Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [20:51:33]: (ordfører for saken): Forslaget vi behandler, har mange gode intensjoner som en samlet komité stiller seg bak. Alle gir i innstillingen uttrykk for en enighet om målene som skisseres, men det er kun opposisjonspartiene som støtter at dette skal vedtas av Stortinget. Regjeringspartiene nøyer seg med merknader. Jeg tror erfaringene for opposisjonen tilsier at vedtak er bedre enn fagre ord.

Men målsettingen om å redusere energibruk i bygg, og å ha en gjennomtenkt energibruk, er noe vi deler. Det er både miljøvennlig og fornuftig ressursbruk og godt for forbrukernes lommebok – dog under forutsetning av at man ikke tvinger fram tiltak der man bruker én krone for å spare ti øre. Kostnader og målsetting må stå i sammenheng. Det er viktig når Enova skal vurdere sin virkemiddelbruk.

Komiteen vektlegger at du må ha mangfold og fleksibilitet i løsningene som fremmes. Løsningene vil måtte variere i tråd med byggets funksjon og lokalisering. Små leiligheter i Oslo vil ha andre behov for løsninger enn gamle trehus i Gudbrandsdalen eller i Finnmark. Da må vi åpne for å se på ulike teknologier, ulike virkemidler, og ikke være stivnet på enkeltteknologier, slik vi har sett tilfeller av tidligere. Bygg med stort varmebehov må behandles på en annen måte enn bygg med lite varmebehov. Ulike løsninger vil måtte kunne brukes ulike steder, rett og slett fordi at har du lite varmebehov, vil du ikke kunne forsvare en stor utbygging av vannbåren varme f.eks. i et sånt bygg.

Komiteen mener at en skal skille tydelig mellom det som handler om energieffektivisering, og det som handler om energiomlegging. Det er et viktig signal. Komiteen vektlegger også at en må kunne se på energibehovet i et større område i sammenheng, f.eks. å se på kjølebehov versus varmebehov i ulike bygg i nærheten. I Rogaland, der jeg kommer fra, etableres det et industriområde på Kviamarka, der meierivirksomhet og andre nettopp klarer å utnytte hverandres varme- og kjølebehov på en optimal måte.

I Lørenskog ønsker Selvaagbygg å ta initiativ til å gjennomføre et større utbyggingsprosjekt som et forbildeprosjekt for en helhetlig miljøsatsing. Planen er at Lørenskog miljøby skal omfatte 1 200 boliger, 40 000 m² næringsareal, skole og jernbanestasjon. Kommunedelplanen ble vedtatt høsten 2010, og løsningen går ut på å etablere integrerte energi- og miljøsystem, slik at energi ikke går til spille, men kan gjenbrukes.

Problemet er at virkemiddelbruken i Enova ikke er innrettet mot så store og omfattende prosjekt. Derfor håper jeg at statsråden tar med seg det fra denne debatten neste gang han snakker med Enova: å kunne se på ikke bare ett og ett bygg, men å se på større prosjekt der flere bygg kan henge sammen. Selvsagt skal ikke Enova gå inn og ta ansvaret, men Enova må kunne være åpen når ulike aktører som har funnet hverandre, kommer sammen til Enova.

Komiteen gir uttrykk for en meget positiv holdning til Enovas prosjekt kalt framtidens bygg. Opposisjonen vektlegger at en her må favne om både store og små aktører, og ikke bare la de få veldig store aktørene få slippe gjennom nåløyet hos Enova. Jeg håper statsråden også lytter til det, selv om det ikke er et flertall som sier det.

Komiteen er positiv til at det offentlige skal være en drivkraft for gode demonstrasjonsbygg, for både fornuftig og energieffektiv teknologi, som da kan demonstreres. Komiteen imøteser også NVEs evaluering av energimerkeordningen for bygg, og ønsker at en vurderer et eget energimerke for plusshus.

Komiteen ønsker i større grad å legge til rette for at hus skal kunne bli strømleverandører. Vi i Fremskrittspartiet får henvendelser fra folk som ønsker å bygge slike hus, men opplever at prosessene for å få det til er så omfattende at de som en enkelthusholdning ikke orker den prosessen. Posisjon og opposisjon ordlegger seg ulikt i innstillingen, men essensen fra alle er at vi ønsker at dette skal bli enklere, og jeg vil håpe at statsråden tar et initiativ til det.

Så vil jeg også fra eget hjerte bare påpeke dette med energisparing, at Enova har en masse virkemidler. Men når det gjelder energisparing i enkelthusholdninger, er virkemiddelbruken relativt smal. Etterisolering og utbytting av vinduer er f.eks. ikke ordnet. Billigere tiltak som flere husholdninger hadde hatt råd til, er også ekskludert, f.eks. luft-til-luft varmepumper og vedovner. Hvis målet er å få et volum, er dette virkemidler som en også må ta i bruk i større grad enn i dag.

Torstein Rudihagen (A) [20:57:03]: Eg viser til saksordføraren si fyldige framstilling av komiteens innstilling.

Forslagsstillarane fokuserer på eit etter mitt syn viktig område. Vi bør få fleire energieffektive bygg og energiproduserande bygg, såkalla plusshus. Derfor må vi ha rammevilkår, støtteordningar og andre verkemiddel som stimulerer til ei slik utvikling. Dette er det, som saksordføraren sa, brei politisk einigheit om. Det er ein politisk intensjon å redusere energibruken i bygg.

Vårt verktøy for å få dette til er Enova. Det er jo høgst relevant å spørje om Enovas tiltak og støtteordningar er optimale for å få ei ønskt utvikling.

Som det er gjort greie for i brev frå statsråden til komiteen, er Enovas hovudformål å fremje ei miljøvennleg omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova er underlagt mål- og resultatstyring og må halde seg til gjeldande avtale med staten. Mellom anna skal Enova bidra med auka fornybar varme- og energiproduksjon og energisparing tilsvarande minimum 18 TWh i året innan utgangen av 2011.

Det er sjølvsagt viktig at staten vurderer om vi oppnår det vi ønskjer med Enova når avtalen skal fornyast frå neste år. Det same gjeld i dei årlege tildelingsbreva.

Eg må vedgå at eg har opplevd Enovas avslag på enkeltprosjekt på ein slik måte at det for meg har vore uforståeleg – som når Enova, med å vise til sitt reglement, ikkje kunne bidra med midlar til energilab på Otta vidaregåande skule, eit prosjekt som ville fremje både kompetanse, forståing og haldningar med omsyn til korleis bygg kunne energieffektiviserast.

No meiner eg likevel at Enova i stor grad allereie er imøtekomande når det gjeld dei forslaga som blir fremja i representantforslaget. Sidan 2001 har Enova brukt om lag 1,4 mrd. kr til energieffektivisering i bygg, noko som gir eit forventa energiresultat på om lag 2,7 TWh. Eit av tiltaka her er ei investeringsstøtte til lågenergibygg og passivhus. Dette gjeld alle bygningskategoriar – òg einebustader.

Vi er likevel berre i startfasen for lågenergi- og passivhus. Her vil og bør nok aktiviteten auke når ein haustar meir erfaring og kunnskap med desse hustypane.

Den som ønskjer å byggje såkalla plusshus, kan òg få støtte gjennom programtilbodet for passivhus og lågenergibygg. Det blir òg gitt støtte til enkeltelement som bidreg til at det kan bli eit såkalla plusshus. Eit plusshus kan i periodar levere straum til nettet, og det er då viktig å ha eit mest mogleg ubyråkratisk regime for at så kan skje. Som det går fram av statsrådens brev til komiteen, er det frå NVE si side allereie opna for unntak frå kravet om omsetnadskonsesjon, og det er òg på andre måtar forenkla prosedyrar i høve til ordinære produsentar.

Forslagsstillarane ber òg om at regjeringa snarast sørgjer for at minst eitt statleg byggjeprosjekt blir eit plussbygg. Eg merkar meg at fleire statlege verksemder no legg stor vekt på energieffektivisering ved ombygging og fører energieffektivitet inn i bygga sine.

Eit energimerkesystem er òg innført. Om det er optimalt, vil bli vurdert når ordninga har fungert eit års tid. Arbeidarpartiet er einig med forslagsstillarane i at vi skal ha eit offensivt verkemiddelapparat for å stimulere til energieffektivisering i bygg, òg når det gjeld produksjon av energi i såkalla plusshus. Det meiner eg at regjeringa jobbar godt med, og eg tek derfor opp mindretalsforslaget som står i innstillinga.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Torstein Rudihagen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Nikolai Astrup (H) [21:02:13]: Norge er i dag det eneste landet i Europa uten klare mål for energieffektivisering. Det er betydelig politisk oppmerksomhet om energiproduksjonen, men altfor lite om energiforbruket.

Forslagsstillerne har meget gode forslag til hvordan vi kan gjøre noe med energiforbruket i nye bygg, og hvordan vi skal bidra til å fremme ny teknologi som vil stimulere til bygging av både energigjerrige og energiproduserende bygg.

Men like viktig som å satse på energiproduserende bygg er det å sette inn energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygningsmasse. SINTEF Byggforsk anslo i 2009 at energisparingspotensialet i byggsektoren alene utgjorde 12 TWh i perioden 2010–2020. Det tilsvarer energiforbruket til 600 000 boliger. Arnstad-utvalget, som la frem sin rapport i fjor sommer, har anslått et energisparingspotensial i omtrent samme omfang som SINTEF. Det er med andre ord mye energi å hente på å spare energi – og den billigste og mest miljøvennlige energien er som kjent den som ikke brukes.

Selv om de fleste energieffektiviseringstiltak er selvfinansierende over tid, er det svært mange tiltak som likevel ikke utløses. Grunninvesteringen utgjør en terskel som mange ikke har anledning til å tråkke over. Derfor er det nødvendig å legge til rette for energieffektivisering gjennom offentlige virkemidler som f.eks. skattelette for energisparetiltak i egen husholdning, rettighetsfestet direkte støtte tilvarende den modellen Oslo har, eller hvite sertifikater. Så langt har regjeringen ikke bestemt seg for noen av disse tiltakene. Det er ikke godt nok.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Staten bør ha gode forutsetninger for å gjøre veldig mye. Dessverre viser erfaringene med det nye regjeringskvartalet, R6, at det sitter langt inne for staten å være et forbilde innen energiøkonomisering. Statsbygg planla kvartalet til et middelmådig energimerke og overlot til private som Storebrand og Bellona å være ambisiøse.

Høyre støtter helhjertet forslagsstillerne i deres krav om at staten selv tar ansvar for å fremme og implementere ny teknologi knyttet til energieffektivisering og energiproduserende bygg. Det er ikke et krevende krav som fremmes når forslagsstillerne ber om at minst ett statlig byggeprosjekt bør være et plusshus. Derfor bør det kunne innfris, og derfor er det desto mer påfallende at regjeringspartiene ikke slutter seg til komiteens flertall.

Å bruke Enova som et instrument for å fremme demonstrasjonsprosjekter for plusshus i alle størrelser er også en god tanke og en interessant måte å omdefinere Enovas rolle i kjølvannet av de grønne sertifikatene vi må håpe at regjeringen innfører fra nyttår.

Muligheten for å selge strøm inn på nettet vil også gi et sterkere incentiv for etablering av plusshus, og Høyre støtter forslaget om raskere og enklere saksbehandling.

Statsråden har ikke viet energieffektivisering og energiproduserende bygg særlig oppmerksomhet så langt – men det er jo vanskelig å kritisere ham for at han ikke ble utnevnt tidligere. La oss derfor håpe at han vier oppmerksomhet til dette området i tiden som kommer, og at han følger opp både Arnstad-utvalgets rapporter og forslagsstillernes gode forslag.

Snorre Serigstad Valen (SV) [21:05:27]: Jeg har sagt det tidligere i dag og i andre debatter, og jeg sier det veldig gjerne igjen: Den sparte kilowattimen er den desidert beste kilowattimen.

Bygg står for en stor andel av verdens energiforbruk og følgelig klimagassutslipp. Derfor har regjeringen, som redegjort for i forrige debatt også, styrket satsingen på energisparing i stort monn. Rekordmange prosjekter er gjennomført, og rekordstore bevilgninger er gitt.

Enova har egne ordninger for prosjekter som omfatter passivhus og lavenergibygg. De bidro også i arbeidet med en egen standard for passivhus. Dette er ganske nytt farvann for alle, og derfor er det egentlig ikke så dårlig at drøye 4 pst. av Enovas samlede støtte går til passivhusprosjekt. Noen vil faktisk hevde at det er ganske mye. Dette gjelder både nye bygg og rehabilitering, og det er bra.

Så kan man ta dette steget videre. Mulighetene er jo svære. Vi kan bare se for oss den tryggheten og de positive miljøeffektene det vil kunne gi om en betydelig andel av bygningsmassen vår var plusshus. Dit er det ennå et stykke, kanskje først og fremst fordi vi fortsatt ikke akkurat har fullt ut opparbeidet kompetanse på plusshus og passivhus. Men det vil komme.

Derfor kan man også søke Enova om støtte til utprøving av teknologier som gjør passivhus til plusshus. Det er ikke mange som gjør dette i det hele tatt, men de finnes, og de fortjener honnør. Det anerkjenner også Enova, og derfor har de kunngjort prosjektet fremtidens bygg, med sikte på å gi et bedre tilbud til disse pionerene. Det tror jeg er helt nødvendig, og det er en innstilling som absolutt bør belønnes.

Så har det begrenset effekt for eieren av bygget om du ikke kan levere overskuddsstrømmen din noe sted. Derfor kreves det unntak fra konsesjonskravene for å levere strøm til nettet. Og det er gitt. Men også her vil jo potensialet forsterkes betydelig om automatisk måleravlesning, som vi har diskutert mye tidligere i dag, er en standard i de fleste bygg. Jeg tror faktisk det er en helt sentral forutsetning. Et lite kjent faktum er at alle i dag kan kreve toveiskommunikasjon, kreve automatisk måleravlesning, om de kontakter sitt nettselskap.

Så bør vi også tenke enda videre. Enkelte medlemmer i komiteen fikk et innblikk i en av framtidens muligheter da vi besøkte Mitsubishi i Nagoya i Japan i fjor. Når elbilandelen utgjør en betydelig masse i bilparken, vil man kunne bruke bilene som regulering når de står. Det vil igjen gi enda bedre ressursbruk, økonomi og miljøeffekt, om de virker i kombinasjon med plusshus. Det kan høres ut som science fiction, men jeg tror ikke det ligger veldig langt fram i tid.

Jeg har stor tro på mulighetene for plusshus, og tror slike hus vil kunne utgjøre et viktig innslag i den norske bygningsmassen i framtiden.

Så var saksordføreren innom Enovas virkemidler når det gjelder boliger. Jeg er enig med representanten Solvik-Olsen i at vi trenger en debatt om virkemiddelbruken på energisparing for privatboliger i tiden som kommer. Derfor er det også gledelig at i en tidligere sak, nærmere bestemt i fjor høst, vedtok en enstemmig komité at det er naturlig å utrede både teknologiutviklende og teknologinøytrale energisparingsordninger i tiden som kommer. Der er representanten Solvik-Olsen fullstendig klar over at jeg deler hans store engasjement for såkalte hvite sertifikater. Det er noe jeg gleder meg til å jobbe videre med, som også kan ha relevans til plusshus. Det er en annen måte å belønne slik virksomhet på.

Knut Magnus Olsen (Sp) [21:09:30]: Senterpartiet vil føre Norge fra det fossile til det fornybare energisamfunnet. Derfor må vi husholdere bedre med den energien vi bruker, og vi må produsere mer fornybar energi. Derfor støtter vi også intensjonen i representantforslaget som debatteres i dag.

Norge har et stor uutnyttet potensial både når det gjelder produksjon av ny fornybar energi og energieffektivisering, også for husholdninger.

Energien som brukes i husholdninger, skal gi minst mulig negative konsekvenser, både for klimaet og i form av lokal forurensning, som svevestøv. Mer energieffektive bygg er en sentral målsetting i Klimakur. Samtidig er det viktig at man ved de valgte løsningene ser kostnader og målsettinger i sammenheng, og at det i valg av løsning tas hensyn til hva som er mest funksjonelt for det enkelte bygg.

Lavenergiprogrammet slo i fjor fast at energibruken i bygg kan halveres innen 2040. Kommunalministeren har dette som ambisjon, og utviklingen går allerede raskere enn antatt for kun få år tilbake.

I dag bruker den norske bygningsmassen til sammen 80 TWh energi. For å halvere dette tallet må man sette i gang tiltak i all typer bygg, både nye og gamle bolighus og industribygg. Utvalget foreslo at alle nybygg fra 2015 må være passivhus. EUs nylig oppdaterte bygningsdirektiv krever at nybygg fra og med 2020 skal være såkalte nesten nullenergihus, med andre ord bygd med særlig lavt energibehov, som også produserer energi selv.

Passivhus er et steg på veien. Aktivhus er neste. Riktignok utgjør ikke CO₂-utslippene fra den norske bygningsmassen mer enn 3 pst. av de totale utslippene, mot ca. 35 pst. i Europa. Dette skyldes at vi i all hovedsak bruker strøm basert på vannkraft. Men hvis vi frigjør strøm fra bygninger, vil dette kunne erstatte bruk av annen forurensende kraft.

Som forslagsstillerne er inne på, er det mange mulige veier til målet om å få fart på byggingen av energiproduserende bygg. Både virkemiddelapparat, effektivisering i saksbehandling og energimerker er viktige verktøy. I tillegg må staten gå foran med et godt eksempel.

Derfor har regjeringen allerede gjort en del grep for å forsere utviklingen. Det er allerede rom i Enova for støtte til passivhus og til enkeltkomponenter som kan bidra til å løfte passivhusene til å bli plusshus. Samtidig ser vi at markedet foreløpig er lite.

NVE har gitt fritak for krav om omsetningskonsesjon for forbrukerkunder, som i overskuddsperioder vil levere strøm på nettet. Når vi får mer erfaring med hvordan regelverket for plusshus fungerer, vil vi vurdere ytterligere forenklinger i regelverket.

Senterpartiet er utålmodig når det gjelder å få frigjort verdifull kraft fra bygningsmassen og i stedet bruke den til å erstatte fossil energi i eksempelvis transportsektoren og industrien. Systemet for automatisk måleravlesning, som var mye diskutert i forrige sak, vil også kunne gi et viktig bidrag til dette.

Borghild Tenden (V) [21:13:26]: Jeg vil først takke saksordføreren for en veldig grundig redegjørelse. Så vil jeg takke representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti som fremmer forslagene fra Venstre i innstillingen her i dag.

Jeg merker meg at regjeringspartiene støtter intensjonen i forslagene, og det er vel dessverre så langt de kan gå. Jeg håper den nye statsråden kan gi noen positive signaler her i dag.

Som vi har skrevet i representantforslaget, står bygninger for om lag 40 pst. av verdens energiforbruk, og store kutt i energiforbruket i bygninger vil ha store positive konsekvenser for miljøet. Det har i Europa lenge vært fokusert på energieffektive hus. De siste årene har interessen for hus som genererer mer energi enn de forbruker, nemlig plusshus, blomstret opp. Det er bygd slike hus bl.a. i Tyskland og Østerrike. EU-parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal produsere mer energi enn de forbruker, slik også representanten Olsen var inne på.

Norge er blant de landene hvor energiforbruket i bygninger er høyest. Slik sett er Norge også et av landene som har mest å tjene på energieffektiviseringstiltak i byggesektoren. En forutsetning ved norske plusshus er at bygningskroppen er så energieffektiv som mulig. Ved hjelp av god isolasjon, høy tetthet og intelligente ventilasjonsløsninger er det mulig å ta oppvarmingsbehovet ned til et minimum.

I tillegg vil varmegjenvinningsløsninger for ventilasjonsluften og gråvannet, kreative løsninger for best mulig å utnytte dagslys og bruk av kun svært energieffektive elektriske apparater gjøre at bygningen bare trenger å generere en svært begrenset mengde energi.

Vi i Venstre vil påpeke at med en kombinasjon av svært energieffektive bygg, solfangere og varmepumper til oppvarming, samt små vindturbiner og solcellepaneler til elektrisitetsgenerering, vil det være fullt mulig å bygge plusshus de fleste steder langs kysten, opp til et godt stykke inn i Nord-Norge. Også i innlandet vil det finnes steder som er godt egnet for plusshus, men her vil den kalde vinteren kunne være en utfordring. Langt nord i landet byr det lave antallet soltimer også på en stor utfordring.

Enova, det statlige organet som gir økonomisk støtte til energieffektivisering og fornybar energiproduksjon, har i dag støttesystemer for bygging av energieffektive bygninger, men de støtter ikke private husholdninger. For å motivere til bygging av mer energieffektive hus i alle byggkategorier burde denne ordningen gjelde alle typer bygninger, på samme måte som det finnes støtteordninger for fornybar oppvarming for alle de forskjellige bygningskategoriene.

Til slutt: Det er fullt mulig å bygge plusshus i Norge. Samtidig finnes det en rekke løsninger for energieffektivisering og energiproduksjon som kan implementeres i den eksisterende byggmassen, og som burde benyttes i nybygg også på steder hvor forholdene ikke ligger til rette for bygging av plusshus. Tatt i betraktning bygningers lange levetid vil den eksisterende byggmassen være med oss langt inn i fremtiden. Da er det viktig at det gjennomføres tiltak for å sikre at energibruken i disse bygningene blir så lav som mulig.

Statsråd Ola Borten Moe [21:17:07]: La meg begynne med å si at alle deler intensjonen i det forslaget som her fremmes, nemlig at vi skal bruke energien så effektivt som mulig, og at i den grad vi kan redusere forbruket, og kanskje til og med produsere energi, er det fornuftig.

Så er det også slik at det skjer ting fortløpende. Bare de siste 15–20 årene har f.eks. kravene til teknisk forskrift blitt strammet inn betydelig, ikke minst med tanke på å redusere energiforbruket i norske husholdninger. Jeg vil minne om at det har regjeringen nylig gått runder på, og den har stilt strengere krav. Regjeringen står også delvis i stormen med tanke på at enkelte mener at disse kravene er for strenge, det er for store kostnader knyttet til dem, og det stiller for store krav til kompetansen til dem som skal bygge disse husene. Jeg sier ikke at det er det samme som at vi ikke skal fortsette på denne veien, men jeg synes det hører med til fortellingen å presentere det.

Regjeringen har en bred satsing på energiomlegging. Energiomlegging bidrar til en mer diversifisert energiforsyning, redusert avhengighet av vannkraft og bedre forsyningssikkerhet. Det omfatter både tiltak for å begrense energibruken og for redusert bruk av elektrisitet og olje til oppvarming. Energiomleggingen ivaretar viktige klima- og miljøhensyn.

Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige i markedet, og mot nye miljøvennlige energiløsninger som kan ha et lovende markedspotensial på sikt. Det er en ambisjon å oppnå varige markedsendringer, der miljøvennlige løsninger blir konkurransedyktige. Enova forestår en rekke programmer, bl.a. for å øke energieffektivisering i industri og i bygg, for å øke andelen fornybar varme basert på vannbårne løsninger og for å demonstrere nye energiteknologier.

Forslagsstillerne viser til at bygninger står for om lag 40 pst. av verdens energiforbruk, og at store kutt i energibruken i bygninger vil ha positive konsekvenser for miljøet. Videre viser de til at interessen for hus som genererer mer energi enn de forbruker, såkalte plusshus, har blomstret opp.

Jeg er enig i at det er viktig med tiltak som kan få ned energibruken i bygg. Enova har en bred satsing rettet mot byggesektoren, en satsing som har gitt resultater.

Forslagsstillerne viser til at en forutsetning ved norske plusshus er at bygningskroppen er så energieffektiv som mulig. Ved hjelp av god isolasjon, høy tetthet og intelligente ventilasjonsløsninger mener de at det er mulig å ta oppvarmingsbehovet ned til et minimum.

Jeg kan vise til at det er nettopp dette Enova arbeider for å oppnå. Et av hovedelementene i Enovas byggprogram er et eget tilbud om investeringsstøtte til investorer som ønsker å bygge lavenergibygg og passivhus. Denne delen av programmet er rettet mot alle bygningskategorier, også eneboliger, og både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekter er omfattet. Enova har også etablert et rådgiverteam og en støtteordning til utredning og prosjektering av passivhus. Denne satsingen gir begrensede energiresultater per krone, men er et ledd i det langsiktige arbeidet for at energieffektive bygg skal bli den foretrukne løsningen i markedet.

Forslagsstillerne ber regjeringen sørge for at Enova gir støtte til utbygging av demonstrasjonsprosjekter for plusshus i alle størrelser, og gjøre det slik at støtten til energieffektive bygninger også omfatter private husholdninger.

Jeg kan vise til at aktører med ambisjoner om å bygge plusshus kan per i dag få støtte til å bygge en bygningskropp tilsvarende passivhusstandard gjennom programtilbudet for passivhus og lavenergibygg.

Markedet for plusshus er imidlertid kommet vesentlig kortere enn markedet for passivhus, og Enova opplyser at de hittil kun har mottatt noen få enkelthenvendelser om mulighetene for støtte til plusshusprosjekter.

Jeg vil minne om at styringen av Enova følger prinsippene for mål- og resultatstyring. Det er lagt opp til en klar ansvars- og rollefordeling mellom departementet som oppdragsgiver og Enova som oppdragstaker. Målene for virksomheten er formulert gjennom formålet for Energifondet, samt hovedmål og resultatmål som er fastsatt etter avtale mellom departementet og Enova. Det er lagt opp til en mest mulig kostnadseffektiv forvaltning av midlene i Energifondet i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger for opprettelsen av Enova og Energifondet. Det er derfor Enovas oppgave å utforme programmer og programkriterier som til enhver tid er best mulig tilpasset markedene, innenfor de rammer som settes av avtalen.

Forslagsstillerne ber videre regjeringen forenkle og gjøre saksgangen raskere for energianlegg tilknyttet bygninger som leverer strøm til nettet ved å la sakene behandles av NVE lokalt, slik det gjøres i dag med de minste småkraftverkene.

Jeg kan vise til at plusshuskunder som leverer elektrisitet til nettet i enkelttimer, allerede er fritatt for kravet til omsetningskonsesjon. NVE har gitt en generell dispensasjon som legger til rette for at en forbrukskunde som i enkelttimer har overskuddskraft, kan levere denne inn i nettet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [21:22:30]: La meg først presisere i forhold til statsrådens innlegg at kritikk mot tiltakene som blir gjort på energisiden, ikke skyldes strenge krav til energieffektivisering, men strenge krav til energiomlegging, altså bort fra å bruke strøm. Det er det mange som finner urimelig, fordi vi må bruke veldig kostbare løsninger for å dekke det energibehovet som en billigere og bedre kunne dekket ved å bruke strøm.

Så i forhold til Enovas virkemiddelbruk: Jeg tok i mitt innlegg opp et ønske fra veldig mange brukere om å kunne få støtte til teknologier som Enova ikke gir støtte til i dag, f.eks. luft-til-luft varmepumpe, vedovner, etterisolering og skifting av vinduer. Vil statsråden ta initiativ til at Enova i større grad kan vurdere slike tiltak, slik at flere husholdninger med mindre god økonomi enn de har som kan bore etter jordvarme, også kan få bidra til den energisparedugnaden som jeg tror statsråden og alle i dette hus ønsker?

Statsråd Ola Borten Moe [21:23:31]: Aller først: Når det gjaldt kritikken jeg refererte til, var det ikke dermed sagt at den kom fra Fremskrittspartiet og Solvik-Olsen. Jeg bare refererer til en generell debatt i samfunnet der man fra mange hold problematiserer de stadig strengere kravene som regjeringen stiller til energieffektivitet i hus, og følgelig også de kravene som stilles til kompetanse og gjennomføringsmuligheter for dem som skal bygge dem, og at mange setter spørsmålstegn ved kostnadene. Så presiserte jeg at det ikke er det samme som at vi ikke skal gjennomføre det, men det er åpenbart en debatt.

Så er det slik at å gi statsstøtte i seg selv ikke er noe mål, det er et virkemiddel for å oppnå de målene man ønsker. Når det gjelder vedovner, er min analyse at det er et velfungerende marked. Da er det ikke noe poeng å gå inn og gi statsstøtte der. Enova har en oppgave med å introdusere nye teknologier og gjøre det til en del av et velfungerende marked. Ellers bør vi ha et mål om mest mulig kostnadseffektiv bruk av skattekronene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [21:24:42]: Da må vi bli enige om hva Enova skal gjøre. Skal Enova prøve å innfri størst mulig energisparing? Eller skal Enova prøve å lage nye markeder som i dag ikke eksisterer, ved at teknologi som markedet selv ikke har sett behov for, blir subsidiert inn, slik statsråden gir inntrykk av her?

Det vi skal huske, er at når det gjelder pelletskaminer, har en selv etter mange år med støtte til pelletskaminer ikke fått det markedet til å fungere. Når det gjelder boring etter jordvarme, er det veldig positivt. Men jeg har f.eks. fått det kostnadsestimert for mitt hus, og det er 300 000 kr. Det tar ikke jeg meg råd til, men en luft-til-luft varmepumpe kunne vært interessant. Det kunne vært interessant for veldig mange, og man kunne utløst mange slike prosjekt i Norge, tror jeg, med en relativt liten støtte, rett og slett på grunn av folks psykologi, at det å få det lille bidraget gjør at man gjør det, mens man i dag ikke gjør det.

Hvis det er slik at regjeringen ønsker å stimulere til mest mulig energisparing, burde den jo være teknologinøytral. Hvis regjeringen derimot ønsker å stimulere til nye teknologier, bør en ikke snakke om at dette handler om å spare mest mulig energi. Da må en bare si at en ønsker flere konkurrenter inn i markedet. Det er for så vidt et ærlig standpunkt, men det er to ulike formål en da bruker Enova til.

Statsråd Ola Borten Moe [21:26:02]: Jeg er litt usikker på hvor Solvik-Olsen vil hen, rett og slett fordi han prøver å gjøre avveininger mellom sparing og effektivitet på den ene siden og nye markeder og ny teknologi på den andre siden til et motsetningsforhold der man er nødt til å velge, og si enten–eller. Det er ikke jeg enig i. Enova skal gjøre begge deler. De skal i hovedsak sørge for at vi får mest mulig igjen for skattekronene våre, og så skal de bidra til at man utvikler nye marked og får på plass nye teknologier. Både luft-til-luft varmepumper, som representanten refererte til, og vedovner er velfungerende markeder, og det omsettes for store beløp og i stort antall hvert eneste år. Det er noe som folk flest åpenbart – og heldigvis – har råd til, og det er fornuftig. Skulle vi virkelig ødelagt de markedene, skulle vi jo nå sagt at vi vurderer å innføre en støtteordning for dette. Det ville sannsynligvis vært den mest effektive stopperen for at noen hadde kommet til å kjøpe en varmepumpe i morgen.

Nikolai Astrup (H) [21:27:25]: Det er gledelig at det er bred enighet i denne sal om at energieffektivisering er viktig. Spørsmålet er jo selvsagt hvordan man skal klare å utløse det potensialet som finnes. Det er referert til bl.a. SINTEF Byggforsk, som mener at man kan spare tilsvarende energiforbruket til 600 000 husholdninger innen ti år dersom man har gode nok og tilstrekkelige virkemidler. Så spørsmålet til statsråden er: Mener statsråden at virkemidlene i dag er gode nok? Hvis svaret er nei: Hvilke virkemidler er det han da ser som mest aktuelle å innføre for å utløse dette potensialet? Vil statsråden, og på hvilken måte, følge opp anbefalingene i Arnstad-utvalget?

Statsråd Ola Borten Moe [21:28:24]: Til spørsmålet om vi skal utløse potensialet: Ja, jeg mener at vi er nødt til å være offensive på det viset at vi utvikler nye teknologier, får ned inngangsprisen, på sikt gjør det mulig å ta i bruk løsninger som i dag kanskje ligger litt foran, også for vanlige forbrukere. Men jeg tror også det er viktig å være klar over at det nok kan komme til å ta noe tid.

Er virkemiddelapparatet vårt godt nok? På generell basis tror jeg at jeg vil svare slik at vi alltid må være åpne for å diskutere virkemiddelapparatet vårt i tråd med «tida og tilhøva», for å sitere fjelloven. Det er nødt til å være slik at vi hele tiden justerer det etter kart og terreng, og sørge for at det er optimaliserte forhold til de målene vi ønsker å oppnå. Nå skal vi inn i en prosess med Enova for å skrive et nytt oppdragsbrev og et nytt målbrev, og da er dette den typen debatter og den typen innspill som selvsagt vil være med.

Borghild Tenden (V) [21:29:36]: I forlengelsen av forrige spørsmål: For å ta ut energipotensialet i norske bygg er vi avhengig av at staten tar et større ansvar og går inn med konkrete virkemidler, slik vi ser det. Et eksempel på det er at staten kan gi kommunene dispensasjon fra plan- og bygningsloven, slik at kommunene kan stille strengere krav til utbyggerne og prosjekter og nybygg enn det som i dag ligger i teknisk standard. Er statsråden åpen for et slikt forslag?

Statsråd Ola Borten Moe [21:30:08]: Jeg er alltid åpen for gode forslag, men jeg ber om forståelse for at jeg ikke er villig til å kvittere ut støtte til dette forslaget over bordet. Det kommer til å være et innspill som jeg vil betrakte som interessant, og som jeg kommer til å ta med meg framover.

Representanten Tenden peker på noe som jeg tror kanskje er vel så effektivt som tilskudd hvis målet er energieffektivisering og lavere energibruk, og det er jo den rollen staten har som regulatorisk myndighet, der man stiller krav og bestemmer spillereglene. Det har denne regjeringen gjort, bl.a. gjennom nye tekniske forskrifter. Jeg har også tidligere i denne debatten redegjort for de avveiningene som jeg mener det er viktig å ha med seg inn i et sånt bilde.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hilde Magnusson (A) [21:31:20]: Som medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen er jeg i en komité som har fokus på energieffektivitet i bygg.

Regjeringen og Kommunal- og regionaldepartementet jobber nå med en stortingsmelding om bygningspolitikk, der energieffektivisering er ett av fire prioriterte områder. Energieffektivisering i bygg er trukket fram som et av de viktigste klimatiltakene. Det brukes 80 TWh i bygningsmassen, og fram til 2020 er sparepotensialet beregnet til 10–12 TWh.

Jeg vil i mitt innlegg fokusere på lavenergiprogrammet, som også vil ha innvirkning på om vi vil bygge flere plusshus i Norge. Det er et samarbeid mellom byggenæringen og flere statlige etater. De som er med, er Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene, Husbanken, Enova, NVE, Statsbygg og Statens byggtekniske etat. Programmet jobber med energieffektivisering i bygg og kompetanseheving i byggenæringen innen feltet.

Det er ute i samfunnet et voksende engasjement og mye oppmerksomhet rundt energieffektivisering på grunn av høye strømpriser. I 2009 omsatte byggenæringen for 105 mrd. kr innen nybygg og 86 mrd. kr innen rehabilitering og vedlikehold av bygningsmassen. Gjennom å satse på kompetanseheving i byggenæringen kan man målrettet vri store investeringer til å inkludere energi- og miljøtiltak og dermed legge grunnlaget for en offensiv og god regulering.

I klimaforliket heter det:

«Partene er enige om at erfaringene med passivhus skal følges opp, og at det skal vurderes å innføre krav om passivhusstandard for alle nybygg innen 2020.»

Det er hittil bygget ca. 21 000 passivhus i Europa, de fleste i Tyskland og Østerrike. Vi har allerede mye kunnskap om passivhus og energirehabilitering. Utfordringen er at dette skal bli standard i hele byggenæringen, hvor kunnskap ikke er allmenn og mangel på kunnskap kan bli den største barrieren for å gjennomføre en slik standard. I dag er det anslagsvis 250 000 som jobber i byggenæringen, og mange av disse jobber i små håndverksbedrifter. For å sikre at energieffektiviseringstiltak blir prosjektert og utført riktig, er det avgjørende at det utvikles trygge og robuste tekniske løsninger. Satsingen vår på dette feltet må gjenspeiles i økt satsing på anvisninger, verktøy og øvrig utvikling av kunnskap og dokumentasjon i takt med at energikravene i byggebransjen skjerpes. Dette vil føre til at vi vil få flere plusshus som gir oss energi.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.