Stortinget - Møte onsdag den 30. november 2011 kl. 10

Dato: 30.11.2011

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 2

Gunnar Gundersen (H) [11:18:38]: Mitt spørsmål går også til finansministeren:

«Mange næringer er avhengig av sesongarbeidskraft fra andre land. For å få utbetalt lønn må disse arbeidstakerne ha et D-nummer. Statsråden varslet i sitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1 609 for 2010–2011 at en tverrdepartemental gruppe skulle redegjøre for dagens ordning. Denne skulle levere rapport i løpet av høsten. Det kommer stadig signaler om lang saksbehandlingstid og rutiner som skaper problemer for næringslivet rundt D-nummer.

Hva er arbeidsgruppens konklusjoner, og hvilke forbedringer vil statsråden iverksette?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:19:18]: Regjeringen er opptatt av å sikre brukervennlighet og effektivitet for privatpersoner og næringslivet når de har kontakt med myndigheter.

Når det gjelder prosessen rundt tildeling av D-nummer, er det også andre hensyn som må vektlegges, bl.a. kvaliteten på opplysninger som legges til grunn i offentlige registre, og risikoen for at D-nummer kan misbrukes som ledd i kriminell virksomhet.

Arbeidsgruppen har levert en rapport med flere forslag til forbedring av dagens D-nummerordning. Tiltakene som er foreslått i rapporten, skal bidra til at det blir bedre kvalitet på opplysningene i folkeregisteret, og at risikoen for falske identiteter i statens sentrale personopplysningsregister blir mindre. Vi jobber videre med forslagene fra arbeidsgruppen, og vi er i dialog med Skattedirektoratet om oppfølgingen.

I utgangspunktet er det ikke noe absolutt krav om D-nummer og skattekort for å få utbetalt lønn, men skattetrekket skal være 50 pst. uten skattekort. Lønnsutbetalinger på over 10 000 kr kan ikke foretas kontant, men må utbetales via bank. Dersom arbeidstakeren ikke har bankkonto og derfor vil opprette en slik i Norge, må en ha et D-nummer. Forskjellige aktører har spilt inn overfor Finansdepartementet at det er behov for i visse tilfeller å kunne utbetale lønn kontant til utenlandske arbeidstakere. Det vurderer vi nå i departementet.

For D-nummer som rekvireres av skatteetaten, stilles det krav om personlig oppmøte for identitetskontrollen. Vi ser nå på dette med tiltak for å bedre tilgjengeligheten, og dette vurderes også i samråd med Skattedirektoratet.

Færre skattekontor der ID-kontroll gjennomføres, vil medføre lengre reisevei for enkelte arbeidstakere, men gode alternative tilbud, som vi nå jobber med, forventes nok til en viss grad å bøte på det. Jeg er opptatt av at den nye organiseringen av ID-kontrollen ikke skal gjøre det vanskeligere enn nødvendig å få utført tjenester, verken for utenlandske arbeidstakere eller for næringsdrivende i Norge. Det vi vurderer, er tiltak som oppsøkende virksomhet, timebestilling og oppmøte utenfor åpningstiden. Ny organisering av skatteetatens arbeid med ID-kontroll vil bli satt i verk så snart vi har gode svar på dette og gode tilbud på plass både til arbeidsgivere og utenlandske arbeidstakere.

Kravet når det gjelder rekvirering av D-nummer, er at det skal ta fem dager. Per i dag melder skatteetaten at enkelte regioner er daglig à jour med arbeidet. For enkelte regioner er saksbehandlingstiden i pressede perioder opp mot åtte dager, men gjennomsnittlig saksbehandling er opplyst å ligge rundt måltallet. Ny organisering av ID-kontrolloppgavene vil imidlertid ikke påvirke saksbehandlingstiden vesentlig.

Gunnar Gundersen (H) [11:22:28]: Jeg takker for svaret. Det er godt at departementet har fokus på brukervennlighet for næringslivet og sånne ting. Foranledningen for spørsmålet er faktisk et brev fra NHO Innlandet. Vi hørte tidligere i spørretimen at statsministeren sa at Norge hadde ikke gått rundt uten svensker. Det gjør i hvert fall heller ikke Trysil og den type turistdestinasjoner.

I brevet fra NHO Innlandet står det faktisk at enkelte arbeidstakere har opplevd at saksbehandlingstiden hos Skatteetaten tar meget lang tid. Det har gjort at enkelte ikke har fått utbetalt lønn på fire måneder.

Det strider jo litt med det statsråden opplyser at saksbehandlingstiden er. Jeg har også fått opplyst fra NHO Innlandet at den nå har gått noe ned, men fortsatt er den veldig lang. Det er helt uakseptabelt at saksbehandlingstiden er så lang. Det er åpenbart at man fortsatt har ganske mye igjen å gjøre før situasjonen der ute er i tråd med hva finansministeren signaliserer er oppfatningen internt i departementet.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:23:33]: Ja, vi har hatt god felles nytte av det felles nordiske arbeidsmarkedet i løpet av de siste 60 årene. Det er jo noe av poenget, at det også skal legges til rette for at det fortsatt skal være slik. Det er også grunnen til at finansministeren og Finansdepartementet grep inn da det oppsto problemer for svenske arbeidstakere på et tidspunkt. Det var også grunnen til at vi satte ned denne arbeidsgruppen.

Jeg er ikke kjent med – bortsett fra det brevet fra NHO Innlandet spørreren nå refererer til – det som dreier seg om saksbehandlingstiden, men det er åpenbart at det er altfor lang tid. Det er viktig for oss å få en saksbehandlingstid som er ned mot fem dager i en normal situasjon, og også raskere enn det.

Jeg skal love representanten Gundersen at dette er et område vi vil ha stor oppmerksomhet på, for det skal relativt sett være lettvint å få et D-nummer, gitt at en får gode rutiner for å kontrollere opplysningenes viktighet. Her er det også forskjell på arbeidstakere: de som har vært mye i Norge, og de som har vært mindre i Norge.

Gunnar Gundersen (H) [11:24:35]: Jeg tror det er helt sentralt hvordan man organiserer dette internt i skatteetaten, og at det blir rasjonelle rutiner. Det er stor spenning i og med at det skal være personlig oppmøte, og hvordan det da behandles. I det samme brevet som har gått til hele hedmarksbenken, ble det opplyst at dette sendes per post til de sentrale kontorene som behandler søknadene. Dette må ta ganske lang tid, så her er det mye å gjøre.

Kontantutbetaling har vi hatt oppe tidligere i spørretimen. Jeg er veldig glad for at statsråden også jobber med det, for jeg tror man kanskje er nødt til å finne fram til noen rutiner der man kan stole på næringslivet når det gjelder behandlingen.

Jeg er enig med statsråden i at det er en problematikk rundt juks, men Sverige praktiserer jo en metode med forhåndsgodkjenning av bedrifter og bygger opp en tillit mot næringslivet, sånn at de kan gjøre mye av saksbehandlingen her. Jeg vil spørre statsråden: Vil han også ta med sånne innspill i det videre arbeidet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:25:38]: Ja, det er gode innspill som representanten her kommer med, at man nå skal se på samvirke mellom næringsliv og myndigheter. Vi har gitt uttrykk for det i en annen sak når det gjaldt revisjonsplikten, som også bygger på et tillitsforhold mellom næringsliv og myndigheter. Det er mulig å se for seg dette også i denne saken.

Som sagt jobber vi med å bedre tilgangen, fordi en skal konsentrere selve D-nummerbehandlingen til færre skattekontor enn i dag, med oppsøkende virksomhet, som jeg nevnte, og andre måter å legge det praktisk til rette på. Man kan også se for seg at det kan være et samarbeid med andre statlige etater, som kan brukes til å foreta det en kan kalle identitetskontroll, at opplysningene faktisk er riktige. Det er flere muligheter her for å sørge for at dette kan skje på en god og fornuftig måte og få saksbehandlingstiden ned til det som er målet, nemlig maks fem dager.