Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:26:16]: Mitt spørsmål går til miljø- og utviklingsministeren:
«Det vises til forrige ukes nyhet om at regjeringen utsetter fullskala rensing på Mongstad med ytterligere to år. Miljøverndepartementet ga i 2006 utslippstillatelse til Mongstad med krav om rensing i 2014. Tidligere utslippstillatelser har alltid vært gitt av SFT, men denne var så viktig for SV at man ville ha kontroll over betingelsene i departementet. Naturvernforbundet krever nå innstramming av utslippstillatelsen som følge av utsettelsen.
Vil statsråden imøtekomme dette kravet?»
Statsråd Erik Solheim [12:27:00]: Spørreren har en lei hang til å tro at alt i miljøpolitikken dreier seg om SV, istedenfor å se at det dreier seg om å få på plass et fundamentalt teknologisk vanskelig prosjekt som er i spissen internasjonalt på dette området. Hadde det vært sånn at det var hyllevare, at det var en Rema-butikk vi skulle opprette, hadde de vært ganske greie, mange av de forslagene som kommer. Det er altså ikke slik at noe land ligger langt foran Norge. Dette er den teknologiske spissen – der vi skaper teknologi, ikke vedtar den.
Det fundamentale i dette er jo å se at Mongstad er dette, og da er det en kobling mellom utslipp og det å utvikle teknologien. Man kan ikke utvikle teknologi for rensing av utslipp hvis det ikke er utslipp. Så ideen om at vi skulle strupe utslippene for samtidig å utvikle teknologien, blir veldig vanskelig. Det er det å rense utslippene som er selve poenget. Man kan ikke feile og ha suksesser, prøve seg fram, få til teknologi på utslippsrensing, med mindre det er utslipp. Det er paradokset her. Da er det viktig å huske at uslippene fra Mongstad er jo ikke giftige utslipp som fra en industribedrift hvor du må stoppe dem momentant. Utslippene på Mongstad er farlige i det globale bildet av klimaendring, hvor de er én av mange, mange slike utslippskilder.
Selve formålet med Mongstad-prosjektet er å utvikle en teknologi for å rense Mongstad, men som skal være brukbar i Kina, i USA, i hele verden, og hvor den aller viktigste anvendelsen forhåpentlig vil være på kullkraftverk.
Men det fundamentale er: Skal man utvikle teknologi for rensing, må man prøve den ut på det man renser, og det er dessverre CO2-utslipp.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:28:52]: Formålet med Mongstad var å få CO2-rensing. Det ligger nok fast, og det mente nok også regjeringen i 2006, men det er altså slik at det var et finstemt kompromiss mellom SV og Arbeiderpartiet i regjering nettopp om målet om 2014. Det forteller historien oss, at det var ikke noe annet alternativ enn at SV måtte få 2014, for alternativet var å avslå Statoils søknad om bygging av et nytt gasskraftverk, og da vet vi hva det ville si for arbeidsplasser.
Men spørsmålet er jo nå, når statsråden ikke vil svare på mitt hovedspørsmål: Det sies i stortingsmeldingen som kom til Stortinget på fredag, at det finnes nå en utslippstillatelse med endringer. Hvilke endringer ligger i denne utslippstillatelsen i forhold til den som ble gitt – jeg tror det var den 12. oktober 2006, i forhold til 2016-modellen og månelandingen til regjeringen?
Statsråd Erik Solheim [12:30:00]: Jeg har aldri hatt problemer med å innrømme at det som skjedde i 2006, var fokusert på å rense Mongstad som en nasjonal utslippskilde. Men vi er blitt klokere underveis, og jeg håper inderlig at også Kristelig Folkeparti kan bli litt klokere underveis. Det vi har sett underveis, er at dette fundamentalt handler om noe annet. Det handler om å utvikle en teknologi som verden trenger, og som Det internasjonale energibyrå og mange andre har sagt er helt fundamentalt for å hindre farlig oppvarming av jorda. Det handler ikke først og fremst om å rense Mongstad, men det handler først og fremst om å utvikle den teknologien. Det er – igjen – ikke mulig å utvikle den teknologien. Det er mye vanskeligere enn vi trodde, mye vanskeligere enn alle trodde. Alle land sliter med dette. Jeg skulle ønske at man tenkte litt mer på alvoret i den situasjonen, at man tenker gjennom hvis man mislykkes med dette, hvilke enorme konsekvenser det vil ha. Da er det nesten sikkert umulig å nå togradersmålet. I alle fall måtte man ha helt drastiske utslippsreduksjoner på andre områder hvis vi skulle mislykkes. Vi må satse alt på å lykkes, men det er altså teknologisk utrolig vanskelig, og det må være utslipp for å kunne rense.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:31:09]: Det er teknisk vanskelig, det tror jeg de fleste visste i 2006, og det vet vi i 2011.
Men spørsmålet er jo om hvordan vi skal lykkes. Statsråden sa i et svar tidligere i denne spørretimen at man håpet å «friskmelde». Da er altså Mongstad blitt en pasient – gått fra en månelanding til å bli en pasient, for det er bare pasienter vi friskmelder. Vi håper å kunne friskmelde denne innen 2016.
Men spørsmålet er jo da hvordan vi skal få denne pasienten friskmeldt med den teknologien vi har tilgjengelig, også i forhold til klimaforliket, for det er i 2020 vi skal lykkes med klimaforliket. Statsråden sa at han håpet på en frisk pasient, og dermed var det ikke noe problem med klimaforliket. Men hvis pasienten fortsatt er syk, hva da med klimaforliket? Vi klarer ikke å ta inn 2 millioner tonn CO2 i løpet av 2020.
Statsråd Erik Solheim [12:32:12]: Det jeg sa tidligere i dag, var at aminteknologien har en kreftfare ved seg, og vi ønsker å «friskmelde» den teknologien.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:32:24]: Det var ikke på det spørsmålet.
Statsråd Erik Solheim [12:32:25]: Jo, men dette er helt sentralt i forhold til det spørreren sa. Den teknologien har den faren ved seg at den kan føre til kreft. Jeg brukte da et bilde fra helsevesenet, å «friskmelde» den teknologien. Det vi gjør, er da å sette alt inn på å finne ut om det kan være en kreftfare, og jeg oppfatter at jeg har fått massiv støtte i Stortinget i dag for å kunne gjøre det. Men parallelt, for ikke å satse alt på ett kort, utreder vi andre teknologier på Mongstad, karbonatteknologi – det kan eventuelt tenkes andre teknologier også – og parallelt med det igjen ser altså nå Gassnova på andre prosjekter, alt dette med ett stort mål for øye, nemlig å lykkes med å skape en utrolig vanskelig teknologi, men som verden til de grader trenger.
Jeg skulle ønske at vi kunne få dette litt ut av det politiske spillet og over på at dette er vanskelig.