Gunnar Gundersen (H) [12:03:51]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:
«Det vises til skriftlig spørsmål nr. 900 for 2010–2011. Svaret var ikke tilfredsstillende og antyder at statsråden har en svært lettvint omgang med meningsmålinger. Statsråden har gjentatte ganger brukt NINAs meningsmålinger som sannhetsvitne for hva «det tause flertall» ønsker. Spørsmålet gjentas derfor:
Er statsråden helt trygg på at NINAs meningsmåling gjenspeiler den fulle sannhet om hva folket ønsker slik han har gitt uttrykk for mange ganger?»
Statsråd Erik Solheim [12:03:58]: Begrepet «den fulle sannhet» er vel noe jeg sjelden tar i min munn. Jeg tror ikke det eksisterer noen full sannhet om særlig mange spørsmål. Men det jeg tror, er at NINAs meningsmålinger representerer en helt troverdig kilde til kunnskap om folks holdninger til rovdyr. Den er verken mer eller mindre troverdig enn meningsmålinger flest. Den gir et stemningsbilde, den gir situasjonen på et gitt tidspunkt, men de har også stilt de samme spørsmålene med flere års mellomrom og fått mange av de samme svarene. Materialet tyder dog på en viss forskyvning i opinionen i positiv retning når det gjelder rovdyr.
Så har selvsagt Gundersen rett i at det i dette spørsmålet, som i alle andre spørsmål, er en forskjell på dem som mest berøres, og dem som ikke berøres i så stor grad. Det er ikke forskjellig fra om du stiller spørsmål om eldreomsorgen, om helsevesenet eller om skolen. Noen mennesker berøres mye mer av et spørsmål enn andre. Sånn er det også her. Men hvis vi skiller de forskjellige områdene, er det selv i de mest rovdyrutsatte områdene, i de kommunene hvor det er rovdyr, et stort antall mennesker som finner rovdyr akseptabelt, litt flere som mener at det er mer negativt enn positivt. Men det er ikke en fundamental forskjell til resten. Hvis man ser på resten av Bygde-Norge og Distrikts-Norge, er det der overveiende positive holdninger til rovdyr.
Begrepet «det tause flertall» stammer fra president Nixons visepresident i sin tid. Det er kanskje en parallell til dette. Han uttalte seg om amerikanernes holdning til Vietnam-krigen og mente å snakke om den. Han refererte ikke til dem som var særlig berørt av den krigen, det vil i dette tilfellet da si soldatene i Vietnam, men han uttalte seg generelt om amerikanernes holdning til den.
Jeg mener jeg har mine ord fullt i behold. Det er et stort, bredt, taust flertall i bygd og by i Norge som aksepterer rovdyr. Mange vil ha flere. Noen vil ha færre. Men det er større skepsis i de områdene med flest rovdyr, selvsagt, fordi folk berøres mest. Men heller ikke der er det den massive negative holdningen til rovdyr som representanten Gundersen har vist gjennom et svært stort antall spørsmål i spørretimen.
Gunnar Gundersen (H) [12:07:00]: Vi får jo håpe at det ikke utvikler seg til Vietnam-tilstander, det er vi vel begge enige om.
Nå nyanserer jo statsråden svaret sitt litt i forhold til det skriftlige spørsmålet, for der sa han «full tillit». Da kan det i hvert fall begynne å bli interessant, for vi driver ikke lekedemokrati i Norge. Lekedemokrati kan statsråden utforske i sin andre rolle som utviklingsministeren. Jeg har fått folk som kan meningsmålinger, til å se på meningsmålingen til NINA, og det er betydelige utfordringer i tilknytning til datainnsamlingen. Man har ikke et representativt utvalg av befolkningen, man har spørsmålsformuleringer og særlig tolkninger av resultatene som kan bestrides ganske lett. Man spør bl.a. om man kan «godta» og «akseptere», og tolker det som en positiv holdning. Jeg kan godta ganske mye uten at jeg dermed er positivt innstilt til det.
Det statsråden må innse, er at «det tause flertall» som virkemiddel overfor dem som faktisk berøres, er et ganske sterkt virkemiddel, og det driver fram konfliktene. Så jeg setter pris på at han modererer seg, lite grann i hvert fall.
Statsråd Erik Solheim [12:08:10]: Det er ved denne meningsmålingen, som ved veldig mange andre, full anledning til å stille kritiske spørsmål både rundt spørsmålsformuleringen og rundt utvalget. Men det er ikke noen større grunn til å så tvil ved denne meningsmålingen enn det er ved alminnelig bruk av meningsmålinger i Norge.
De utvalgene som er valgt her, har visse skjevheter. De skjevhetene vil ha betydning dersom man er opptatt av så å si desimalene. Hvis man lurer på om det er 36,2 eller 36,5 pst. som mener noe, er det klart at da vil utslagsskjevheter kunne ha en betydning. Det er noen skjevheter her som kan peke i – hva skal en si – en rovdyrvennlig retning, og andre som kan peke i en mer rovdyrfiendtlig retning. Jeg tror de i all hovedsak balanserer hverandre. Så jeg ser ingen grunn til å så mer tvil ved denne meningsmålingen enn ved de partipolitiske meningsmålingene, meningsmålinger om hva folk mener om oljeboring i Lofoten, hva folk mener om situasjonen i eldreomsorgen. De er en avspeiling av folks oppfatninger. Men det er også et viktig hensyn å ta, det Gundersen er opptatt av, nemlig at noen mennesker alltid berøres mye sterkere av noen politiske beslutninger enn det flertallet gjør.
Gunnar Gundersen (H) [12:09:14]: Der er jeg altså totalt uenig med statsråden. Det er åpenbart at når man spør befolkningen om man kan akseptere rovviltbelastningen som den er, og fire femtedeler ikke har noen erfaringer med den, og når man da får ja, så tolker man det som en positiv innstilling til rovvilt. Jeg ville ha tolket det stikk motsatt, for da aksepterer man det jo slik som det er, og det har man ikke kontakt med – ergo ønsker man det sånn som det er.
Jeg setter uhyre store spørsmålstegn ved den spørreundersøkelsen. Jeg mener den konsekvent er blitt brukt til å overse det konfliktnivået som faktisk ligger i rovviltkonflikten. Det er ganske alvorlig, for, som sagt: En bruker «det tause flertall» opp mot dem som faktisk berøres, og en tar ikke inn over seg at samtlige forutsetninger for Stortingets rovviltforlik i 2004 er brutt. Jeg har sagt flere ganger til statsråden at han burde ha kommet tilbake til Stortinget med en sak for lenge siden. Nå har vi i hvert fall kommet i en dialog, men vi har ennå ikke fått en sak.
Statsråd Erik Solheim [12:10:20]: Jeg skulle på mange måter ønske at meningsmålinger var utroverdige, for Høyre ligger veldig høyt på meningsmålingene om dagen. Det ville vært fint om de var utroverdige, men lang erfaring med politikk har vist at norske meningsmålinger er rimelig treffsikre. Det er altså ikke noe grunnlag for å være mer skeptisk til denne meningsmålingen enn til de meningsmålingene som gir Høyre en oppslutning på et sted mellom 25 og 30 pst. Man kan like det eller ikke like det, men man har gode metoder for å finne ut av det.
Nå hører det også med til bildet at disse meningsmålingene bekrefter en serie andre inntrykk som peker i akkurat samme retning. Men Gundersens hovedpoeng, som er reelt – og det er viktig – er at det er forskjell på de menneskene som mest direkte berøres av en beslutning, og alle andre. Sånn er det også i eldreomsorgen. Noen mennesker berøres veldig direkte av en beslutning i eldreomsorgen, mens barn og ungdom kanskje ikke berøres like mye av det. Barnefamilier berøres mye mer av skolepolitikk enn andre mennesker. Det er ikke forskjellig fra andre politikkområder i så måte, men man skal ta særlig hensyn til dem som berøres.