Bent Høie (H) [11:14:06]: «Regjeringen Stoltenberg har lagt vekt på at Samhandlingsreformen skal sikre et bedre, mer helhetlig helsetilbud i pasientenes nærmiljø. Ved inngangen til reformen er det imidlertid skapt tvil om videreføring av tilbudene ved sykestuene i Alta og Ål. Dette er tiltak statsråden selv har fremhevet som foregangseksempler på hvordan Samhandlingsreformen skal virke.
Hva gjør statsråden for å forhindre at gode lokale helsetilbud blir avviklet som følge av budsjettkutt i helseforetakene?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:14:41]: Med Samhandlingsreformen skal vi forbedre helsetjenesten og skape et bedre helsetilbud, både i sykehus og i kommuner. Over de neste årene vet vi at vi vil bli flere eldre, vi vil bli flere med kroniske sykdommer og med kreft, samtidig vil det bli færre personer som kan gi omsorg. Vi må styrke helsetjenesten for å møte disse utfordringene og være villige til å gjøre endringer og løse oppgaver på en bedre måte for å sikre gode helsetjenester i dag og i årene fremover.
Jeg har i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene i 2012 understreket at endringer i aktiviteten i sykehusene må være i samsvar med at aktivitet blir bygd opp i kommunene. Når det gjelder eksemplene som representanten Høie viser til, har jeg vært i kontakt med Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst har orientert meg om at de ser Hallingdal Sjukestugu som en viktig arena for samhandling mellom foretaket og de aktuelle kommunene, og at dette er ytterligere aktualisert med Samhandlingsreformen. Det pågår et samarbeidsprosjekt mellom de aktuelle Hallingdal-kommunene og Vestre Viken HF for å utvikle Hallingdal Sjukestugu til et lokalmedisinsk senter. Inntil videre fortsetter driften uendret med samme tilbud.
Tilskuddet til sykestuene i Finnmark vil bli videreført de neste tre årene. Helse Nord har informert om at det fortsatt skal være en kostnadsdeling mellom Helse Nord RHF, Helse Finnmark HF og kommunene for å ivareta sykestuedriften, men at dette må ses i sammenheng med midler som tilføres kommunene i forbindelse med Samhandlingsreformen. Dette omfatter midler for utskrivningsklare pasienter og heldøgns øyeblikkelig-hjelp-tilbud i kommunene. Det er ofte de samme pasientene som behandles i sykestuene. Sykestuene i Finnmark er et eksempel på et tilbud regjeringen vil ha mer av i Samhandlingsreformen, og tilskuddet skal som sagt videreføres.
Bent Høie (H) [11:16:43]: Jeg vil la oppfølgingsspørsmålet være knyttet konkret til situasjonen i Alta.
Tilbudet i Alta drives av kommunen, men er et spesialisthelsetjenestetilbud, slik også regjeringen omtaler det i Prop. 1 S, statsbudsjettet for 2012. Det som er spesielt, er at Alta kommune nå opplever at Helse Nord vil at Alta kommune skal bruke penger som de nå får for å ta imot utskrivningsklare pasienter, til å betale for pasienter som en fram til nå har vært enige om er pasienter som er på sykestua istedenfor å være innlagt på sykehus, ikke istedenfor å være i kommunen.
Det kan ikke være sånn at kommunene tvinges til å bruke de pengene som kommunene nå får for å ta raskere imot sine egne pasienter, til å betale for pasienter som er spesialisthelsetjenestens ansvar.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:17:52]: Det skal ikke være slik at man skal betale penger for det som skal være spesialisthelsetjenestens ansvar, utover det som ligger i systemet med kommunal medfinansiering. Det er likevel sånn at når det gjelder tilbudene i både Ål og Alta, er det tilbud som i den utviklingen vi ønsker fremover, mer vil ha en modell av et lokalmedisinsk senter, mens det til i dag i vesentlig grad har vært finansiert av spesialisthelsetjenesten.
Det aller viktigste, har jeg lyst til å si – og understreke – er at pasientene får et godt tilbud, og at man, som i dag, finner en god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for å få en god fordeling av økonomi osv. når det gjelder det tilbudet som skal gis. Men vi må også ta opp at det er tre finansieringsvirkemidler i Samhandlingsreformen. Det er både de utskrivningsklare, medfinansieringen og øyeblikkelig-døgnhjelp-tilbudet. Dersom kommunen får overført penger i forbindelse med disse, må også de kunne brukes for å finansiere disse veldig viktige og gode tilbudene.
Bent Høie (H) [11:18:59]: Statsrådens resonnement hadde vært riktig hvis det var sånn at de pasientene som i dag bruker sykestua i Alta, hadde vært den kategorien pasienter som statsråden her trekker fram. Men det er ikke det som er tilfellet. De pasientene som i dag bruker sykestua i Alta, er sykehuspasienter som får et tilbud i spesialisthelsetjenesten i sin kommune som et alternativ ved at Alta har et eget sykehus. Nå vil kommunen bli pålagt å betale regningen for disse – penger som kommunen hadde planlagt å bruke til å utvide tilbudet i tilknytning til sykestua i Alta, for nettopp å gi et tilbud til de utskrivningsklare pasientene, øyeblikkelig-hjelp-pasientene og de pasientene som kommunen har et ansvar for. Alta kommune har allerede i dag en betydelig underdekning av sykestueplasser i forhold til det som er beregnet behov. Dette kan medføre at det faktisk blir en nedgang i tilbudet. Er dette intensjonen i Samhandlingsreformen?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:20:08]: Som jeg sa i den første setningen i det første svaret mitt, skal Samhandlingsreformen gjøre at vi får et bedre tilbud. Jeg er helt enig med representanten i at disse tilbudene, som i Ål, som jeg kjenner godt, og det samme med senteret i Alta, er veldig viktige tilbud for lokalbefolkningen. Det er lange avstander, og de gir et særdeles viktig og trygt helsetilbud.
Så sa jeg som svar på spørsmålet om situasjonen i Alta at det vil bli videreført i sin nåværende form, i hvert fall i tre år til. Det som i hvert fall er viktig, er at vi viderefører tilbudet og finner en god måte å finansiere det på, og at det ikke skal bli en kasteball mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Her må man finne gode løsninger. Men man må også se at hvis det er finansiert opp gjennom at dette er noe som kommunen skal betale i andre sammenhenger, må jo også kommunen være med på å finansiere en annen type tilbud, og så får man finne gode løsninger på det. Det viktigste for befolkningen er at tilbudet må finnes, for vi vil ha flere av denne typen tilbud.