Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Anniken Huitfeldt, Lars Peder Brekk og Lisbeth Berg-Hansen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:03:54]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til fiskeri- og kystministeren.

Vi har den senere tid sett oppslag både i media og andre steder som viser at Redningsselskapet ser seg nødt til å legge to redningsskøyter til kai neste år for å kunne forsvare den økonomien som selskapet har tilgjengelig for å drifte denne typen form for beredskap langs kysten.

Redningsskøytene er et meget viktig fundament for det som skjer langs kysten og for beredskapen og sikkerheten som man er helt avhengig av i de farvannene som man opererer i. Vi har sett en rekke situasjoner der personell fra redningsskøyta har kommet veldig raskt til stede og reddet svært mange mennesker, og for kystbefolkningen og dem som ferdes langs kysten, er nettopp den innsatsen som redningsskøytene gir, av uvurderlig karakter.

Tidligere har Redningsselskapet vært finansiert ved både frivillig innsats, lotteri, man har hatt spilleautomater der man har fått på plass en kompensasjonsordning – som ikke fullt ut kompenserer for utgiftene, selvfølgelig – og i tillegg har man bevilgninger over statsbudsjettet. Disse bevilgningene samlet sett gjør at man ikke lenger klarer å opprettholde innsatsen langs kysten. Da hurtigruta sto i brann utenfor Ålesund, var det bl.a. redningsskøyta som hjalp til med å få den inn til kai.

Jeg stiller følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren: Vil fiskeri- og kystministeren sørge for at man får en fullfinansiering av Redningsselskapet utover det som ligger i statsbudsjettet, for å sikre beredskapen langs kysten også neste år?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:06:08]: La meg først få si at jeg er helt enig med representanten Harald T. Nesvik i at Redningsselskapet gjør en stor og viktig jobb for oss på kysten, og som kystbeboer vet jeg å sette veldig stor pris på det.

Det er også et mål for regjeringen at våre rammetilskudd skal bistå selskapets innsats innenfor den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet som de gjør. For budsjettåret 2012 har vi fremmet et forslag om å videreføre bevilgninger på samme nivå som i år. Det tilskuddet kommer i tillegg til det tilskuddet som bevilges over Kulturdepartementets budsjett, da som kompensasjon for bortfallet av de inntektene som de hadde gjennom spilleautomatvirksomheten. For 2010 utgjorde det beløpet 133 mill. kr. Så kan en stille spørsmål om det å forsvare at de inntektene som falt bort, skal kompenseres fullt ut av staten. Det synes jeg det er krevende å være med på, all den tid de lå på et veldig høyt nivå.

Jeg foreslår at vi viderefører bevilgninger på mitt budsjett på samme nivå som i år, og med bakgrunn i at Redningsselskapet faktisk har 700 mill. kr på bok. Så i en situasjon der det var viktig for meg å bidra til et stramt budsjett, fant jeg at det var hensiktsmessig og forsvarlig i år. I tillegg har jo Kystverket og Redningsselskapet inngått en avtale om kjøp av andre tjenester, som jeg også håper kan være med og bidra til en inntektsutvikling hos Redningsselskapet.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:08:04]: Jeg takker statsråden for svaret, selv om det overhodet ikke var imøtekommende, men mer en forklaring, eller en bortforklaring.

Nå vet vi faktisk at selv i år må Redningsselskapet bruke flere titalls millioner kroner av oppsparte midler for å hjelpe folket langs kysten med den beredskapen de har. Dette kan ikke fortsette over tid. Jeg så også at statsråden på TV 2 i går kveld sa at til tross for at to redningsskøyter legges til kai, blir ikke beredskapen svekket.

Jeg har lest regjeringens budsjett relativt inngående på dette punktet, og jeg har følgende spørsmål til statsråden: Hvilken styrking av Kystvakten eller redningshelikoptertjenesten er gjort som gjør at den typen beredskap er styrket? For det var jo det som statsråden ga uttrykk for gjennom media i går, at beredskapen ikke ble svekket ved å legge to skøyter til kai. Jeg tror hele befolkningen langs kysten er uenig med statsråden.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:09:07]: Som jeg sa i mitt første svar, foreslår jeg å videreføre bevilgningen også neste år på samme nivå som i år. I tillegg har vi jo, som representanten påpeker, en videre beredskap. Vi har Kystvakten som gjør en god jobb. Der er det et forslag på 993,2 mill. kr. Nå går riktignok det til en del andre formål enn bare til den nære og indre kystberedskapen, men dog: De har 14 fartøy. Mange av dem er også kystnære.

Så har vi redningshelikoptertjenesten, der vi har 12 Sea King-helikoptre som også er kystnære. Der har vi døgnbemanning som også videreføres. Mitt poeng er at når vi da hensyntar prisstigningen og viderefører på samme nivå, er det litt vanskelig å forstå at man må trappe ned virksomheten, når man da virkelig viderefører på samme nivå. Det er min begrunnelse, når man da i tillegg vet at Redningsselskapet tross alt har 700 mill. kr på bok.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) [10:10:27]: Jeg synes jo det er litt spesielt at statsråden ikke forstår at man må trappe ned når man bruker mer penger enn det man får fra staten, at man altså må gå på reservene sine. Det er jo det Redningsselskapet gjør, og det er begrenset hvor lenge man faktisk kan gå utover reservene sine før det ikke går lenger. Det er jo en konsekvens av det at Redningsselskapet nå ønsker å kutte med to båter fordi man ikke får den bevilgningen fra staten som de trenger.

Jeg synes det er bra at statsråden sier at hun er enig i at Redningsselskapet er veldig viktig, men da må det være en kortslutning et sted, når man mener at det er så viktig og så sørger for at man ikke kan videreføre den beredskapen som er i dag, med det forslaget som ligger her nå.

Redningsselskapet er også en veldig viktig del av oljevernberedskapen langs kysten, og de redder mange skip så man unngår katastrofe langs kysten vår.

Jeg håper statsråden faktisk går tilbake og ser på de utfordringene Redningsselskapet står overfor, og sørger for å komme tilbake med tilleggsbevilgninger så man kan sikre minst like god beredskap som man har – og ikke en redusert beredskap – langs kysten vår. Dette sa man også i trontalen, altså at man skulle styrke beredskapen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:11:34]: Det at Redningsselskapet bruker mer penger enn det de får fra staten, er jo for så vidt deres valg. Det er de som har ansvar for den driften og den aktiviteten som de har. De har en bredde i sin aktivitet som vi vel også må kunne si går utover det vi bidrar til gjennom tilskuddet fra staten. Det er en ideell organisasjon som selvfølgelig selv har ansvar for sin drift. Vi bidrar med et rammetilskudd.

Så er det også riktig, som representanten påpekte, at de også bidrar i oljevernberedskapen. Jeg sa i mitt første svar at det er inngått en avtale mellom Kystverket og Redningsselskapet der man ser på å utvide den aktiviteten, og der man selvfølgelig betaler for den tjenesten som blir gitt i tillegg.

Presidenten: Ingjerd Schou – til oppfølgingsspørsmål.

Ingjerd Schou (H) [10:12:31]: Statsråden har ansvaret for beredskapen langs kysten. Det jeg nå hører, er foruroligende. Høyre har gjennom flere år prioritert Redningsselskapet med økte midler. Redningsskøyten var altså, som tidligere sagt, på plass etter 20 minutter med slep da hurtigruteskipet «Nordlys» meldte om brann – den ulykken vi hadde tidligere i år.

Kystverket hadde avtale med «BB Ocean» som lå i Ålesund, og som ikke ble tilkalt. Da er det foruroligende at det nettopp er frivilligheten som blir bærer av beredskapen langs kysten i Norge, hvor ansvaret ligger hos statsråden. Ser virkelig ikke statsråden verdien av at nettopp frivilligheten og Redningsselskapet får tilstrekkelige midler, slik at de med sikkerhet kan være på plass i den størrelsesorden som tryggheten til befolkningen langs kysten og på sjøen tilsier.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:13:31]: Jeg kan forsikre representanten om at jeg virkelig ser viktigheten av frivilligheten. Jeg har selv vokst opp med en lokal redningsforening og en farmor som satt og strikket og bidro til den. Det setter jeg umåtelig stor pris på. Det som er spørsmålet, er jo da hvor stor andel staten skal bidra med i den totale finansieringen av Redningsselskapet.

Vi ser selvfølgelig på de områdene der de bidrar, i forhold til det som jeg har ansvar for, nemlig den totale redningstjenesten. Den består – i tillegg til Redningsselskapet – av Kystvakten og redningshelikoptrene. Så er det da til enhver tid Hovedredningssentralen som tar kontakt med de forskjellige aktørene for å bistå om det er skip i nød eller under leteaksjoner. I tillegg hender det vel også at de tar kontakt med den helikoptertjenesten vi har langs kysten knyttet til oljeselskapene, men som ikke er en del av den totale statlige beredskapen.

Jeg vil selvsagt fortsette å være med på å bevilge penger.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:14:45]: Redningsselskapet gjer ein uvurderleg innsats. Når me veit kor viktig det er nettopp at det er frivillig innsats i Redningsselskapet, er jo det med på å gjere at staten eigentleg har fått ein gullavtale med Redningsselskapet. Men no vil altså ikkje staten vere med og vidareføre den avtalen. Så i realiteten er det ein realnedgang i løyvingane frå staten til Redningsselskapet.

Når staten i realiteten no kuttar, vil jo det føre til at ein òg taper inntekter som gjeld frivillig del, dugnadsinnsatsen, og me ser altså at Redningsselskapet no er nøydt til å kutte med to slepebåtar. Er det sånn at statsråden har endeleg bestemt seg for ikkje å sjå på dette? Ser ho ikkje at det her har vore ei dugnadstenking, eit godt samarbeid? Og vil ikkje statsråden vidareføre det?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:15:51]: Det er to ting som må bemerkes. Det ble sagt at det ble kuttet i slepebåter. Det er jo Redningsselskapet som sier at de skal legge to til kai. Vi har jo en statlig slepebåtberedskap med tre fartøyer i nord, to på Vestlandet og slepebåtberedskap i sør, som kommer i tillegg til det jeg har nevnt tidligere. Så det er i realiteten ikke kutt.

Jeg foreslår at vi prisjusterer, at vi viderefører på samme nivå til neste år som i år, med bakgrunn i at jeg også er opptatt av hensynet til arbeidsplasser på kysten, og bidrar til et stramt budsjett med det bakteppet at Redningsselskapet har 700 mill. kr på bok. Det kan de selvfølgelig ikke tære på i all evighet – det ser jeg også. Men jeg har sagt at da vil jeg heller sette meg ned og diskutere med Redningsselskapet for å se videre framover og selvfølgelig for å unngå at de bruker hele den kapitalen. Men i år er mitt forslag til Stortinget at vi viderefører, ikke kutter.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:17:04]: Jeg har et spørsmål til statsråd Brekk.

I en tale på verdens matvaredag i forgårs slo han til lyd for å øke produksjonen for å opprettholde vår selvforsyningsgrad i Norge. Det er ikke vanskelig å være enig i det. Statsråden vet også at dette betyr økte investeringer i norsk landbruk for å få det til.

Det råder en pessimisme om fremtiden i norsk landbruk. Det gir i hvert fall næringen uttrykk for, senest i høring i næringskomiteen i går. De etterlyser tiltak for å lette investeringene. Høyre har foreslått flere løsninger. Vi har foreslått investeringsfond for enkeltmannsforetak. Vi har foreslått økte avskrivninger, og ikke minst reduksjoner i formuesskatten, noe som ville økt investeringsevnen også i landbruket med mange, mange milliarder sett over en tiårsperiode, og det er det landbruket ønsker.

Jeg vil gjerne vite om statsråden deler vårt syn på at vi må øke investeringsevnen, og at skattetiltak er noe av den viktigste stimulansen vi kan gi for å få til dette på en rask måte. Så spissformulert vil jeg si at spørsmålet er slik: Deler statsråd Brekk Høyres oppfatning av at tiltak på skattesiden kan skape den investeringsstimulans og den økte optimisme som norsk landbruk nå trenger? De gir i hvert fall uttrykk for det selv.

Statsråd Lars Peder Brekk [10:19:06]: Det er riktig at jeg i forbindelse med verdens matvaredag understreket at alle land i verden må øke sin produksjon. Vi er i en situasjon der mange sulter. Det er ca. en milliard mennesker i verden som sulter, og vi styrker ikke satsingen på matforsyning på global basis uten at alle land produserer mat til egen befolkning, og at vi i tillegg utnytter handelssystemene for å sikre at produksjonen kan distribueres dit det er behov for det.

Når det gjelder investeringsbehovene i norsk landbruk, som Flåtten spør om her, skal jeg være den første til å understreke det samme som representanten Flåtten har lagt vekt på, at vi har behov for å øke investeringene i norsk landbruks matproduksjon. Vi har behov for å øke investeringene spesielt i primærproduksjonen. Det kommer selvsagt av at vi har et oppdemmet behov på bakgrunn av at vi hadde en stor investeringsbølge på slutten av 1970-tallet/begynnelsen av 1980-tallet, og at det ikke er dekket opp gjennom jevnlig utvikling.

Så spør representanten Flåtten om skatt kan være et tiltak der. La meg bare vise til at regjeringen i årets budsjettforslag har foreslått å endre avskrivningssatsene. Det har en total provenyeffekt på rundt 300 mill. kr, en betydelig bedring for dem som investerer i norsk matproduksjon. Vi har i tillegg også foreslått å ta bort matproduksjonsavgiften. Matproduksjonsavgiften er viktig i den forstand at den kan sikre prisene til bonden, redusere kostnadene i hele verdikjeden og ikke minst redusere kostnadene for dem som videreforedler maten.

Svein Flåtten (H) [10:21:14]: Det var fint at statsråden kom inn på budsjettet, for det hadde jeg tenkt å snakke litt mer med ham om.

Det er helt riktig at det kommer noen mindre skattetiltak i budsjettet, men de er relativt puslete, og næringen har sagt at den trenger 18 mrd. kr over ti år. Det statsråd Brekk har kommet med, er langt, langt unna det. Men det viktige og det gode med det som statsråden kommer med i budsjettet, er at jeg oppfatter at han egentlig er enig i det som mange av hans kolleger i regjeringen ikke er enig i, nemlig det at skatt er et tiltak som øker investeringsevnen, som gir mer handlefrihet og økt likviditet for næringen, og som sådan er et godt og tjenlig tiltak.

Statsråd Lars Peder Brekk [10:22:14]: Jeg er veldig uenig i at det er et puslete forslag. Man foreslår endringer i matverdikjeden på 630 mill. kr. når det gjelder å redusere kostnadene til industrien. Man reduserer i realiteten kostnadene for primærprodusentene, for dem som bygger husdyrbygg, med 300 mill. kr, med en økende virkning etter hvert. Det er betydelig, og det vil skape økt etterspørsel etter investeringsmidler. Det er jo et supplement til det at vi også har investeringstilskuddsordninger over jordbruksavtalen, som brukes i fullt monn.

Så har jeg lyst til å si at det er et merkelig spørsmål fra representanten Flåtten. Man skulle nesten tro at resten av regjeringen har vært i et vakuum, eller at landbruksministeren har vært i et vakuum, når man kan påstå at regjeringen ikke er enig i det forslaget som landbruksministeren har lagt fram. Det er klart at en regjering legger fram budsjettet, og det står selvsagt en samlet regjering bak. Det er jeg veldig, veldig glad for.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Gundersen.

Gunnar Gundersen (H) [10:23:27]: Landbruk er ikke bare jord, det er også skog. Nå er vi midt inne i høringsrunden for statsbudsjettet, og vi får ganske entydige signal fra skognæringen. Den er en lønnsom, distriktsorientert verdikjede som går helt fra råvare til internasjonale markeder. I klimasammenheng har Norge en betydelig mindre utfordring enn det vi tidligere har trodd, hvis vi regner med bindingene i skog. Så aktivt drevne skoger er viktig også i klimasammenheng. Samtidig får vi signaler om at ressursene er kritisk underutnyttet i Norge. Det er åpenbare strategier for å doble aktiviteten – hvis vi sammenligner oss med Sverige, burde den tredobles.

Samtidig legger statsråden og regjeringen fram et budsjett med to kraftige skatteskjerpelser, og hvor skogbruket ikke får noen ting. Man kan på mange måter si at jordbruksoppgjøret gjøres opp på skogbrukets regning. Mener statsråden at dette er en politikk for å øke aktiviteten i norsk skogbruk?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:24:30]: Jeg er veldig enig i skogens viktige betydning i norsk næringsliv. Det er en komplett verdikjede som har stor betydning i distriktene, og som skaper betydelige eksportinntekter. De siste årene etter finanskrisen har vi heldigvis fått økt aktivitet i skogen igjen. Vi er spent på hvordan det slår ut nå, med situasjonen i Europa, men det har vært en betydelig økning i avvirkningen i 2010 og i begynnelsen av 2011, som skaper økte inntekter.

Jeg er helt uenig med representanten Gundersen i at vi ikke tilrettelegger for skogbruket. Vi har hvert eneste år jeg har vært landbruks- og matminister, økt satsingen på skogbruk i budsjettene. Det har vi også gjort i år. Vi har i forbindelse med trygdeavgiften – jeg antar det er det Gundersen mener her – økt avsetningen til skogbruket med 10 mill. kr. innenfor rammen av jordbruksavtalen. Så den beskrivelsen Gundersen gir, er svært mangelfull.

Presidenten: Torgeir Trældal – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Trældal (FrP) [10:25:47]: Dagens regelverk i landbruket gjør det vanskelig for aktørene å gjøre virksomheten effektiv og lønnsom. Som eksempler kan nevnes begrensninger i makstak innen produksjon og samdrifter.

Statsråden har ved flere anledninger fra denne talerstolen sagt at bønder er selvstendig næringsdrivende, men det de som selvstendig næringsdrivende opplever, er rigide regelverk som slår inn og lager begrensninger for mulighetene til å gjøre det selvstendig næringsdrivende kan gjøre, f.eks. finnes det regler om kvotetak på melkeproduksjonen og andre ting.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for å tilrettelegge, sånn at selvstendig næringsdrivende innen landbruket selv kan få lov å velge en organisasjonsform som gjør at virksomheten blir mest mulig lønnsom, ikke bli overkjørt av rigide regelverk, og dermed gjøre at investeringstiltakene i landbruket kan økes?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:26:50]: Det representanten Trældal understreker, er viktig. Bonden er en selvstendig næringsdrivende som foretar selvstendige valg innenfor de rammer politikk og offentlige reguleringer gir. Vi har strenge reguleringer i norsk landbruk, også fordi vi ønsker å sikre et landbruk i hele landet.

Når det gjelder spørsmålet om kvotetak og en del av det regelverket vi har, er jo det basert på at vi har et begrenset marked, vi produserer kun for det innenlandske markedet. Da er det viktig å unngå overproduksjon. At vi har begrensninger i taket på melkeproduksjonen, er viktig, fordi vi på det viset sikrer balanse i markedet og unngår en overproduksjon, som ville være en ulykke for den norske bonden. Likeså er det også i produksjonen av gris og i andre produksjoner.

Så det regelverket vi har, er viktig, og det ansvarliggjør også bonden selv ved å sørge for at man ikke får overproduksjon. Det er bra for markedet i Norge.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:27:59]: Temaet til Flåtten i denne spørsmålsrunden er skatte- og avgiftspolitikken i landbruket. Trygdeavgiften økes fra 7,3 pst. til 11,1 pst. for næringsdrivende innen landbruket. Dette skal kompenseres ved økning i jordbruksfradraget. Det medfører at bønder med lav inntekt får høyere skatt fordi de ikke får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut.

Synes statsråden det er rimelig at bønder med lav inntekt får høyere skatt? Eller sagt på en annen måte: Er dette god landbrukspolitikk for å styrke mangfoldet og for å styrke de mindre brukene?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:28:43]: Jeg mener at forslagene som gjelder trygdeavgiften, er god landbrukspolitikk. For det første sikrer vi pensjonene, og for det andre har vi i disse ordningene kompensert landbruket fullt og helt gjennom jordbruksavtalen. Det skjer på totalnivå, det er ikke på detaljnivå. Det kan hende at det fører til noen fordelingsvirkninger, som representanten Andersen Eide påpeker her. Samtidig er det også viktig at alle selvstendig næringsdrivende i jordbruket er opptatt av å levere resultater, få overskudd. Vi kan ikke ha et skattesystem som premierer dem som ikke leverer overskudd, og som ikke utnytter de mulighetene som er her.

Jeg mener at trygdeavgiften og kompensasjonen for trygdeavgiften gjennom jordbruksavtalen har vært behandlet meget godt, og det er enighet med Norges Bondelag om den løsningen.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:29:46]: Slik Venstre ser det, har Senterpartiet svært gode intensjoner når det gjelder småbedrifter og enkeltpersonforetak, men det virker som om dette blir litt borte i den regjeringen de sitter i nå. Statsråden var selv inne på skatt i sitt svar til Flåtten og nå til siste spørrer.

På Senterpartiets nettside står det følgende utmerkede formulering:

«Det offentlige skal legge til rette for gründere gjennom et skattesystem som honorerer dem som investerer i egen arbeidsplass.»

Dette har vi imidlertid sett svært lite til i de seks årene som Senterpartiet har sittet i regjering. I gårsdagens høring i finanskomiteen var både Norskog og Bondelaget svært tydelige på at det var behov for en forbedring i skattesystemet. Jeg vil tro dette er næringer som landbruksministeren lytter nøye til. Mitt spørsmål er: Har Senterpartiet i den rød-grønne regjeringen gitt avkall på skattepolitikken sin overfor bønder?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:30:52]: Vi har ulike virkemidler som virker inn på landbruket, som virker inn på matproduksjonen, og som bidrar til å sikre en produksjon i hele landet. Skatt er ett av virkemidlene. Vi har i denne regjeringens virketid utvidet jordbruksfradraget, som er viktig for bønder, og som gir et betydelig tillegg til inntekt i reduserte skattekostnader. Og vi har, som jeg nylig nevnte, i budsjettforslaget lagt fram forslag om å endre avskrivningssatsene for husdyrbygg og andre bygg i jordbruket, som bidrar betydelig til bedret økonomi.

Så jeg mener at denne regjeringen leverer til landbruket og til matproduksjon. Gjennom de totale pakkene og virkemidlene sikrer vi et landbruk i hele landet, vi sikrer en aktivitet som skaper matsikkerhet og skaper trygg mat, og som gjør at norske forbrukere kan ha gode produkter også i framtiden.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:32:08]: Spørsmålet går til kulturministeren.

I ettermiddag skal tusenvis av ildsjeler ut og stå i kiosken for å koke kaffe eller varme pølser for det lokale idrettslaget. Det skal arrangeres håndballtreninger, fotballkamper, korøvelser for voksne, korøvelser for unge, det skal planlegges helgeturer, volleyballturneringer, det skal svares på e-post, det skal føres regnskap. Det er frivillighet. Lokalsamfunnene lever fordi folk bryr seg. Frivilligheten omtales ofte som tredje sektor. For Kristelig Folkeparti er frivilligheten første sektor.

Staten tjener hvert år store beløp på å ta inn penger fra ildsjelene gjennom moms på frivillighet. Så ble det før valget i 2009 sagt fra den rød-grønne regjeringen at nå var denne saken løst – man lovet å innføre en momskompensasjon som skulle trappes opp til 1,2 mrd. kr innen 2014. Halvveis i opptrappingen bryter man løftet om opptrapping, og man bryter løftet om jevn innfasing, og frivilligheten sitter igjen og betaler prisen gjennom dårligere vilkår, gjennom manglende forutsigbarhet og stor usikkerhet om rammebetingelsene framover.

Spørsmålet til kulturministeren er: Er det sånn at regjeringens løfter bare gjelder når man har ekspansive statsbudsjetter, eller gjelder de også når man har såkalt nøytralt budsjett? Og kan statsråden garantere at frivilligheten skal få de midlene man har vært lovet, med en momskompensasjon på 1,2 mrd. kr innen 2014?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:34:08]: Jeg er helt enig i Håbrekkes beskrivelse av den viktige innsatsen som frivilligheten gjør. Men det skal godt gjøres å si at frivilligheten kommer dårligere ut med det opplegget som regjeringen har. Det er vel få områder hvor vi har økt overføringene mer enn til frivilligheten. Frivillige lag og organisasjoner har fått en økning på 260 pst. siden 2005. Det er en formidabel økning.

Så har vi sagt at vi skal trappe opp momskompensasjonsordningen på følgende måte:

«Regjeringen har besluttet å innføre en ny ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trer i kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med en milliard kroner fram til 2014.»

Det målet står ved lag. Men det står ikke noen steder hvor mye vi skal trappe opp denne ordningen hvert eneste år. Så før man beskylder regjeringen for å drive løftebrudd, må nesten representanten vise meg hvor jeg eventuelt skulle ha gitt løfte om at det i dette statsbudsjettet skal komme 200 mill. kr ekstra til frivilligheten.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:35:15]: Nå er det vanskelig for oss andre å kontrollere sannhetsgehalten i hva statsministeren formidler til USAs president over telefon, men når det gjelder statens kommunikasjon med en annen av våre viktigste allierte, nemlig frivilligheten, har vi det faktisk svart på hvitt. Den 16. juni 2009 sendte daværende kulturminister Trond Giske et brev til frivilligheten etter at beslutningen om momskompensasjonen var tatt. Der står det følgende:

«Ordningen innfases jevnt med oppfølgingen av kulturløftet og skal samlet tilføres en milliard kroner i resten av kulturløftets periode 2010-2014».

Innfase «jevnt» og trappe opp kan ikke tolkes på noen annen måte enn at det skal trappes opp hvert år. Kan statsråden garantere at løftet skal oppfylles i 2014, og erkjenner kulturministeren at det er begått et løftebrudd overfor frivilligheten?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:36:15]: Vi har ikke begått noe løftebrudd overfor frivilligheten. Vi har tvert imot økt rammebetingelsene og gjort dem langt bedre for frivillige lag og organisasjoner. Det er det tilsvarende som for Kulturløftet. Der sier vi at det skal være en jevn opptrapping mot 1 pst., men det er jo ikke gitt hvor stor den opptrappingen skal være fra år til år.

Målet om at man skal tilføre frivilligheten 1 mrd. kr ekstra, står ved lag. Frivillige lag og organisasjoner kan når de får utbetalingen sin i desember, forvente seg en betydelig økning i forhold til det de fikk i fjor, en økning på i gjennomsnitt 50 pst. for hver organisasjon.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Line Henriette Hjemdal.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:37:13]: Vi har mye dugnadsinnsats i Norge. Det gjøres mye frivillig innsats hver eneste dag. Men jeg lurer på om jeg kan få lov til å definere regjeringens politikk overfor frivillighet og overfor Kultur-Norge slik at regjeringen ønsker at flere av oss skal være publikum til kulturaktiviteter, og ikke selv delta som aktive kulturaktivitører med vår frivillige innsats. Vi ser det nå med hensyn til momskompensasjonsordningen, der det ikke er den jevne opptrappingen som er varslet. Vi ser det opp mot at det er lengre køer i kulturskolesektoren, og vi ser det også knyttet til opptrappingsplanen når det gjelder trosopplæring. Mitt spørsmål til statsråden er: Ja, 1 mrd. kr knyttet til momskompensasjonsordningen står ved lag, men hvordan skal hun nå det når det er et nøytralt budsjett? Hva med 2014-budsjettet?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:38:20]: Hva som kommer i 2014-budsjettet, vil regjeringen presentere neste år, men målet står ved lag, og det skal jo godt gjøres å si at denne regjeringen prioriterer det å være publikum framfor det å være deltaker. Det er jo ingen ordning på kulturbudsjettet som har økt mer enn overføringene til de frivillige organisasjonene. En økning på 260 pst. er mye, mye mer enn det viktige kulturinstitusjoner som Nationaltheatret, Hålogaland Teater og symfoniorkestrene har fått. Så hele kulturlivet har fått en økning gjennom Kulturløftet, men de som har fått aller størst økning, er de frivillige organisasjonene.

Presidenten: Selv om Stortinget skulle motta statsbudsjettforslaget for 2014 allerede neste år, vil det nok ikke bli behandlet før høsten 2013!

Solveig Horne – til oppfølgingsspørsmål.

Solveig Horne (FrP) [10:39:14]: Jeg må virkelig si at jeg er overrasket over den holdningen som kulturministeren inntar i denne sal til dette temaet, som er så viktig. Det skrytes av at frivilligheten nå får en så stor økning, på 260 pst., men det skulle bare mangle. Hvis vi husker tilbake i historien, var altså frivilligheten lovet denne momskompensasjonen, og spesielt av regjeringspartiene, som høye og mørke gikk ut i valgkampen i 2005 og sa at frivilligheten skulle få full momskompensasjon. Så så vi at det ble en opptrappingsplan, til 2014 skulle de få de 1,2 mrd. kr. Ja, økningen ser vi i årets budsjett, 18,5 mill. kr skal de få. Så sier statsråden at hun har ikke brutt et løfte, og det kan jeg for så vidt være enig med henne i, for det kommer to statsbudsjetter til. Men når vi vet at for denne regjeringen er et stramt budsjett nesten viktigere enn å redde liv, er det betimelig at opposisjonen får lov til å spørre om det virkelig kommer 600 mill. kr de neste to årene. Derfor blir mitt spørsmål: Kan statsråden garantere at den opptrappingsplanen blir fulgt?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:40:25]: Jeg sier at dette er regjeringens mål, og vi skal trappe opp bevilgningene til frivillighet. Å si at vi da ikke er villige til å redde liv – vel, det må jeg si at jeg synes er å ta litt hardt i. Men jeg mener at vi har gjort en betydelig innsats for å styrke frivilligheten, både gjennom momskompensasjonsordningen og gjennom grasrotandelen, som tilfører frivillige lag og organisasjoner et betydelig beløp, en ordning som opposisjonen var imot. Så vi vil fortsette å styrke vilkårene for frivillig sektor i Norge.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:41:13]: Mitt oppfølgingsspørsmål går også til kulturministeren.

Jeg synes representanten Håbrekke hadde en flott inngang ved å beskrive alle pølseselgerne og bollebakerne. Jeg vil henlede oppmerksomheten på den gruppen Håbrekke ikke nevnte, den gruppen som er vanskeligst for enhver valgkomité å besette når styret skal sette sammen årsmøtet, og det er regnskapsførere – regnskapsføreren som sitter neddynget i skjemaer, som skal forholde seg til momsregelverket, regnskapsføreren som skal innberette til Frivillighetsregisteret, som skal holde orden på alle de formaliteter som skal til for å nyttiggjøre seg momsrefusjon eller andre støtteordninger man har. Og der kommer vi til Frivillighetsregisteret, som jo nettopp skulle innrettes enkelt, som skulle omfatte alle statlige ordninger, som skulle kunne gjøre regnskapsførerens hverdag litt enklere. Den oppfølgingen har vi ikke sett stort til, som jeg har kunnet se. Er dette noe kulturministeren kunne tenke seg å få fart på?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:42:29]: Jeg er opptatt av at ordningene for frivillig sektor skal bli enklere. Derfor har vi satt i gang et samarbeid mellom Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Kulturdepartementet for å se på hvordan vi kan forenkle en rekke ordninger. Vi er til nå veldig godt fornøyd med det samarbeidet, og det kan være naturlig å se på hvordan vi kan forlenge det til andre frivillige lag og organisasjoner. Men én ting er sikkert, at dersom Høyre fikk gjennomslag for sin ordning med full momsrefusjon, og frivillige organisasjoner da måtte føre samme momsregnskap som private bedrifter må, da skulle det bli veldig vanskelig å rekruttere regnskapsførere til frivillige lag og organisasjoner.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:43:16]: Håbrekkes beskrivelse av kaffekokere og Olemic Thommessens beskrivelse av regnskapsførere – eller kasserere, som det heter i Venstre – er gode beskrivelser av utfordringer, og jeg skjønner at statsråden har behov for å sette ned utvalg for å kutte byråkratiet hun sjøl har innført overfor organisasjonene. Men i bunn og grunn handler jo dette om en regjering som har liten forståelse for hva frivillighet er. Rigmor Aasrud var her for kort tid tilbake, og i en spørsmålsrunde med meg snakket hun om frivillige organisasjoner som «tjenesteleverandører» til det offentlige. Da jeg spurte om disse tjenesteleverandørene til det offentlige, også kalt frivillige organisasjoner, kanskje hadde noe mer ved seg enn bare å være tjenesteleverandører, sa hun: Ja, de hadde klare konkurransefortrinn når det gjaldt å gi anbud.

Handler ikke dette om en regjering med liten forståelse for hva frivillighet er, liten forståelse for hva frivillige organisasjoner bidrar med, og liten forståelse for at denne tredje sektor har en egenverdi?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:44:21]: Nå har representanten fra Venstre så lite å fare med at hun velger å vrenge og vri på det fornyingsministeren sier. For det hun snakker om, er frivillige lag som tjenesteytere, som f.eks. de som driver sykehjem. Men det jeg snakker om i dag, handler om dem som driver frivillig, ubetalt arbeid, som idrettsorganisasjoner, som korbevegelsen, som andre, for de har fått betydelig bedre rammevilkår de siste årene. Det viser en regjering som til tross for stramme budsjetter prioriterer frivilligheten. Det er ingen regjering noensinne som har gjort forholdene bedre – eller som har sørget for større framgang i forhold til bevilgningene til frivillige lag og organisasjoner – enn det vi har sett de siste årene.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Arne Sortevik (FrP) [10:45:23]: Jeg har et spørsmål til fiskeri- og kystministeren.

Det er tverrpolitisk enighet om å flytte transport fra sjø til land. Det krever tiltak. Hele Kyst-Norge har i årevis bedt om at Stad skipstunnel må bygges. Transportbrukerne ønsker sikker transport. Transportørene peker på at Stad skipstunnel kan gjøre seiling forbi det urolige og farlige Stadhavet både forutsigbart og sikkert.

Etter 17 utredninger, der Kystverket først har frarådet, så anbefalt, og så igjen frarådet bygging, er nå en attende utredning bebudet, angivelig fordi noen er redd for at sjøfolkene som trafikkerer kysten vår, ikke skal treffe tunnelåpningen. Norske sjøfolk er treffsikre. Jeg er helt sikker på at de vil treffe åpningen.

Det er intet hokuspokus i dette prosjektet, verken med hensyn til bygging eller bruk, tvert imot: Prosjektet lar seg bruke når det gjelder skipstrafikken langs kysten. Ny utredning fremstår som nok en utsettelse, ja faktisk som et ytterligere forsøk på å kullseile hele prosjektet.

Spørsmålet til statsråden er da: Hva vil statsråden gjøre for å sikre snarlig bygging av Stad skipstunnel og forhindre flere og unødvendige utsettelser?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:47:05]: Som representanten påpeker, kan det oppsummeres et stort antall utredninger. Det er et, for å si det mildt, bredt spekter over de utredningene. Det som er viktig for meg, er hva som er gjort fra statlig hold, og fra statlig hold ble det utarbeidet et forprosjekt i 2001, som var gjennom en kvalitetssikring i 2003. Det var kjent som «det lille tunnelalternativet». Så kom det forslag fra fylkesordførerne bl.a. i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal om å lage dette hullet større – altså en større tunnel som da også skulle ta Hurtigruten. Det ledet til Kystverkets utredning i 2007, som kom i en revidert utgave fra årsskiftet 2010/2011. Bakgrunnen for den revisjonen var krav som ble stilt gjennom den eksterne kvalitetssikringen. Så når det da telles opp 17 utredninger, er det strengt tatt bare to utredninger i statlig regi som gjennomgår prosjektet i sin helhet.

Så er det stilt spørsmål om fiskeriministeren ikke tror at båtfarerne treffer dette hullet. Det er overhodet ikke et spørsmål om fiskeri- og kystministerens kunnskap om ferdsel langs kysten, men tvert imot et spørsmål fra kvalitetssikrerne, som nå gjennomgår Kystverkets utredning. Kvalitetssikrerne stiller altså spørsmål om hvorvidt bruk av tunnelen under dårlige værforhold er tilstrekkelig utredet. Derfor er Kystverket bedt om å utrede det på nytt.

Det de konkret spør om i de utredningene som er gjort, går på grenseverdier for bølger, strøm og siktforhold i området, som er såpass vanskelige at tunnelen eventuelt må stenges for enkelte eller alle fartøy under bestemte forhold. Jeg har stor forståelse for at kvalitetssikrerne vil ha det avklart.

Arne Sortevik (FrP) [10:49:13]: Takk for svaret.

Jeg har det ønsket at man også fra statlig hold må kunne ta inn over seg utredninger som faktisk er gjort av andre. For 25 år siden fikk selskapet bak Stad skipstunnel NIVA og SINTEF, to anerkjente organisasjoner i Norge på forskningssiden, til å utrede virkning fra strøm og sjødrag. Det ble foretatt målinger gjennom en hel vinter. Det var ekstremvær. Det var full storm fra nord og full storm fra syd. Konklusjonen var klar: Verken strøm eller sjødrag ville gi noen problemer for bruk av skipstunnelen.

Kjenner ikke Kystverket og Kystdepartementet denne utredningen? Hvorfor skal det utredes på nytt? Hvilken kompetanse bedre enn det NIVA og SINTEF har, har de såkalte kvalitetssikrerne som nå er inne i sikring av prosjektet? Vi kjenner jo dette trikset fra før, at man setter kvalitetssikrere uten kompetanse til å stoppe store prosjekter – jeg refererer her til U-864.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:50:20]: Jeg kan forsikre representanten Sortevik om at vi har god oversikt over alle utredninger som er gjort. Jeg kunne ha lest dem opp alle, jeg har listen med meg. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg er også klar over den sikkerhetsanalysen som SINTEF og Det Norske Veritas gjennomførte i 1994. Det finnes et utall dokumenter som helt klart er tilgjengelig, både for Kystverket og for alle som ønsker å gå gjennom det.

Vi har vedtatt et prinsipp og et system vedrørende kvalitetssikring. Jeg er som ansvarlig statsråd veldig glad for at vi har kvalitetssikrere som faktisk stiller relevante spørsmål. Det som er viktig for meg, er tidsløpet, og det er jo det alle er opptatt av: Vil vi holde tidslinjen som er lagt? Og svaret på det er ja. Jeg legger til grunn at jeg får overlevert kvalitetssikringen tidlig neste år, sånn at vi fortsatt kan holde det som er sagt i Nasjonal transportplan om framdrift.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:51:28]: Med den holdningen, og ikke minst den type spørsmål og utredninger som vi her har fått demonstrert, er det ikke særlig rart at konsulentutgiftene går i været. Jeg kan bare vise fram den siste konseptutgreiingen til Kystverket, som altså er så tykk. Det er bare den siste i en rekke av 17 stykker. Det kan jo hende det er på tide nettopp å stille spørsmål ved kompetansen til konsulentfirmaet eller byrået som skal gjøre den kvalitetssikringen.

Jeg har et konkret spørsmål til statsråden: Foreligger denne kvalitetssikringen? Og vil den umiddelbart, når den foreligger, bli offentliggjort, og ikke holdt igjen eller vasket i departementet? Det er spørsmål 1.

Spørsmål 2: Om ikke kvalitetssikringsbedriften Holte Consulting er enig, eller trenger flere svar, er i hvert fall statsråden enig i og trygg på det som er utredet tidligere, at båtene faktisk vil treffe tunnelåpningen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:52:35]: Kvalitetssikringen er ikke ferdigstilt, i og med at det er stilt spørsmål om ny utredning knyttet til bruk av tunnelen i ekstra dårlig vær. Med en gang rapporten blir overlevert meg, vil den bli offentliggjort, som alt annet i denne saken. På Kystverkets hjemmeside ligger utredningen tilgjengelig. Alt som er gjort før, vil selvsagt bli gjort her. Jeg ser at den kan være litt vanskelig tilgjengelig, men den er offentlig. Det er det viktig for meg å understreke. Så får de som har tid, lese igjennom og gå igjennom alle detaljer – og for så vidt også de 16–17 utredningene som er gjort før.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt statsråden er enig i tekniske ting knyttet til bruken av tunnelen: Jeg tror jeg skal være ærlig og si at min kunnskap om seiling og det å treffe et tunnelhull nok ikke er det som blir tillagt vekt når denne beslutningen skal tas. Det får ekspertene ta seg av, og jeg tar med meg det som et veldig viktig beslutningsgrunnlag.

Presidenten: Det var vel for så vidt betryggende – før vi går videre til neste oppfølgingsspørsmål, fra representanten Halleraker.

Øyvind Halleraker (H) [10:53:51]: Jeg tror statsråden selv også hører at dette er litt på vikende front. Dette kan jo sammenlignes med om lastebiler treffer et tunnelhull på veien i dårlig vær og på glatt føre. Det er slik at det langs hele kysten vår er ferjeleier, og ferjene finner faktisk fram til disse ferjeleiene mange ganger om dagen, hele året – uansett vær. Det er en skipssimulator på Høgskolen i Ålesund hvor man seiler fra Kjødepollen og inn gjennom tunnelen. Det har vi selv vært med på i transportkomiteen. Moderne fartøy har thrustere og posisjoneringssystemer som gjør at de kan ligge på meteren ute i Nordsjøen i storm og uvær.

Dreier ikke dette seg nå om at man her er på vikende front, ja helt ut i parodien? Kan ikke statsråden like godt si at dette prosjektet vil hun rett og slett ikke realisere, selv etter 17 utredninger?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:54:52]: La meg først si to ord om kvalitetssikrerne. Det er firma som er prekvalifisert av Finansdepartementet til å gjøre denne typen jobb, og jeg har den største tillit til at når Finansdepartementet har godkjent noe, er det absolutt til å stole på.

Når det gjelder sammenligningen med veitunneler og om det er lettere å treffe dem enn en tunnelåpning på havet – vel, vel: Jeg ferdes ikke veldig mye på havet, men jeg har ferdes en del, og jeg vil ikke si at den sammenligningen er veldig god, i den forstand at det i tillegg til at det kan være mørkt og dårlig sikt, er ganske bevegelig grunn. Veiene ligger tross alt ganske rolig. En slipper faktoren med bølger og strøm. Jeg har ikke vært mer på havet enn at jeg kanskje synes det kan være litt krevende selv om en ikke skal inn i en tunnel. Men det handler selvfølgelig om statsrådens manglende sjømannskap. Det skal jeg ta på absolutt alvor.

Så er det ikke tvil om at fartøyene i dag er moderne og har teknisk utstyr. Men igjen: Her er det kvalitetssikrerne som må stille spørsmål. Jeg skal selvfølgelig være med på at de får svar på det.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:56:05]: Jeg har hørt statsrådens svar når det gjelder bekymringen for skippernes kompetanse og mulighet for å treffe tunnelåpningen. Det skal jeg la ligge, men jeg er fristet til å sitere redningsskøyteskipper Magne Sætren fra Måløy:

«Det går ikkje an å fortelje eventyr til folk som har vore på sjøen i alle sine dagar. Dette er trenering.»

For ett år siden var bekymringen en annen. Da var det været på Stad: Det var for fint, bølgene var for lave, og man stilte spørsmål ved behovet for skipstunnelen på tross av klimaforskernes klare råd for fremtiden.

Spørsmålet mitt er om det ikke er noen ende på dårlige argument og bekymringer, som kystbefolkningen rister på hodet og ler av.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:56:54]: Det at Redningsselskapets skipper finner dette enkelt, er jeg veldig glad for og føler meg helt trygg på, for de er av de aller beste skipperne vi har. Om de er en generell målestokk på kunnskapen til dem som ferdes på kysten, kan en vanskelig si. Uansett er det fra kvalitetssikrerne stilt spørsmål om bruken av denne tunnelen ved ekstra dårlig vær. Det er altså ikke jeg som statsråd som har stilt spørsmålet. Det er det disse selskapene som har gjort. De spør om det er godt nok utredet. Det får vi svar på. Jeg forventer å få rapporten fra kvalitetssikrerne i januar og vil fortsatt holde tidslinjen i forhold til det som er sagt i Nasjonal transportplan.

Jeg har aldri stilt spørsmål ved behovet for tunnel i Stadhavet. Alle vet at Stadhavet er et krevende hav. Det har ikke blitt noe mindre krevende, men båtene har blitt av bedre kvalitet og har bedre utrustning. Vi skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte med denne saken når vi har fått grunnlaget.

Presidenten: Dermed går vi til neste – og dagens siste – hovedspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:58:16]: Mitt spørsmål går til kulturministeren.

Innledningsvis vil jeg gjerne forsikre kulturministeren om at Høyres opplegg til momsrefusjonsordning nok ikke nødvendigvis betyr endringer i måten man kan få momsrefusjonen på. Det må i alle fall være å tilstrebe.

Ellers har jeg merket meg at kulturministeren påpeker økte bevilgninger til frivillighetsområdet. Det er jeg i og for seg enig i. Men jeg vil ved inngangen til dette spørsmålet bemerke at det er naturlig å se de økte bevilgningene i lys av at vi har hatt lovgivning knyttet til spill, som også har tatt inntekter vekk fra deler av frivilligheten. Det er dit jeg vil nå, for utviklingen i Norsk Tipping – resultatet av det vi får ut av tippemidlene – er foruroligende lesning. Vi ser at inntektene går ned, reservene er brukt opp, og vi ser at til tross for restriksjonsordninger er det økning av nettspill mot utlandet, altså at spillinntekter kanaliseres ut. I avisene har jeg lest at Røde Kors har estimert en inntektsnedgang på 16,2 mill. kr. Redningsselskapet har vært et tema i denne spørretimen. Det er viktige instanser som mister inntekter, og som også hevder at dette er et løftebrudd i forhold til hva vi alle var med på her i Stortinget i 2003, da de nye spillreglene ble vedtatt.

Mitt spørsmål til statsråden er om statsråden føler seg bekvem med den utviklingen av nye spill som skjer i Norsk Tipping, om det ikke er på tide å vurdere å gi dem romsligere rammer for å utvikle nettspill, for å ha et spillkonsept for spilltilbud som er tidsmessig riktig, og som vil kunne styrke inntektsgrunnlaget til de virksomhetene vi nå har snakket om.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:00:22]: Jeg takker for spørsmålet. Det var vel rimelig klart at representanten og jeg ikke kommer til å diskutere det å treffe en tunnel med båt. På Lillehammer og på Jessheim vet vi ganske lite om den type ting.

Men som representanten er inne på, er jeg også opptatt av Norsk Tipping og hvordan de kanaliserer overskuddet til veldig viktige formål. Vi har sett at folk spiller mindre, og at de spiller ganske mye på utenlandske nettspill – 3–4 mrd. kr. Derfor har det vært viktig for oss innenfor rammen av en ansvarlig spillpolitikk å tilby spill som ikke bidrar til spilleavhengighet. Derfor er vi jo veldig restriktive med hensyn til hvilke nye spill vi tillater, men det skal altså være et spill som gjør det attraktivt å spille på Norsk Tippings spill. Derfor arbeider jo Norsk Tipping nå bl.a. med å innføre Euro Jackpot i samarbeid med flere andre europeiske land, og de arbeider også med andre typer nettspill som ikke skal føre til avhengighet, men tvert imot skal kanalisere lysten på å spille, inn på ansvarlige spill.

Olemic Thommessen (H) [11:01:35]: Det er riktig. Vi hadde denne debatten også da vi diskuterte betalingsrestriksjonene som vi har når det gjelder utlandet. Det vi ser, er nok at noen av de spådommene som Teknologirådet den gangen ga, nemlig at dette ikke ville være så vanntett som vi håpet, faktisk har gått i oppfyllelse. Vi ser vel også at de rammene som er lagt for Norsk Tippings nettspill – av den type nettspill som er fristelsen i utlandet, altså nettpoker og den type spill – ikke er særlig gode.

I spillpolitikken er det fortløpende et balansepunkt mellom å finne spill som appellerer nok til at folk ikke reiser utenlands, samtidig som du skal ha en forsvarlighet. Det må være grunnlag for, slik vi ser utviklingen i forhold til spillrestriksjoner i utlandet, å åpne for en større bredde av spill innenfor Norsk Tipping.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:02:43]: Ja, vi ønsker å tilby flere typer spill innenfor Norsk Tipping, og det er jo også sånn at Norsk Tipping nå arbeider sammen med flere frivillige organisasjoner for å lage et nytt spill for disse.

Men det som er viktig, er at vi ser at folk ikke spiller like mye som før. Det aktualiserer jo behovet for endring i tippenøkkelen. Så er det jo noen partier på Stortinget som er for endring i tippenøkkelen, bl.a. Arbeiderpartiet og Høyre, men det skal vi komme tilbake til når vi behandler idrettsmeldingen.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Øyvind Halleraker.

Øyvind Halleraker (H) [11:03:32]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:03:37]: Nå er jeg spent.

Øyvind Halleraker (H) [11:03:52]: Vi har tidligere i dag snakket om Redningsselskapet og den frivillige innsatsen de yter, og deres finansieringsgrunnlag, som i høyeste grad er en viktig del av det spørsmålet som nå behandles. De redder liv langs kysten. De foretar også en viktig førstelinjetjeneste med hensyn til oljevernberedskap. Så dette er i høyeste grad en frivillig innsats som vi må vite å ta godt vare på. Dette er finansiert hovedsakelig med lokal innsats, f.eks. barn/kvinner som holder basarer og messer, og får penger til virksomheten. Etter hvert har man altså spart seg opp et fond på 700 mill. kr, som de selvfølgelig må få disponere selv.

Har statsråden gjort seg noen tanker om hvorvidt dette alternativt skulle vært finansiert over statsbudsjettet – hva dette ville koste?

Presidenten: Hovedspørsmålet gjaldt altså tippemidler, og oppfølgingsspørsmål skal relatere seg til hovedspørsmålet. I den grad statsråden kan finne en sånn sammenheng, skal hun selvfølgelig få anledning til å svare på det.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:05:07]: Jeg skal ikke påstå at jeg er ekspert på Norsk Tipping og deres gjøren og laden, men det jeg vet, er at gjennom kompensasjonsordningen, etter bortfall av spilleautomatinntekter, får også Redningsselskapet kompensert en del – ikke alt, fordi inntektene var veldig store. Det var kanskje også en av grunnene til at det ble forbudt. Folk spilte seg fra gård og grunn. Så ser vi at bidraget over det selvfølgelig igjen avhenger av det norske folks spillemuligheter og tipping. Når det gjelder det spørsmålet som reises, har jeg overhodet ikke drøftet om det er aktuelt for staten å overta totalfinansieringen av Redningsselskapet. Jeg er veldig tilhenger av at vi har en ideell sektor, frivillig organisasjon, som bidrar i sin helhet. Det som jeg sa på det området når det gjelder hovedspørsmålet, er at vi finansierer og yter tilskudd til en del av aktivitetene til Redningsselskapet. Det vil vi fortsette å gjøre.

Presidenten: Solveig Horne – til oppfølgingsspørsmål.

Solveig Horne (FrP) [11:06:28]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til kulturministeren.

Vi vet at frivilligheten bidrar med viktige samfunnsoppgaver som det offentlige ikke kan eller skal overta. Frivilligheten er limet i det norske samfunnet. Så vet vi at de ikke får kompensert det som gjelder moms, fullt ut. De får kun en økning neste år på 18,5 mill. kr, og det ser skummelt ut med hensyn til om man klarer å nå målet om 1,2 mrd. kr i 2014.

I tillegg ser vi at regjeringen i budsjettet som er lagt fram, regner med at folk kommer til å tippe mindre, slik at fordelingen av tippenøkkelmidlene også blir mindre. Dette er inntekter som frivilligheten er sterkt avhengig av, og vi er fra opposisjonens side bekymret for utsiktene for frivilligheten i landet. Frivilligheten redder liv. Det gjelder Røde Kors, luftambulansen og redningstjenesten. Det er ikke bare de kulturelle institusjonene.

Så mitt spørsmål til statsråden blir: Hvordan kan statsråden garantere at inntekten til frivilligheten blir sikret de neste årene?

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:07:37]: Vi har økt rammene, bedret vilkårene og gjort det mye bedre for de frivillige organisasjonene de siste årene. Det er få områder hvor regjeringen satser mer. De frivillige organisasjonene har søkt om 1,2 mrd. kr i momskompensasjon. Vi skal trappe opp ordningen til det tilsvarende beløp.

Når det gjelder spilloverskuddet for Norsk Tipping, forholder vi oss til hvor mye det er spilt for hittil i år. Da vi la fram statsbudsjettet, regnet vi med at overskuddet skulle bli på 3,2 mrd. kr. Det kan imidlertid nå se ut som at spilloverskuddet blir noe større på bakgrunn av at folk har spilt noe mer den siste tiden. Vi har forholdt oss til det som er prognosene fra Norsk Tipping.

Men én ting er sikkert: Hvis Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for sin spillpolitikk og åpnet opp for mange utenlandske nettspill, hadde overskuddet til idretten, til frivillige lag og organisasjoner blitt betydelig redusert, som følge av at de vil oppheve spillmonopolet.

Presidenten: Øyvind Håbrekke – til dagens siste oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:08:40]: Noen tipper på United og Liverpool. Så er det noen som prøver å treffe en skipstunnel. Noen skal prøve å tippe hva som er regjeringens politikk overfor frivilligheten, og planlegge sine budsjetter i årene framover ut fra det.

Spørsmålet fra representanten Thommessen illustrerer på en god måte hvor mange usikkerhetsfaktorer frivilligheten må forholde seg til når man planlegger aktiviteten i tiden framover, og hvor mye usikkerhet det er om inntektene. Desto mer skuffende er det jo at kulturministeren i sitt svar tidligere i dag brukte økte bevilgninger til frivilligheten som et argument for å springe fra løfter som er gitt svart på hvitt før valget i 2009.

Mitt spørsmål til kulturministeren blir: Gitt den utviklingen vi ser, også i spillpolitikken, hvordan vil kulturministeren bidra til økt forutsigbarhet for de frivillige organisasjonene i årene framover?

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:09:48]: Vi ønsker å gi frivilligheten mer forutsigbarhet ved å se på forenklingsprosjekter og ved at vi ønsker å trappe opp momskompensasjonsordningen. Dersom representanten mener at vi bryter løftet svart på hvitt, forutsetter jeg i det minste at man svart på hvitt kan vise fram de setningene hvor regjeringen har forpliktet seg til å øke opptrappingen i momskompensasjonen med 200 mill. kr. Noen slike løfter finnes ikke. Vi skal på linje med resten av Kulturløftet bidra til en jevn opptrapping, både for kulturlivet generelt og for frivilligheten. Det vil vi fortsette med i årene som kommer.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.