Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Pollestad (Sp) [14:15:27]: (ordfører for saken): Representantforslaget fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endring av regelverket for yrkesskadeforsikring blir av flertallet foreslått vedlagt protokollen. Det konkrete forslaget går – litt folkelig sagt – ut på å endre regelverket slik at frostskader som ikke skyldes ulykker eller er oppstått i ishavsstrøk, òg skal omfattes av yrkesskaderegelverket.

Det er en enstemmig komité som mener det vil være uheldig å foreta denne enkeltstående endringen i yrkesskadeforsikringsloven og yrkessykdomsforskriften før utfallet av den bredere gjennomgangen av yrkesskadefeltet foreligger. Det pågår et arbeid med å gjennomgå yrkesskadelovgivningen på generelt grunnlag som en oppfølging av NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring.

Opposisjonen gir i sine merknader uttrykk for en utålmodighet etter å få til behandling av en samlet vurdering av yrkesskadefeltet. Til det vil jeg bemerke at det har vært framdrift i prosessen, og departementet har kommet med høringsforslag om oppfølging av utredningen, og det er gjennomført en høring som bl.a. også omhandler en ny organisatorisk modell for yrkesskadefeltet. Jeg deler opposisjonens utålmodighet, men vil òg understreke at dette er en sak som reiser komplekse problemstillinger, og som har store økonomiske konsekvenser for næringslivet vårt.

Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre partene i arbeidslivet til nå fullt ut å erkjenne behovet for endringer på dette området og ikke minst bidra til at det er mulig å finne samlende og robuste løsninger for framtidas yrkesskadeforsikring. Jeg er glad for at det i Stortinget i dag ser ut til å være bred tilslutning til at dagens kompliserte og lite oversiktlige tosporsystem bør erstattes med en enklere ordning.

Ett av forholdene som flertallet spesielt har understreket at en ønsker hensyntatt i arbeidet med ny yrkessykdomsliste, er hvordan sykdomslister og regelverk framstår i et likestillingsperspektiv. Det kan med gode grunner anføres at dagens yrkesskadeordning ivaretar menn bedre enn kvinner.

Senterpartiet har programfestet at loven om yrkesskadeerstatning skal gjennomgås og tilpasses alle yrkesgrupper. Det har vi gjort fordi vi ønsker trygghet for alle som deltar i arbeidslivet, og vi mener at en god yrkesskadeforsikring er en viktig del av vårt sosiale sikkerhetsnett. Vi ser fram til å få en samlet sak til Stortinget om temaet.

Jeg registrerer så at mindretallet i komiteen er mer opptatt av å få en sak fram før april, enn å ta seg tid til en god prosess som involverer partene. Vi er utålmodige, men vi vil sette av tid til en god prosess med partene og håper det er mulig å få fram en samlet sak om dette til Stortinget i løpet av 2012.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [14:19:11]: Ein stor takk til Venstre som har lagt fram eit dokument som omhandlar så viktige område som regelverk og yrkesskadeforsikring. Med dette får ein igjen belyst at ein ikkje har eit godt nok regelverk – eit regelverk som ikkje berre belyser temaet kulde og frostskadar, men også andre og nye sjukdommar som bør belysast ut frå samfunnsendringar og nye yrke og omgivnader, som igjen kan påverka og påføra menneske yrkesskadar. Vi har i denne salen hatt ein stor debatt m.a. om tannhelsesekretærane, som òg skapte ein situasjon der ein stilte spørsmål ved akkurat dette.

Framstegspartiet ønskjer ein brei og grundig gjennomgang av gjeldande yrkessjukdomslister. Men det er grunn til å stilla spørsmål ved den tida som regjeringa skal bruka på ei utgreiing og ei eventuell endring av regelverket. Til saksordføraren: Ja, vi ønskjer ei framdrift, og vi ønskjer ein god prosess. Men – hjelpe meg – frå november 2008 og fram til i dag har det jammen gått nokre år. Det er spesielt at ein skal bruka så lang tid på dette. Ja, eg er einig i at det er viktig. Men vi krev no at noko skal skje. Derfor legg vi inn i forslaget vårt at vi har ein dato å halda oss til, og det synest eg er positivt. Eg tek opp att forslaget frå mindretallet.

Presidenten: Representanten Laila Marie Reiertsen har tatt opp det forslag hun refererte til.

Karin Andersen (SV) [14:20:34]: Saker om regelverket rundt yrkesskade og yrkessykdom er viktige fordi det omhandler et av de viktige sikkerhetsnettene vi har i vårt land knyttet til risiko ved å være i arbeid. Det er komplisert. Men jeg deler utålmodigheten etter å få dette regelverket revidert. Det handler ikke om at de endringene vi nå har sett, har kommet de senere år. Dette har vært et behov som har vært der i veldig lang tid – spesielt knyttet til likestillingsperspektivet og det faktum at mange sykdommer som kvinner rammes av i typiske kvinneyrker, ikke er fanget opp av det regelverket vi i dag har. Da handler det også om noen ganske kompliserte medisinske og faglige uenigheter knyttet til disse spørsmålene. Her i dag har tannlegeassistentene og eventuelle kvikksølvskader vært nevnt, og det er en rekke andre lidelser som det også knyttes den type medisinsk og faglig uenighet til. Det er behov for å få en avklaring av dette. Noen av disse spørsmålene finner kanskje ikke en medisinsk og faglig avklaring, men krever en politisk avgjørelse om hvor man ønsker å legge seg i disse spørsmålene – nettopp fordi det kan være vanskelig å finne akkurat den riktige medisinske begrunnelsen for alle forhold som kommer inn under denne saken.

Det er også svært viktig, det som blir sagt, at partene i arbeidslivet må gå tungt inn i dette, for dette er også et ansvar for arbeidsgiverne for å akseptere nye ordninger som faktisk vil bli ganske kostnadskrevende for dem også, hvis man da ikke velger en annen innfallsvinkel til det fra arbeidsgivernes side og går mye sterkere inn for IA-arbeid og for å sikre at arbeidsmiljøet skal skape mindre uhelse og mindre skader i framtida. Det er særlig interessant knyttet til mange av kvinneyrkene, der vi ser at utstøtingen fra arbeidslivet er stor. Det er i stor grad kostnader som disse kvinnene og familiene tar sjøl, fordi de går ned i lønn, fordi de ikke kan stå i fulle stillinger – i dag får veldig mange av dem ikke godkjent sin sykdom eller sin skade innenfor det regelverket vi nå er i ferd med å gjøre et arbeid på.

Den konkrete saken som er tatt opp i dette Dokument 8-forslaget, er sjølsagt også et forhold som må vurderes. Det sier noe om at regelverket er gammelt og har forholdt seg til et arbeidsliv som ikke er akkurat slik som det er i dag. Jeg er helt enig med dem som sier at det aller viktigste å få på plass nå, er en systematisk, bred gjennomgang, slik at man får fanget opp de virkelig store manglene i dagens system. Det er de store manglene som er knyttet til de yrkessykdommer og -skader som spesielt er knyttet til kvinner og kvinners yrkesdeltakelse.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:24:16]: Jeg vil også takke forslagsstillerne for å ha lagt fram en viktig sak som vi har hatt en god diskusjon om både i komiteen og her i Stortinget.

Det er viktig å ha god yrkesskadeerstatning, og vi må ha gode regler. Venstres utgangspunkt er snevert, men det er egentlig godt. De har et eksempel som viser det ganske bra, og jeg med min logiske tenkning synes at det høres veldig rimelig ut. Når en tar utgangspunkt i at en som går igjennom isen og får frostskader, har krav på erstatning, mens en som er på jobb eller i militæret, og som går med våte sokker lenge eller av andre grunner fryser mye og får frostskader, ikke har krav på erstatning, høres det veldig spesielt ut – men det er et godt eksempel på at noe må gjøres.

Samtidig er vi veldig opptatt av at det også må ses i en helhet. Jeg synes, som flere har vært inne på, at når det f.eks. gjelder likestilling, når listen over yrkesskader viser at ni av ti gjelder menn, er det spesielt. Forrige gang man gikk grundig igjennom dette, var i 1957 – for over 50 siden. Da sier det seg selv at det har vært en viss utvikling, og derfor er det klart at opposisjonen er utålmodig. Men jeg stusser også litt over utålmodigheten til regjeringspartiene. Jeg synes det var et godt innlegg av Karin Andersen, og jeg skjønner at hun er utålmodig, men da jeg jobbet med saken, fant jeg et innlegg av Karin Andersen som i 2008 gremmes over reglene – det er gått over tre år siden det.

Når en ser på saksgangen, er det klart at det har vært jobbet med dette lenge, og jeg skjønner at det har vært viktig å gjøre vurderinger underveis og komme tilbake med NOU-er og nye høringer. Men en startet i 2001, fikk en NOU i 2004, en NOU i 2008 og en høring rett i etterkant, og da synes jeg at det fra høringen høsten 2008 og fram til i dag burde vært mulig å legge fram en sak. Derfor må jeg si at det egentlig er litt pinlig at forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, som jeg synes er veldig godt – der en peker på at nå trengs det handling, og at saken bør komme til våren – blir stemt ned. Det burde jo egentlig oversendes – i det minste – for det er viktig at det snart kommer. Grunnen til jeg også mener det er viktig at en ikke stemmer for forslagene i dag, er, som statsråden pekte på i svarbrevet, at det kan få veldig vide konsekvenser å vedta dette – å gjøre det ut fra denne saken isolert sett er ikke riktig. Derfor er området overmodent – holdt jeg på å si – for en gjennomgang, men gjennomgangen har vi hatt; det er overmodent for en endring. Jeg synes det er et paradoks at det er rettsvesenet som skal løse problemene og ikke vi som er her. Derfor mener jeg det bør komme et klarere standpunkt fra politisk hold om hvilke yrkesskader som skal være innenfor rammene.

Jeg vil også trekke fram flere paralleller: Tannhelseassistentene er nevnt, som jeg synes er et viktig eksempel når det gjelder kvikksølvskader, men også, som en har vært inne på før noen ganger, oljearbeiderne som, ut fra mitt syn, klart har vært utsatt for kjemikalier på jobb – man kommer ikke med oppetsede hender hvis en ikke har vært det.

Det er klart at vi her har et stort ansvar for at det skal komme nytt regelverk på plass. Derfor er jeg glad for at det arbeides, jeg er glad for at det gjennomgås, men jeg hadde vært enda mer glad dersom det kom noe håndfast. Det er klart at etter den saken vi hadde i stad, er det mye som skal gjennomgås, og mye som skal tilbake til Stortinget, men dette er et av feltene som virkelig må prioriteres. Derfor går opposisjonen, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, sammen om å kreve at nå må saken også komme til Stortinget. Det synes jeg, ærlig talt, at regjeringspartiene også kunne stemt for.

Trine Skei Grande (V) [14:28:56]: Dette er landets nasjonalforsamling. Det betyr at vi skal ha de store, overordnede blikkene. Men vi er også en sammensetning av ombud, vi har en ombudsrolle. Dagens forslag fra Venstre tar utgangspunkt i vår ombudsrolle, en ombudsrolle som handler om at når vi ser lovverket opp mot virkeligheten, er det ikke alltid at virkeligheten er slik som vi trodde den skulle bli da lovverket ble laget. Dette er et godt eksempel på det: Når en soldat under manøver, på jobben sin, får frostskader og får beskjed om at man ikke kan få yrkesskadeerstatning fordi det ikke var en akutt hendelse, ser man at det bryter fundamentalt med intensjonen og tankegangen som vi har i denne salen. Da ser jeg det som min plikt som ombud å ta opp det lovverket. Det er det vi har gjort i dette forslaget.

Så skjønner jeg at man må se dette i en større sammenheng. Men jeg skjønner også at det er viktig å være litt utålmodig her, for nå har vi ventet veldig, veldig lenge. Jeg skjønner at det er en komplisert sak, men jeg mener at Stortinget bør legge inn en bestilling, og en frist, for når vi bør få den saken fram. For dette angår ikke bare vår historie om en frostskadet soldat, det angår også mange andre. Jeg mener at vi ikke gjør ombudsrollen vår ordentlig hvis vi ikke klarer å sette frister for når vi skal få ryddet opp i disse feilene.

Presidenten: Representanten Skei Grande ville kanskje ta opp forslag?

Trine Skei Grande (V) [14:30:42]: Nei, jeg støtter det forslaget som er tatt opp.

Presidenten: Representanten Skei Grande støtter det forslaget som er tatt opp.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [14:30:54]: Representantene Skei Grande og Tenden har fremmet forslag om endringer i regelverket for yrkesskadeforsikring. Konkret er det foreslått endringer i yrkesskadeforsikringsloven og den såkalte yrkessykdomslisten i folketrygden. Bakgrunnen for forslaget ser ut til å være en dom i Høyesterett, hvor kuldeskade ikke falt inn under yrkesskadeforsikringsloven.

Jeg viser til justisministerens brev av 19. mai 2011, hvor det er gitt en grundig vurdering av forslaget, og jeg vil her bare knytte noen utfyllende kommentarer til denne.

Regjeringen er opptatt av at vi må ha gode ordninger som sikrer arbeidstakerne økonomisk og personlig trygghet ved yrkesskader og yrkessykdommer, også dem som rammes av kuldeskader. Det er imidlertid ikke slik at arbeidstakere som har fått kuldeskader, står uten yrkesskaderettigheter etter gjeldende regelverk. I dag kan kuldeskade godkjennes som yrkesskade både under folketrygden og yrkesskadeforsikringsloven dersom de er forårsaket av en arbeidsulykke. I tillegg kan kuldeskader godkjennes som yrkessykdom etter begge regelverkene hvis de skyldes kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk. Utover dette kan kuldeskader godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom etter den såkalte sikkerhetsventilen i yrkesskadeforsikringsloven. Høyesterett kom imidlertid til at en øvelse over fire dager ikke kunne anses som en arbeidsprosess i lovens forstand.

I dag sikres arbeidstakerne økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer gjennom folketrygden og den lovpålagte yrkesskadeforsikringen. Dette tosporede systemet fungerer, men det er ikke spesielt hensiktsmessig. I tillegg gir dagens regelverk heller ikke et fullgodt svar på de utfordringene en står overfor i framtidens arbeidsliv.

Arbeidsdepartementet hadde i 2007 på høring et nytt forslag om organisering av ny yrkesskadeordning. Forslaget innebærer blant annet at det opprettes en frittstående og uavhengig arbeidsskadeenhet i offentlig regi som skal avgjøre krav om erstatning ved arbeidsskade. På bakgrunn av høringsinstansenes innspill ble forslaget nærmere utdypet og konkretisert og sendt på ny høring i 2009.

Det er bred enighet om at en bør slå sammen dagens to yrkesskadeordninger til én arbeidsskadeforsikring. Departementets forslag i høringene innebar en løsning hvor det er tatt hensyn til ulike interesser. Det er viktig at det gjøres en grundig jobb, og at en ny ordning har støtte hos partene i arbeidslivet.

Arbeidsdepartementet tar sikte på å ha en kontakt med de berørte organisasjonene og komme tilbake til Stortinget med saken i løpet av annet halvår 2012.

Jeg har forståelse for at man har vært utålmodig i denne saken, men understreker at dette er et komplisert spørsmål med store økonomiske konsekvenser for næringslivet, og hvor de veivalgene man tar, også har store konsekvenser for dem man ønsker å regulere, som igjen kan ha ulike utilsiktede konsekvenser. Så behovet for å utrede dette nærmere er til stede. Men jeg har altså nå vært tydelig på annet halvår 2012.

Inntil utfallet av arbeidet med å vurdere behovet for endringer i organisering og regelverk på yrkesskadeområdet foreligger, vil det etter regjeringens syn være uheldig å foreta enkeltstående endringer i yrkesskadeforsikringsloven og yrkessykdomsforskriften.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [14:34:13]: Eg takkar statsråden for eit godt innlegg. Det er ikkje så ofte her i denne sal at vi er så pass einige som vi er i dag, og det synest eg er positivt. Statsråden sa til slutt at ein skulle komma tilbake til Stortinget om dette andre halvår neste år, dvs. at vi mellom juni og desember kan venta oss ei sak tilbake til Stortinget. Men det er litt spesielt, for vi har jo stilt eit forslag om april og synest at dette burde vore på plass til dess.

Er det vanskeleg for statsråden å seia at vi kunne ha fått ordna dette til april, eller må det vera eit eige forslag om dette når det gjeld tid, for å seia det sånn?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [14:35:07]: Jeg er nå tydelig på annet halvår 2012.

Jeg understreker at dette er en vanskelig sak. Den må forankres godt også hos næringslivet, for dette har store økonomiske kostnader for norsk næringsliv. Det tror jeg man skal være klar over. Jeg mener dette er riktig, ut fra de argumentasjonene alle har hørt her i dag, og som alle representantene har gitt uttrykk for, men det er en jobb som skal gjøres, og april er ikke lenge til.

Jeg må også få lov til å si at det er de samme som sitter og arbeider både med uførereformen, pensjonsreformen osv. Derfor har dette måttet tas i tur og orden. Nå er jeg tydelig på at det kommer i annet halvår 2012. Det håper jeg at man kan slå seg til ro med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.