den som unnskyldning for en utsettelse. Hvor har energiministeren tatt feil når han i Stortinget både i mars 2009 og i mai 2009 sa at masterplanen viste at dette var teknisk mulig?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:30]: Jeg viser bare til det forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet fremmet, om at de skulle gi konsesjon og utslippstillatelse uten å stille krav om rensing. Partiene har etter hvert snudd og endret mening. Det er en ærlig sak.
Når det så gjelder spørsmålet om masterplanen, var jo hele poenget med den masterplanen som kom i fjor, at vi skulle gå gjennom den, og at det skulle gi grunnlag for steg 2. Nå har vi gått gjennom den – først Gassnova og så departementet – og så vil vi presentere våre vurderinger og anbefalinger i revidert nasjonalbudsjett. Da gjør vi to ting. Det ene vi ber om, er tilleggsbevilgninger for å gjennomføre trinn 1. Og det andre vi vil gjøre, er å be om tilslutning til en videre framdrift av trinn 2 – som gjør at vi utsetter trinn 2 noe, men likevel gjennomfører det.
Presidenten: Siri A. Meling – til oppfølgingsspørsmål.
Siri A. Meling (H) [10:11:30]: Statsråd Kristin Halvorsen kom med en garanti om fullrensing på Mongstad. Statsråd Kristin Halvorsen, som er partileder, og som er medlem i Regjeringens underutvalg, kom med en garanti, med hånden på hjertet. Mitt spørsmål er om denne garantien er gitt på vegne av Regjeringen, eller om den er gitt på vegne av henne selv.
Så må det også være lov til å undre seg over hvordan statsministeren og Regjeringen kan være så tilsynelatende uanfektet av det faktum at en nå må gjøre full retrett i forhold til et prosjekt en har gitt garantier om, og som en også har beskrevet som et månelandingsprosjekt. Kanskje kunne det være passende med en noe mer ydmyk holdning fra Regjeringens og statsministerens side i forhold til det å villede velgerne i dette spørsmålet.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:24]: Vi går videre med prosjektet. Det gjør vi for det første ved at vi går videre med trinn 1, og det har hele tiden vært meningen at dette skal gjøres i to trinn. Som jeg sier: Når dette prosjektet – altså trinn 1 – ventelig står ferdig i 2012, vil det være verdensledende på sitt område. Det er et teknologisenter som verden ser hen til. Shell er med i trinn 1, og nå har også Sasol – et sørafrikansk selskap – bestemt seg for å delta. Det er viktig, fordi de står for store punktutslipp i verden. Trinn 1 er i seg selv et stort og gigantisk prosjekt som bidrar til utvikling av verdifull teknologi når det gjelder karbonfangst.
Vi har ikke stanset trinn 2, men vi har sagt at vi skal bruke noe lengre tid på trinn 2, fordi både Statoil i sin vurdering, Gassnova i sin vurdering og departementet i sin vurdering har kommet til at vi da får et bedre prosjekt. Jeg mener at vi hadde gjort miljøet en bjørnetjeneste hvis vi hadde gjennomført et dårlig prosjekt på Mongstad, trinn 2. Hele poenget med det vi gjør på Mongstad, er nettopp at vi skal lage en teknologi som verden ønsker å ta i bruk.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:13:40]: Kristelig Folkeparti er bekymret for miljøet, og vi beklager at Regjeringen har utsatt Mongstad og statsministerens månelanding. Det som nå gjenstår av månelandingen, er økte klimagassutslipp – og det er jo ikke en liten økning, men det er en økning opp til 2,5 pst. av våre nasjonale utslipp. Det er ikke enkelt å lande på månen. Det vil være kostbart, og det vil også Mongstad være. Det er ingen ny informasjon.
Statsministeren sa i denne sal for noen år tilbake at vi raskere utvikler enda mer miljøvennlig gassteknologi dersom vi i dag setter i gang og bruker den beste tilgjengelige teknologien.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvilken ny kunnskap har statsministeren fått de senere årene som gjør at det han sto og fortalte i Stortinget i 2000 – da som stortingsrepresentant – ikke er den politikken som statsministeren nå fører fra Regjeringens kontor?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:44]: Vi er altså i gang. Vi bruker mange milliarder kroner på å bygge trinn 1 på Mongstad, som i seg selv vil være et veldig verdifullt prosjekt der vi skal utvikle teknologi og gjøre noe man ikke gjør noe annet sted i verden, nemlig bruke to ulike typer teknologier og rense to ulike typer gasser, et fra et raffineri og et fra et kraftverk. Så vi er allerede i gang på Mongstad. Det er veldig bra, og det bidrar til den teknologiutviklingen verden trenger.
Så har vi ikke avlyst, men vi har utsatt noe, trinn 2. Grunnene til at vi utsetter trinn 2 er flere. Det ene er at man sier at det er mer teknisk komplisert spesielt å gjøre dette på et anlegg som allerede er i drift, og det andre er at det også har kommet fram vurderinger av helsemessige sider. Begge de delene er det viktig for oss å gå igjennom før vi går i gang med trinn 2.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:15:47]: Det bekymringsfulle med utsettelsen og forsinkelsen knyttet til både Kårstø- og Mongstad-rensingen er at det går inn i et bilde slik at nesten alle viktige veivalg og vedtak vi skal gjøre for å nå målsettingene våre i klimapolitikken, skyves ut i tid.
Under denne regjeringen har man først stoppet grønne sertifikater, så satt de i gang igjen – kanskje vil det være en fem års forsinkelse. Vi vet at en tredjedel av klimautslippene i Norge kommer i transportsektoren. Det er da viktig å sørge for at vi får bedre og mer miljøvennlige biler, busser, transportmidler, men at vi også gjør noe med hvilke drivstoffer de går på. Regjeringen kuttet ut det viktigste virkemidlet knyttet til biodiesel, og har ikke laget noen ny strategi knyttet til drivstoff. Det forsinker overgangen til en renere transportsektor i Norge.
I Stortinget stemmer de rød-grønne imot forslag om mer miljøvennlig kollektivtrafikk, de stemmer imot forslag om mer energieffektive bygg, og de stemmer imot forslag knyttet til å skifte ut bilparken raskt. I tillegg: Vi har hatt en god satsing på flere forbrenningsanlegg, og vi har fått utviklet mer fjernvarme i løpet av de siste ti årene, men dette torpederes for øyeblikket ved at tilgangen på boss – eller søppel, som østlendingene kaller det – nå stoppes av en brenselsavgift som bidrar til at faktisk flere forbrenningsanlegg vurderer å bruke fossile brensler i disse anleggene. Poenget er at vi to år etter klimaforliket står lenger fra å nå de målene vi satte oss i fellesskap, enn det vi gjorde da vi forhandlet om det.
Kan statsministeren nå forsikre oss om at vi får en strategi som gjør at vi når målene i klimaforliket? Kan han garantere oss – jeg ber ikke om hånden på hjertet denne gangen – at vi vil oppnå Kyoto-målsettingene våre?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:51]: Denne regjeringen har lagt fram en politikk, og kommer til å legge fram ytterligere forslag til en politikk som gjør at vi både når våre Kyoto-målsettinger og i tillegg når de målsettinger vi har formulert fram mot 2020, som går utover Kyoto-avtalen.
Det Regjeringen har gjort, er to ting. Det ene er å trappe opp og heve ambisjonsnivået i klimapolitikken ved at vi for det første har sagt at vi ikke bare skal nå Kyoto-målsettingen, men i motsetning til den forrige regjeringen har vi sagt at vi skal overoppfylle Kyoto-målsettingen med 10 prosentpoeng. Det er viktig, for det bidrar til større utslippsreduksjoner, og det bidrar til overføring av finansielle ressurser fra den rike til den fattige verden, noe som er avgjørende for å få den fattige verden med på en avtale, noe som er avgjørende for å få store nok kutt. Så det er punkt én: Vi overoppfyller Kyoto-avtalen. Det er i seg selv viktig, men det bygger også tillit mot u-landene.
Det andre vi har sagt, er at vi skal redusere utslippene med 30 pst. innen 2020. Det går utover Kyoto-perioden, men det har vi sagt at vi skal gjøre dels gjennom betydelige reduksjoner i vårt eget land og dels gjennom å bruke de mekanismene som er i en internasjonal avtale om klima, altså de samme mekanismene som i dag er i Kyoto-avtalen.
Det tredje vi har sagt, er at vi skal være karbonnøytrale. Det er tre store ambisjoner, tre skjerpinger av ambisjonsnivået. Vi er altså i gang med å følge opp det både nasjonalt og internasjonalt gjennom betydelig skogsatsing, betydelig samarbeid med mange land for å redusere utslippene der, men i tillegg betydelige tiltak hjemme – en dobling av jernbaneinvesteringer, mer enn en dobling av bevilgningene til Enova til fornybar energi, gjennomføring av EUs kvotedirektiv, som bidrar til at det blir en pris på karbon i store deler av norsk økonomi, og dermed reduserte utslipp, mer økonomisk gevinst ved å få fram rensing og å redusere utslippene, og også nye byggeforskrifter som bidrar til at man reduserer energibruken i bygg. Så vi er i gang både med betydelige tiltak hjemme og med betydelige tiltak ute, og vi kommer til å oppfylle våre målsettinger.
Erna Solberg (H) [10:19:57]: Jeg kan ikke gjøre annet enn å konstatere at statsministeren nå sier at han garanterer at vi skal nå Kyoto-målsettingene våre. Det er ambisiøst. Det er ikke det vi kan lese av statistikken pr. dags dato når det gjelder utslipp i Norge. Men dette er det mulig for velgerne å måle statsministeren på før neste valg. Dette dreier seg ikke bare om å kjøpe kvoter i utlandet, det dreier seg også om våre hjemlige utslipp.
Men når vi kjøper kvoter i utlandet, er det nå dokumentert at bare 27 øre av hver krone vi bruker på kvotekjøp, faktisk bidrar til klimareduksjoner. Resten går bort til administrasjon, og tiltakene fungerer ikke.
Da er mitt spørsmål: Er statsministeren like sikker på at så mye kan tas med kjøp ute, at det er like effektivt som han har trodd tidligere? Eller er det slik at vi nå trenger en mye klarere strategi og faktisk forslag til dette Stortinget som gjør at vi kan få til den teknologiutviklingen og de endringene som er nødvendige for å få gjort noe med miljøutslippene og klimautslippene i Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:21:02]: Jeg mener det er nødvendig å gjøre betydelige tiltak både ute og hjemme. Det er viktig med tiltak hjemme, for det er viktig at vi får ned våre egne utslipp. Det bidrar også til å utvikle vår egen teknologi. Men det er også viktig med betydelige tiltak ute, dels fordi vi der får mye større reduksjoner i forhold til pengene vi bruker. Det ser vi f.eks. når det gjelder skog, der vi får til veldig store reduksjoner i utslippene – store og raske kutt til ganske lave kostnader.
Så tror jeg det er veldig viktig å skille mellom de kvotene som er egentlige klimakvoter, nemlig EU-kvotene – hvor det har kommet fram lite kritikk når det gjelder hvordan de fungerer, at de bidrar til reelle reduksjoner – og u-landskvotene, som egentlig ikke er klimakvoter. Der er det mer diskusjon. Fordelen med u-landskvoter er jo at de går til u-landene, og vi er nødt til å bruke penger i u-landene dersom vi skal få u-landene med på en avtale. Det er ingen tvil om at det kvotesystemet man har i EU, er bedre enn u-landskvotene. Problemet er at da bruker vi penger i Tyskland istedenfor å bruke penger i India, Brasil og Kina. Vi må bruke penger i de landene for å få dem med, og det er avgjørende for en avtale.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Nikolai Astrup.
Nikolai Astrup (H) [10:22:27]: Det er ingen tvil om at Regjeringen fremdeles er verdensmester i klimaretorikk, men i resultater ser vi dessverre at det rakner i alle ender samtidig – månelandingen, prestisjeprosjektet til Stoltenberg, kvotehandelen, som det dessverre vil bli svært vanskelig å komme i land med, og, ikke minst, at klimameldingen om hva vi skal gjøre hjemme, er utsatt. Det eneste Regjeringen kan trøste seg med, er regnskogsatsingen, som kom etter forslag fra Høyre.
Men jeg har lyst til å spørre statsministeren om følgende: Rensing av både Kårstø og Mongstad ligger inne i referansebanen for Klimakur 2020. Vil statsministeren kompensere for manglende rensing gjennom andre kutt innenlands? Og hvordan vil han kompensere for den rensede CO2 fra testsenteret på Mongstad, som vil slippes rett ut igjen i atmosfæren inntil lagring er på plass?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:27]: For det første: Norge er verdensledende på disse områdene. Bare det at vi bygger trinn 1, og at det ventes å stå ferdig i 2012, er et gigantisk prosjekt til mange milliarder kroner som er enestående i verden i sitt slag. Så det er punkt 1. Det er ikke slik at dette er avlyst. Trinn 1 er i rute, trinn 2 er noe utsatt. Men det er uendelig mye bedre enn det den forrige regjeringen drev med, for de ga konsesjon til gasskraftverk på Melkøya med null krav til CO2-rensing.
Vi har store ambisjoner. Vi følger opp trinn 1 og bruker noe lengre tid på trinn 2 fordi vi mener det er best for miljøet og best for prosjektet, mens Bondevik II-regjeringen ikke stilte noen krav når det gjaldt gasskraftverket man åpnet og satte i gang på Melkøya.
Når det gjelder kompensasjon, tror jeg at jeg må rydde opp i følgende: Kyoto-avtalen gjelder fram til 2012, så der ville ikke dette hatt noen betydning uansett om det starter i 2014, 2016 eller 2018 – eller når det starter. For de andre målsettingene våre har vi 2020, og da skal også fullskala rensing være på plass.
Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:24:47]: Det er liten trøst i å si at man skal stille krav når man ikke klarer å innfri kravene man stiller. Denne regjeringen har også gitt tillatelse til å bygge gasskraftverk, f.eks. på Goliat-feltet, uten noe krav om rensing. Denne regjeringen har gitt tillatelse til å bygge to mobile gasskraftverk i Midt-Norge uten krav om rensing. Så jeg synes statsministeren skal være litt forsiktig med å kjefte på andre.
Så har jeg også fått sett på det forslaget som Fremskrittspartiet og Høyre fremmet når det gjaldt Mongstad. Statsministeren bør gjerne lese det, for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet var altså at Stortinget ber Regjeringen innvilge Statoils søknad om et kraftvarmeverk på oljeraffineriet på Mongstad. Det står altså ingenting negativt om CO2-rensing, ei heller noe annet. Hvis man derimot leser innstillingen til St.prp. nr. 49 for 2006–2007, vil man se at Fremskrittspartiet og Høyre ivaretar det som statsministeren lyver om og sier at vi ikke gjør.
Så er spørsmålet: Når Regjeringen utsetter prosjektet på Mongstad, er det fordi man vil høste erfaring fra testanlegget, eller er det fordi Regjeringen ser at dette er et for kostbart prosjekt pr. tonn CO2 i forhold til alternative nasjonale tiltak?
Presidenten: Presidenten må få bemerke at det å beskylde motdebattanter for å lyve, er en parlamentarisk uttrykksform som vi ikke aksepterer i Stortinget. Det er mulig å ha forskjellig oppfatning uten at en blir beskyldt for den typen ting.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:06]: La meg først ta det: Poenget var at dette dokument 8-forslaget var et forslag om at man skulle gi konsesjon uten å stille krav om rensing. Det blir oppfattet som at Fremskrittspartiet og Høyre ikke stilte krav om rensing. At de senere har ment at vi likevel skal ha rensing, mener jeg er bra. La oss legge det bak oss og si at alle partiene på Stortinget er for rensing på Mongstad, selv om ulike partier har litt ulike meninger i utgangspunktet.
Når det så gjelder spørsmålet om hvorvidt vi skal komme med kompenserende tiltak, så kan ikke jeg helt skjønne at det er noe som hører til i denne debatten, for vi kommer uansett til å nå våre Kyoto-mål innen 2012, og nå våre målsettinger innen 2020, uavhengig av når oppstart kommer.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:27:05]: Vi hører at statsministeren gjentar at vi er verdensledende når det gjelder Mongstad. Jeg vil også si at vi er verdensledende på klimabrudd. Kårstø skulle stått ferdig i 2009 med rensing. Vi skulle satse på biodrivstoff. Vi har heller innført en biodieselavgift som gjør at vi har kommet langt i bakleksa der. Vi skulle ha 3 TWh på vindkraft. Det målet har Regjeringen utsatt. Vi skulle satse på fornybar energi. Enova var et viktig virkemiddel, og Enova får ram kritikk av Riksrevisjonen – bare for å nevne noen av punktene som Regjeringen har brutt når det gjelder klima.
Sosialistisk Venstreparti gikk inn i regjering fordi man skulle sette mer miljø på dagsordenen. Etter snart fem år i regjering sammen med Arbeiderpartiet er SV fullstendig ribbet for den miljøtroverdigheten de hadde. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvordan føles det å bidra så sterkt til å undergrave en regjeringskollegas troverdighet på deres viktigste sak?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:11]: Vi samarbeider godt i Regjeringen, også på miljøspørsmål, og det er ingen tvil om at det at SV sitter i Regjeringen, har bidratt til at vi blir enda sterkere pådrivere, f.eks. når det gjelder karbonfangst. Jeg understreker at når det gjelder karbonfangst, er det slik at bare det vi nå gjør, gjør at verden kommer til Norge. Verden legger merke til det som skjer i Norge, og trinn 1 kommer i seg selv til å være et fantastisk teknologiutviklingsprosjekt. Så skal vi gå videre med trinn 2, men altså bruke noe lengre tid. Enova har fått mer enn doblet sine bevilgninger. Derfor bruker vi mye penger nå på fornybar energi, og vi bruker altså mer penger enn vi noen gang har gjort før.
Så skal vi ytterligere trappe opp innsatsen på alle disse områdene, f.eks. satsing på kollektivtransport. Bildet av at SV ikke får gjennomslag, er feil. SV får masse gjennomslag på miljø, og derfor har denne regjeringen en veldig offensiv miljøpolitikk på veldig mange områder.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:29:21]: Etter å ha lyttet til statsministeren i dag skjønner jeg at han tar forholdsvis lett på det faktum at den prestisjetunge månelandingen hans er utsatt. Det er altså et lite tilbakeskritt for hr. Stoltenberg, men det er et gigantisk tilbakeskritt for miljøet. Faktum er at vi dette året får et nytt, sterkt forurensende gasskraftverk som vi nå kan risikere blir stående et tiår framover uten noen form for rensing. Det slår bena under de planene som denne regjeringen så langt har hatt for hjemlige bidrag til håndtering av CO2 – senest Klimakur-planene, som ble lagt fram for en tid tilbake, og som forutsetter rensing både på Kårstø og på Mongstad.
Arbeiderpartiet har hele tiden ønsket – helt fra tusenårsskiftet – å bygge gasskraftverk i Norge, gjerne uten rensing. I år 2000 ønsket dere det så sterkt at dere felte sentrumsregjeringen for å få det til. Kårstø-kraftverket står der i dag uten rensing som et monument over gasskraftsaken fra 2000.
SV trodde det var en stor seier for miljøet på Soria Moria i 2005. Da erklæringen var klar, sendte de ut en pressemelding, hvor det sto:
«15 års kamp om gasskraftverk er avsluttet. Miljøet vant!»
I dag vet vi at den seieren var meget kortvarig. Løftet om rensing er nå skjøvet iallfall til 2018; kanskje blir det aldri noe av. Så langt er det bare én ting som er kommet ut av Soria Moria og løftene om månelanding, og det er kraftig økning av klimagassutslippene og brudd på norske internasjonale forpliktelser.
Debatten har vist at det handler mye om penger, mindre om teknologi. Det som også er kommet fram, er jo at Statoils opprinnelige ønske om rensing i 2018 nå er blitt Regjeringens politikk.
Kan statsministeren bekrefte at det ikke bare er Statoils opprinnelige plan A som nå har vunnet fram, men at dette i realiteten også har vært statsministerens egen opprinnelige framdriftsplan, og at den endelige investeringsbeslutningen er blitt skjøvet over på den regjering som måtte ha makten etter neste valg?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:24]: La meg enda en gang understreke: Trinn 1, altså det store teknologisenteret som skal utvikle ny og flott teknologi for verden, er i rute, og det vil i seg selv være et viktig bidrag til å utvikle teknologier som verden og Norge trenger for å redusere sine utslipp. Trinn 2 er noe utsatt, men det er et prosjekt vi skal gjennomføre.
Det er jo ikke slik at det at vi utsetter det, gjør at hele vår klimapolitikk faller sammen – tvert imot. Vi har altså i klimaforliket sagt at vi skal redusere utslippene i forhold til referansebanen i nasjonalbudsjettet i 2007 med om lag 15 millioner tonn når skog regnes med, og så er rundt 1 million tonn fra Mongstad. Men det er i 2020. Så i forhold til den klimamålsettingen er oppstarttidspunktet ikke det som avgjør. Vi ønsker å få dette på plass så raskt som mulig, men vi ønsker heller et godt prosjekt litt senere enn et dårlig prosjekt litt tidligere.
Grunnen til at vi utsetter, er jo nettopp at det vil være å gjøre miljøet en bjørnetjeneste dersom trinn 2 på Mongstad blir et dårlig prosjekt. Hensikten er at det skal være et prosjekt som verden ønsker å kopiere. Hvis det står der som et monument over feilinvesteringer, blir det ikke noe som andre land ønsker å kopiere – da blir det et dårlig prosjekt for miljøet. Vi ønsker et godt prosjekt, og da sier våre fremste rådgivere i Gassnova, i Statoil, at bruker vi noe lengre tid, får vi bedre kvalitet, bedre gjennomføring og også mer kontroll på kostnadene. Det handler om at vi skal gjøre noe som ikke har vært gjort før. Vi skal anvende denne teknologien på et anlegg som er i drift, og det å installere en svær fabrikk, et karbonfangstanlegg, på et raffineri som er i drift, er teknologisk veldig krevende, og det gjør at Statoil, Gassnova, mener at vi får et bedre prosjekt hvis vi bruker noe lengre tid. Disse argumentene har vi lyttet til, og jeg mener det er ansvarlig at vi så sier: ja, la oss heller få et godt prosjekt noe senere, men altså i tide i forhold til 2020, istedenfor å få et dårlig prosjekt noe tidligere.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:33:29]: Jeg vil gjerne ha svar på spørsmålet mitt: Er det slik at det som nå blir resultatet, er Statoils plan A og statsministerens plan A? Jeg vil også gjerne vite hva statsministeren har å si til de mange ungdommene som så nyttårstalen hans i 2007, som hørte den fantastiske miljøtalen han holdt til Arbeiderpartiets landsmøte samme året, og som så en visjonær politiker som ikke var den gamle gasskraft-Jens som tok makten på forurensende gasskraftverk, men som nå hadde en visjon for Norge. Nå er visjonen utsatt, og resultatet er ikke et miljømonument, men det er jo et monument som spyr ut 1,2 millioner tonn CO2 pr. år – i hvor mange år vet vi ikke ennå. Hva har statsministeren å si til dem?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:23]: Jeg tror det alltid er lurt bare å ha én plan, plan A. Jeg har ingen plan B, verken nå eller tidligere, og den planen vi la fram, var jo den planen vi i fellesskap kom fram til at var den beste. Så er det kommet ny informasjon som gjør at vi står ved trinn 1 – det gjennomfører vi – og utsetter trinn 2 noe, men det ødelegger ikke prosjektet. Derfor står jeg også ved det som var visjonen i min landsmøtetale til Arbeiderpartiet og i nyttårstalen, nemlig at vi skal være ledende på å utvikle denne teknologien. Det vil vi bli allerede med testanlegget, og så skal vi gå videre med trinn 2.
Så er det litt underlig å høre at når vi har gitt konsesjon til et anlegg på Mongstad med krav om rensing og lager et fantastisk teknologisenter, har man – hva skal jeg si – en så morsk tone som representanten Høybråten har, mens han selv satt i en regjering som ga konsesjon og satte i gang drift av et like stort gasskraftverk på Melkøya, med null, absolutt null og niks krav til CO2-rensing. Har man null ambisjoner, skuffer man aldri. Har man ambisjoner, er det noen ganger krevende å nå dem fullt ut, men vi er mye bedre i gang enn det dere var.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Knut Arild Hareide.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:35:41]: Eg må få lov til å informere statsministeren om at den dagen me har teknologien klar til å reinse på Melkøya, skal det reinsast på Melkøya. Det var føringa frå Bondevik II-regjeringa, og det læt unekteleg veldig likt det som statsministeren seier i dag. Eg synest det er rart å oppleve at me har ein statsminister som skryter av løftebrot. Det er rart i forhold til Stortinget, i forhold til SV, som ønskjer å vere eit miljøparti.
Mine spørsmål til statsministeren er: Når me no veit at me vil få store utslepp i 2014, i 2015, i 2016, i 2017, i 2018, som ikkje er tekne med i Klimakur, er det da berre målet for 2020 som gjeld? Vil ein ikkje da måtte kome med nye tiltak i denne perioden?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:47]: Det er riktig at Bondevik-regjeringen sa at den dagen teknologien er klar, skal vi ha CO2-fangst også på Melkøya, altså på det gasskraftverket som dere ga tillatelse til, fikk bygd og satte i gang. Det var jeg enig i. Men dere sa at når bare teknologien er klar, skal dere installere teknologien. Den store forskjellen er at på Mongstad sa vi ikke bare det, men vi satte i gang et svært prosjekt for å få fram teknologien, og vi er altså i gang med å bruke mange milliarder kroner – 5–6 milliarder kr – for å lage verdens største teknologisenter i sitt slag for å teste to teknologier og to ulike typer gasser. Dere var ikke i nærheten av å gjøre noe i nærheten av vårt trinn 1, som vi gjennomfører på Mongstad. Dere var ikke i nærheten av å tenke på dette når det gjaldt gasskraftverket på Snøhvit. Så går vi videre med trinn 2, men utsetter det noe. Da er det underlig å høre noen som ikke tenkte på verken trinn 1 eller trinn 2, kritisere oss for at vi når trinn 1 og bruker litt lengre tid på trinn 2. Begge deler er fantastiske prosjekter som bidrar til teknologiutvikling.
Når vi har sørget for den teknologien som trengs, kommer kanskje installeringen på ditt gasskraftverk.
Presidenten: Det er i hvert fall én framdriftsplan som skal holdes, og det er taletiden. I dette møtet er det bare en plan A. Jeg ber om at alle respekterer taletiden.
Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:38:20]: Det er interessant å høre statsministeren gjenta og gjenta og gjenta at vi er verdensledende, og at fase 1, som er teknologisenteret, er i rute, all den tid teknologisenteret er utsatt. Men det blir fullført. Det er vi alle glad for. Realiteten er at det blir riktig så folksomt på månen innen vi lander der.
Jeg har lyst til å stille statsministeren et spørsmål. Det er slik at Gassnova har anslått at det koster mellom 10 milliarder kr og 27 milliarder kr å rense Kårstø. Statoil har anslått at det vil koste 25 milliarder kr å rense Mongstad. Samtidig har f.eks. Sargas sagt at de kan rense Kårstø for 5 milliarder kr, og Aker Clean Carbon har selv sagt at det å rense Mongstad fullskala blir langt billigere enn Statoils anslag. Hva tror statsministeren det skyldes at Gassnova og Statoil mener at det er vesentlig dyrere å rense Mongstad og Kårstø enn det teknologileverandørene som skal gjøre jobben, selv gjør?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:22]: Det er nettopp for å sikre kostnadsanslagene at vi ønsker å bruke noe mer tid på trinn 2. En grunn til at det blir dyrere på Mongstad enn man ser på en del prosjekter som vurderes andre steder i verden, er at på Mongstad skal vi gjøre noe man ikke har gjort andre steder i verden, i hvert fall i liten grad. Det er å installere denne teknologien fullskala på et anlegg som er i drift. Det er mer krevende å bygge en svær fabrikk inne på et raffineri som er i drift, enn å bygge det på et helt nytt anlegg som ikke er i drift. Det er i hvert fall noe av forklaringen på hvorfor det blir dyrt på Mongstad.
Så er det slik at det er helt riktig at det er mange som jobber med denne teknologien. Det er samtidig slik at vårt trinn 1, altså når vi har teknologisenteret og 100 000 tonn som håndteres, vil være verdensledende og det fremste og det største i sitt slag i verden når det står ferdig i 2012. Så er det mange i debatten som blander det sammen med noe helt annet, nemlig at det selvfølgelig finnes karbonfangst i dag. Norge var også først ute med det, nemlig på Sleipner. Men det er å få CO2 ut av metangassen, ikke av avgassen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:40:46]: Forklaringene til statsministeren henger ikke sammen – er det et parlamentarisk uttrykk som en kan leve med?
Mongstad testsenter skulle altså koste 5,3 milliarder kr da det ble vedtatt i Stortinget i mai i fjor. Nå snakker statsministeren om 10 milliarder kr for testanlegg og prosjektering av fullskalaanlegg, ikke vedtak og bygging av fullskalaanlegg, men prosjektering. Betyr det at statsråden har et konsulentselskap som tjener 4,7 milliarder kr på å prosjektere et fullskala anlegg? Det er det ene spørsmålet.
Mongstad blir nå utsatt på grunn av teknologiutfordringer. Alle teknologiutfordringene som så langt har vært dratt fram, var kjent lenge før Stortinget gjorde vedtak i mai 2009. At månelandingen kunne bli utsatt, sto det om allerede i desember 2008. Bergens Tidende hadde utsettelse til 2018 på framsiden uken før Stortinget behandlet dette – ergo, dette var godt kjent. Som en konsekvens av de oppslagene sa likevel de rød-grønne partiene i stortingssalen at det ikke var aktuelt å utsette fullskala rensing for å vente på erfaringer fra pilotanlegget. 2014 var et hellig mål. Når konfererte statsministeren med Stortinget for å omgå det som stortingsflertallet da sa?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:41:56]: Først til tallene: Vi vil altså legge fram en gjennomgang og vurdering av de ulike tallene i revidert budsjett. Da får Stortinget god anledning til å gå inn i tallene, stille tilleggsspørsmål og belyse alle sider ved anslag og tall. Men grovt sett kan vi altså si at testanlegget, eller teknologisenteret, var anslått til i overkant av 5 milliarder kr. Det vil bli noe oppjustert nå, rundt 6 milliarder kr. Tallene kommer i revidert.
Så er anslagene for prosjektering av fangstanlegget rundt 2 milliarder kr og av transport og lagring rundt 1,5 milliarder kr. Men også disse tallene skal kvalitetssikres og legges fram for Stortinget. Så får Stortinget anledning til å gå gjennom alle disse tallene i revidert budsjett. I hvert fall er de siste tallene fortsatt anslag. Det er alt dette vi nå skal gå gjennom, og få en bedre kvalitetssikring av tallene. De tallene som er lagt fram for Stortinget, gjelder. Vi vil komme fram med nye tall når vi har bedre grunnlag for det, og første runde blir i revidert.
Det er riktig at det har kommet fram opplysninger om at dette er et ambisiøst prosjekt. Det har vi gått gjennom, og derfor utsetter vi trinn 2 med noen år.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:43:24]: Det går en klar grønn tråd gjennom Venstres miljøpolitikk, og det har det gjort i mange tiår. På samme måte går det en klar rød tråd gjennom Arbeiderpartiets. For Arbeiderpartiet har det alltid vært viktigere med olje og gass enn miljøet. Det har vært veldig viktig faktisk å bygge gammeldags, forurensende gasskraftverk. Det var så viktig at man kastet Venstre ut av Bondevik I-regjeringa for å få det til, for å svekke forurensingsloven og for å bygge de to gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø med CO2-utslipp. Hadde statsministeren hatt et like stort engasjement her som å bygge, hadde vi nok hatt rensing allerede i dag.
Men jeg har lyst til å sitere hva Stoltenberg sa i Stortinget på kvelden den 9. mars 2000. Det er sikkert en kveld statsministeren husker:
«Såkalt CO2-fri gasskraftteknologi har vært rett rundt hjørnet i ti år. Da jeg var statssekretær i Miljøverndepartementet, møtte Thorbjørn Berntsen og jeg selskaper og teknologimiljøer som sa at det var rett rundt hjørnet. De fikk noen millioner – vi trodde på det. Nå er det gått ti år, og å være rett rundt hjørnet i ti år er et langt hjørne.»
Ifølge referatet skapte det munterhet i salen.
Det er klart at man bryr seg mye mer om olje og gass enn man bryr seg om klima, siden man var villig til å kaste regjeringa for å få til forurensende gasskraftverk, mens klimaet ble latterliggjort. Nå har dette hjørnet til statsministeren vart i 20 år. Det er ti år siden han sto her og latterliggjorde det. Så spørsmålet mitt er egentlig: Vil man fortsatt holde seg til den røde tråd og latterliggjøre miljøløsningene, eller vil man kanskje snu seg og gripe den grønne og heller satse på det som er framtida, det som faktisk er de klimanøytrale løsningene, det som faktisk ikke er gass og olje, men som er fornybar energi, som er det som vi kan leve med i framtida?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:26]: Først litt om historieskrivningen. Arbeiderpartiet har alltid vært opptatt av å forene hensynet til økonomisk vekst med hensynet til bærekraftig utvikling. Det ligger i det gamle slagordet om vekst og vern, og en av nøklene til det er teknologiutvikling. En grunn til at vi er veldig opptatt av å utvikle teknologi for karbonfangst, er at det nettopp forener verdens behov for energi med verdens behov for lavere karbonutslipp. Derfor er det så viktig for å få både vekst og vern, og vi trenger begge deler.
En annen kort merknad til historieskrivningen er at det er litt underlig å høre at det skal være nærmest umoralsk å sette i gang et gasskraftverk på Mongstad, der vi bruker milliarder av kroner for å utvikle den teknologien, mens det var helt i orden å sette i gang et omtrent like stort gasskraftverk på Melkøya under Bondevik II-regjeringen uten noen bevilgninger til å utvikle denne teknologien. Så jeg kan ikke helt skjønne forskjellen på den karbonen som kommer fra Melkøya, og den karbonen som kommer fra Mongstad. Forskjellen er at på Mongstad bruker vi milliarder av kroner på å løse det miljøproblemet. Det gjorde dere ikke på Melkøya.
Så til dette «hjørnet». Jeg synes det var ganske godt sagt det jeg sa i 2000. Problemet er at man har sagt at denne teknologien er rett rundt hjørnet veldig lenge, uten at man har greid å gjøre denne teknologien tilgjengelig. Den finnes jo, men den er i altfor liten grad anvendbar på de prosjektene vi ønsker å anvende den på i Norge og utlandet. Det er jo derfor vi lager teknologisentre, og det er derfor Shell, som er et av verdens ledende selskaper, sier at her vil vi også bruke våre forskere, og det er derfor Sasol, som har et anlegg som slipper ut 60 millioner tonn, det ene anlegget – det er mer enn Norges totale utslipp og står for store punktutslipp – nå har bestemt seg for å være med på teknologisenteret, fordi de ser at her er det muligheter til å gjøre det hjørnet kortere, runde hjørnet og få til den teknologien vi alle sammen er veldig for at vi får til. Så jeg er stolt av at vi har greid å lage et prosjekt, et teknologisenter til flere milliarder kroner på Mongstad, at det er i rute, og at verden ønsker å ta i bruk det for å utvikle den teknologien verden trenger.
Trine Skei Grande (V) [10:47:38]: Som historiker syns jeg det er viktig å bidra til at historien blir riktig, så det kan vi gjerne bidra til. Melkøya var så godt som vedtatt da vi gikk i regjering. Melkøya har faktisk CO2-fangst på en del av produksjonen, og jeg er nå spent på om statsministeren kommer til å si at også Melkøya skal renses med prosjektet hans, for det høres ut som om det skal det. Men for å sitere en alliert av statsministeren, nemlig Kristin Halvorsen, hva hun sa i den samme debatten:
«Nå tror jeg Arbeiderpartiets parlamentariske leder» – som på dette tidspunkt var nåværende statsminister – «snart er i ferd med å lette av begeistring over gasskraftverk.»
Hun sier videre:
«Det som forundrer oss i dag, og som forundret oss i går og tidligere, er hvilket råkjør Arbeiderpartiet legger opp til i gasskraftsaken.»
Og:
«Nøkkelpunktet for å forhindre et fornuftig politisk samarbeid mellom sentrumspartiene, SV og Arbeiderpartiet er miljøpolitikken.»
Jeg er helt enig med Kristin Halvorsen. Dette er også proppen som gjør at man ikke får til et fornuftig politisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Venstre.
Hvorfor klarer man ikke å ha fokus på de viktige tingene som handler om framtida?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:45]: Vi har fokus på de viktige tingene, fordi vi er opptatt av å utvikle den teknologien verden trenger. Men igjen, kort om historieskrivningen: Det er ikke CO2-fangst fra gasskraftverket på Melkøya. Det som er på Melkøya, er noe vi allerede driver med f.eks. på Sleipner, og som vi har drevet med i 11–12 år i Norge. Det er å ta karbon, eller CO2, ut av metangassen, naturgassen. Det skjer i Sahara, det skjer i Norge, og det skjer et par andre steder. Det har vi allerede teknologi for. Det gjør vi i stor skala, det er ikke noe problem – det skjer på Melkøya. Men det som ikke skjer på Melkøya, er det som er den store, vanskelige oppgaven, nemlig å få til teknologi, anvende eksisterende teknologi, på avgasser, og det setter vi i gang med på Mongstad. Det er to gasser, to teknologier. Derfor er Mongstad så viktig, og det gjør vi på Mongstad, ikke på Melkøya.
At det sto ferdig – vel, konsesjon til gasskraftverket på Melkøya ble gitt i 2003. Det er klart man kunne stilt krav om karbonrensing. Det gjorde man ikke. Mitt poeng er ikke nødvendigvis at det var galt. Mitt poeng er at det bare er litt rart å høre den veldige moraliseringen over oss som står på på Mongstad, når man ikke gjorde noen ting på Melkøya.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Borghild Tenden.
Borghild Tenden (V) [10:49:59]: Statsministeren var veldig opptatt av forurenser skal betale-prinsippet i forbindelse med innføring av økt avgift på biodiesel, altså avgift på et miljøvennlig alternativ. Hovedbegrunnelsen var av prinsipiell karakter. 24. november i fjor holdt statsministeren en tale til Fagforbundet, og da sa han følgende:
«Det har heller aldri vært slik at vi fritar alt vi liker for avgift. Jeg er for arbeide, men jeg er for arbeidsgiveravgift. Jeg liker melk, men jeg er for avgift på melk. Jeg liker epler, men det er også avgift på epler.»
Godt sagt! Dette er en prisverdig tilnærming til avgiftsområdet. Men så kommer vi til gasskraftverk, og da er jeg litt usikker på om det er like prisverdig, for man er ikke så nøye med avgift på gasskraft, som i motsetning til biodiesel fører til utslipp av en stor mengde CO2. Hva er årsaken til det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:04]: Jeg mener at gasskraftverkene også skal gjøres til gjenstand for karbonprising, ikke i form av avgifter, men i form av karbonkvoter eller klimakvoter. Det betyr at gasskraftverkene får akkurat samme økonomiske motiv til å redusere sine utslipp. Det kommer til å koste å øke utslippene, og det kommer til å være lønnsomt å redusere utslippene. Så det er den prisen de skal betale. Det mener jeg er et godt system, som EU har innført, og som Norge nå er en del av for en stadig økende del av sin økonomi, også vår kraftproduksjon.
Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:51:52]: Først: Når statsministeren harselerer med Bondevik-regjeringen, eller partiene i Bondevik-regjeringen, minner jeg om at Arbeiderpartiet fremmet heller ikke forslag om å kreve CO2-rensing, verken på Kårstø eller på Snøhvit. Denne regjeringen har heller ikke krevd CO2-rensing på de mobile gasskraftverkene i Midt-Norge eller på Goliat. Så der bør han ta av seg sin kjepphøye hatt.
Så merker jeg meg at alle argumentene statsministeren bruker som unnskyldning for dagens utsettelse, var kjent da Stortinget gjorde vedtak om testsenteret. Det framstår da som åpenbart at Regjeringen ikke har gjort grundig forarbeid, eller så har de feilinformert Stortinget. Jeg vil jo tro det første. Men vi merker oss at til tross for advarslene, som var godt kjent i media, sier beslutningstakerne på Stortinget, som altså gir premissene for dette prosjektet – og da siterer jeg Erling Sande fra Senterpartiet, som i dag er komitéleder:
«Det er viktig å understreke at testsenteret ikkje er knytt til fullskalaanlegget på ein sånn måte at det må vere ferdig bygt, testane gjennomførde eller evalueringa avslutta før ein går vidare i arbeidet (…).»
En skal ikke utsette fullskalaanlegget i 2014. Da spør jeg igjen: Når har statsråden konferert med flertallet i Stortinget om å endre på forutsetningene som Stortinget ga for testanlegg og fullskalaanlegg?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:03]: For det første: Da vi gjorde vedtak om trinn 1, altså teknologisenteret, gjorde vi det basert på den kunnskapen vi da hadde. Den kunnskapen er omtrent akkurat den samme i dag. Så det anlegget er i rute og vil stå ferdig – ventelig, får vi vel si for sikkerhets skyld – i 2012. Byggeplanene går som de skal, anleggsmaskinene er i gang.
Så var det hele tiden klart at vi skulle komme tilbake med en vurdering av hvordan vi skulle gjennomføre trinn 2, eller steg 2, og det er det Regjeringen nå kommer til Stortinget med. Da kan selvfølgelig Stortinget ha andre meninger, men Regjeringen har altså sin vurdering, sine forslag til Stortinget, og vår anbefaling vil være at man bruker noe lengre tid på trinn 2 for å gjøre det som er best for miljøet, nemlig at Mongstad-anlegget skal bli et bra prosjekt – ikke bare trinn 1, men også trinn 2.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:54:10]: Dette har vært en interessant historierunde, men det har også vært interessant å se hva statsministeren ikke vil svare på i denne sal. Derfor vil jeg gjenta det spørsmålet som Siri Meling stilte tidligere, for det er veldig viktig for Stortinget å vite om de statsråder som stiller her, og sier noe i salen, stiller på vegne av seg selv, eller om de stiller på vegne av Regjeringen. Spørsmålet som statsministeren ikke ville svare på, var: Da Kristin Halvorsen i denne salen sto og garanterte – ikke bare garanterte, men garanterte med hånden på hjertet – at fullskalarensingen skulle være på plass i 2014, gjorde hun det på vegne av seg selv, eller gjorde hun det på vegne av Regjeringen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:04]: Hele Regjeringens mål og hele Stortingets mål har jo vært at vi har ønsket å få på plass ikke bare trinn 1 i rute, i tide, men også trinn 2. Så har det altså kommet fram informasjon, bl.a. bygd på den masterplanen som Statoil la fram for over et år siden, den gjennomgangen som Gassnova har hatt av det, som gjør at vi mener – og det kommer Regjeringen til Stortinget med om få dager – at det beste for miljøet, det beste for prosjektet, er å bruke noe lengre tid, for det er bedre med et godt prosjekt litt senere enn et dårlig prosjekt litt tidligere. Det er grunnen til at vi endrer framdriftplanen. Trinn 1 gjennomføres som planlagt, trinn 2 bruker vi noe lengre tid på.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:55:55]: Det blir mi glede å få lov til å oppsummere denne debatten, ein debatt som har vore prega av eit stort engasjement. Det er mange i salen, fullt i presselosjen og fullt på galleriet, men det er berre ein einsleg SV-ar som har følgt dei siste hovudspørsmåla og svara frå statsministeren.
Eg må òg seie at det skin meir av Kennedy for meg enn av statsminister Stoltenberg når det gjeld månelandingsprosjekta.
Det som står som eit uavklart spørsmål etter denne spørjetimen, er: Vi har ein avtale som Regjeringa og Statoil har inngått i 2006, som slår tydeleg fast at me skulle hatt reinsing på plass i 2014. Er det no inngått ein ny avtale mellom Regjeringa og Statoil? Det er eit uavklart spørsmål for Stortinget. Og vil den avtalen bli lagd fram for Stortinget?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:57]: Vi vil gå gjennom avtalene og revidere, om nødvendig, de avtalene vi har med Statoil, fordi vi altså endrer framdriftsplanen for trinn 2. Så vil Stortinget få grundig og utførlig redegjørelse om saken, om prosessen, i revidert nasjonalbudsjett og få full anledning til å stille alle de spørsmål Stortinget ønsker å stille om saken i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, også hvordan de ulike avtalene vil bli håndtert.
Jeg understreker på nytt at vi nå lager et fantastisk anlegg på Mongstad, anleggsmaskinene er i gang. Så skal vi også gjennomføre trinn 2, men vi mener at av hensyn til miljøet er det bedre å ha et godt anlegg. Da lytter vi til de råd som sier at vi får et bedre anlegg for miljøet hvis vi bruker noe lengre tid, heller enn prestisjemessig å stå på datoer og få et dårligere anlegg.
Presidenten: Det gjenstår fremdeles to hovedspørsmål. Det første er fra representanten Per Arne Olsen.
Per Arne Olsen (FrP) [10:58:05]: Jeg kan vel begynne med å si at man kanskje ikke har oppnådd å få fjernet CO2, men de fleste SV-erne har man i hvert fall klart å fjerne fra denne salen!
Jeg vet ikke om statsministeren vil være fornøyd når jeg nå bytter tema, for etter 20 spørsmål om Mongstad er det vel på tide å snakke om noe annet. Det som kanskje ikke er fullt så hyggelig, er at jeg har tenkt å snakke om et annet mageplask, nemlig eldreomsorgen.
Hvis man googler statsministeren sammen med ordet «eldreomsorg» og tilfeldigvis velger august i valgkampen, får man 150 treff på én måned. Det viser litt hvor opptatt statsministeren var av eldreomsorg i valgkampen. Så har jeg også googlet statsministeren med samme kombinasjon i januar, februar, mars og april i år, og da får man fire–fem treff i måneden. Av de tallene kan man vel trekke den konklusjonen at man er mer opptatt av eldreomsorg i valgkamp. Samtidig, hvis man går inn og ser på tall fra SSB, en institusjon statsministeren vel er godt kjent med, og går god for tallene, må man helt tilbake til 1954 før man finner så få institusjonsplasser innen eldreomsorgen i Norge som man har i dag.
Mitt spørsmål til statsministeren blir da som følger: Når utviklingen i antall plasser for eldre pleietrengende fortsatt er på nivå med det året da statsministerens kjente far og min litt mindre kjente far fylte 23 år, samtidig som Arbeiderpartiet har sittet med makten i 36 år, vil han fortsatt at velgerne skal tro på hans løfter om en skinnende eldreomsorg, eller må man beregne en sykehjemsdekning som fortsatt er på 1954-nivå?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:00:00]: Jeg er veldig opptatt av at tilstanden i eldreomsorgen i Norge ikke er god nok. Det er grunnen til at vi ønsker å bevilge mer penger til eldreomsorg, og vi ønsker at det skal jobbe flere mennesker i pleie og omsorg i landet vårt. Hadde vi vært fornøyd med tilstanden, hadde det ikke vært nødvendig å legge fram ambisiøse planer, øke bevilgningene og ansette flere. Så vi er i hvert fall enige om at det må gjøres mer i norsk eldreomsorg.
Punkt 2 er at vi har startet en opptrapping. Vi fryktet en ganske betydelig økning i antall ansatte i pleie og omsorg i løpet av forrige stortingsperiode, og vi har satt oss som mål å øke med 12 000 fram til 2015 – altså fortsette en opptrapping.
Så er det også slik at vi nå har laget et forslag til både endret lovtekst og endret forskrift, som skal sikre de eldre noen minimumsstandarder i det tilbudet de skal ha. Vi lager en ny lov og en ny forskrift som skal spesifisere noen krav som skal være nedfelt i lov og forskrift når det gjelder hva eldre kan forvente av omsorg.
Det ligner jo på litt av det vi har gjort når det gjelder barnehager, selv om tilbudene og lovverket er annerledes, nemlig at vi satte oss et ambisiøst mål: full barnehagedekning. Det målet nådde vi. Nå setter vi oss et nytt mål, nemlig full sykehjemsdekning. Men da har vi presisert at det betyr enten sykehjemsplass eller omsorgsbolig til dem som trenger det. Så det er jo ikke samme type full dekning som f.eks. for barnehage.
Det er en fordel om mange kan være hjemme med pleie og omsorg, altså hjemmetjenester, i stedet for nødvendigvis å være på institusjon. Det er også poenget i forhold til institusjon: Det er jo ikke slik at antallet sykehjemsplasser nødvendigvis er målet. Det er viktig at de eldre får den omsorgen de trenger. Noen trenger kanskje noen få timer med hjemmehjelp, andre trenger kanskje mye hjemmehjelp og mye hjemmesykepleie, atter andre kommer veldig godt ut hvis de har en omsorgsbolig, og noen trenger en sykehjemsplass.
Så det er et mangfoldig tilbud vi er opptatt av, og som vi følger opp.
Per Arne Olsen (FrP) [11:02:04]: Jeg takker for svaret.
Man kan jo si at noe annet som kjennetegnet 1950-årene, var vinylplatene. De var også kjent for «hakk i plata» etter hvert. Sånn hørtes dette svaret ut også. Det er mye planer, det er mye man har tenkt å gjøre, og det er mye man har sagt man skal gjøre. Men når faktum er at vi er tilbake på 1950-tallet når det gjelder antall institusjonsplasser, hjelper det dårlig å si at vi har omsorgsboliger i tillegg. Omsorgsboliger er et veldig bra tilbud, men det er som kjent mennesker som bor i en bolig som de eier selv, og de betaler alt selv, inkludert medisiner osv.
Så jeg ønsker fortsatt å forfølge: Ønsker statsministeren en eldreomsorg i fremtiden som er basert på platespillerens tid, eller en fremtid der de eldre får en rettighetsbasert eldreomsorg, verdighet i eldreomsorgen og valgfrihet, slik Fremskrittspartiet ønsker?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:59]: Jeg ønsker en eldreomsorg som er tilpasset den enkelte eldre, og det betyr at det skal være veldig ulikt, for ulike eldre har ulike behov, og det kan også variere for den enkelte eldre. Det er grunnen til at vi har vært veldig opptatt av å sørge for flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren, for da kan vi både gi mer hjemmehjelp og mer hjemmesykepleie, som for mange eldre er den aller beste løsningen. Vi har vært opptatt av å bygge ut omsorgsboliger, fordi det for mange er den beste løsningen. Men samtidig har vi sørget for utbygging av sykehjemsplasser. Jeg kjenner dessverre ikke antallet sykehjemsplasser på 1950-tallet i Norge, men det jeg vet, er at vi har bygget ut tilbudet til eldre i Norge, og vi skal fortsette å gjøre det, dels gjennom tilskudd til utbygging av omsorgsboliger og sykehjem, og dels gjennom betydelige midler til kommunene, sånn at de kan ansette flere i pleie og omsorg.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Jon Jæger Gåsvatn.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:04:07]: I Brennpunkt i går ble vi presentert historien til fire demente pasienter.
Både statsministeren og jeg er friske og oppegående i dag, men hvis vi hadde blitt rammet av denne sykdommen, kunne vi innen året var omme, være i en såkalt vegetativ tilstand og være totalt uten viljestyrke. Noen hadde kanskje sagt at det ikke var den store forskjellen! Men det forteller meg om et alvorlig sykdomsforløp.
Da vi var guttunger, kom pasientene syklende til syke- og aldershjemmet. I dag kommer de i ambulanse. 80 pst. av sykehjemspasientene våre er demente og har også en rekke andre tilleggsdiagnoser. Vi har 60 000 demente i dag, og det vil stige til 160 000 om noen år.
Vi trenger tidlig innsats fra kompetent personale som ser hele pasienten. Vi ligger etter skjemaet. De 12 000 plassene statsministeren viser til, er på langt nær nok. Vi trenger et taktskifte.
Kan vi forvente at Regjeringen nå viser handlingsvilje og handlingsevne, slik at vi kan møte utfordringen med et økende antall demente med et faglig godt tilbud? Eller må det et regjeringsskifte til?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:10]: Det viktige er at de eldre får det tilbudet de trenger, og det kan altså variere en god del. Det er derfor vi styrker og bygger ut eldreomsorgen på mange områder.
Det er nettopp fordi det er mangler, det er nettopp fordi mange demente ikke får det tilbudet de bør ha, at vi er opptatt av å styrke eldreomsorgen både gjennom å ansette flere i pleie og omsorg og å bygge ut tilbudet med sykehjemsplass eller heldøgns omsorg i omsorgsboliger. Men det er også demente som kan greie seg hjemme hvis vi f.eks. har et dagtilbud. Og vi jobber også med å styrke dagtilbudet til demente.
Så jeg opplever på dette området, som på en del andre områder, at det er gjort veldig mye, men det gjenstår også veldig mye. Tilstanden er ikke god nok, og derfor ønsker vi å fortsette utbyggingen av eldreomsorgen i Norge.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [11:06:08]: Gårsdagens Brennpunkt viser at en verdig eldreomsorg ikke bare handler om antall plasser, men også om kvalitet og kompetanse.
Vi vet at god legedekning i eldreomsorgen på sykehjem er avgjørende for at eldre får en god behandling. Ifølge Riksrevisjonen har de eldre i Norge fra 2004 til 2007 fått fem minutter ekstra med legen når de er på institusjon.
Det store spørsmålet er hvordan en skal få flinke leger til å ønske å jobbe i eldreomsorgen. Høyres svar er en kombinasjon av lønn på nivå med sykehusene, faglige utviklingsmuligheter og en statlig norm for legedekning, sånn at stillingene faktisk blir opprettet. Arbeiderpartiets svar er å tvinge fastlegen til å jobbe to dager i uken i kommunehelsetjenesten og la turnuskandidatene jobbe med de sykeste eldre. Mener virkelig statsministeren at svaret for en verdig eldreomsorg er en kombinasjon av tvangsarbeid og å gi jobben til turnusleger uten autorisasjon?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:08]: Jeg er enig i at det er viktig å styrke legedekningen i eldreomsorgen på sykehjem, og heldigvis har jeg også sett en økning i legedekningen på denne type eldreinstitusjoner. Så der har vi fått en bedring, men det betyr ikke at det er bra nok.
Jeg vil gjerne ha en dialog om hvordan vi fortsetter den opptrappingen. Men det avgjørende er at vi også her trenger en kombinasjon av mer penger og mer folk. Og vi har lyktes med å øke antallet leger som jobber i eldreomsorgen.
Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [11:07:46]: Jeg har et spørsmål til statsministeren som også dreier seg om gjentatte utsettelser – i et år, i to år, og nå snart i tre år. For det er snart tre år siden Regjeringen inngikk en avtale med Kristelig Folkeparti og Venstre om å innføre en verdighetsgaranti i eldreomsorgen for å sikre eldre sterkere rettigheter og bedre behandling og omsorg. Mitt spørsmål er: Hvor blir verdighetsgarantien av? Og vil det komme penger i kommuneproposisjonen som vil sikre gjennomføringen av garantien? Jeg spør ikke om hva Regjeringen har gjort, eller hva Regjeringen vil gjøre – det vet vi. Men når kommer verdighetsgarantien? Og kan vi nå se resultater av arbeidet – av høringen og alt? Jeg vil ha en dato. Når kommer den? Tre år er gått.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:08:41]: Vi hadde jo en felles pressekonferanse for ikke så lenge siden sammen med opposisjonspartiene, der vi lanserte den forskriften som nettopp skal sikre en verdig eldreomsorg. Noen tilbud blir nedfelt i forskrift, og vi snakker også om å endre loven. Den har vært på høring – det er slik man behandler lover og forskrifter i vårt land. Nå skal høringen gjennomgås av departementet, og så vil vi legge fram forslag til forskriftsendring. Akkurat når det vil skje, tør jeg ikke å si her nå, men vi mener alvor og kommer til å komme med forslaget.
Presidenten: Vi går videre til neste, og siste, hovedspørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:09:24]: Sammen med utenriks- og forsvarskomiteen besøkte jeg Afghanistan for to uker siden. I en uke var komiteen sammen med norske soldater i Mazar-e Sharif og Meymaneh, og vi hadde politiske samtaler i Kabul. Det var et besøk som gjorde dypt inntrykk. Norske soldater gjør en utrolig solid jobb. Det er viktig for oss å vise soldatene at vi støtter dem – det er vi som har sendt dem ut – og det er viktig for oss at vi får førstehåndsinformasjon om hva som skjer i Afghanistan.
Norge er nå i ferd med å endre innretningen på vårt militære bidrag. Norske soldater skal trene, lære opp, være partnere, mentorer, og ansvar og oppgaver skal overføres til afghanerne. Blant annet har forsvarsministeren uttalt at Norge kan komme til å være blant de første land som overfører hovedansvaret for sikkerheten til afghanerne selv. En slik overføring og hele innretningen av det norske bidraget bygger på en forutsetning om at sikkerhetssituasjonen gjør det mulig. Samtidig ser vi at situasjonen også i Faryab, og kanskje særlig i Ghowrmach, er alvorlig. Det fikk vi et bevis på senest på søndag, da åtte norske soldater ble skadet i kamp, to av dem svært alvorlig. Vi fikk førstehåndsinformasjon i Afghanistan om at norske styrker er i kamp annenhver dag.
Hvordan planlegger Regjeringa for å møte en stadig mer krevende sikkerhetssituasjon og endrede forutsetninger for innretningen på det norske bidraget? Er man villig til å vurdere å endre innretningen på bidraget, utføre andre oppgaver, ha mer robuste enheter, tyngre materiell og våpen og flere ressurser om situasjonen skulle tilsi det?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:14]: Norske soldater har gjort og gjør en veldig viktig jobb i flere utenlandsoppdrag. De har gjort det i over lang tid i Afghanistan, de har gjort det i Libanon gjennom en periode, og de deltok også i en periode i marineoperasjonen i Adenbukten. I Tsjad har vi også hatt norske soldater. Men nå konsentrerer vi innsatsen rundt Afghanistan fordi det er en veldig krevende operasjon. Der er det viktig at vi i tett dialog med Forsvaret vurderer hvordan vi best innretter operasjon. Og det er helt riktig som representanten understreker, at i løpet av den siste tiden har vi dreid innsatsen mer i retning av opplæring og trening av den afghanske hær. Det tror jeg er en veldig riktig og viktig strategi, for vi kommer ikke til å løse problemene i Afghanistan med mindre vi greier å gjøre afghanerne i stand til å ta vare på egen sikkerhet selv. Akkurat hva slags type utstyr, akkurat hva slags type soldater vi skal ha i framtiden, vurderer vi løpende, men det har foregått og foregår en dreining i retning av mer trening, mer opplæring, mer offiserer, mer kvalifisert personell. Det mener jeg er en riktig tilnærming, fordi det også gjør at vi kan overføre mer kunnskap og kompetanse til afghanerne.
Så er vi hele tiden opptatt av at sikkerheten skal være i høysetet. Det er også grunnen til at vi har så tett og nær dialog med Forsvaret, for hele tiden å ivareta sikkerheten.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:12:48]: Bare for å gripe det siste av det statsministeren sier i sitt svar: Kan statsministeren da garantere at det ikke blir reduksjoner i norske styrkebidrag eller en overføring av sikkerhetsansvaret til afghanerne før man på militært hold sier at det er forsvarlig?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:13:08]: Det som er Regjeringens plattform, er at vi skal opprettholde det bidraget vi har. Men det som også er hele NATOs tilnærming, er at målet er at afghanerne etter hvert skal kunne ta over ansvaret for egen sikkerhet. Når det kan skje, ønsker ikke jeg å datofeste, simpelthen fordi jeg ønsker at det skal være et spørsmål om en vurdering av når vi mener de er i stand til det.
Så kan det hende at det er ulike vurderinger av det på det tidspunktet. Det er jo noen land nå som har erklært at de allerede skal trekke seg ut, og USA har sagt at de ønsker å starte nedbyggingen av sine bidrag i løpet av 2011. Jeg er opptatt av at det vi gjør i Afghanistan, gjør vi i tett dialog med Forsvaret, og jeg er opptatt av at vi gikk inn i Afghanistan sammen med NATO og kommer til å trekke oss ut av Afghanistan sammen med NATO når NATO mener det er rett tidspunkt.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først representanten Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [11:14:09]: Først: Jeg finner det vanskelig å kritisere statsministeren for at han i dag har bidratt til å rydde stortingssalen for SV-ere.
Men for å følge opp representanten Eriksen Søreides spørsmål er mitt spørsmål om statsministeren er komfortabel med dagens innretning og oppsetting av det norske forsvarets Afghanistan-bidrag, sett i lys av dagens stridssituasjon og uomtvistelig i forhold til hvordan situasjonen kommer til å utvikle seg.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:14:58]: Det vi gjør i Afghanistan, gjør vi basert på veldig tett samarbeid med og råd fra Forsvaret. For det første har vi trent soldatene på den aller beste måte. For det andre har vi sørget for godt utstyr. Og for det tredje er vi hele tiden opptatt av at man ved alle operasjoner skal sette sikkerheten til personell i høysetet.
Så kan det godt hende at vi skal endre på sammensetningen. Det har vi gjort flere ganger. Vi har hatt perioder med f.eks. spesialsoldater, vi har hatt perioder med andre typer bidrag. Akkurat hva slags bidrag vi kommer til å ha f.eks. neste år, vurderes løpende. Det vurderes også i lys av hva slags behov NATO har i Afghanistan. Men det avgjørende er at vi har veltrente soldater der. Vi har i økende grad offiserer der, fordi de i økende grad nå driver med opplæring og trening for å gjøre afghanerne i stand til å ta vare på egen sikkerhet selv.
Presidenten: Da slutter vi for så vidt der vi begynte. Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [11:16:07]: Statsministeren reiser jo mye rundt i verden, ofte med store sjekker i lommen. Mitt spørsmål er om han snart kunne tenke seg å reise til Afghanistan, men da med lykkønskninger og støtteerklæringer og tydelighet i forhold til at landets statsminister faktisk bryr seg om den innsatsen som norske soldater legger ned på vegne av Norge og våre allierte i Afghanistan.
Det er nok slik at mange har etterlyst statsministerens tilstedeværelse i Afghanistan. Mange av oss har vært der. Etter hva jeg vet, har statsministeren vært innom i noen få timer. Jeg har lyst til å spørre om statsministeren er komfortabel med det. Jeg har også lyst til å spørre om når statsministeren har bestemt seg for å reise og besøke våre soldater i krig i Norges tjeneste i Afghanistan.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:17:03]: For det første har Regjeringen bidratt til og sørget for at vi har en veldig solid norsk militær tilstedeværelse i Afghanistan. Det har vi sørget for gjennom hele forrige stortingsperiode, og vi skal sørge for det så lenge NATO og vi mener det er nødvendig, også i denne stortingsperioden.
Regjeringen og jeg har ved mange anledninger gitt uttrykk for stor anerkjennelse av det arbeidet og den innsatsen norske soldater gjør i Afghanistan, og også den innsatsen de har gjort i andre utenlandsoppdrag, f.eks. i Libanon og andre steder.
Jeg har besøkt norske soldater i Libanon. Jeg har besøkt dem i Afghanistan, og jeg kommer til å besøke norske soldater igjen i Afghanistan. Akkurat når det skjer, kan jeg dessverre ikke si noe om.
Presidenten: Dermed en den muntlige spørretimen over, og vi går over til den ordinære spørretimen.