Arne Sortevik (FrP) [12:11:21]: Dette er et spørsmål til samferdselsministeren:
«Norsk veinett og norsk jernbanenett forfaller. Denne utviklingen har foregått i mange år og under mange regjeringer. Men det er i årene fra 2005 med denne regjeringen at forfallet har tiltatt, og at situasjonen er blitt vesentlig forverret. Hvordan regjeringen håndterer mål for vedlikehold, måling og rapportering om vedlikehold og behov for tiltak, synes uklart.
Hva er statsrådens opplegg for å bedre oversikt over vedlikeholdet på vei og jernbane og for å gjennomføre tiltak for å stoppe forfall/fjerne etterslep?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:12:07]: Samferdselsdepartementet har bede Statens vegvesen om å gjera ei vurdering og eventuelt føreslå ein betre metode for å talfesta forfallet på veg. I den samanhengen blir det òg sett på om det kan utviklast ein overordna indikator for status i vedlikehaldet. Samferdselsdepartementet har godkjent mandat, tidsplan og organisering av eit prosjekt som skal ferdigstillast i løpet av 2011.
Statens vegvesen vil i løpet av 2010 gjera ei detaljert registrering av det tekniske forfallet på tunnelar og bruer på riksvegnettet, som grunnlag for planforslaget frå transportetatane. Registreringane vil òg omfatta tilstanden for tunnelar og bruer på fylkesvegnettet. Dette vil danna grunnlag for arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan 2014–2023 og Regjeringas vurdering av ambisjonsnivået for reduksjon av forfallet på riksvegnettet.
Når det gjeld tilstanden på jernbanenettet, viser eg til orienteringa eg gav i Stortinget 9. mars dette året og den etterfølgjande debatten i Stortinget 20. april i år. Som eg opplyste i den samanhengen, er det største problemet for norsk jernbane at standarden på jernbanenettet mange stader er for dårleg. Dette gjeld særleg dei mest sentrale jernbanestrekningane, dei med størst trafikk. Dette har si årsak i manglande vedlikehald og fornying over mange år.
I 2006 engasjerte Jernbaneverket tysk jernbaneekspertise for å kartleggja behovet for vedlikehald på det norske jernbanenettet. Resultatet av denne undersøkinga er seinare brukt i samband med budsjettframlegga.
I ettertid har det vist seg at konsekvensane av nedslitinga av dei mest sentrale jernbanestrekningane har vore verre enn det Jernbaneverket tidlegare hadde rekna med. Det er vanskelegare å kunna sjå føre seg kva slags følgjer slitasjen på dei tekniske anlegga vil ha, ettersom fleire av anlegga nærmar seg slutten av den tekniske levealderen. Jernbaneverket har no sett i gang eit arbeid med ein ny gjennomgang av behovet for vedlikehald av jernbanenettet, som grunnlag for rulleringa av NTP i 2013. Om det i mellomtida er behov for å auka løyvingane til vedlikehald utover planføresetnadene i NTP, vil bli vurdert i samband med dei årlege budsjettframlegga.
Samferdselsdepartementet har no hatt ei grundig drøfting med Jernbaneverket for om mogleg å utføra meir vedlikehald i 2010 enn statsbudsjettet for 2010 gjev rom for. Eg er glad for å kunna melda at det blir ei tilleggsløyving til Jernbaneverket i revidert nasjonalbudsjett.
Arne Sortevik (FrP) [12:14:47]: Takk for svaret.
Det er utmerket at det tas noen grep på veisiden for å skaffe seg bedre oversikt. Det trengs det nok også på jernbanesiden. Det trengs klarere mål for hva som er godt vedlikeholdt vei, og hva som er godt vedlikeholdt bane. Det trengs også en avklaring med hensyn til hvordan målene settes og ikke minst hvem som setter målene, og hvordan det skal ettermåles, etterprøves, hva som faktisk er situasjonen i forhold til de målene som settes. Bør ikke andre enn de etatene som er ansvarlig for løpende drift, stå for målingen? Bør vi ikke snart få på plass et helhetlig transporttilsyn som også dekker veisiden, der kanskje manglene er størst, for å få en mer selvstendig, frittstående måling av om veiene faktisk holder mål og om jernbanenettet faktisk holder mål?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:15:53]: Det er god kompetanse på veg i Statens vegvesen. Eg trur at dette prosjektet som skal ferdigstillast i 2011, vil imøtekoma i alle fall noko av det som representanten Sortevik her etterlyser på veg.
På jernbane er det slik at det har vore ein eigen gjennomgang i 2006 når det gjeld behovet for vedlikehald, som vart gjord av tysk ekspertise. Trass i denne gjennomgangen, som òg vart følgd opp i Nasjonal transportplan, viser det seg at det no er behov for ein grundigare runde. Det har ikkje minst vinteren og kulden no vist.
Arne Sortevik (FrP) [12:16:56]: Det er mange undersøkelser som viser at det er behov for langt mer omfattende tiltak enn det som ligger i den nylig vedtatte Nasjonal transportplan. Jeg står her nå med tilstandsrapporten fra Rådgivende Ingeniører, som har laget en tilstandsrapport om norsk infrastruktur, også for vei og jernbane, og på en skala fra 5, som er god, til 1, som er dårlig, får veiene 2,5 i karakter og jernbanen 2. Dette er bekymringsfullt. Derfor er den andre delen, av et todelt spørsmål, hvordan tidshorisonten og planene er for å stoppe forfallet og fjerne etterslepet. Hva er planen for hvordan man skal få vei og jernbane opp på et tilfredsstillende nivå innen rimelig tid? Hvor lang tid vil Regjeringen bruke på å dekke inn dagens etterslep på vedlikehold på vei og jernbane?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:17:57]: Lat meg no ta jernbanen fyrst. Der var altså den opphavlege planen 14 milliardar kr til vedlikehald i løpet av ein tiårsperiode. Det var det Jernbaneverket bad om. Så har dei no sagt at dei kan utføra dette vedlikehaldet på kortare tid – åtte år er det antyda. Det har vi som ambisjon å følgja opp på den måten at vi allereie i årets reviderte budsjett kjem med ei tilleggsløyving ut frå kva som kan gjerast no. Men så er det altså sett i gang ein ny prosess fordi det viser seg at det er behov for ytterlegare vedlikehald.
Når det gjeld veg, er målet å auka vedlikehaldet år for år, og så kjem, når dette prosjektet er ferdig, den store runden med omsyn til behovet for vedlikehald i samband med rulleringa av Nasjonal transportplan.
Presidenten: Spørsmålene 7, 8 og 9 er allerede besvart.