Stortinget - Møte onsdag den 30. mars 2011 kl. 10

Dato: 30.03.2011

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 2

Arne Sortevik (FrP) [11:21:20]: Spørsmålet lyder som følger:

«Sommeren 2008 omkom en mann i en motorsykkelulykke i Akershus. Nylig startet rettssaken der de pårørende hevder at elendig kvalitet på veien var årsak til ulykken. En rapport fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe for Østlandet peker på at det som vil ha størst effekt for å få ned dødstallene, er fysiske forhold. Rapporten beregner veimyndighetens mulighet til å få ned dødstallene til 62 pst. og trafikantenes potensial til 34 pst.

Hva vil statsråden gjøre for å øke veieiers ansvar for trafikantskade som skyldes dårlig vei?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:22:08]: Representanten Sortevik omtaler ei tragisk ulukke. Ho gjer inntrykk. Eg kan ikkje kommentera ho nærmare. Ulukka er no til behandling av domstolane.

Statens vegvesen har granska alle trafikkulukker med dødeleg utgang sidan 2005, altså eit mykje breiare grunnlag enn kva representanten Sortevik tek opp i si spørsmålsstilling. Erfaringane så langt viser at det svært sjeldan er berre éi medverkande årsak til at ulukker skjer. I snitt blir det rekna at det er tre–fire årsaker til alvorlege trafikkulukker. Det er òg slik at sjølv om det i ei ulukke er gjort ein trafikantfeil, kan konsekvensane reduserast ved å gjennomføra vegtiltak og motsett. Spørsmålet om ansvar for dei ulike aktørane i vegtrafikken, m.a. veghaldar, er såleis komplekst.

Statens havarikommisjon for transport kom i sin rapport 2010/03 med ei tilråding som tek opp det eg forstår er essensen i spørsmålet til representanten Sortevik. I si tilråding ber Havarikommisjonen om at Samferdselsdepartementet i samråd med Statens vegvesen og fylkeskommunane vurderer å innføra kriterium for forsvarleg tryggleikstilstand på offentlege vegar, basert på ei total vurdering av risiko.

På bakgrunn av denne tilrådinga har eg bede Statens vegvesen om å gjera ei vurdering av kriterium for kva som kan reknast som ein forsvarleg tryggleikstilstand. Ei slik vurdering må gjerast før det er relevant med ei nærmare drøfting av ansvar for veghaldar og vegetat. Vegetaten sine vurderingar vil liggja føre rimeleg raskt. Eg vil etter det sjå nærmare på korleis ei slik vurdering skal følgjast opp. Stortinget vil bli orientert om saka på høveleg vis.

Lat meg samtidig peika på at vegdirektøren har fått i oppgåve å førebu opprettinga av eit eige vegtilsyn. Det skal vera i drift frå fyrste halvår 2012. Eit slikt tilsyn er etter mi vurdering eit viktig bidrag til det samla trafikktryggleiksarbeidet i vegsektoren.

Arne Sortevik (FrP) [11:24:40]: Takk for svaret, som i hvert fall har en positiv tilnærming til problemstillingen.

Jeg går heller ikke inn i den konkrete ulykken som er til rettslig behandling, men det er en naturlig inngang til å ta opp problemstillingen på generell basis.

Det er slik at veiloven gir regler om vedlikehold og drift av veier, men sier ingenting om ansvaret til den som eier veien, og som er ansvarlig for vedlikehold og drift. Vegtrafikkloven gjelder all trafikk med motorvogn, og her er det en rekke krav både til motorvogn og til fører, men ikke et eneste krav til den som eier veien. Jeg lurer på om statsråden mener at dette er rimelig. Jeg registrerer at man skal starte en prosess for å se på en minstestandard, det er Fremskrittspartiet glad for. Men uavhengig av det er lovverket fritt for ansvar for veieier.

Mener statsråden det er rimelig at den som eier veien, skal være helt uten juridisk og økonomisk ansvar for feil og mangler ved vei som medfører skade på trafikant?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:25:45]: Lat oss no fyrst få gå ein runde ut ifrå dei bestillingane som er gjevne og kva som kan reknast som ein forsvarleg tryggleikstilstand.

Når det gjeld kva ansvar som gjeld, er det vel ingen tvil om at det etter vegloven kviler eit ansvar for å halda vegen i stand, på vegeigar. Det er difor vi har kriterium knytte til både vedlikehald og drift. Så er spørsmålet om det er eit juridisk ansvar, og kor langt det rekk. Det er noko som eg vil koma tilbake til når dette spørsmålet er nærmare belyst.

Arne Sortevik (FrP) [11:26:53]: Igjen takk for svaret.

Første oppfølging: Kan statsråden angi en tidsramme for det arbeidet som hun omtaler?

Oppfølging nr. to: Det er, som jeg redegjorde for, to hovedlover som knytter seg til vei og trafikk på vei, og det er det juridiske lovverket som gjelder. Det er altså totalt fravær av et lovfestet ansvar for den som eier veien, men det er en rekke ganske tydelige krav til dem som bruker veien. Spørsmålet er om ikke dette er en tydelig skjevhet, og om det ikke er nødvendig å sikre veibrukerne på en tydeligere måte mot ulykker – vi har hørt spørsmål og svar og replikkveksling tidligere i dag og vet dessverre at vi har et veinett i Norge som har en noe dårlig standard – fordi det faktisk er fysiske feil på veien.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:28:01]: For det fyrste er det ofte fleire årsaker til ei ulukke. For det andre meiner nok eg at den aller beste måten å sikra dei vegfarande på er å sikra eit vedlikehald som til kvar tid gjev ein trygg veg, og stilla klare krav i forhold til kvalitet, slik at ein unngår t.d. dei eksempla som vi no har sett frå seinare tid, uakseptable forhold på nye vegar.

Når det gjeld tidsaspektet for det arbeidet som Statens vegvesen no skal gjera, må eg så langt halda meg til uttrykket rimeleg raskt. Det betyr rimeleg raskt, og så skal eg koma tilbake med ei nøyare tidfesting av det.