Henning Warloe (H) [12:40:18]: Jeg har følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Da Stortinget behandlet Dokument 8:7 for 2009–2010, et representantforslag fra Venstre om tydeliggjøring av den akademiske frihet, ble det enstemmig vedtatt å be regjeringen vurdere på hvilken måte den akademiske friheten for forskere ansatt i instituttsektoren kunne styrkes. Likevel omtaler Aftenposten et nytt forsøk på sensur av et forskningsarbeid, denne gang fra Arbeidsdepartementet.
Hva har statsråden gjort for å tydeliggjøre krav til akademisk frihet, slik hun varslet i svar til komiteen da saken var til behandling?»
Statsråd Tora Aasland [12:41:04]: Akademisk frihet er en samlebetegnelse på ideer som betoner tenkefrihet og ytringsfrihet, som er grunnleggende for søking etter sann kunnskap og forståelse. Akademisk frihet er en grunnleggende rettighet for å få en åpen samfunnsdebatt og dermed for å ivareta viktige demokratiske prinsipper. Disse ideene er av helt grunnleggende betydning for en fri og uavhengig forskning.
Prinsippet om akademisk frihet er, som representanten vet, nedfelt i universitets- og høyskoleloven. Denne loven gjelder ikke for forskere i instituttsektoren og heller ikke for næringslivet.
Det representantforslaget som det er vist til i spørsmålet, gikk ut på å tydeliggjøre dette prinsippet også for forskere utenfor universiteter og høyskoler. Dette er viktig, nettopp fordi prinsippet understøtter demokratiet og bidrar til å drive forskningen framover.
Som en oppfølging av representantforslaget, som ble behandlet tidligere i år, har jeg bedt om og fått innspill fra Forskningsrådet til hvordan prinsippet om akademisk frihet kan nedfelles i deres generelle kontraktsvilkår, som favner alle typer aktører som får tilskudd fra Forskningsrådet. Forskningsrådet foreslår bl.a. at følgende passus skal inntas i deres kontraktsvilkår – og jeg siterer fra deres forslag:
«Prinsippene om akademisk frihet må, så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett, gjelde for all forskning finansiert av Norges forskningsråd (…)»
Innholdet i denne friheten foreslås ytterligere presisert med vekt på ytringsfrihet og frihet i metodevalg. Forskningsrådets innspill er nå til vurdering i departementet.
Det er et grunnleggende forskningsetisk prinsipp at forskningen skal være fri og uavhengig og ikke styres. Dette er viktig nettopp fordi det er helt avgjørende at vi holder fram med en forskningskultur som våger å utfordre det bestående og kanskje også endre paradigmer. Samfunnet har dessuten behov for en felles forskningsbasert kunnskapsbase, og samfunnet må ha tillit til at kunnskapsutviklingen og oppfatningen av hva som er gyldig kunnskap, ikke styres av særinteresser.
Oppdragsforskning er kjennetegnet ved at oppdragsgiver og oppdragstaker har inngått en kontrakt om utførelse av et forskningsarbeid. Oppdragsgiveren bidrar som hovedregel til å finansiere forskningen og formulere problemstillinger og har interesse i å bruke resultatene. Oppdragsgiver har dessuten gjerne en formell eller faktisk rett til å utøve en viss påvirkning av eller kontroll med prosjektet. Samtidig er det viktig for denne forskningen at den bevarer sin uavhengighet, både av hensyn til troverdighet og av hensyn til de langsiktige brukerinteressene. Kunnskapsdepartementets standardkontrakt for oppdragsforskning søker å ivareta dette og har nedfelt at oppdragstaker ikke har ansvar for at oppdraget fører fram til en bestemt konklusjon. Standardkontrakten ivaretar også oppdragstakers rett til å publisere forskningsresultatet. Jeg har nå iverksatt et arbeid for å forbedre standardkontrakten og gjøre den mer kjent.
Allerede i forrige uke sendte jeg ut et brev til alle mine kollegaer i regjeringen der jeg gjorde dem oppmerksom på standardkontraktens eksistens og viktigheten av at det offentlige som oppdragsgiver også benytter denne. Og jeg vil understreke at det er spesielt viktig at offentlige oppdragsgivere legger til rette for fri forskning.
Henning Warloe (H) [12:44:13]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er glad for at hun står på det samme synet på akademisk frihet som hun gjorde i det brevet hun skrev til komiteen da dette representantforslaget var til behandling. Men der skrev hun jo ganske tydelig hvilke tiltak hun kunne tenke seg å gjennomføre, og dette brevet ble skrevet 30. november i fjor, altså for ca. ett år siden.
Nå sier hun i svaret her i dag at hun «allerede i forrige uke» sendte et brev til sine kollegaer i de øvrige departementene og gjorde oppmerksom på det som burde være regjeringens politikk allerede i utgangspunktet. Jeg får jo da det inntrykket at Aftenpostens skriverier har medført en svært rask reaksjon fra statsrådens side, mens altså det et enstemmig storting vedtok den 16. februar i år, ikke har medført noe som helst.
Jeg lurer på om statsråden kan utdype det.
Statsråd Tora Aasland [12:45:17]: Det brevet som jeg nå har sendt til mine kolleger i regjeringen, viser til en standardkontrakt som faktisk ble opprettet i 2006. Den ble gjennomgått i 2008. Vi undersøkte da hvordan den ble brukt, om den var kjent og hvordan vi eventuelt kunne forbedre den. Så dette handler ikke om noe som er kommet på akkurat nå. Det jeg gjorde nå, var å sende ut et brev for å minne mine regjeringskolleger om at det finnes en standardkontrakt. Det spørsmålet faktisk dreide seg om, var i tillegg noe annet enn det som handler om departementenes egne kontrakter. Det den akademiske friheten som går utover universitets- og høyskolesektoren, handler om, er hvordan vi skal nedfelle den akademiske friheten i institusjonene som ikke berøres av universiteter og høyskoler. Det innspillet har vi nokså nylig fått fra Forskningsrådet. Som sagt, det er til vurdering i departementet og vil sannsynligvis påvirke arbeidet med slike kontrakter framover.
Henning Warloe (H) [12:46:27]: Jeg vil referere til statsrådens svar til komiteen i forbindelse med saksbehandlingen, som altså er skrevet den 30. november i fjor. Der skriver statsråden at for ytterligere å styrke prinsippet vil man likevel vurdere å bruke retningslinjene for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter til å tydeliggjøre retten til akademisk frihet for de institutter som er omfattet av denne ordningen.
Jeg tror at statsrådens veldig tydelige klargjøring av hva som enkelt kunne gjennomføres for et år siden, gjorde at også regjeringspartiene sluttet seg til opposisjonens forslag i denne saken, slik at det var en enstemmig komité som anmodet stastråden om å iverksette dette. Regjeringspartiene oppfattet det kanskje som om dette var å slå inn åpne dører. Men disse dørene var tydeligvis ikke så åpne likevel. Jeg mener at det ville være enkelt av statsråden å gjennomføre det som hun selv gjorde rede for i brevet for et år siden.
Statsråd Tora Aasland [12:47:28]: Det er en relativt komplisert prosess, som også representanten Warloe er klar over. Komiteen drøftet i forbindelse med representantforslaget om presiseringen av den akademiske frihet utover universitet og høyskole skulle lovfestes eller ikke. Det er jo et ganske komplisert og krevende arbeid. Uansett trenger vi retningslinjer for dette arbeidet. Det er ikke gjort i en håndvending å få det implementert i nye retningslinjer, eventuelt å tenke seg et lovarbeid.
Men jeg er enig i at både departementer og andre oppdragsgivere tydeligvis ikke har vært helt klar over de kontraktene og bestemmelsene som gjelder, og det har vært nødvendig for meg å peke på forskjellen mellom å inngå en kontrakt om forskning, og å inngå en kontrakt om vanlig utredning eller konsulentarbeid. Det var det nødvendig å gjøre. Derfor har jeg presisert dette nå, i det brevet som det er referert til. Men fremdeles jobber vi med den best mulige måten for å få den akademiske friheten nedfelt i andre typer kontrakter enn de som spesielt angår universitetene og høyskolene. Det er et viktig arbeid som jeg legger stor vekt på nå.