Trine Skei Grande (V) [12:23:04]: «Gjennom petroleumsloven stiller norske myndigheter krav om at kraftforsyning fra land skal utredes ved nye utbygginger eller store ombygginger. Myndighetene har på samme måte sikret hjemmel i energiloven for at elektrifisering fra land kan utløse krav om å bidra til å opprettholde en tilfredsstillende forsyningssikkerhet.
Vil regjeringa utarbeide en helhetlig plan for elektrifisering i Norskehavet, slik at de ulike utbyggingene kan ses i en sammenheng?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:23:35]: Som representanten Skei Grande nevner i sitt spørsmål, blir kraft fra land vurdert for alle nye utbygginger og større ombygginger i petroleumssektoren. Dette har vært gjennomført for alle utbyggingsplaner siden 1996 og har gitt resultater. For flere av de nye feltene som har blitt bygd ut med selvstendig infrastruktur, har kraft fra land blitt valgt som løsning. I dag er derfor Troll A-plattformen, Gjøa, Ormen Lange og Snøhvit forsynt med kraft fra land. En slik løsning er også valgt for Valhall og Goliat. I 2009 var 39 pst. av norsk gassproduksjon fra felt som har kraft fra land.
Vurderinger av kraft fra land for alle de nye enkeltfeltene inkluderer tilgangen på kraft på fastlandet, kostnader ved tiltaket og utslippsreduksjoner på kontinentalsokkelen. En nødvendig forutsetning for ytterligere leveranser av kraft til petroleumsvirksomheten utenfor Midt-Norge er eksempelvis å få realisert Ørskog–Sogndal raskt. Vi har lært fra beslutningen på Ormen Lange at det er helt nødvendig å se utbygginger i hele kjeden i sammenheng.
I vår oppfølging av aktiviteten på kontinentalsokkelen har vi også fokus på å få vurdert relevante områdeløsninger der det kan være en hensiktsmessig løsning. Særlig aktuelt vil det kunne være i områder der det er gjort flere mindre funn i nærheten av hverandre.
I tillegg har både myndigheter, selskaper og andre institusjoner gjennomført en rekke utredninger av kraft fra land til eksisterende felt. Gjennom arbeidet med rapportene Kraft fra land til norsk sokkel fra 2002 og 2008 analyserte Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, og for 2008-studien også daværende SFT og Petroleumstilsynet, muligheten for kraft fra land til eksisterende felt i definerte områder på kontinentalsokkelen. Norskehavet var et av flere områder som ble analysert.
Analysen av kraft fra land for de ulike områdene er nylig oppdatert i forbindelse med Klimakur-arbeidet. I Klimakur-rapporten er tiltakskostnadene ved å drive alle elektriske anlegg på eksisterende innretninger i Norskehavet med kraft fra land beregnet til 1 550 kr per tonn CO2.
På bakgrunn av dette omfattende arbeidet ser jeg ikke behov for å utarbeide ytterligere planer vedrørende kraft fra land til Norskehavet, som representanten Skei Grande ber om. For utbygginger av nye ressurser har vi i 15 år hatt et system som sikrer at kraft fra land blir utredet og besluttet når det er et fornuftig tiltak. Det inkluderer både utbygging av enkeltfelt og flere felt i samme område. Når det gjelder eksisterende felt, har vi nylig foretatt en vurdering av konsekvensene av et slikt tiltak.
Trine Skei Grande (V) [12:26:16]: Jeg må innrømme at dette spørsmålet var stilt som et håndslag til regjeringa, fordi vi er enige om elektrifisering i klimaforliket. Det er klart at da ligger det et utredningskrav.
Men det vi vet, er at på mange deler av norsk sokkel opererer mange selskaper ved siden av hverandre, nært der ute på havet, langt ute fra land. Og det betyr at hvis hver enkelt skal vurdere tilknytning, blir det store kostnader. Ved å få til et samarbeid kunne vi klart å få ned kostnadene og få fornuftige løsninger for en elektrifisering.
På land er det en soleklar logikk at man har et nettverk mellom mange forskjellige private eiere. Det er ikke sånn at hver enkelt som bor i et dalføre, må legge hver sin kabel over fjellet. Man samordner det, fordi det er smart økonomisk, og fordi det sørger for at vi får bedre tilføring. Hvorfor er ikke statsråden villig til å se feltene under ett når dette skal utredes?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:27:26]: Det er mulig representanten Skei Grande oppfattet det som et håndslag, men jeg oppfatter det først og fremst sånn at det som det blir spurt om, og det som blir tatt opp, er noe som i praksis blir gjennomført.
På sokkelen har vi nå hatt et omfattende arbeid – jeg nevnte i mitt svar også områdeplaner – for å se på mulighetene. Det er ikke sånn som en kan få inntrykk av fra representanten, at en ikke ser to felt i sammenheng, ikke evner å ha to tanker i hodet samtidig, når en vurderer eventuell elektrifisering. Det er grunnen til svaret – det som det spørres om her, er noe som er praktisk politikk i dag.
Hovedutfordringa sånn som situasjonen er nå, går på å finne tilkoplingspunkter og å finne tilstrekkelig med kraft. Vi ser langs kysten, dels i Bergen-området, dels i Midt-Norge, at vi har for dårlig nett. Det skaper store utfordringer hvis en skal gå videre med elektrifisering, sånn som situasjonen er nå.
Trine Skei Grande (V) [12:28:29]: Jeg er fullt oppmerksom på at nettet er en utfordring. Derfor er det viktig å få det på plass fort. Venstre har også prøvd å bidra til det her i denne sal.
Vi ser jo at spesielt Møre og Romsdal er en utfordring. Ørskog–Fardal er sånn sett en veldig viktig del, men det kan nok ikke løse alt alene. Nå er det veldig store utbygginger på gang utenfor Midt-Norge, og mange snakker om Nyhavna som det nye gassknutepunktet i Norskehavet. Da kreves det at det er lagt til rette på mange forskjellige vis. Da må man også få oljeselskapene med på laget. I dag sitter oljeselskapene i denne regionen og utreder ikke en samlet plan for hele området når det gjelder elektrifisering, men de sitter og sammenligner sine kabler inn til ulike områder. Det er viktig at Nyhavna får mulighet til å utvikle seg til et sånt knutepunkt. Og sjøl om det er mange aktører på det feltet, burde man ha sørget for at man her fikk en samordning av det hele. Det er ikke det som statsråden sier, som selskapene sier til meg når jeg besøker dem.
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:29:39]: Det som representanten Skei Grande nå tar opp, er i praksis noe som kan samles i ett svar: Det er tilgang på kraft. Som følge av de beslutningene som over tid er tatt i Midt-Norge, har vi hatt for dårlig tilgang på kraft i det området. Det er svært problematisk når vi nå ser det inn mot Nyhavna og eventuelt nye elektrifiseringsbehov i det området. Vi ser også at det er utfordringer lenger sør. Så jeg tror ikke vi i denne saken må gjemme oss bak noen innganger og formuleringer som går på samordning, mangel på helhetlige planer.
Hovedutfordringen – hvis vi snakker om elektrifisering i Midt-Norge – er mangel på tilgang på kraft. Vi må ville bygge linjer, vi må ville utbygge kraftproduksjonen i området. Gjør vi det, får vi det på plass, som er min intensjon, har vi også et godt utgangspunkt for å få ned CO2-utslippene på sokkelen videre framover.