Arne Sortevik (FrP) [12:31:16]: Det er til den samme statsråden, men det er et nytt spørsmål:
«Politiet i Hordaland har det siste året måtte kutte en rekke årsverk. Ifølge Bergensavisen 1. november 2011 fikk en politipatrulje ikke bistand til å lete etter ransmenn i Bergen sentrum 30. oktober 2011 fordi politiet angivelig var opptatt med å lufte fanger som satt i arrest på politihuset. Dette fremgår av dokumentert svar fra operasjonssentralen.
Er statsråden tilfreds med en slik prioritering og med politidekningen i Hordaland?»
Statsråd Knut Storberget [12:31:54]: La meg før jeg starter på hovedsvaret mitt, bare si at jeg ikke er tilfreds med en slik prioritering og heller ikke med politidekningen. Det gjelder jo over det ganske land, og det er bakgrunnen for at vi faktisk har laget denne opptrappingsplanen for politiet fram mot 2020, som jeg kommer tilbake til.
Det er et overordnet mål for regjeringa å sikre at politi- og lensmannsetaten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Det er derfor vi i perioden 2005–2011 har økt bevilgningen til politiet og påtalemyndigheten med 4 mrd. kr, dvs. 48,8 pst. I tillegg er det i statsbudsjettet nå foreslått en økning i bevilgningen på 696 mill. kr uten å ta med investeringene i Nødnett.
For regjeringa er det viktig at den styrkingen som er gjennomført, bidrar til et politi som er bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet, og som samtidig ivaretar befolkningens behov for trygghet, tilstedeværelse og service. Vi ser jo at en god del av kriminalitetstallene faktisk da går ned, bl.a. den mobile vinningskriminaliteten som man har hatt stor suksess med å få redusert.
Denne budsjettveksten kommer også Hordaland politidistrikt til gode. Politidistriktet har i perioden 2005–2011 hatt en budsjettøkning på ca. 200 mill. kr, dvs. 43 pst. Fra 2010 til 2011 er den på 35,8 mill. kr, dvs. 5,7 pst. – mye tall, men det viser at det kuttes ikke når man tildeler bevilgning til Hordaland.
Politidistriktet tildeles et rammebudsjett. Det er politidistriktets ledelse som har ansvaret for ressursfordeling og tjenesteordninger i distriktet, og det er den lokale ledelsen som vurderer om ressursene skal benyttes til stillinger eller settes inn på andre viktige områder for å sikre en best mulig polititjeneste i hele distriktet.
Arne Sortevik (FrP) [12:33:50]: Takk for svaret. Så vidt jeg kan huske, har denne regjeringen hatt ansvaret for justispolitikken siden 2005. Det oppleves fortsatt som en vanskelig situasjon for polititjenestemenn over hele landet. Stasjonssjefen ved Bergen sentrum politistasjon kommenterer hendelsen i spørsmålet slik:
«Men det er en utfordring at våre patruljer må bruke mye av sin tid på lufting av varetektsfanger, særlig i helgene når det ikke er så mange arrestforvaltere på jobb.»
Politimesteren i Hordaland politidistrikt sier til BA 2. november i år:
«Terskelen for utrykninger har blitt høyere (…)»
Og videre:
«Det er ingen tvil om at det er press på ressursene og at vi må tilpasse aktivitetsnivået etter det.»
Lederen av Politiets Fellesforbund Hordaland, Kjetil Rekdal, er fortvilet og mener at man ikke kan etterleve publikums forventninger.
Tar disse politifolkene feil, eller er det en feilprioritering hos dem som gjør at polititjenestene ikke fremstår som bedre?
Statsråd Knut Storberget [12:34:56]: Når regjeringa valgte å støtte den planen som går på å øke polititettheten i Norge fram mot 2020, var bl.a. Politiets Fellesforbund en viktig premissleverandør. Vi så at vi måtte gjøre to ting. Vi måtte utdanne flere politifolk. Det har vi da gjort. Vi ble foreslått å ha et opptak på Politihøgskolen på 550. Vi valgte 720 studenter per år, og de som kommer ut av Politihøgskolen, må ansettes. Det er en erkjennelse av at vi ønsker tettere politidekning, men når vi da i fjor ansatte 95 pst. av dem som gikk ut fra Politihøgskolen, er det den kapasiteten vi har tilgjengelig. Derfor var det også viktig for regjeringa i 2009 å øke med bl.a. 460 sivile stillinger bl.a. til arrestforvarere for å lette kapasiteten. Så jeg mener vi er et godt stykke på vei, og at vi har snudd den tendensen vi så tidligere, at politidekningen gikk ned.
Arne Sortevik (FrP) [12:36:03]: Igjen takk for svaret. Regjeringen, som altså har styrt siden 2005, sier i sin siste regjeringserklæring:
«Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål, og et stort offentlig ansvar.»
Og videre:
«Regjeringen vil fortsette styrkingen av politiets budsjetter og bemanning.»
Det er riktig, som statsråden sier, at Politihøgskolens kapasitet har økt. Det er bra. Men økningen i ressursene er fortsatt synlig til stede. Det er mangel på politifolk i aktiv tjeneste. Det er mangel på soningsplasser, og det er mangel på varetektsplasser. Disse to siste tingene er noe av det som preger problematikken knyttet til Hordaland politikammer, og som gjør politisituasjonen i Norges nest største by vanskelig.
Hva vil justisministeren gjøre på kort sikt – og jeg snakker ikke om 2020, jeg snakker ikke om en plan frem mot 2020, men jeg snakker om tiltak i 2011 og i 2012 – for å bedre situasjonen?
Statsråd Knut Storberget [12:37:11]: Jeg kan gjerne snakke om 2012 og også det vi gjør nå i løpet av høsten, nemlig at for å få flere politifolk i Norge må vi utdanne flere. Derfor har vi fortsatt det ekstraordinært store opptaket på 720 studenter. Det er tre ganger så mange som på det laveste under forrige regjering, da Fremskrittspartiet var med på å lage budsjetter med de borgerlige. Det er klart at det hjelper. Vi vil fortsette med å bevilge mer penger til politiet. Det gjør vi også for 2012, som jeg viste til i mitt hovedsvar, ved at man får en økning på 696 mill. kr. Når vi samtidig i budsjettet peker på ansettelse av nye politihøgskolestudenter – jeg tror det er merket av 41 mill. kr til det – er det grep som gjøres for at vi skal nå målet i 2020, og samtidig også få bedre politidekning fra 2012.